SLUTTRAPPORT FORSTUDIE REISEMÅLSUTVIKLINGSPLAN GULSVIK - FRA FJORD TIL FJELL

SLUTTRAPPORT FORSTUDIE REISEMÅLSUTVIKLINGSPLAN GULSVIK - FRA FJORD TIL FJELL Oppdragsgiver Flå kommune Sluttrapport Mars 2006

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 Oppdragsgiver og bakgrunn...3 2 MÅL... 4 2.1 Hovedmål...4 2.2 Delmål for dette prosjektet...4 2.3 Rammer...4 Forstudiet skal omhandle Gulsvikområdet, fra fjord til fjell.4 2.4 Forstudiets avslutning...4 3 ORGANISERING... 5 3.1 Prosjektorganisering...5 4 NÅSITUASJON... 6 4.1 Beliggenhet og tilbakeblikk...6 4.2 Bosetting / folketall...6 4.3 Hva har skjedd med en bygd i nedgang?...7 4.4 Flå som bostedskommune...7 4.5 Flå som hyttekommune...8 4.6 Knapphetsfaktor ved hyttebygging i Flå 13 4.7 Riksvei 7... 14 4.8 Hallingporten 15 4.9 Jernbanen NSB... 165 4.10 Turisme.15 4.11 Nåsituasjon oppsummert... 166 5 VERDISKAPING OG RINGVIRKNINGER VED HYTTEUTVIKLING... 177 5.1 Hyttebruksundersøkelse erfaringstall overført til Flå... 177 5.2 Nye hytter 1000 hytter... 199 5.3 Salg av tomter og hytter... 20 5.4 Verdiskaping ved bygging av 50 hytter i året... 22 5.5 Oppsummering... 22 6 TRENDER OG TENDENSER... 23 6.1 Bosetting i mindre lokalsamfunn... 24 6.2 Fjellhytter... 26 7 SWOT... 27 8 ANBEFALING KONSEPT HYTTEOMRÅDER... 28 8.1 Skarsdalen 28 8.2 Høgevarde 30 9 SCENARIO FOR NÆRINGSUTVIKLING - HALLINGPORTEN 32 9.1 Potensielle ringvirkninger fra hytteutbygging... 32 9.2 RV7 Hallingporten- stoppsted,aktivitet- og næringsområde... 33 9.3 Gulsvik-bolig, fritidshus og gårds-og utmarksturisme... 34 9.4 Forslag til tiltak ved Hallingporten med visjonsskisser... 35 9.5 Produkt - markedsmatrise... 40 10 RISIKOANALYSE... 41 10.1 Kritiske suksessfaktorer... 41 11 ANBEFALING... 42 12 VEDTAK I STYRINGSGRUPPA 45 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 2 av 45

1 INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver og bakgrunn Kommuneplanen 2002-2013 I kommuneplanen for Flå for perioden 2002-2013, beskrives strategiske utfordringer og utbyggingsprosjekt, og er som kort oppsummert; Største strategiske utfordringer og mål er å: Stabilisere folketallet, og på sikt få det til å øke Bevare arbeidsplasser og støtte arbeidet med nyskapning og omstilling i næringslivet Skape bo- og arbeidsforhold i kommunen slik at ungdom med høyere utdannelse og fagutdanning finner det attraktivt å bli værende eller flytte tilbake til Flå Utbyggingsprosjekter for perioden: Skarsdalen og Gulsvikfjellet/Høgevarde Tilrettelegging av tomter og boligområder I nordenden av Krøderen, ved Gulsvik, utvikle et aktivt turistområde med etablering av vann, badebaserte og andre aktiviteter Utvikling av servicetilbud og forretninger i Gulsvik Utvikling innenfor primærnæringen for gårdsturisme, jakt/fiske, utleiehytter med mer Konsekvenser ved utbygging av ny r.v.7 trasè Sokna-Ørgenvika Framtidsrettet planlegging Overordnet og langsiktig planlegging er krevende; både tidsmessig, ressurs-, økonomisk- og gjennomføringsmessig. Flå kommune sin målsetting om å planlegge og være i forkant av nye vei prosjekt og utbyggingsplaner som berører bygda, har vært en viktig beslutning. Re-Plan AS, Hemsedal, ble engasjert av Flå kommune til å gjennomføre Forstudiet. En av hovedoppgavene har vært å vurdere potensial for videre utvikling av Flå, med hovedvekt på Gulsvik-området fra fjord til fjell. Prosess og samarbeid En målsetting var å gjennomføre Forstudiet som en åpen prosess. Samarbeidet med styringsgruppa og en rekke andre personer i bygda som har brukt stor grad av egen tid i prosjektet, har gitt veilederne i Re-Plan verdifulle innspill og informasjon om lokale forhold. Vi mener at svært mange har fått ta del i planprosessen, og fått informasjon om planarbeidet. Gjennomføringen av planprosessen har gitt god lokal forankring. Takk Vi ønsker å takke for oppdraget til Flå Kommune ved ordfører Hans Bekken og rådmann Lars Ole Skogen, og for godt samarbeid. Spesiell takk rettes til overingeniør Vidar Seterstøen som har vært prosjektansvarlig og vår nærmeste overordnede i kommunen. Vidar har som flåværing og med lang arbeidserfaring i Flå kommune, veiledet oss gjennom prosessen med stor innsikt og kunnskap om kommunen. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 3 av 45

2 MÅL 2.1 Hovedmål Med bakgrunn i Kommuneplanen er det 2 hovedmål for en utviklingsplan for Flå med hovedvekt på Gulsvikområdet. 1. Styrke bosetting og på sikt øke innbyggertallet 2. Styrke eksisterende næringsliv og gi grunnlag for nyetableringer. 2.2 Delmål for dette prosjektet Forstudiet har 2 delmål: 1. Gi en situasjons-, verdiskapings- og mulighetsanalyse ved å beskrive eksisterende nå-situasjon. Med dette som utgangspunkt vurdere potensialet og utfordringer for Gulsvikområdet a. som bosted- og næringsområde b. som reisemål og hytteområde 2. Forstudiet skal avklare de lokale aktørene sin interesse og ønske for å gå videre i en mer omfattende og konkret Utviklingsplan etter at Forstudiet er avsluttet. Dette kan danne beslutningsgrunnlag for forpliktende valg av videre utviklingsstrategier. 2.3 Rammer Prosjektet skal gjennomføres etter PLP- Prosjektlederprosessen innenfor følgende rammer: Forstudiet skal omhandle Gulsvikområdet, fra fjord til fjell Planarbeidets varighet er sommer 2005-februar 2006 Forstudiet har en kontraktfestet avtale med Re-Plan AS om innhold økonomiske rammer. 2.4 Forstudiets avslutning Forstudiet avsluttes med sluttrapport. Sluttrapporten skal gi eventuelle anbefalinger eller frarådinger om Flå med hovedfokus på Gulsvikområdet bør ta skrittet over i neste planfase som vil være et Forprosjekt. Et Forprosjekt er mer omfattende, er mer detaljert, konkret og løsningsorientert, og vil i sin sluttrapport gi anbefalinger på konkrete tiltak. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 4 av 45

3 ORGANISERING 3.1 Prosjektorganisering Planarbeidet har fulgt den såkalte PLP-modellen (prosjektlederprosessen) som er utarbeidet og anbefalt av Innovasjon Norge. Denne formen for utviklingsplaner anbefales å følge de 3 plannivåene i PLP. Forstudiet er første nivå, deretter kan planarbeidet videreføres i Forprosjekt som er mer detaljert og løsningsorientert. Siste plannivå er Hovedprosjekt som blir selve gjennomføringsfasen. Prosjektet har vært organisert og gjennomført etter denne modellen: FLÅ KOMMUNE PROSJEKT-EIER INNOVASJON NORGE delfinansiering FLÅ KOMMUNE delfinansiering PROSJEKTANSVARLIG (PA) VIDAR SETERSTØEN PROSJEKTLEDER (PL) RAGNHILD KVERNBERG, RE-PLAN AS STYRINGSGRUPPA (SG) ARBEIDSGRUPPER BOSETTING OG NÆRINGSUTVIKLING IDEDUGNADS-GRUPPE m/expolygy AS og DBC Arkitektur AS GRUNNEIERMØTE MØTE M BRYGGELAGET GRUNNEIERKONTAKT SKARSDALEN GRUNNEIERKONTAKT HØGEVARDE MEDARBEIDERE I RE-PLAN AS ESPEN ELIASSEN/JAN ERIK DIETRI CHSON DELTAGERE I STYRINGSGRUPPA (SG): Prosjektansvarlig PA Vidar Seterstøen, overingeniør, Flå Kommune Styringsgruppe SG Hans Bekken, ordfører Lars Ole Skogen, rådmann Sissel Barkost Ole Johnny Stavn Karsten Ekeren Bjørn Listøen Herman Gandrudbakken Odd Egil Stavn Tone Endrerud Amund O Gulsvik Mette Østdahl Nilsen Rolf Hilde Ove Geir Andheim(har ikke deltatt i møter) Toini A.H. Ness, Innovasjon Norge, observatør Prosjektleder -PL Ragnhild Kvernberg, Re-Plan AS Prosjektmedarbeidere Espen Eliassen og Jan Erik Dietrichson, Re-Plan AS 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 5 av 45

4 NÅSITUASJON 4.1 Beliggenhet og tilbakeblikk Flå ligger som den første kommunen i Hallingdal, Norges største reiselivsregion målt i antall kommersielle gjestedøgn. Kommunen spenner over et vidt omfang av variert natur; fra vannspeilet på Krøderfjorden, via store kornåkre, verdifull tømmerskog, til åser og store høyfjellsområder på begge sider av dalføret. Bygda blir omtalt som Østlandets Hardanger med fruktbart klima for vekster man ikke forbinder med denne landsdelen. Kommunen ligger inn mot Vassfaret, med spennende fauna og gammel historie spesielt knyttet til 2.verdenskrig og motstandsbevegelsen. Mye av dette blir i dag formidlet videre i Bjørneparken på Flå. Hallingdalselva renner som en nerve gjennom hele kommunen. Det er knyttet rik historikk til tømmerfløting i elva og på fjorden. Likeledes var Gulsvik et trafikknutepunkt. Her anløp dampbåtene på fjorden for videre hesteskyss oppover dalen. Haakon Adelsten var den første dampbåten i 1878. Bergensbanen fra vest ble fullført fram til Gulsvik i 1907. 2 år senere ble banen ferdig for gjennomgående trafikk mellom Oslo og Bergen. Gulsvik var bygdas handelssentrum med jernbanestasjon, restaurant og hotell, sagbruk, post, telefonsentral, smie, snekkerverksted og butikker. Det var hoppbakke som arrangerte nasjonale renn og slalåmløype fram til ca 1950. Alt av dette er nedlagt, og handelssentrum er i dag på Flå. Hallingporten er dagens senter i Gulsvik, med kafè, bensinstasjon og båthavn. Bygda har ikke hatt samme turistutvikling som de øvrige kommunene i regionen, til tross for korteste reiseavstand til Oslo/Drammen, og som den eneste av kommunene med vakre Krøderfjorden som sommerattraksjon for fiske, vann-og badeaktiviteter, samt store høyfjellsareal. 4.2 Bosetting / folketall Folketallet går ned; Ca 1200 i 1980 1065 i 2002 1013 i 2005 v/årskiftet til 2006 var folketallet under 1000. Nedgangen er ca 16 % i denne 25-års perioden. Bygda har vært gjennom en 20-års periode med nedgang innenfor næringslivet. Arbeidsplasser i ulike produksjonsbedrifter er nedlagt. Bygda opplevde en større bedriftskonkurs på 1980-tallet, med den konsekvens at lokalbanken ble nedlagt. NSB er ikke lenger en stor arbeidsgiver, stasjonsvirksomheten i Flå og på Gulsvik og servicebedrifter er nedlagt. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 6 av 45

Landbruket er redusert. Det er i dag kun èn melkeprodusent i bygda. Noen har sauehold. På Sønsteby drives hest og avl og gamle storferaser, og med aktivt pleie av et vakkert kulturlandskap. Hovedproduksjonen i landbruket er i dag innenfor kornproduksjon, skogbruk har alltid vært en hovednæringsvei for kommunen. Mange arbeider utenfor kommunen, og er uke/dag pendlere. Ungdommen flytter tidlig ut, de færreste flytter tilbake etter endt utdannelse. Nye nisjepregede bedrifter er etablert de siste årene, og gir ny optimisme. (Vedlegg: Pendlingsstrømmer Buskerud 4.kvartal 2004, kilde SSB / Buskerud Fylkeskommune). 4.3 Hva har skjedd med en bygd i nedgang? Flere år med nedgang har en negativ påvirkning for bygdesamfunnet. Det er avdekket ulike reaksjoner, holdninger og utsagn i befolkningen som kort kan gjengis; Husmannsfølelse - indirekte utslag på at vi ikke får til noe i Flå Vil vi klare å komme oss opp igjen? Skal vi bli boende, eller skal vi selge huset og flytte nå mens vi ennå kan få noe for det? En reell fare for at vi foreldre kan påvirke barna negativt med våre holdninger; liten framtid i bygda, lite spennende arbeidsmuligheter, etc. Barna vil vokse opp med de samme holdninger, og ser få muligheter Foreldre synes det er tidlig å slippe barna ved å sende de på hybel/internat etter ungdomsskole, skal vi flytte etter ungene våre? Snevert ungdomsmiljø i små lokalsamfunn Mange unge ønsker å bo/komme tilbake med nærhet til fjord og fjell, men opplever at miljøet er for lite, gir ikke nok utfordringer Få spennende arbeidsplasser Oppgitthet og passivitet hindrer kreativitet - dette preger bygda Men, et viktig men kommer fram, optimismen er gryende. Hytteplanene på fjellområdene gir positive forventninger til vekst i næringslivet, arbeidsplasser og bosetting. 4.4 Flå som bostedskommune Felles oppfatning er at vekst og nyetableringer innen næringslivet er middelet for å skape vekst i folketallet. Boligtomter i Gulsvik Det er ikke knapphet på egnet areal til boligtomter. Flere grunneiere kan være interessert i å legge ut tomter for boliger. Det er tomtemuligheter både nær annen bebyggelse, og mer avsides for liebhabere som søker nærhet til natur med sol, utsikt og usjenert beliggenhet. Flere hus og småbruk står tomme med potensial for utleie. På eiendomsmarkedet er flere hus og tomter lagt ut for salg. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 7 av 45

Flå som bostedskommune I forbindelse med møter, både med grunneierne, arbeidsgruppene og i styringsgruppa, formidles gode livskvaliteter med Flå; Trygge oppvekstvilkår for barn God barnehagedekning Godt skolemiljø i nyrenovert skolebygg Som innflytter er det lett å bli integrert i bygda Nærhet til naturen, fjorden og fjellet Kort reiseavstand til Hønefoss og Oslo for shopping og kulturtilbud Akseptabel avstand for dag-pendler til Hønefoss med ny riksvei-trasè Godt tilbud til eldre, og helt nytt pleie- og omsorgstilbud på Flåheimen 4.5 Flå som hyttekommune I likhet med mange andre innenlands kommuner med store fjellareal, er det vekst i etterspørsel og utvikling av private fritidshytter. Kommunen har i dag ca 1000 fritidshytter. Nye hytteplaner Spesiell interesse og forventninger er knyttet til hytteplanene på Reinsjøfjell/Flenten, Høgevarde/Gulsvikfjellet og i Vassfarfjell/Skarsdalen, hvor ca 1100 nye hytter kan bygges. Utbyggingsplanene kan tilføre kommunen verdifullt grunnlag for vekst og nyetablering innenfor næringsliv, arbeidsplasser og bosetting. Arealene langs Krøderfjorden er attraktive. På østsiden av fjorden er det til dels trangt og bratt mellom fjorden og Rv7, og med restriksjoner på nye avkjøringer. På vestsiden er det derimot mer plass. Kravet til 100 meters byggegrense til fjord kan være til hinder for utvikling av de mest attraktive fjordarealene. Fortsatt er det egnete areal til fjordhytter, men det store potensialet ligger i fjellområdene. Nåsituasjon hytter Skarsdalen Høgevarde Reinsjøfjell Øvrig Totalt /Flenten Antall hytter 90 30 20 710 850 bebygd gamle Antall hytter 110 20 20 150 bebygd nye SUM 200 50 20 730 1000 bebygde hytter Antall tomter 260 440 350 50 1100 godkjent ikke bebygd Totale antall hytter 460 490 370 780 2100 bebygd og antall tomter ubebygd Antall tomter solgt 30 55 50 135 ikke bebygd Hytter under Ingen utover Ingen utover Ikke kjent planlegging komm. plan komm. plan Næringsareal 200 da. 3-400 da. Ingen 200 senger 1200 senger Kilde; Flå kommune, Grunneiere 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 8 av 45

Skarsdalen/Vassfaret Beliggenhet, beskaffenhet Hyttene i Skarsdalen ligger pr. i dag i et typisk høyfjellsterreng fra 700 moh. og opp til 1000 moh øst for Gulsvik. Terrenget består av skog i den lavere delen, med overgang til snaufjell. Damtjern ligger i øvre del av dalen. Området har gode solforhold. Utsikten er god, særlig i øvre del av hytteområdene. Området grenser mot Vassfaret og benytter dette varemerket i markedsføringen. Skarsdalen ligger i kort reiseavstand og er i dag et av de nærmeste høyfjellområdene til Oslo/ Akershus, Drammen og Hønefoss. Bebyggelse De eldste hyttene er fra 50-60 tallet, hvor det ble bygget ca. 90 hytter. På 70 og 80-tallet var det byggestopp, inntil en ny plan for området ble godkjent for ca. 320 enheter i 1990. Det er bygget ca. 110 hytter iht. denne planen. I planen ble det opprinnelig godkjent et større næringsareal. Noe av næringsarealet er omregulert til ca. 50 hytter. Det gjenstår et næringsareal på ca 200 da øverst i Skarsdalen, omgitt av hytter, og med beste beliggenhet. Totalt for området er det bygget og planlagt til sammen ca. 460 enheter. For noen av områdene gjenstår det å utarbeide bebyggelsesplaner. Aktiviteter, rekreasjon Skarsdalen er et utpreget turområde sommer som vinter. Det kjøres opp langrennsløyper om vinteren, både nede i dalen og opp på fjellet. Behovet for tilrettelegging av turløyper er fortsatt stort. Det er stor utfart mellom denne delen av fjellet og nordover til Veneli. Vei og organisering Veien fra RV 7 og inn i Skarsdalen er totalt på 17 km. Det er gjort betydelig opprusting av veien finansiert gjennom en årlig hytteavgift, bompengeavgift og grunneierne. Bompengeavgiften dekker pr. i dag ikke fullt ut vegvedlikehold og brøyting. Den årlige kostnaden til veivedlikehold og velforeningsavgift er på kr. 850,- pr. hytte. Det er etablert en velforening i Skarsdalen hvor de fleste er medlemmer. Ved salg av tomter har grunneierne en avtale om å avsette kr. 5.000,- til veien. Veiarbeid Skarsdalen foto Re-Plan 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 9 av 45

Utfordring og problemstilling En klarere (aktivitets)profil Etablering og tilrettelegging av aktivitet- og turkonsept o Plassering av aktivitetsområde ved Damtjern o Bruk av næringsareal o Servicesenter o Varme senger Alpin utvikling Damtjern / Skarsdalen foto Re-Plan Grunneiere i Skarsdalen, fra v: Amund Kittilsviken, Jon Erik Wee, Karsten Ekeren Foto Re-Plan 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 10 av 45

Høgevarde Beliggenhet, beskaffenhet Hytteområdene ligger i høyfjellsterreng fra 800 moh. til 1000 moh. Høgevarde ligger vest for Gulsvik og nord for Norefjell. Fjellområdet er storslagent. Hyttefeltene er i hovedsak plassert med sol- og utsiktsforhold i sør-vestlig retning. Området har innslag av gamle stølsområder. Fyrisjøen ligger vest for hytteområdene og danner en flott ramme både som rekreasjon, og som en viktig del av landskapsbildet. Høgevarde er på lik linje med Skarsdalen en av de nærmeste høyfjellsområdene ift. sentrale Østlandet. Mot Høgevarde Foto Høgevarde Bebyggelse Opprinnelig bebyggelse består av ca 30 stølseiendommer og hytter. På bakgrunn av ny kommuneplan og reguleringsplan er det i løpet av de siste to årene reist ca. 20 nye hytter i området. Området er sånn sett et jomfruelig område og representerer på mange måter et helt nytt hytteområde i Hallingdal. Aktiviteter, rekreasjon Det er hovedsakelig tur-mulighetene som danner grunnlaget for aktivitet. I dag kjøres rundløyper opp i området, i tillegg til at sammenbinding mot Norefjell vinterstid. Høgevarde er for mange det ultimate turmålet. Jakt og fiske har tradisjonelt vært en viktig aktivitet i området, og det bør legges opp til at framtidige hytteeiere kan tilbys slike aktiviteter. Planlegging m/grunneierne og Re-Plan; fra v: Trond Gunnerud, Espen Eliassen(Re-Plan), Georg Gulsvik og Hans H Gulsvik 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 11 av 45

Vei og organisering Grunneierne har etablert et felles selskap for utvikling av området. Det er nedlagt betydelige utviklingskostnader ifbm. godkjenning av planer og utvikling av vei, vann og avløp. Det er etablert bomstasjon for finansiering av veivedlikehold. Drift og utvikling går parallelt foto Re-Plan Utfordring og problemstilling Profil/ posisjonering Etablering og tilrettelegging av aktiviteter og løyper Valg av veitraséer inne i utbyggingsområder Utvikling av næringsområde o Plassering av servicesenter o Innhold i servicesenter o Plassering av et leikeområde Hyttebygging Høgevarde Foto Re-Plan 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 12 av 45

Reinsjøfjell/ Flenten Det er naturlig å trekke inn dette hytteområdet på grunn av omfanget. Re-Plan har ikke foretatt befaringer da det ligger utenfor Gulsvik-området. Reinsjøfjell ligger innenfor Flå kommune i grense mot Nes og Sigdal kommuner,og vil utgjøre en betydelig utbygging i årene framover. Feltene Reinsjøfjell og Reinsjøfjell øvre utgjør til sammen ca 300 tomter. Disse ligger på hver sin side av veien fra Bromma og over til Haglebu/ Eggedal. Det ene feltet på ca 110 tomter er solgt samlet til en utbygger. Ca 20 av disse tomtene er solgt pr dd. Det andre feltet er på ca. 160 tomter. Av disse er ca 30 solgt. Byggmestere/håndverkere hovedsakelig fra Nes/ Eggedal/ Sigdal. Begge feltene selges med høy standard, bredbånd og kabel TV. I tillegg er det noen mindre, godkjente hyttefelt. Foto fra hjemmesiden til Reisnjøfjell Øvre 4.6 Knapphetsfaktor ved hytteutvikling Felles for alle utbyggingsprosjektene er stor knapphet på lokale leverandører både Innen vare-og tjenesteytende næringer. I all hovedsak er det utenbygds leverandører, entrepenører og håndverkere. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 13 av 45

4.7 Riksvei 7 Riksvei 7 er en av de viktigste øst-vest forbindelsene Oslo-Bergen. Regionen har i flere 10-år jobbet for bedre veistandard. I løpet av de siste årene har det vært større forståelse fra politiske vegmyndigheter, som har ført til flere positive beslutninger for Rv7; Rv7 har fått stamveistatus Det er gitt ekstra straksmidler for opprusting og trygging av veien Ny veitrasè fra Sokna til Ørgenvika synes, ved rapportens tidspunkt, endelig å bli en realitet innenfor et tidsperspektiv på 5-6 år Bompengefinansiering er godkjent av besluttende kommuner Debatten om miljøtunneler på Hardangervidda er aktualisert Stortinget vedtok bygging av Hardangerbrua mars 2006. Nasjonal samferdselspolitikk og tiltak som vil forsterke Rv7 sin posisjon som stamvei og viktigste øst-vest forbindelse Oslo-Bergen. Pendling Det er en aktuell spørsmålsstilling om kortere reisetid til Hønefoss/Oslo kan gjøre Flå til en bosteds-satellitt for Hønefoss/Ringerike. Kan Flå få etterspørsel fra potensielle nye pendlere som søker bosted med kvaliteter små bygder tilbyr, i tillegg til attraktiv beliggenhet ved fjord og fjell. Trafikktellinger Trafikktellinger ved Gulsvik og Flå viser et gjennomsnitt av alle biler begge veier: Årsdøgntrafikken har gjennomsnittlig ca 3700 biler hver dag hele året Mai- juni- juli passerer gjennomsnittlig ca 4500 biler pr døgn Juli har gjennomsnittlig 5400 biler pr døgn. Tungtransporten (lange biler) utgjorde i 2005 ca 15% av alle biler. Økningen på lange biler er på ca 10 % fra 2002 til 2005. Trafikkomfanget er uten tvil en belastning og utfordring for Flå. I all overskuelig framtid kommer Rv7 til å gå gjennom bygda. I dette perspektivet bør man se på trafikken som en ressurs for næringsutvikling. Utfordringen er å få positiv effekt av et så stort antall gjennomreisende, og som etter all sannsynlighet vil øke i årene framover. (Vedlegg: Trafikktellinger på Flå og Gulsvik, kilde Statens Vegkontor) 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 14 av 45

4.8 Hallingporten Hallingporten, eller Norolodden, er Gulsvik sitt serviceområde med kafé og bensinstasjon, har flott beliggenhet ut mot Krøderfjorden og nylig anlagt båthavn med utleie av båtplasser. Hallingporten er stoppsted for tungtransport og gjennomreisende. Trafikken svinger med sesongene, og med klare forskjeller på midtuke / helgebesøk. Statoil Gulsvik har positiv vekst etter at butikken ble utvidet for et par år siden. Statoil mener området kan betjene både privatturisme/gjennomreisende og tungtransport. De utfyller hverandre; privatbilisme dominerer i helgene og midtukeomsetning gjenspeiler trailer/tungtrafikk. Statoil Gulsvik har gitt Re-Plan tilgang på tall som viser omsetning og trafikk fordelt hver måned for hele året 2005; Årsomsetning drivstoff ca kr 16 mill Årsomsetning andre varer ca kr 8,2 mill Kunder, hele året ca 137 000 Tallmaterialet viser klare sesongvariasjoner. Juli er desidert størst, da har stedet hele ca 17 000 kunder August og mars med ca 14 000 kunder De andre månedene ligger på ca 9-11 000 kunder November har det laveste kundegrunnlaget med 7540 Omsetningen følger besøksstrukturen. Trafikktellingene fra Statens Vegkontor viser tilstrekklig trafikkgrunnlag for fremtidig næringsutvikling, og bør ansees som en ressurs. Kaféen har nå lokalt eierskap med ønske om videreutvikling til et revitalisert service- og næringsområde, primært for hytteeierne og gjennomreisende. Lengst nord ligger et nedlagt sagbruk hvor det foreligger ønske om utvikling til service/turistformål. Området rundt på Hallingporten har areal-begrensninger: arealet er ikke stort, det ligger privatboliger og en hytte inne i utviklingsområdet, riksveien er nærmeste nabo, samt en uavklart jernbanetomt på motsatt side av riksveien. Hallingporten sin sentrale beliggenhet, både langs fjorden, som første stoppsted etter den nye riksveitraseen Sokna-Ørgenvika og som framtidig servicesenter til hyttene og bygdafolk, gjør området spesielt interessant for ett nærstudie av framtidige muligheter. Arealet er en knapphetsfaktor, og kan stille store krav til en helhetlig planlegging av området. Gulsvik Brygge Foto Re-Plan Jorunn på Hallingporten Foto Re-Pla 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 15 av 45

4.9 Jernbanen NSB På motsatt side av Hallingporten, på oppsiden av rv 7, ligger stasjonsområdet for NSB. NSB disponerer et stor tomt der det i dag er svært liten aktivitet NSB sine holdninger til framtidig bruk av og behov for dette arealet er ikke avklart. I et langsiktig perspektiv er det interessant å tenke seg en tettere sammenbinding av arealene på begge sider av riksveien der jernbanetomta er omdisponert til annen aktivitet og næringsformål enn i dag. 4.10 Turisme I Flå sentrum ligger Vassfaret Bjørnepark som et spennende aktivitet -og opplevelsesområde hvor bygdas tradisjoner med skog, Vassfaret og bjørn er videreført og levendegjort til de tilreisende. Det er noe utleievirksomhet av enkeltstående hytter, det er noen camping/hytteplasser langs Rv7 og Hallingdalselva, og i sentrum av Flå ligger Vik Gjestgiveri med kro og motell. Den populære TV serien Farmen sin første serie ble tatt opp på Rime Gård i Flå. Utover dette er det liten turisme i bygda. 4.11 Nåsituasjon oppsummert Folketallet fortsetter å gå nedover. Ca 16 % på 25 år. Få ungdommer flytter hjem etter utdannelse Nedlegging av bedrifter Noen nye bedriftsetableringer Nedgangen har gitt pessimisme og liten selvtillit blant innbyggerne Hytteplanene på fjellet gir ny optimisme Noe spredt hytteutleie av enkelthytter og på campingplasser Flå har mange gode kvaliteter å tilby som bostedskommune Ingen knapphet på tomter / hus for fastboende Det er i dag ca 1000 hytter i kommunen Planer i fjellet kan tilføre ca 1100 nye hytter i godkjente planer Hytteutvikling vil gi ny verdiskapning, forutsatt vekst i lokalt næringsliv Rv 7 har fått stamveistatus. Ny trase Sokna-Ørgenvika realiseres Trafikktellinger viser snitt på 3700 biler pr døgn hele året, hvorav 3145 er korte biler (Primært privatbiler) Ca 15% av bilene er lange biler. På 3 år har segmentet økt med ca 10 % Rv 7 befester seg som hovedforbindelse øst-vest Oslo-Bergen Gjennomreisetrafikken må sees som en ressurs i næringssammenheng Aktørene på Hallingporten har ønske om videre utvikling Hallingporten har kvaliteter til å bli et meget godt servicesenter og stoppested langs rv7, med Krøderfjorden som sommerattraksjon Jernbanestasjonen på Gulsvik kan være et framtidig næringsareal Sørbygda i Gulsvik foto Re-Plan 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 16 av 45

5 VERDISKAPING OG RINGVIRKNINGER VED HYTTEUTVIKLING Eksisterende hytter - 1000 hytter 5.1 Hyttebruksundersøkelse erfaringstall overført til Flå I 2003 ble det gjennomført en kartlegging i Rollag, Sigdal og Hol(Geilo) kommuner i Buskerud. Alle 3 har lange tradisjoner som hyttekommuner. Det er i det følgende er tatt utdrag fra denne omfattende undersøkelsen. Av totalt 8739 hytter, ble 3750 skjema sendt ut, med en svarprosent på 58,9 %. Noen særtrekk ved kommunene i undersøkelsen Rollag og Sigdal har 1-2 timers kjøretid fra sine hovedmarkeder, Hol har 3-4 timer. Bygdestrukturen i Rollag kan sammenlignes med Flå, Sigdal har større utvalg innenfor handel enn Flå, og Hol/Geilo har et betydelig større kommersielt sentrum. Sigdal og Rollag har turterrenget, naturen, hytte-/tomtepriser og reiseavstand som markedsfortrinn. Hol/Geilo er en stor turistdestinasjon. Geilos attraksjonskraft er høy, med tilbud innen alpint, langrenn mangfold av aktiviteter og opplevelser, handelstilbud, spisesteder, innkvarteringsbedrifter after-ski etc. Bruksfrekvens varierer med standard og avstand fra hjemsted til hytta. Områder med stor attraksjonskraft er mindre sårbare for reisetid. Innlagt vann, elektrisitet, og bilvei frem øker bruksfrekvensen. Hytteeiere med reisetid 1,5-3 timer bruker hytta mest til helgeturer. Hol har flest ferieturer blant hytteeierne. Formål og målsetting med hyttebruksundersøkelser Formålet er å kartlegge ringvirkningseffekten av private hytter i og for et lokalsamfunn. Noen kommuner utnytter potensialet for lokal næringsutvikling godt, i andre skjer mye verdiskapningen utenfor vertskapskommunen. Målet med undersøkelser er å bli kjent med en stor og viktig kundegruppe, samt å kunne benytte resultatene til bedre planlegging av hytteområder med infrastruktur, tjenestetilbud og næringsutvikling. Hyttebruk/ antall døgn private hytter Tallene for Flå er stipulerte tall hvor Rollag er brukt som erfaringstall/ sammenligning. Kommune: Rollag Sigdal Hol FLÅ Hytteeiers eget bruk, antall døgn Andre brukere, antall døgn Samlet antall bruksdøgn Personer pr bruksdøgn 23,4 2,8 26,2 3,7 23,4 2,9 26,3 3,7 30,4 4,2 34,6 4,1 23,4 2,8 26,2 3,7 Antall private hytter i hver kommune 1244 3469 4026 1000 Antall gjestedøgn privat bruk pr kommune 120544 337533 570484 96940 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 17 av 45

Hyttebruk/antall døgn - firmahytter: Kommune: Rollag Sigdal Hol FLÅ Firmahytte bruk, antall bruksdøgn Personer pr bruksdøgn 77,9 3,7 77,9 3,7 77,9 4,1 77,9 3,7 Antall firmahytter i hver kommune 10 25 98 10 Antall gjestedøgn firmahytter pr kommune 2882 7205 31301 2882 Samlet gjestedøgn private hytter + firmahytter: Kommune: Rollag Sigdal Hol FLÅ Antall gjestedøgn private hytter + firmahytter 123000 344000 601000 99822 Lokal verdiskapning / lokal handel Hvor mye handles lokalt av det totale innkjøpet av mat/ dagligvarer? Kommune: Rollag Sigdal Hol FLÅ Lengre ferieopphold sommerhalvåret Helgeopphold sommerhalvåret Lengre ferieopphold vinterhalvåret Helgeopphold vinterhalvåret 54% 25% 40% 20% 52% 28% 46% 27% 65% 47% 59% 45% 54% 25% 40% 20% Besøksbetinget forbruk års gjennomsnitt (mat, dagligvare, kafè, bensin, aktiviteter, kulturtilbud, annet) Kommune: Rollag Sigdal Hol Buskerud FLÅ Sum kroner pr gjestedøgn 32,30 37,30 89,10 53,50 32,30 Samlet for alle gjestedøgn, kr 3.972.900 12.831.200 53.549.100 3.224.250 Forbruk i investeringsvarer og tjenester (møbler, hvitevarer, redskap, håndverkere, ved, olje/ parafin, tilbygg/ ominnredninger etc) Kommune Rollag Sigdal Hol Buskerud FLÅ Sum kroner pr hytte pr år 7851 8225 21424 12500 7851 Samlet for alle hyttene, kr 9.766.644 28.532.525 86.253.024 7.851.000 Samlet forbruk (investeringsvarer, tjenester og besøksbetingede forbruksvarer) Kommune: Rollag Sigdal Hol FLÅ Sum oms. fra hyttene pr år, kr 13.739.544 41.363.725 139.802.124 11.075.250 Kilde alle tabeller; Fremtidsrettet Hytteutvikling, Brukerundersøkelse blant hytteeiere i Hol, Rollag og Sigdal. Gjennomført av Høgskolen i Buskerud 2003. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 18 av 45

5.2 Nye hytter 1100 hytter Det er grunn til å anta at de fleste nye hytter i Flå kommune vil være såkalt fullstandard, dvs. med vei, vann og avløp. Vi ser allerede at grunneierne/ utbyggerne har planlagt både bredbånd og kabel TV i tillegg. Dette tilsier økt bruk av hyttene. Dersom en sammenligner bruksfrekvens mellom Hol/ Geilo og Rollag, vil en se at hyttene brukes ca 50% mer i Hol/ Geilo. Det kan være en god indikasjon på hva attraksjonskraft utgjør. Når en i tillegg vet at hyttefolk er opptatt av reisetid, så sier det enda mer om attraksjonskraften til Hol/ Geilo. For å forenkle en modell for verdiskaping og ringvirkninger for nye hytter, har vi antatt at nye hytter i Flå vil få en økt bruksfrekvens på 30% i forhold til de gamle, og for øvrig benyttet tallgrunnlaget fra tabellene i 5.1. Økning av forbruk dersom bruksfrekvensen øker 30% på de nye hyttene i forhold til de gamle (tallgrunnlag fra 5.1): 1000 nye hytter: Flå Gjestedøgn 129.768 Besøksbetinget forbruk, kr 4.160.452 Forbruk investeringsvarer, kr 10.206.300 Samlet forbruk, kr 14.366.752 Samlet forbruk pr år på 1000 eksisterende og 1000 nye hytter: 2000 hytter: Flå Gjestedøgn 227.888 Besøksbetinget forbruk, kr 7.360800 Forbruk investeringsvarer, kr 18.057.300 Samlet forbruk, kr 25.418.100 I tillegg kommer investeringene knyttet til alle byggekostander. Høst i Sørbygda Foto Re-Plan 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 19 av 45

5.3 Salg av tomter og hytter Det ligger store verdier i framtidig salg og utvikling av hytter. Pr i dag er det allerede solgt ca 135 hyttetomter. Det gir en indikasjon på en stor utvikling i årene framover. For Flå ligger utfordringen i å ta del i denne verdiskapingen. Hyttetomter Talleksempel Antall tomter Snittpris pr tomt i salg Kostnad pr. tomt Brutto omsetning. Netto oms. Høgevarde 440 700.000 250.000 308 mill 198 mill Skarsdalen 260 600.000 200.000 156 mill 104 mill Reinsjøfjell/ 350 650.000 250.000 227 mill 140 mill Flenten Totalt 1050 691 mill 442 mill Modellen viser store bidrag fra tomtesalg. Dette er nødvendigvis ikke helt korrekte tall, men sannsynlig heller ikke veldig langt fra sannheten. Netto omsetning i denne sammenheng menes dekningsbidraget fra salg av tomter, dvs. etter at tomtekostnadene er fratrukket (vann, vei, avløp). Utviklingskostnaden kan variere avhengig bl.a. av grunnforhold, avstander mellom tomter, veilengder etc. Det vil selvsagt tilkomme kostnader for drift i salgsperioden, reguleringsplankostnader, konsekvensanalyser, salgsomkostninger, finanskostnader etc. Differansen mellom brutto og netto omsetning i eksempelet over gir tomtekostnader på kr. 249 mill. I hovedsak vedrører slike kostnader bruk av maskin entrepenører, herunder arbeid og varekostnader. Hytter Talleksempel Antall Snitt byggekostnad pr hytte Samlet byggekostnad for hyttene Arbeidskost 1/3 Varekost 2/3 Høgevarde 440 2.000.000 880 mill 293 mill 587 mill Skarsdalen 260 2.000.000 520 mill 173 mill 347 mill Reinsjøfjell/ 350 1.800.000 630 mill 210 mill 420 mill Flenten Totalt 1050 2.030 mill 676 mill 1.354 mill Igjen et eksempel på enorme verdier som skal investeres i Flå kommune i årene framover. Delingen mellom arbeidskost og varekost er basert på erfaringstall fra utbyggere. 1. DISKUSJONSUTKAST SLUTTRAPPORT JANUAR 2006 Side 20 av 45