Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet
Vi har utvikla nye premisser for offentlige utearealer i Kristiansand: Krav til detaljplaner, lokalisering, utbyggingsvolum, funksjoner og fysisk utforming er hjemla i bestemmelser i kommuneplanens arealdel (vedtatt 2011): - krav til detaljplaner; teknisk plan og utomhusplan, ( 4) - Rekkefølgekrav til etablering, ( 6) - Hva som skal være offentlig eid ( 14) - Krav til lokalisering og utbyggingsvolum, 9 - krav til funksjoner og fysisk utforming hjemla i 9 og gis i Normaler for utomhusanlegg (vedtatt 2008)
Raskt «bakteppe»: tidligere premisser for arealplanlegginga var hjemla i vedtekter til pbl. 69.3: Utdrag: Sentralt lekefelt, 6-7 daa, / pr. 600 boenheter / maks avst. 400m Sentralt ballfelt, inntil 6 daa, /pr. 600 boenheter./ maks avst. 400m. Kvartalslekeplass, 1-2 daa / pr. 200 boenheter / maks avst. 200m. Sandlekeplass, min 100 m2 / pr 25. boenheter / ikke avstandskrav. Krav til opparbeidelse av anlegg Vedtektene hadde ikke bestemmelser om idrettsanlegg eller annen grønnstruktur.
Den gamle vedtekten førte til altfor mange små lekeplasser
Små «frimerker» uten særlig god stedskvalitet.. For mange og for kjedelige lekeplasser gir mange anlegg uten bruk
Enda verre i urban utbygging: Forutsatt 800 boenheter utløste Tangenutbygginga etter vedtekten i prinsippet: 32 sandlekeplasser, 4 kvartalslek, 1 sentralt lekefelt 6 daa, samt 1 ballfelt (6-7 daa)
Viktige punkter i prosessen til nye bestemmelser: Etablert tverrsektoriell ad-hoc gruppe som skulle lage et samla sett nye premisser for offentlige utearealer Nye premisser skulle forankres i ny planlov og i ny kommuneplan Utendørs idrettsanlegg skulle med i nye premisser Synliggjøring i prinsippsak med forslag til arealpolitiske føringer gjennom alle politiske utvalg og til formannskapet, før utforming av endelige bestemmelser Nye premisser utforma som bestemmelser til kommuneplanen, ikke retningslinjer! Hovedprinsipp for nye bestemmelser: «Samle arealer til lek og rekreasjon i større, mer interssante, men færre enheter» Bestemmelser for arealer og anlegg med regelmessige behov
Hva er de viktigste forskjellene fra tidligere vedtekter? Nærmiljøparken erstatter sentrale lekefelt og lokaliseres ved skolene i utbyggingsområder, samt i boligområder med bymessig bebyggelse. Mer presise krav til arealkvalitet og landskapstilpasning Hva som utløser krav om lekeplass: Avstandskrav for kvartalslek og sandlek i stedet for antall boenheter. Generelt rekkefølgekrav til opparbeidelse er med i kommuneplanen. Samtidig: Er krav til avstand, areal og innhold (jf. normal) oppfylt, utløses ingen krav. Færre opparbeida anlegg; men større anlegg og anlegg med mer innhold (jf. Normaler for kommunale utearealer) Idrettsanlegg inn; disse får antall boenheter som utløsende krav. Krav til utearealer ved barnehager og institusjoner
«Nærmiljøpark» - oftest ved skoler erstatter «sentrale lekefelt» og «sentrale ballfelt» Det skal etableres nærmiljøpark i tilknytning til grunnskoler i alle nye utbyggingsområder Fagerholt skole Skal være min 15 daa (Total tomt min 25 daa) Kvartalslek, sandlek og 7-er bane skal integreres i anlegget Lokaliseres i tilknytning til øvrig grønnstruktur Reguleringsformål må avklares!
Dekningsområde for sandlekeplass: R=100 m sandlekeplass barriere Denne innfallsvinkelen gjør det lønnsomt å plassere lekearealer sentralt i boligområdet. Avstand fra bolig, anbefalt maks 8-10 minutter, derfor -maks 100 meter til sandlekeplassen (førskolegruppa) -maks 400 meter til kvartalslekeplassen (barneskolegruppa)
Kvartalsleketilbud: Barriere! R=400 m Nærmiljøpark Dekningsområde for kvartalsleketilbud ved R= 400 meter (ca)
Lokalisering og utbyggingsvolum større utendørs idrettsanlegg; fotballbaner Presteheiabanen Krav i nye utbyggingsområder: én 7 bane pr 400 boenheter, to 7 er eller én 11 er ved 800 boenheter, osv.
Case ; delområde i utbyggingspområde Benestad: -grønnstruktur; gamle vedtekter vs nye bestemmelser skole Ca 1000 boenheter, 1 skole Tidligere vedtekter 1 Skolegård (praksis) ca 15 daa 1 sentralt lekefelt, ca 6 daa 1 sentralt ballfelt, ca 6 daa 5 kvartalslek/1daa, ca 5 daa 40 sandlek/100 m2, ca 4 daa Totalt ca 47 anlegg ca 36 daa Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg Nye bestemmelser: Nærmiljøpark ved skole, ca 15 daa 7 er fotballbane i tillegg ca 4 daa 3 (ca*) Kvartalslek/2 daa ca 6 daa 15 (ca*) sandlek/250 m2 ca 4 daa Totalt ca 18 anlegg ca 29 daa (*teoretisk, detaljregulering avgjør) Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg
Bestemmelser om eierskap: Også sandlekeplassene skal være regulert til friområde og offentlig eid
Offentlig eierskap en fordel i fortettingsprosjekter; vi får oppgradert anlegg: Nærmeste kvartalslekeplass Nærmeste sandlekeplass 12 nye b.e. Rekkefølgebestemmelse (Standardtekst, tilpasses hver situasjon): «Før det gis igangsettingstillatelse til bebyggelse i felt (NN), skal følgende ( sett inn tiltak) på sandlekeplass/kvartalslekeplass gjennomføres.» Eks på bestemmelse i en liten fortetting (4 b.e): Det skal etableres UU fallunderlag ved huske, samt UU atkomst til lekeplass før det gis igangsettingstillatelse til nye boliger i området. Tiltakene skal være i samsvar med «Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune»
Så til detaljene: Normaler for utomhusanlegg» er et viktig styringsverktøy i arealplaner og prosjekter; og gir krav til funksjon og fysisk uforming:
Hvorfor kommunale normaler? Vi har mange konkrete funksjonskrav og løsninger for utearealer som ikke omfattes av forskrifter eller nasjonale standarder. Vi vil ha et samla sett med premisser. Mange anlegg bygges av utbyggere som rekkefølgekrav; behov for lett tilgjengelig og samla informasjon på nett om hvilke krav vi stiller. («tydeligere/enklere» kommune) Har vært viktig å drøfte og samordne hvilke krav vi skal sette til ulike typer anlegg og detaljløsninger. Nasjonale standarder og veiledere er svært omfattende. Normalene skal være enkle kortversjoner!
Normalene skal sikre god kvalitet, men ikke være til hinder for utvikling og kreativitet Normalene er derfor i stor grad utforma som funksjonskrav og bærende prinsipper. Men vi slipper ikke unna å være konkret på en del detaljer, eks for universell utforming
Funksjonskrav til bl.a. universell utforming Kap. 1.4;(universell utforming) EKS: Arealformål grønnstruktur underformål turvei (tekst i revisjon) Turveier innenfor reguleringsområdet dimensjoneres for elektrisk rullestol, stigning normalt ikke brattere enn 1:12, unntaksvis 1:10 over korte strekk.
Vi vil ikke låse design gjennom normalene Det finnes flere design på logiske og lettfattelige ledelinjer
Normalene angir funksjonskrav på ulike typer lekeplasser Kvartalslek skal eks. ha ballplass + 8 ulike funksjoner UU: Alle skal kunne komme inntil de ulike funksjonene, og det skal være noen funksjoner for alle!
Til slutt: premissene er satt i system i faste maler for reguleringsplaner Fra reguleringsbestemmelser for det nye aktivitetssenteret ved Bystranda - Aquarama:
Samarbeidsgruppene: et viktig redskap i planprosessen Alle reguleringsplaner behandles i bydelsvise, tverretatlige samarbeidsgrupper. Ukentlige møter, referat skrives (ikke skriftlige uttalelser) Prosess i samarbeidsgruppene: Befaring før oppstart, sammen med utbygger Oppstartsmøte: enhetene spiller inn premisser Mottak av plan: kontroll av at plankrav er ivaretatt Evt. møter etatvis underveis i planprosessen Samarbeidsgruppene er et godt redskap for en dialog internt og med utbygger. Takk for oppmerksomheten