EduMedLab. Oversikt over presentasjonen Education for Medical Laboratories. Oversikt

Like dokumenter
Bioingeniørstudenters oppfatning om e-læring som forberedelse til laboratorieøvelser

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet

Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

UiA Bioingeniørutdanning Praksisstudier

Studiebarometeret 2018 Høgskolen i Molde

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Veiledningsteknologi -

Studieplan 2018/2019

Kompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere

Studieplan 2017/2018

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER

Elektrotekniker studie og «Vestfold-modellen»

Forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning. Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016

Master i spesialpedagogikk

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Studieplan 2017/2018

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

Veileder til utarbeiding av forberedelses-, midtvurderings- og sluttvurderingsnotat i praksisstudier. Campus Stord og Haugesund

Uttalelse om randomisert felteksperiment

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Målgruppe for konferansen

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Sterkere sammen. Strategi for

WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET

TP - Timeplansystem. Om automatisering, nye retningslinjer og rutinebeskrivelser PERSONALMØTE 5. DESEMBER 2018

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Bachelor i sykepleie

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD

HELSEF4200 Kvalitativ metode - Undervisningsplan, våren 2016 Seminarrom 3, Harald Schjelderups hus

Studieplan 2017/2018

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Studieplan 2017/2018

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgivning og innovasjon (høst 2013-vår 2014)»

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Kvalitet i høyere utdanning og noen dilemma i formingen av fremtidens lærerutdanning

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Oppdragsbrev til Norges forskningsråd om nytt utdanningsforskningsprogram

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Utdanningsforskning og innovasjon i undervisning-

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning

Spørreskjema Bokmål

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Hva er viktigst for overordnet studenttilfredshet?

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

Vurdering av lærerkompetanse?

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013

"Aktiv læring" / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - bioingeniørutdanning

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

SV-125 Generell informajson

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Last ned I veiledningens landskap - Kaare Skagen. Last ned

«Skulder ved skulder» Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudier

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Sosialt arbeid, sosionom

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)

Digitalisering og samarbeidsprosesser i kommuner. Nye betingelser for bruk og utvikling av det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget

Pedagogisk merittering og Scholarship

Spørreskjema Bokmål

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Intervju med Toril Agnete Larsen

IHO Mål for samfunnsmandatet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Last ned Elevsentrert skoleledelse - Viviane Robinson. Last ned

Studieplan 2017/2018

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Transkript:

EduMedLab Education for Medical Laboratories - et utdanningsforskningsprosjekt - Elisabeth Ersvær Førsteamanuensis, Utdanningsleder. Bioingeniørutdanningen, Campus Bergen 22. april 2018 Oversikt over presentasjonen Oversikt /Teori Elisabeth Utdanningsforskning (definisjon) Signatur pedagogikk Coherence Teori-praksis forholdet Hensikt med prosjektet EduMedLab Metode Studiedesign Resultater Hvem er EduMedLab? 2 1

Elisabeth Molekylærbiolog. Fast ansatt fra 2010. Underviser: BIO130 Hematologi og hemostase BIO128 Immunologi Er «min» undervisning på campus relevant og praksisnær? 3 Utdanningsforskning - definisjoner Utdanningsforskning kan ikke klassifiseres etter fagområde, ettersom forskningen utøves innen flere fagdisipliner og av ulike profesjoner (Aasen et. al 2007). Utdanningsforskning sees derfor som et forskningsfelt, som er mer spesialisert og mer tverrfaglig enn utdanningsdisipliner (Langfeldt 2004:9). Følgende definisjon er lagt til grunn for kartleggingen av utdanningsforskning i Norge i 2009, 2011, 2013 og 2016: 4 2

Signatur pedagogikk (Lee S. Schulmann 2005) Representerer en karakteristisk måte å undervise og lære på i en profesjonsutdanning og hva som er de sentrale elementene i utdanningen for å utvikle det som anses som kjernekompetansen innenfor de ulike profesjonene. The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching (USA) 5 profesjoner (medisin, sykepleie, juss, ingeniør, teolog) Resultat: Identifiserte unike lærerplaner, instruksjonspraksis, vurderingstilnærminger, og ulike styrker og svakheter fortsatt pågående pedagogiske reformer i profesjonsutdanningene i USA 5 Signatur pedagogikk Innen juss er det f.eks. å lese case og på den måten knekke koden om hvordan en jurist tenker når en skal løse saker, +.. Det å finne ut hva som er signaturpedagogikken i bioingeniørutdanningen er dermed en måte å finne ut hvilke deler av studiet som er spesielt viktig. Et av hovedmålene med EduMedLab er å undersøke signaturpedagogikken til studieprogrammer innen bioingeniørfag i Norge, søke etter «best practice» og utdanningsinnovasjon på campus og i veiledet profesjonspraksis (WPI-II) 6 3

Signatur pedagogikk for CLS i USA October 2006 Volume 37 Number 10 LABMEDICINE 7 «Teori-praksis forholdet» - Coherence (JC Smeby, K Heggen 2014) «Teori-praksis forholdet» i profesjonsutdanning er blitt mer komplisert på grunn av høyere akademiske ambisjoner og mer komplisert profesjonell praksis (Laursen 2015) (The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching (USA)). CAMPUS Teori Labkurs Observere Praktisere PRAKSIS 8 4

Coherence sammenheng teori-praksis? HVL studenter har rapportert en oppfatning av et "gap" mellom teori og praksis. Nyutdannede fra HVL rapporterer mangel på kompetanse som trengs for å møte utfordringene i yrket. Omfanget av disse tilbakemeldinger forblir imidlertid spekulative I WPI-II berøres aspekter av teori-praksis sammenheng - i samarbeid med praksisområdet (arbeidsliv), studenter og lærere. I WPIII foreslår vi innovative løsninger for å begrense det eventuelle oppfattede gapet mellom teori og praksis. 9 Det primære forskningsspørsmålet Hensikt EduMedLab Kan vi sikre relevans og oppnå økt kvalitet i utdanningene ved å (i) definere en signaturpedagogikk og (ii) avdekke elementer av excellence og innovasjon i utdanningsprogrammer? Sekundære målsetninger: Økt samsvar mellom teori og praksis (coherence) Ta i bruk gode innovative utdanningsløsninger Stimulere til økt samskaping: veiledere, studenter, lærere Stimulere til økt samskaping på tvers av utdanningene Uteksaminere bioingeniører av topp klasse 5

Metoder - EduMedLab Metoder Respondere: Studenter, praksisveiledere, lærere, ledere (7 utdanningsinstitusjoner (case)) Forskningsetikk generell vurdering og godkjenning før oppstart NESH (Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humanoira) Personvernombudet for forskning (NSD) Datainnsamling Mixed methods - Kvantitative og kvalitative Gjennomgang av skriftlige materiale: studieprogrambeskrivelse, utdanningsplaner, pensum, undervisningsverktøy, ferdighetstrening,.. Spørreundersøkelser digital - Åpne og lukkede spørsmål (Hellevik 2002 og Joahnnessen et al 2016) Ustrukturert observasjon av undervisning på campus og praksisstudier (Fangen 2010. Thagaard 2013. Hellevik 2002. Vedeler 2000.) Intervju (Kvale og Brinkmann 2015 og Tjora 2017) Semistrukturerte gruppeintervju og dybdeintervju (individuelle). Intervjuguide. Transkribering og analyse. 11 EduMedLab oversikt og ett eksempel 12 6

Studiedesign WPII: Hovedmål: Å få innsikt i studentenes læringserfaring før/i/etter ekstern praksis med mål om økt kvalitet, relevans og fremme læringsprosesser. Sekundære mål: Engasjere veiledere og lærere i nært samarbeid til å gjennomgå og iverksette tiltak for å forbedre læringsmiljø, relevans og læringsutbytte I praksisstudiene. 13 Resultat Resultater Ingen akademiske målbare resultater (artikler) Men 7/7 utdanninger deltar i det andre nasjonale EduMedLab møtet (nå på fredag) 3 nasjonale spørreskjema utvikles (rettet mot praksisstudiet) Målgrupper: (i) Studenter, (ii) praksisveileder, (iii) lærere Kvalitetsikres og valideres og piloteres i 2018 Mål: Tas i bruk ved 7/7 utdanninger fra 2018? 2019? 2 søknader om ekstern bevilgning er sendt forskningsrådet (2016, 2017: avslag). En mini-review basert på søknaden er tenkt: Innsendes ila 2018? 14 7

EduMedLab Kirsti Hokland (UiT) Eli Kjøbli (NTNU) Anne Synnøve Røsvik (NTNU-Å) Vigdis Landsverk (UiA) Anne. K. Kvissel (UIA) Mette Lundstrøm Dahl (HiØ) Annette Veberg Dahl (HiØ) Gry Sjøholt (HVL) Turid Aarhus Braseth (HVL) Irene Nygård (HVL) Elisabeth Ersvær (HVL) Vivi Volden (OsloMet) 15 Hva kan vi gjøre for å oppnå følgende: Diskuter tre og tre. 1. Hvordan skal vi stimulere til økt grad av medskaping for utvikling av bioingeniørutdanningene? (Praksisveiledere og studenter som medskapere) 2. Hvordan kan vi stimulere til medskaping mellom utdanningene? * Medskaping - «Medskaping inneber mellom anna at alle deltakarane i eit møte er vel førebudde på å kome med konkrete innspel.» 16 8

Hvordan kan vi stimulere til økt grad av medskaping for utvikling av bioingeniørutdanningene? 17 Hvordan kan vi stimulere til økt samarbeid mellom utdanningene? 18 9

Takk for oppmerksomheten 10