Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010
Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren og utviklingen de siste 15 årene Medisin og helsefag spesielt Forskningsrådets portefølje på helse Åpen konkurransearena (fri prosjektstøtte)
Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde, 1991-2007. Millioner kroner
Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde, 1991-2007. Prosentandeler
Svak vekst i midler fra utlandet 65 prosent av de totale FoU-utgiftene i UH-sektoren finansieres ved basisbevilgning Midler fra Forskningsrådet utgjør 17 prosent Midler fra Andre offentlige kilder øker over tid Midler fra utenlandske kilder 2-3 prosent fra 1997. Liten vekst de siste årene. Stor innsats for å gjøre norske forskningsmiljøer mer konkurransedyktige internasjonalt. Har utbyttet av dette vært mindre enn forventet?
UH-sektorens andel av Forskningsrådets midler er redusert UH-sektorens andel er redusert fra 44 prosent i 2005 til 36 prosent i 2009 Næringslivets andel hør økt fra 12 til 18 prosent Forskningsrådet har hatt størst budsjettvekst innenfor tema- og teknologiområder der UH har hentet ut relativt lite midler
UH-sektoren tyngst på virkemidlene med lavest vekst siste 4 år (2005-2009) SFF, YFF og FRIPRO:UH-sektoren mottar 86 prosent av midlene. Aktivitetenes budsjettvekst: 20 prosent Store programmer: UH-sektorens andel 41 prosent Aktivitetenes budsjettvekst: 87 prosent BIA: UH-sektorens andel 10 prosent SFI og FME: UH-sektorens andel 41 prosent. Aktivitetenes budsjettvekst 2007-2009 (2 år): 270 prosent
Utvikling i FoU-utgifter i UH-sektoren 1991-2007 for fagområdene Samlet vekst 4x, grunnbudsjettets andel redusert med 6 prosentpoeng Medisin og helse, Humaniora, Samfunnsvitenskap: Vekst 4x, andel grunnbudsjett 67-75%, reduksjon hhv 3-7 prosentpoeng, NFRs andel lav og avtakende Matematikk og naturvitenskap: Vekst 2,5x, andel grunnbudsjett 55%, reduksjon 10 prosentpoeng, NFRs andel stor og svakt stigende Teknologi: Vekst 4x, andel grunnbudsjett 52%, reduksjon 18 prosentpoeng, NFRs andel stor og sterkt stigende Landbruk og fiskerifag: Vekst 2x, andel grunnbudsjett 55%, reduksjon 10 prosentpoeng, NFRs andel stor og svakt stigende. Relativt svak FoU-vekst og avtakende og lave grunnbudsjetter på fagområder hvor Forskningsrådets budsjetter har vokst mest.
Fagområdet Medisin og helse. Totale FoU-utgifter i UH-sektoren, 1991-2007. Millioner kroner
Fagområdet Medisin og helse. Totale FoU-utgifter i UH-sektoren, 1991-2007. Prosentandeler
Fagområdet Medisin og helse. Grunnbudsjettet fra Kunnskapsdep. og Helse- og omsorgsdep. (1999-2007) Mill. NOK 3000 2500 2000 1500 1000 KD + HOD KD HOD 500 0 1999 2001 2003 2005 2007
Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007 UH- og instituttsektoren, faste priser i mill kroner mill. kr Medisin og helsefag Teknologi Matematikk/naturvitenskap Samfunnsvitenskap Landbruk/fisk/vet.med. Humaniora Kilde: NIFU STEP
Medisin og helse: FoU-årsverk i vitenskapelige/faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UH-sektoren) FoU-årsverk 2500 Eksternt finansiert 2000 1500 UoHfinansiert RHFfinansiert 1000 500 0 2001 2003 2005 2007 Fast ansatt personale UoH Sykehusansatte leger Eksternte finansierte UoH stip/postdok/forsker RHF stip/postdok/forsker Kilde: NIFU STEP
Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper 2001-2007 (mill kr) Også endret rapportering!
Forskningsrådets satsinger på helseforskning Biomedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin og helsefag Translasjonsforskning Velferdsorientert helseforskning Funksjonell genomforskning (FUGE) --------- Stamceller Miljø, gener og helse Kreft/NevroNor/Unikard Klinisk forskning Global helse og vaksinasjon Psykisk helse Rusmidler Folkehelse Helse- og omsorgstjenester Sykefravær ---------- Velferd, arbeidsliv og migrasjon
Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse mill. kr NB Forskningsrådet finansierer mange helserelevante prosjekter som ikke foregår på institusjoner/enheter som er definert under fagområdet Medisin og helse 965 820 885 Prosjektene er både i tematiske satsinger og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, infrastruktur)
Helse i Forskningsrådet fordelt på fagområder (885 mill kr 2008) Humaniora 1 Samfunnsvitenskap 56 Mat./naturvitenskap 48 Teknologi 219 Medisin og helsefag 541 Landbruks- og fiskerifag 15 300 250 200 150 100 50 Annet 5 0 Biomedisin Basal biomedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin Uspesifisert Uspes.
Forskningsrådets virkemidler fyller flere funksjoner Programmer rettet mot spesifikke innsatsområder dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte rettet mot å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap fremtidens utfordringer
Fri prosjektstøtte til helseforskning Nasjonal åpen konkurransearena FRIBIO biologi og biomedisin FRIMED klinisk medisin og folkehelse God vekst i 2011 og 2012! Europeisk åpen konkurransearena ERC Forskningsrådet finansierer kandidater til St G som innstilles i ERC, men ikke får midler
reserve
Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med egne midler fra RHF mill kr 800 700 600 500 400 300 200 * * * * Helse Vest Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Til sammen Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av vist beløp 100 0 2006 2007 2008 2009 Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariater
Medisin og helsefag: 4,85 mrd kr totalt i 2007 (UoH, I) Forskningsrådet har en liten andel Hvor pengene kommer fra - Kunnskapsdepartementet 1427 mill kr Hvor pengene går Universiteter og høyskoler 2158 mill kr Helse og omsorgsdepartementet 2436 mill kr Helseforetak med universitetsklinikkfunksjon 1926 mill kr NFR 460 mill kr Foreninger/gaver 281 Andre (bedrifter/utland) 217 Kilde: NIFU STEP Institutter (FHI m. fl.) 770 mill kr