ÅRSBERETNING 2008 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i 2008. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for 2008. Økonomisk status Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2008 viser et positivt resultat på 107,7 mill. kr, men hvor vel 34 mill kr er bundet opp i vedtatte tilsagn mm. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 4,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Sektorene har totalt brukt reelt 49,7 mill. kr mindre enn budsjettert (i tillegg kommer de vedtatte tilsagn). Sektorene fikk med seg et samlet mindreforbruk fra 2007 på 49,4 mill. kr. 1. januar 2008 var driftsfondet på 33,3 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 60,6 mill. kr. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av økt klassetall (kapasitet) i videregående opplæring. De to siste årene har det vært opprettet litt for mange klasser i forhold til antall elever. Dette har slått ut i økt antall ledige plasser (overkapasitet). Drop-out har vanskeliggjort dimensjoneringen. Fokuset på å tilpasse/redusere antall klasser fremover vil derfor være viktig av to grunner; for høy ubenyttet kapasitet og noe færre elever. 1
Dr.inntekter 2 200 2 100 2 000 1 900 1 800 1 700 1 600 1 500 1 400 Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill. kr Driftsinntekter Netto driftsresultat 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Nto. dr.res. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Fra 2004-2008 har gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter vært 4,7 %. 3 % eller bedre indikerer en sunn driftsøkonomi Gjeldsutvikling Etter flere år med reduksjon og utflating av gjeldsbyrden har gjeldsbyrden nå begynt å øke. Dette skyldes i hovedsak satsningen på utvikling av våre videregående skoler. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover på grunn av denne satsningen. Gjeld 1 150 1 100 1 050 1 000 950 900 850 Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Gjeld 31.12. Netto driftsresultat 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Nto. dr.res. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Store pågående skoleinvesteringer øker gjeld pr innbygger. 2
Kroner 4 600 4 400 4 200 4 000 3 800 3 600 Gjeld per innbygger 4 374 4 234 3 919 4 061 3 993 4038 4 376 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad 2 2004 3,8 % 5,8 % 4,7 % 57,5 % 76,0 % 78,1 % -1,8 % 1,56 0,97 0,39 2005 5,6 % 5,8 % 5,9 % 57,9 % 31,7 % 80,1 % 2,3 % 1,65 1,19 0,52 2006 7,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0,75 2007 2,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 2008 4,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 0,82 Netto resultatgrad er vesentlig bedre enn budsjettet for 2008 og måltallet på 3 %. Det er betydelig avvik mellom budsjett netto driftsresultat og regnskap. Dette skyldes i hovedsak at besparelser på sektorene med 84,2 mill kr (inkl. ikke utbetalte tilsagn), økte frie inntekter og lavere finanskostnader på 21 mill kr samt at betydelig avsetninger til bundne fond (81,2 mill kr) regnskapsføres etter netto driftsresultat, mens er budsjettert før netto driftsresultat. Selvfinansieringsgraden er svært høy. Gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner var i 2008 26,8 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Dette skyldes en aktiv oppfølgning av likviditet hvor låneopptaket utsettes så langt det er mulig innenfor de grenser for minimum likviditet som finansreglementet setter. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. I tillegg er ca 55 mill kr av likviditetsreserven bundet opp i Ramfoss kraftverk. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2008 er omtrent det samme som for 2007. Fylkesrådmannen forventer imidlertid en forverring av gjeldsgraden de kommende årene på grunn av store låneopptak i forbindelse med skoleutbygginger og økende pensjonsforpliktelser. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser 3
Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1084 mill. kr i skatteinntekter i 2008. Dette er 4 mill. kr mer enn justert budsjett (40,6 mill kr mer enn opprinnelig vedtatt budsjett). Fylkeskommunen har for 2008 mottatt 627,1 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten, omtrent som budsjettert. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2008 mottok Buskerud fylkeskommune 157 mill. kr i øremerkede tilskudd. Blant annet som følge av høyere investeringsaktivitet, ble refusjon av investeringsmoms 8,5 mill kr høyere enn budsjettert. Teknisk beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten i Norge til ca. 6,5 % i 2008. Konjunkturer i Norge Buskerud fylkeskommune har planlagt et ekspansivt investeringsbudsjett for årene 2008-2011 hvor det skal investeres for ca 800 mill kr i skoler. Byggekostnadene er anslått med usikkerhet på +- 30 %. 2008 har vært et meget uvanlig økonomisk år. Året begynte med høy rente og prisstigning, men den internasjonale finanskrisen slo innover oss med full tyngde i siste halvdel av 2008 med kraftig fall i rentenivå og noe lavere prisstigning. Arbeidsledigheten er klart på vei opp. De økonomiske utsiktene er for tiden meget usikre. Økning i arbeidsledigheten vil medføre lavere skatteinngang. Samtidig vil et vesentlig lavere rentenivå lette rentekostnadene i driftsregnskapet. Hvor lang tid det tar før arbeids- og finansmarkedene stabiliserer seg, er uvisst. For fylkeskommunens største sektor, utdanning, vil utviklingen i elevtallet påvirke kostnadene. Her er det imidlertid et viss sammenheng med utviklingen i rammetilskuddet som hensyntar demografiske forhold. Basert på befolkningsstatistikk pr 1.1.09 for Buskerud har Buskerud en svakere utvikling blant 16-18 åringer enn landet for øvrig. Dette gir trekk i rammetilskuddet. Rentenivået Styringsrenten ble satt opp 2 ganger tidlig i 2008, med til sammen 0,50 %. Senere på året ble den satt ned 3 ganger, med til sammen 2,75 %. 31.12.08 var den på 3,0 %. Sentralbanken forventer at renten skal ned noe mer før den skal opp til et normalt nivå på ca 5 %. Tidsaspektet er svært usikkert. Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. 4
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr. Minustall er inntekter Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger -10 038 752,06-39 260 943,00 Andre salgs- og leieinntekter -49 458 910,39-2 000 000,00 Overføringer med krav om motytelse -217 803 585,58-270 415 575,00 Rammetilskudd fra staten -627 102 522,30-761 035 158,00 Andre statlige tilskudd -157 168 563,82 0,00 Andre overføringer -2 338 725,00 0,00 Skatt på inntekt og formue -1 084 032 263,00-1 080 000 000,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B -2 147 943 322,15-2 152 711 676,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 823 137 728,56 1 020 337 067,00 Sosiale utgifter 250 878 608,16 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 320 832 789,84 469 494 748,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. 433 085 262,23 342 711 837,00 Overføringer 196 821 263,48 357 178 293,00 Avskrivninger 82 576 408,00 82 576 408,00 Fordelte utgifter -4 669 096,78 0,00 Sum driftsutgifter C 2 102 662 963,49 2 272 298 353,00 Brutto driftsresultat D=B-C -45 280 358,66 119 586 677,00 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -79 855 156,25-74 518 070,00 Sum eksterne finansinntekter E -79 855 156,25-74 518 070,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter 56 738 249,25 66 600 000,00 Avdragsutgifter 48 140 049,00 48 140 049,00 Sum eksterne finansutgifter F 104 878 298,25 114 740 049,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F 25 023 142,00 40 221 979,00 Motpost avskrivninger -82 576 408,00-82 576 408,00 Netto driftsresultat I -102 833 624,66 77 232 248,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -49 333 698,47-49 333 698,00 Bruk av disposisjonsfond. -36 159 560,25-35 032 467,00 Bruk av bundne fond -73 733 457,60-65 840 302,00 Bruk av likvidreserve -25 056,00-25 066,00 Sum bruk av avsetninger J -159 251 772,32-150 231 533,00 Overført til investeringsregnskapet 35 268 546,92 35 268 550,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 37 864 490,00 37 730 735,00 Avsatt til bundne fond 81 241 785,77 0,00 Sum avsetninger K 154 374 822,69 72 999 285,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K -107 710 574,29 0,00 5
Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. Regnskapet til art 1610-1659 (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 7,2 mill. kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Skatteinntektene ble 4,0 mill. kr høyere enn budsjettert, Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 52,6 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 32,3 mill. kr. Sektorenes netto regnskapsresultat. kr Sektorer 1) Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b (Hele tusen) 2008 2008 Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjonen 113 474 120 148 6 674 5,6 % 74 260 120 148 Utdanning 1 091 269 1 123 125 31 856 2,8 % 1 088 492 1 130 199 Tannhelse 76 232 76 232-0,0 % 76 232 76 232 Utviklingsavdelingen 104 268 145 824 41 556 28,5 % 100 479 205 022 Fylkesveger 99 641 103 771 4 130 4,0 % 99 641 103 771 Kollektivtransport 221 600 221 600-0,0 % 221 600 221 600 Samlet for sektorene 1 706 483 1 790 700 84 217 4,7 % 1 660 703 1 856 972 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen I tabellen skyldes økningen i rammen 2008 at bygg- og eiendomsseksjonen ble overført sentraladministrasjonen fra utdanningsavdelingen. Sentraladministrasjonen hadde et netto mindreforbruk på 6,7 mill. kr. Av dette hadde økonomi- og administrasjonsstaben et mindreforbruk på 7,5 mill. kr, mens politisk aktivitet brukte 0,8 mill. kr mer enn sitt budsjett. Underforbruket i administrasjonen skyldes hovedsaklig reduserte kostnader til opplæring og kompetanseutvikling fordi aktiviteter er forskjøvet til 2009. Dessuten var det et lavere antall lærlinger enn forutsatt. Forbruket på midler fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport har blitt lavere enn budsjettert på grunn av forskyvning i prosjektgjennomføringen. I tillegg bidrar påbegynte, men ikke fullførte vedlikeholdsoppgaver på bygg til underforbruket. Utdanningssektoren Utdanningssektoren brukte 31,9 mill kr mindre enn budsjettert (2,8 %). Av dette hadde de videregående skolene, PPOT og Arbeidsinstituttet et mindreforbruk på 22,1 mill. kr. Når sektoren ikke har brukt opp 31,9 mill. kr av den tildelte budsjettrammen, har dette flere årsaker. Sektoren fikk med seg et mindreforbruk fra 2007 på 22,4 mill. kr og pensjons-korreksjonene ble ca. 6 mill. kr mindre i 2008 enn året før. Virksomhetene vet at de beholder eventuelle overskudd og dette resulterer i god og nøktern økonomistyring. Mange virksomheter sparer over år for å kunne gjennomføre større satsinger både av bygningsmessig, utstyrsmessig og personalmessig art. Tannhelseforetaket Foretaket avlegger eget regnskap. I fylkeskommunens regnskap utgiftsføres budsjettrammen. Fylkestinget tar i april stilling til tannhelsetjenestens regnskap og disponering av resultat som viser et overskudd på 4,3 mill. kr. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 41,5 mill kr, men hvor 32,5 mill kr er bundet til hovedutvalgsvedtak og vil bli utbetalt i 2009. Revisor har ikke godtatt dette avsatt til balansen selv om hovedutvalget har vedtatt forpliktelsene. I følge forskriftene må dette behandles av fylkestinget. 6
Fylkesrådmannen vil legge opp til fylkestingbehandling av tilsvarende avsetning i 2009-regnskapet slik at regnskapsavvik på utviklingsavdelingen i 2009 i større grad er reelt. For øvrig er det positive avvik på hovedutvalgenes disposisjonskonti (ca 1 mill kr) og transportordningen for funksjonshemmede (5,5 mill kr, herav mindreforbruk fra 2007 på 3,2 mill kr). Dette til tross for at man har økt antall TT-brukere og verdien pr bruker. Erfaring viser at en gjennomsnittlig TT-bruker er sparsommelig og ikke bruker opp mer enn ca 70 % av tildelt verdi. 7
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom -552 284,70 0,00 Andre salgsinntekter -5 306 801,50-5 307 080,00 Overføring med krav til motytelse -214 000,00-1 139 480,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 Renteinntekter 0,00 0,00 Andre overføringer -49 724,68 0,00 (L) Sum inntekter -6 122 810,88-6 446 560,00-323 749,12 2) Utgifter: Lønnsutgifter 427 033,62 0,00 Sosiale utgifter 162 539,75 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod. 214 258 968,72 227 548 691,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 0,00 Overføringer 46 134 248,22 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg. 2 953 741,98 0,00 Fordelte utgifter -2 281 372,00 0,00 (M) Sum utgifter 261 655 160,29 227 548 691,00-34 106 469,29 1) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 53 658 000,00 53 658 000,00 0,00 2) Utlån 1 000 000,00 1 000 000,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 54 296 133,87 48 421 930,00-5 874 203,87 Avsatt til bundne fond 49 724,68 0,00-49 724,68 Avsatt til likviditetsreserven 631 372,00 0,00-631 372,00 (N) Sum finanstransaksjoner 109 635 230,55 103 079 930,00-6 555 300,55 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L 365 167 579,96 324 182 061,00-40 985 518,96 Dekket slik: Bruk av lån -142 211 867,88-137 411 651,00 4 800 216,88 Mottatte avdrag på utlån -102 079 930,00-102 079 930,00 0,00 2) Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap -35 268 546,92-35 268 550,00-3,08 Bruk av ubundne investeringsfond -85 607 235,16-49 421 930,00 36 185 305,16 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering -365 167 579,96-324 182 061,00 40 985 518,96 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er årsuavhengig, og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. Budsjettet blir også lagt på relativt få poster, mens regnskapet føres korrekt etter Kostra. 1. Merforbruket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak utgiftsføring i 2008 på prosjekter som det har vært gitt budsjett til i tidligere år. Dette merforbruket må ses i sammenheng med merinntekt på bruk av lån og bruk av ubundne investeringsfond. På investeringsprosjektene er det fortsatt relativt store ubrukte midler som skyldes at man ikke er kommet så langt som budsjettert. Dette gjelder særlig på områdene: fylkesveger, gjennomføring av 8
skolestrukturplanen (Hurum, Drammen vgs - sammenslåing og Hønefoss/Ringerike - sammenslåing), inneklima skoler, div ombygging, IKT infrastruktur og Utstyr tannhelseforetaket. 2. EB Kraftproduksjon har ekstraordinært nedbetalt sitt obligasjonslån med 53,7 mill kr. Lånet stod i fylkeskommunens navn fra tiden før energiselskapene ble omdannet til AS. Det er mottatt 48,2 mill kr i avdrag fra Vardar AS i 2008. 9
Balanseregnskapet Balansen per 31.12. mill. kr 2008 2007 Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 629,1 1 490,4 138,7 7) Aksjer og andeler 1 037,2 1 037,2 0,0 Langsiktige utlån 496,2 597,3-101,1 Utstyr og maskiner 88,6 58,7 29,9 Faste eiendommer 933,1 830,5 102,6 Fylkesveger 786,9 743,1 43,8 Sum anleggsmidler 4 971,1 4 757,2 213,9 1) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 336,5 352,1-15,6 Kortsiktige fordringer 282,6 292,0-9,4 Sum omløpsmidler 619,1 644,1-25,0 2) Sum eiendeler 5590,1 5401,3 188,8 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 107,7 49,3 58,4 Fond 187,4 209,4-22,0 3) Annen egenkapital 1 884,9 1 822,8 62,1 4) Sum egenkapital 2 180,0 2 081,5 98,5 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 114,3 1 074,1 40,2 5) Pensjonsforpliktelser 1 887,5 1 775,6 111,9 7) Sum langsiktig gjeld 3 001,8 2 849,7 152,1 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 408,3 470,1-61,8 6) Sum kortsiktig gjeld 408,3 470,1-61,8 Sum gjeld og egenkapital 5 590,1 5 401,3 188,8 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per 31.12. 1. Langsiktig utlån består blant annet av ansvarlig lån til Vardar AS som er nedbetalt med 48,4 mill kr og lån til EB kraftproduksjon AS som er helt nedbetalt med 53,7 mill kr. Øvrige endringer i anleggsmidler skyldes i hovedsak at det er aktivert større tilgang av anleggsmidler enn det er avskrevet i 2008. 2. Omløpsmidler er likvide midler (kassebeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2008 var 619 mill. kr, mens kortsiktig gjeld var 408 mill. kr. Ubrukte lånemidler er 33 mill. kr per 31.12.08. Dette gir en positiv arbeidskapital (inkludert ubrukte lånemidler) pr. 31.12.08 på 210 mill. kr, en forbedring på 37 mill. kr fra 31.12.07. 3. Nedgangen i fond skyldes i hovedsak endret regnskapsprinsipp vedr avsetning til fond for vedtatte, men ikke utbetalte, bevilgninger fra hovedutvalget for utvikling. Fra og med 2007 blir 10
slike midler ikke avsatt til fond, men går inn i mindreforbruket for sektoren. Endringen av prinsipp skjer etter påtrykk fra revisor. 4. Endring i annen egenkapital er knyttet til kapitalkontoen. Se regnskapets note 7. 5. Endring i langsiktig gjeld forklares med økt låneopptak på 142 mill kr, minus betalte avdrag på 48,1 mill kr i driften og minus avdrag på lån betjent av EB Kraftproduksjon AS med 53,7 mill kr. Låneopptaket i 2008 var 4 mill kr for høyt grunnet en pågående refinansiering som ble sluttført tidlig i januar 2009. 6. Kortsiktig gjeld er redusert med snaut 62 mill kr. Dette skyldes i hovedsak at kortsiktig gjeld pr 31.12.07 var uvanlig høy, jfr årsberetningen for 2007. 7. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser økte vesentlig i 2008, delvis grunnet godt lønnsoppgjør og delvis grunnet at det i de tekniske beregninger er tatt høyde for at levealderen i Norge øker, noe som vil føre til høyere pensjonsutbetalinger i fremtiden. Fylkeskommunens innbetalinger til pensjonskassene øker da også tilsvarende. Endringer i regnskapsforskriften av 15.12.2000 for kommuner og fylkeskommuner: Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1.1.2010, og at det innføres konti for prinsippendringer. Hovedparten av saldi på likviditetsreserven kan overføres til nye konti for prinsippendringer og vil dermed ikke ha resultateffekt på grunn av endringen. Det er imidlertid en post som kan få budsjetteffekt: a) Likviditetsreserve investering: Saldo pr. 31.12.08 er 63,7 mill. kr. 55,2 mill kr gjelder kraftrettigheter i Ramfoss kraftlag. Investeringen refinansieres over investeringsprogrammet på 2009 budsjettet. Kraftlaget er vedtatt solgt til Krødsherad, Modum og Sigdal kommuner, men betinger skatteamnesti fra Finansdepartementet. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2108 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det to kvinner og tre menn. Av 173 topp- og mellomledere er 43 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke, men generelt oppfattes kjønnsfordelingen å være balansert. Buskerud fylkeskommune har stor oppmerksomhet rundt likestilling i det generelle personalarbeidet. Vår arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk tar opp spørsmål om likelønn og likestilling. I lønnsforhandlinger vurderes spesielt fordelingen mellom kjønn, og det utarbeides statistikk over dette. Sykefraværsstatistikk tas ut fordelt på kjønn, og den enkelte virksomhet følger opp dette. Det er løpende fokus på likestilling i fylkeskommunen, men det er ikke satt i gang noen spesiell tiltaksplan. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 11