Minst hjelp til de som trenger det mest! Noen resultater fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet Professor Graham Clifford Professor Willy Lichtwarck 20.mai 2014 Hva skal vi snakke om? Perspektivforståelse; valg og implikasjoner Data fra surveyen Det nye barnevernet Data fra livsløpsintervjuene med foreldrene Sentrale utviklingstrekk i barnevernet Kompetanseutvikling? 1
Perspektivforståelse Nødvendigheten av å tydeliggjøre sitt perspektiv 2
Perspektivforståelse Det er her ikke bare snakk om at perspektiver gir ulike virkelighetsoppfatninger Men det blir et spørsmål om hvilket perspektiv som skal få dominere over andre perspektiver Perspektiv forståelse Er vår egen oppfatning av virkeligheten sann og andres mer eller mindre feil? Kan det eksistere flere sanne oppfatninger om samme fenomen? Eller er det slik at det finnes sanne bilder av virkeligheten som vi alle har med eller mindre avvikende versjoner av? 3
Forskningens utfordringer Forskning om sosiale forhold skjer alltid ut fra et visst perspektiv Perspektivene bestemmer hva forskeren ser, og hvilke spørsmål som blir stilt Den normative fellen At forskeren på forhånd har bestemt hva som er bra eller dårlig ønsket eller uønsket Den onde institusjon det gode hjem Hjemmebaserte tiltak er bedre enn institusjon Fosterhjem bedre enn institusjon Fosterhjem bedre enn adopsjon 4
Det nye barnevernet - et samarbeidsprosjekt mellom praksis- og forskningsfeltet - Et nasjonalt prosjekt prosjektorganisering Nordlandsforskning Prosjektkontraktør referansegruppe Prosjektledergruppe Elisabeth Willumsen, Halvor Fauske, Willy Lichtwarck, Edgar Marthinsen Nasjonal prosjektgruppe Prosjektledere + forskere + kommunerepresentanter Region Nord Region sør/øst Region Midt- Norge Region Øst 5
Utgangspunkt: Barnet i kontekst 6
Det nye barnevernet Fase 1 Survey -715 foreldre Survey til barnevernsarbeiderne ang de samme familiene Fase 2 Livsløpsintervju av 100 foreldre Intervju av barn/unge om deres hverdag Minisurvey til de samme 100 foreldre Intervju av et utvalg av de 100 med fokus på spesifikke problem Utvalgsgruppene til survey 1. De helt nye brukerne. Som kommer inn i meldings/ undersøkelsesfasen 2. De som er inne i barnevernet, er blitt brukere/ har tiltak i barnevernet 3. Langtidsbrukere med over to års erfaring med barnevernet. Totalt 715 foreldre er med i spørreundersøkelsen 7
Det nye barnevernet Samarbeidsprosjekt med det kommunale barnevernet i 12 kommuner/bydeler Hva angår alders- og kjønnsfordeling og tiltak, er barn og unge i DNBV-utvalget representativ for barn i norsk barnevern (sammenligning med SSB-tall) Tema i surveyen DEL I (Informanter: foreldre) Del 1: Veien inn i barnevernet (2-9) Del 2: Om barnet (10-30) Del 3: Stressfaktorer (31-40) Del 4: Foreldrerollen (41) Del 5: Levekår og bakgrunn (42-73) Bolig, inntekt, arbeid Ferie/fritid Utdanning Del 6: Vurdering av barnevernstjenesten (74-78) DEL II: Opplysninger fra barnevernstjenesten. Eget skjema for hver informant. 8
Klasseanalyse Hvorfor klasseanalyse: Belyse levekår og livssituasjon Indikasjon på livssjanser Hva slags klasseanalyse: Klasseanalyse med grunnlag i yrke Yrke klassifiseres etter utdanning og selvstendighet i arbeidet Klassene 1. Faglige og administrative ledere (serviceklasse) : Ledere og profesjonelle (servicekontrakt). Høyere og lavere grad av ledere og profesjonelle, for eksempel advokater, forskere, ingeniører, helseog sosialarbeidere, lærere, journalister, itteknikere. 2. Selvsysselsatte og lavere funksjonærer (mellomklasse): Mellomlag (både servicekontrakt og arbeidskontrakt). 3. Arbeiderklasse : Arbeidskontrakt. Eksempel på yrker er håndverkere, rengjørere, maskinoperatører, omsorgsarbeidere, butikkmedarbeidere. 4. Ikke-sysselsatte: Arbeidsledig, hjemmeværende, under utdanning 9
Levekår Sosial klasse: 8 av 10 foreldre tilhører de to laveste nivåer i EeSC rangering Over halvparten avhengig av offentlig inntekststøtte de fleste får attføring, overgangsstønad eller uførepensjon Lave inntekter Skåre på indeksene for barna. Skala fra 1 7 der 1 er ingen problembelastning og 7 er stor problembelastning. Problembelastning Skåre Barnets psykiske helse 3,1 Følelsesmessig og atferdsmessig utvikling 2,9 Barnets relasjoner til foreldre, venner og personer i nærmiljøet 2,8 Barnets sosiale fungering 2,8 Barnets selvbilde og tro på seg selv 2,7 Barnets fysiske helse 2,6 Barnets selvstendighet og utvikling 2.5 Barnets samlede belastning (summen av indeksene) 2,8 10
Problembelastninger for barn Jenter har større problembelastning enn gutter ifølge foreldre. Dårlig sosial fungering hos 12 prosent i 6- årsalderen for begge kjønn, øker til halvparten av jentene og en tredjedel av gutter i alderen 16+. Guttenes problemer flater ut, eller blir mindre etter fylt 16 år, jentenes problemer øker Helse/Psykisk helse hos barn og unge 56 prosent av jentene og 45 prosent av guttene har dårlig helse i 16 års alderen, ifølge foreldre. Tilsvarende tall for 6 år er 28 prosent for gutter og 18 prosent for jenter 16 prosent av barn og unge i utvalget har en diagnostisert psykisk lidelse. Foreldre mener at 20 prosent til har ikkediagnostiserte psykiske lidelser/plager 11
Stressfaktorer - foreldre Stressfaktor Større bekymring for ett eller flere av barna mine Vært nedstemt eller deprimert av varighet over 1 måned Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker Fysisk sykdom av varighet over 1 måned Psykisk sykdom av varighet over 1 måned Større konflikter i familien (også utover husstanden) Større flytting Tap av pårørende Samlivsbrudd Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år Belastning av stressfaktorer i løpet av de siste to årene etter total psykososial belastning Stressfaktor Belastning stressfaktorer Liten Middels Stor Psykisk sykdom av varighet over 1 måned 1 35 78 Vært nedstemt eller deprimert av varighet over 1 måned 15 61 90 Større konflikter i familien (også utover husstanden) 11 39 78 Samlivsbrudd 8 33 60 Større flytting 14 35 66 Større bekymring for ett eller flere av barna mine 38 74 93 Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker 17 38 73 Fysisk sykdom av varighet over 1 måned 11 38 63 Tap av pårørende 10 30 49 Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år 5 11 32 N 262 306 106 12
50% Nettverk svarer at de sjelden eller aldri mottar hjelp eller avlastning fra familien 60% svarer at de sjelden eller aldri mottar hjelp eller avlastning fra venner eller naboer Foreldres vurdering av barnevernet Stor tillit til barnevernet hos brukere hos 60-70 prosent, opp i 80 prosent i enkelte kommuner Mer nøkterne vurderinger av tiltak, om de har hjulpet 13
I hvilken grad har tiltakene virket etter problembelastning hos foreldre og barnets problembelastning. Indeks med skala 1 7 der 1 er svært stor grad og 7 er svært liten grad Problembelastning hos foreldre Liten problembelastning Stor problembelastning Barnets problembelastning Skåre på om tiltakene virket Lav belastning 2,8 Middels belastning 3,3 Stor belastning 3,6 Total 3,1 Lav belastning 3,6 Middels belastning 4,1 Stor belastning 4,2 Total 4,2 Fosterhjem og biologisk families klasse 14
Barnverninstitusjon og biologisk families sosial klasse Barn plasser utenfor hjemmet biologisk families sosial klasse 15
Sammenheng mellom sosial klasse og marginalisering Indeks for marginalisering: 1.Fysisk sykdom av varighet over 1 mnd. 2.Psykisk sykdom av varighet over 1 mnd. 3.Vært arbeidsledig i lengre enn 8 uker 4.Rusrelaterte problemer hos deg/partner de siste to år 5.Bolig: Fremleie eller privat leie 6.Inntekt: Sosialstønad/supplerende sosialstønad 7.Inntekt ektefelle eller samboer: sosialstønad 8.Utdanning: Ikke fullført grunnskole eller grunnskole 9.Født utenfor Norge, botid under 5 år 10.Født utenfor Norge, behersker norsk dårlig eller svært dårlig 30 25 20 15 10 5 0 Skåre Teoretisk 0 til 10 Empirisk 0-6 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Korrespondanseanalyse 16
Sammenheng mellom Grad av marginalisering og årsak til kontakt med barnevernet. Korrespondanseanalyse. 17
Sammenheng mellom foreldres grad av marginalisering og type tiltak familien har fra barnevernet. Korrespondanseanalyse Oppsummering Familienes sosiale status og materielle levekår samsvar med andre norske og internasjonale studier Spesielt er det viktig å merke oss foreldrenes rapportering ang barns psykisk helse 412 av 715 foreldre hadde store eller middels store psykososiale belastninger Ikke mer enn 25% av disse 412 hadde barn med store problembelastninger En stor andel familier har velferdsbehov 18
oppsummering En kan stille spørsmål ved om det er barnevernet som skal svare på disse foreldrebehov? Og en kan stille spørsmål om det hensiktsmessig at barnevernet i så stor grad er preget av lavterskel tiltak? oppsummering Meget få intervensjons- og veiledningstiltak for multiproblemfamiliene, barn får sosialt integrerende tiltak. Det er de mindre marginaliserte barnevernfamiliene som får veiledning og familiebevarende innsats Svak oppfølging, bare to kontakter med barnevernet i halvåret er ikke uvanlig Barnevernet involverer seg i hovedsak etter utfordring fra andre instanser eller foreldre 19
Fase 2 foreldre barn Stor belastning Middels belastning Liten belastning Stor belastning x x (X) Middels belastning x (X) Liten belastning (X) (X) Fase 2 Livsløpsintervju 96 livsløpsintervju Har valgt ut spesifikke temaer som ønskes fokusert.(oppvekst, arbeid, netteverk, flytting) Viktig at foreldrene selv forteller mest mulig 20
Familiekategoriene 1. foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt i sin barndom/oppvekst 2. Foreldre der problemene begynner i sen ungdom/ tidlig voksen alder 3. Familier der det skjer en akutt hendelse i ungdommens pubertet 4. Familier der foreldrene tidligere har brukt rusmidler, nå rusfrie 5. Familier med barn som har en funksjonshemming livsløpsintervju Familiegruppe 3 (i større grad mellomklasse) Eks. ungdom med store atferdsproblem/ rus Ofte kriseartet Relativ god dialog med barnevernet Foreldrene aktiv i problemløsningen Tar ansvar initiativorientert Serviceorientert/allianse med barnevernet Problem finner tiltak Opplever at tiltakene i større grad virker Foreldre kritisk, men ofte fornøyd 21
Livsløpsintervjuene FAMILIEGRUPPE 1 (i større grad arb.kl/ikke sysselsatt Foreldre har ofte hatt en problematisk barndom/ungdomstiden - en stor andel hadde foreldre som også hadde store problemer De forteller om en oppvekst med - Psykiske problemer - Mobbing - Skolefravær - Tidlig graviditet - Alkohol Livsløpsintervju gruppe 1 De forteller om et voksenliv med: - dårlig helse (fysisk/psykisk) - svak eller ingen tilknytning til arbeidsliv - mange brutte relasjoner til menn - utsatt for vold - dårlig økonomi, - dårlig boforhold - barn som er mye syk 22
Livsløpsintervju gruppe 1 Somatiske, psyko-sosiale forhold infiltrerer livet ( vevd inn ) Mange av barn har ADHD diagnose Barna har også utviklet dårlig helse Er ikke sikker på hvem i hjelpeapparatet de skal forholde seg til Mange opplever lite hjelp i ansvarsgruppene Ingen tar ansvar Ingenting skjer hjelpeapparatet er i liten grad opptatt av deres levde liv Hjelpeapparatet oppleves å være irettesettende Ambisjonsnivået En påminnelse Viktige forutsetninger for modernisering i barneverntjenesten har vært reell brukermedvirkning og krav om aktiv innsats mestring fra foreldrenes side. St.meld. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvern, oppsummerte utviklingen på 90-tallet: Utviklinga siste tiåret viser ein sterk auke i talet på barn og unge som tek imot hjelpetiltak, frå vel 8 000 i 1990 til vel 19 000 i 2000 (ved utgangen av året.) Når det gjeld barn under omsorg, var det ved utgangen av 1990 og 2000 om lag 5 000 barn og unge. Denne utviklinga er i samsvar med intensjonane i barnevernlova om at tiltak for og halde familien samla skal prøvast ut før spørsmålet om omsorgsovertaking blir vurdert... Den nye barnevernlova fekk på mange måtar ein god start. Situasjonen i barnevernet var oversiktleg. Det var lagt ein struktur og systematikk i arbeidet, og tiltaksapparatet var i god utvikling. Personaltalet i barneverntenesta var i 1994 nesten dobbelt så stort som i 1990.Med dagens lov i botnen, dei seinaste års kompetanse- og metodetilvekst innanfor både barnevernet og samarbeidande tenester og ikkje minst med ein ressurssituasjon som har blitt mykje betre, er det grunn til å tru at førebyggingsperspektivet skal kunne få eit kraftig lyft i åra som kjem også på konsekvensplane Eit anna viktig utviklingstrekk det siste tiåret har vore det auka fokuset på ei heilskapleg tilnærming til familien for å søkje å halde familien samla gjennom varierte tiltak i heimemiljøet. Sentralt her er empowermenttenkinga (myndiggjeringstenkinga) som skal gjere utsette familiar mest mogleg sjølvhjelpne. (Kap. 3 ss.21) 23
Beskyttelse av barn eller støtte til familier? Child protection. Altså beskyttelse av barn, i hovedsak fra foreldre som bryter sosiale normer som gjelder for omsorg og oppdragelse av sine barn. Opptatt av risiko og bevisene for omsorgssvikt. Family support hjelpe familiene som sliter med omsorgsoppgave mange foreldre kan gjøre det bedre hvis de riktige tiltak settes inn Engelsktalende land har stort sett satset på child protection, Norge og Sverige har hatt en mellomting mellom child protection og family support Ambisjonen om en brukerorientert barneverntjenesten er stort sett vurdert som ikke realisert i internasjonalt barnevern Mange av perspektivene som er løftet frem i barnevernforskning internasjonalt, har vært svært kritiske. Mange av bidragsyterne har vært forskere og akademikere innenfor sosialt arbeid. Hovedtrekkene ved kritikken er som følger: Det hevdes at barnevernet er blitt noe ensidig opptatt av foreldremestring, uten at det tas tilstrekkelig hensyn til sosiale og andre faktorer som kan være medvirkende til omsorgssvikt. Fokuset er m.a.o. flyttet fra familienes behov til foreldremestring. Barnevernet bærer preg av en økende tendens til å skille mellom foreldres, og barn og unges interesse. Kritikerne stiller spørsmål barnevernet ofte opererer sosialt diskriminerende, med altfor mye oppmerksomhet rettet mot marginaliserte familier med svak økonomisk og sosial kapital. 24
(Fortsatt) Det hevdes at barnevernet opererer på en større avstand fra familiene enn det gjorde før. Hovedfokus er sikring av barn og krav til foreldre i forbindelse med dette, fremfor hjelp som kunne gjøre familien bedre i stand til å klare omsorgsoppgave. Barnevernet er meget opptatt av risiko for barn; dette er problematisert fra ulike vinkler. Barnevernets vurderinger er blitt mindre helhetlig og kontekstuelle og mer bevisorientert (engelsk forensic). En sterk kritikk av barnevernets organisering fremkommer. Barnevernet skildres som byråkratisk og overstyrt. Den reelle diskurs innenfor styring og forskning i barnevernet i Norge er virkemiddelorientert: Bekymring for barnevernets tiltaksrepertoar: spørsmål om tiltakene er effektive, svarer til behovene, er tilgjengelige og bidrar til å redusere behovet for kostbar plassering av barn utenfor familien. Utvikling av tilbud for bestemte grupper barn og unge med spesielle behov, for eksempel barn av rusmisbrukere/psykisk syke foreldre, barn i barnevern som har psykiske vansker, enslige flyktningbarn osv. Det har vært en god del spørsmål om hvorvidt tilbud til disse gruppe holder mål. Behovene hos en del av disse grupper er blitt ettertrykkelig dokumentert i forskning i senere år. Brukermedvirkning, ofte forstått som medvirkning eller innspill fra barn og unge, men også medvirkning fra foreldre. Bekymring knyttet til det mange oppfatter som barnevernets for sen inntreden i problemforløp, og etterlysning av mer effektiv tidlig intervensjon. Etterlysning av virkemidler som kan gjøre det forsvarlig å unngå institusjonsplassering, som har meget høye kostnader. Etterlysning av mer effektiv samarbeid og koordinering i innsats for utsatte barn. 25
Diskursen om barnevernet, verken den politiske eller faglig diskurs, Stemmer særlig god med forskningsbasert kunnskap om barnevernet Diskurset er egnet til å gi et bilde der reform og omlegging til det bedre, til barnets beste, er den overordnede narrativ I realiteten har en del sentrale trekk ved barnevernet ikke endret seg de siste 20 år. Den kvelende rasjonalitet. Undersøkelser stikker av med en vesentlig andel av arbeidstida, jfr. Munro-utredningen i Storbritannia. Vi leter etter nålet i høystakken De fleste barn som blir meldt og undersøkt er fra familier der foreldrene har midlertidige vansker av ulike slag, eller det handler om barn med bestemte utfordringer som ikke med rimelighet kan rubriseres under omsorgssvikt. De fleste barn som er meldt og undersøkt er ute av barnevernet i løpet av to år. De som er i barnevernet i lengre tid er barna der en må bekymre seg for omsorgen; evt. deres sikkerhet. 5-7 prosent av alle barn som er meldt og undersøkt går over i langtidsklientellet. 26
De fleste grunnleggende trekk ved populasjonene av barn og familier i barnevernet har ikke endret seg i løpet av de siste 20 år Sosial status (foreldre) Alderssammensetning (barn) Inntekt og arbeid (foreldre) Meldende instanser Tiltakene som barn får Andelen av barn som tilhører langtidsklientellet Sentrale trekk ved familiene I barnevernet Klasse: middelklassen underrepresentert, arbeiderklassen litt overrepresentert, og de ikke sysselsatte sterkt overrepresentert Ofte lave inntekter, og halvparten av klientellet avhengig av offentlig inntektstøtte Bare 19 prosent av barn i barnevernet bor sammen med begge biologiske foreldre Helse: stor forekomst av psykisk og somatiske helsevansker hos både foreldre og barn Det store flertallet av familier som er innom i kortere tidsrom. 27
Omsorgssvikt Internasjonale studier Australia, Norge, Storbritannia, Sverige) viser at 10-12 prosent av barna som meldes til barnevernet og blir undersøkt, er rammet av omsorgssvikt, eller er i stor risiko for det selv om omsorgssvikten ikke kan påvises. Bare halvparten av disse (5 prosent) har påviselige skader, inklusivt en del der skader foreligger uten av vi vet de reelle årsakene. Det handler som oftest ikke om fysisk eller seksuelle overgrep, snarere ulike former for vankjøtsel, overdreven disiplinering, sterke utslag av psykiske vansker hos foreldre, avvisning eller at foreldre stiller helt urimelige krav til unger sett i lys av deres alder. Når familiene blir først rekruttert til langtidsklientellet Blir de der i mange år Overvekt av multiproblemfamilier Svært dårlig helse både for barn og foreldre Foreldre som selv ble utsatt for omsorgssvikt i sin barndom er ikke det dominerende innslaget. Mange traumatiserte foreldre. Mangel på effektive tiltak som kan bedre omsorgen for barnet i familien Barnevernets familierettede tiltak som tar sikte på å bedre omsorgen for barna rettes i all hovedsak mot de minst marginaliserte familier. Der bekymring for barn er størst, og situasjonen prekær, lever barn i risiko uten gode tiltak fra barnevernets side. Relativt få småbarn, barn rekrutteres kontinuerlig 0-13 år 28
Det er for enkelt å karakterisere multiproblemfamiliene Som familier der foreldre har sviktet For slike familier, svikter stort sett alt Behov for refokusering i barnevernet Veksten i omfanget av barnevernet er svært bekymringsfull Vedvarende svikt i reell arbeidskapasitet i størrelsesorden 30 prosent Vridningseffekter forkledd som rasjonell omprioritering for eksempel nedbygging av institusjonstilbudet Kontroll og kvalitet Mange vil ha endringer som skaper enda mer arbeid og som utfordrer kompetansen. 29
Vi har et annet barnevern enn det mange liker å tro at vi har, hva så? Problemer knyttet til metode som bare retter seg inn mot faglig prioritert sider ved barnets og familiens utfordringer. Vi lykkes minst med de mest utsatte familier og barn. Noen negative konklusjoner Underbemannet og overregulert barnevern med fragmentarisk tilbud til de mest utsatte barn som ikke er flyttet fra sine hjem. Manglende evne til å følge opp familier som sliter mest Altfor stor fokus på metoder og problembeskrivelse, altfor lite fokus på de mest utsatte 30
Noen positive konklusjoner Barnevernet er bedre enn sitt rykte. For eksempel foreldre har høy tillit til barnevernet. Dette gir en plattform for partnerskap og brukermedvirkning, og Utsikter til en mer balansert innsats der både beskyttelse av barn og familierettet innsats kan få plass. Eksisterende fagutdanninger anses ikke som tilstrekkelig for å ivareta de kompliserte og krevende oppgaver som ligger til barnevernets virksomhet(s.87) NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. 31
Et kunnskapsbasert barnevern Med kunnskapsbasert barnevern mener vi at barnevernet skal basere fagutøvelsen på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og med kontekstuelle hensyn. (Bufdir. FOU-stretegi 2009-2012) Det kommunale barnevernet Politkere/ledelse Handlings rom klient Profesjonell e vitenskspeli ge 32
Top-down top down perspektiv De problem, dilemmaer og vanskeligheter aktørene i praksisfeltet har å håndtere vil muligens usynliggjøres Opprettholde troen på det rasjonelle og systematiske i gjennomføring av sosiale reformer Hvordan omsette til praktisk handling(gjøre mulig) det vitenskapelige og teoretiske? En må ta høyde for vektlegging av den lokale konteksten Gode praksiser situeres i den konkrete kontekst 33
Tradisjonell individualistisk læring Læring betraktes som reproduksjon av allerede ferdigpakket kunnskap Læring er et individuelt prosjekt som gir individuelle resultater Kunnskapen eller kompetansen er abstrakt og allmenn Standardiserte og universelle evidensbaserte metoder er eksempler på dette kunnskapsynet Situert læring Læringsprosessen er alltid situert i den konkrete sosiale konteksten Handlingskompetansen blir situert i praksis og i den kontekst som strukturerer denne praksisen Deltakelse skjer i et praksisfellesskap Den lærende er et aktivt subjekt både i sin egen læring og i sitt bidrag til utvikling av den praksis vedkommende deltar i 34
Karakteristiske Rasjonale for kunnskapsutvikling Forskningsbasert kunnskap Praktisk basert kunnskap Forsøke å forstå problemer Finne løsninger på problemer Generaliserbarhet for kunnskap Høy ambisjon for generaliserbarhet Kontekst-spesifikk begrenset generaliserbarhet Muligheter for å dele kunnskap Tilgang til forskningsresultater Lett å dele Tilgjengelig bl.a gjennom artikler og rapporter Vanskelig å dele Kontekstuell, spesifikk- og til dels vanskelig å dele Læring gjennom praksis Læring gjennom å praktisere og å reflektere over praktisk arbeid, gjenkjennes som den viktigste læringsarenaen (Filstad 2010) Den situerte læringsprosessen legger vekt på at kunnskapsutvikling alltid er knyttet til den konkrete sosiale kontekst. Handlingskompetansen blir situert i praksis og i den kontekst som strukturerer denne praksis Det sentrale er at utvikling og læring skjer gjennom praksisfellesskap. Dette betyr at resultatet av denne læringen er påvirket av de relasjoner og handlingssammenhenger som preger disse fellesskapene. Derfor er læring alltid en kollektiv prosess. (Wenger 2004, Lave & Wenger 2004, Nygren 2004) 35
En av de viktigste forutsetningene Sosialarbeiderne må ha et eiendomsforhold til den kunnskap som skal utvikles og de metodene som skal anvendes! 36