Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård

Enorm forskjell i arbeidsløshet, Også ulik tendens 30 25 20 15 10 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Harmonisert ledighetsrate i pst. fra OECD

JOBBUNDERSKUDD MOT NORGE: (forskjell i sysselsettingsrate 15-64 år i 2012 beregnet på AKU-tall for Norge) Hellas -820 000 Spania -650 000 Irland -560 000 USA -300 000 Finland -230 000

VIRKNING PÅ NORSK ARBEIDSMILJØ Via sysselsetting og norsk eksport Øvrige effekter indirekte og vanskelig å skille fra: generell økonomisk utvikling internasjonalisering, f eks EU/EØS ARBEIDSMARKEDET DET SOM ER MEST NASJONALT «STYRT»

ROKKER IKKE VED VIKTIG NORSK HEMMELIGHET: FRONTFAGSMODELLEN

VÅRENS VAKRESTE? Bidrag til bra lønnsdannelse Parallelle perioder, 2 år Samordnet utløp Fredsplikt Meklingsinstitusjon TBU Sosial kapital

1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Nordisk særtrekk Nr I Fagorganiserte i prosent av alle ansatte 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0

EN ANNEN VIRKELIGHET: Organiserte i norsk målestokk (forskjell i organisasjonsgrad målt mot 2,5 mill lønnstakere) USA 240 000 Spania 400 000 Finland 1 700 000 Norge har 1 200 000

Drøye halvparten av alle organiserte; 60 50 40 50 LO i Norge 51% Unio+YS+Akademikerne 42% 30 20 19 10 0 13 10 Frittstående 7 Kilde: AKU 2012. SSB

Antall 1000 årsverk Årsverk etter næring 1910-2011 2500 Tjenesteyting 2000 1500 1000 500 Industri mm Primærnæringene 0 1910 1920 1930 1939 1949 1961 1970 1980 1990 2000 2011 Olje Kilde: SSB

Innvandring - 2/3 av sysselsettingsveksten 2004-2012 400000 350000 300000 250000 200000 Utenlandsk (korttidsopphold) Utenlandsk (lengre opphold) 150000-29 000 100000 50000 Innenlandsk 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer).

Utviklingstrekk arbeidslivet Internasjonalisering og teknologi Endringer i næringsstruktur Aldrende, men mer kompetent befolkning Særnorsk(?) Innvandring Organisering av arbeidet og arbeidere

Kompetansesamfunnet - Viktigste utfordringer? Frafall Organisasjonsgrad Privatisering Løsarbeidersamfunn?

Årlig endring i antall sysselsatte per 4. kvartal 60 000 40 000 Utenlandske Innenlandske 20 000 0-20 000-40 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer)

Organisasjonsgrad etter bransjer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Stat Kommune Industri Annen privat tjenesteyting Bygg Varehandel Utleie??

SÅ MANGE FLERE VILLE DET VÆRT (om arbeidsløsheten var som i) Anslag 2014 Hellas 730 000 Spania 700 000 Irland 380 000 EU 300 000 Sverige 220 000

Varehandel Transport Industri Bygge- og anlegg Hotell og restaur Utleie Alle næringer Utenlandsandel i 2012 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Sammenstilling SSB s registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer)

Det mest utpregede særtrekk ved Norden: Organisasjonsgrad i særklasse 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: 2009-2010 Yrkesaktive medlemmer som andel av alle lønnstakere, OECD

Jobbvekst Registerbasert statistikk fram til 4. kvartal 2012 Siste år Siste 4 år Siste 8 år Innvandrere 38 000 95 000 235 000 Øvrig befolkning 0-30 000 131 000 Kilde: SSB, registerbasert statistikk (bosatte og lønnstakere på korttidsopphold)

Viktig med lønnsdannelse som tåler press i arbeidsmarkedet Inflasjon % Norge kontinentaleuropa Arbeidsløshet %

Det er denne det gjelder AFP Alderspensjon fra folketrygden

STORT OG SMÅTT fullt betalende 2.kv 2012 (Yrkesaktive medlemmer ca 620 000) Fagforbundet 208 000 Fellesforbundet 97 000 Handel og Kontor i Norge 460 00 Industri Energi 38 000 Norsk Tjenestemannslag 33 000 EL&IT Forbundet 28 000 Norsk Arbeidsmandsforbund 25 000 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 19 000 Fellesorganisasjonen 21 000 Norsk Transportarbeiderforbund 15 000 Forbundet for Ledelse og Teknikk 14 000 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 12 000 Norsk Sjømannsforbund 8 000 Norsk Jernbaneforbund 7 000 Musikernes Fellesorganisasjon 6 000 Norges Offisersforbund 5 000 Skolenes Landsforbund 3 700 Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund 2 500 Norsk Lokomotivmannsforbund 1 500 Arbeiderbevegelsens Presseforbund 700 Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon Norsk 700 Manuellterapeutforening 400

NORWAY 2000-ies: Only Oil? Unemployed 7-8% 3-4% Inflation 1-2% 1-2% Public Finance no 3 no 1 Union density 70% 50% LO 30% 25% (only blue collars) (all levels) Private sector 26% 18% Bargaining level(dominant) National union LO Financial sector Medium Under-taxed (no VAT) Small Under-taxed (no VAT= 25 000 Eur per empl) Trade union fee Tax increase Tax reduction

More Wage coordination, more Equity Inequality 5 4,5 USA 4 3,5 3 UK Spa Fra A Nl 2,5 2 Fi It Swe N Dk 1,5 Bel 1 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 Wage Coordination Source: Barth, E., K. Moene og M. Wallerstein (2003): «Likhet under press. Utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen», Gyldendal Akademisk.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Jobbvekst i pst (Nasjonalregnskap) 6 % 5 % Næringsvirksomhet Finanskriseår 4 % 3 % I alt 2 % 1 % Offentlig sektor 0 % -1 % -2 %