Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA er et hjelpemiddel for kommunene til å få oversikt over hvordan man ligger an i forhold til: Krav og mål I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenlikne med - både mht. kvalitet og kostnader 2 BedreVA er et styringsverktøy som: Dokumenterer behov og definerer ambisjonsnivå Gir grunnlag for å bedre og effektivisere driften 1
Hva er? (2) BedreVA er et kommunikasjonsverktøy for å: Kommunisere resultater og mål både internt i virksomheten og eksternt Skape åpenhet og innsyn i VA-tjenestene Bygge tillit og et godt omdømme For Norsk Vann gir bedreva et bedre grunnlag for å prioritere bransjens felles innsats 3 Ikke noe krav om benchmarking fra staten i Norge, men staten har oppfordret bransjen selv til å drive med benchmarking Statens holdning kan imidlertid endre seg. Derfor viktig at bransjen driver benchmarking og kan vise til denne dersom det settes spørsmål ved tilstand og effektivitet i sektoren Utvikling og deltakelse Systemet bedreva er utviklet i samarbeid med kommunene Brukt til tilstandsvurdering og benchmarking fra 2003 Publisering av resultatene fra 2007 (2006-data) Antall deltakerkommuner: 70 60 50? 61 4 40 30 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2
Resultater på kommunenivå 5 BedreVA gir resultater på kommunenivå BedreVA kan benyttes uavhengig av hvordan VAtjenesten er organisert og drives Data rapporteres inn på verksnivå + en del også på kommunenivå (økonomidata) Verksdata aggregeres til kommunenivå Nøkkeltall på kommunenivå 6 Kommunene kan velge mellom ulike ambisjonsnivåer Nivå 1 (forenklet nivå) Standard på tjenesten Selvkost (totale kostnader) eller: Nivå 2 Som nivå 1, men i tillegg: kalkulert selvkost ved god standard, driftskostnader fordelt og korrigert, analyse av kostnadseffektivitet og identifisering av kostnadsdrivere samt eventuelt: Nivå 2 utvidet analyse Analyse med et annet verktøy Tilbys fra ekstern rådgiver Samarbeid med Norsk Vann 3
Vurderingsområder for standard på vannforsyning Ikke klar 7 Vurdering Måleområde Vurderingskriterier VANN God standard Dårlig standard Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig vannkvalitet Alternativ forsyning Ledningsnettet Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Leveringsstabilitet Alternativ forsyning 100 % av innbyggerne tilknyttet vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann (sikret med to hygieniske barrierer mot bakterier, virus og parasitter og med god hygienisk kvalitet mht. måling av E.coli og Intestinale enterokokker) 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet med hensyn på ph og farge, dvs. overholdelse av kravene i Drikkevannsforskriften Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 time i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 2 timer pr. innbygger pr. år i snitt 100 % av innbyggerne får vann fra vannverk med god alternativ forsyningsmulighet i inntil tre måneder. Gjelder for vannverk > 1000 innb Ikke bokført vann er < 20 % av totalleveransen til distribusjonsnettet. Inkl. også tap på private stikkledninger og anboringer > 10 % av innbyggerne er tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig Vannkvalitet mht. ph og farge. Dårlig kvalitet er vesentlige avvik fra kravene Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1 time i gjennomsnitt pr. innbygger pr. år > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer forsynes fra vannverk med ingen eller for dårlig alternativ forsyning Ledningsnettet Fornyelsestakten på ledningsnettet < 0,5 % og Ikke bokført vann er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner er > 0,10 l/km ledning Mangelfull Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard 4
Eksempel på vurderingskriterier Hygienisk betryggende drikkevann Indikatorgrunnlag: Målt E-coli i rentvannet Hygienisk barrieresikring 9 Vurdering God standard Dårlig standard Mangelfull standard Vurderingskriterier 100 % av innbyggerne tilknyttet kommunens vannforsyning har hygienisk betryggende drikkevann (2 hygieniske barrierer og >95 % av prøvene har 0 E-coli og/eller intestinale enterokokker) >10 % av innbyggerne er tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende vann (<90 % av prøvene har 0 E-coli) Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard Vurderingsområder for standard på avløpstjenesten Ikke klar 10 5
Vurdering Måleområde Vurderingskriterier AVLØP God standard Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i rapporteringsåret > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen 2013 (Innen fireårs økonomiplanperiode, rapporteringsåret + fire år) > 90 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III i Gjødselvareforskriften < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i BOF pe, går i overløp på nettet. Gjelder kommuner med krav til dokumentasjon iht. Forurensningsforskriftens kap.14 Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km. ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr. 1000 innbygger pr. år Dårlig standard Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg med dårlig overholdelse av rensekravene (>10% avvik SS/BOF5, >5% avvik KOF/Tot.N og/eller >3 % avvik for tot.p) < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen 2012 < 50 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og < 90 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III iht. Gjødselvareforskriften eller at > 10 % av årsprod. snitt tre år ble deponert > 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornyelsen er < 0,5 % av spillvannsnettet og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr. 1000 innbygger pr. år Mangelfull standard Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard Datagrunnlag mangler Alle Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt. 12 6
13 14 7
15 Beregning og vurdering av kostnader 16 Dokumentasjon av dagens selvkost kommunens totale kostnad for levering av tjenesten Beregning av selvkost ved antatt oppgradering til god standard over 4 år Dokumentasjon og sammenlikning av driftskostnader (kr/innb. tilknyttet, kr/m 3 ) på funksjonsnivå: produksjon av drikkevann distribusjon av drikkevann transport avløpsvann rensing av avløpvann inkl. slambehandling Identifisering av kostnadsdrivere Sammenlikning mellom likeartede kommuner basert på viktige kostnadsdrivere som: Størrelsen i antall innbyggere tilknyttet Tilknytningstetthet til behandlingsanlegg og ledningsnett Antall pumpestasjoner på nettet Vannmengdeavhengige driftskostnader for produksjon Type rensekrav Osv. 8
Statlige rapporteringssystemer i Norge Norske kommuner må hvert år rapportere: Data om vannforsyningen til Mattilsynet MATS Data om avløp til Statistisk sentralbyrå KOSTRA Rapporteringen omfatter både kvalitet og økonomi 17 Statistisk sentralbyrå produserer og offentliggjør en del nøkkeltall for både vann og avløp: http://www.ssb.no/kostra/ Både MATS og KOSTRA benyttes av de statlige myndighetene som grunnlag for blant annet tilsyn og for internasjonal rapportering Datagrunnlaget for bedreva Norsk Vann har avtale med Mattilsynet og Statistisk sentralbyrå om import av definerte data fra MATS og KOSTRA til bedreva På denne måten slipper kommunene å rapportere de samme data mer enn én gang 18 Men benchmarkingen i bedreva krever en del flere data som kommunene må legge inn direkte i bedreva særlig for økonomi Kvalitetssikring av data i bedreva Avsatt tidsrom i prosjektet for at kommunene skal kvalitetssikre og ev. korrigere 9
19 20 10
21 Om verktøyet 22 - er utviklet i samarbeid med Kommunenes sentralforbund - KS og Kommuneforlaget med økonomisk støtte fra Kommunaldepartementet. Ligger som egen modul på KS-portalen www.bedrekommune.no Kommuneforlaget AS, som eies av KS, er operatør og driftsansvarlig for vertøyet bedreva Norsk Vann har det faglige ansvaret for innholdet, faglig brukerveiledning, analyse og tolking av resultater, resultatsammenstillinger mm bedreva er tilpasset for bruk på 2 ulike nivåer, avhengig av kommunens ambisjoner. Passer dermed for både små og store kommuner. 11
Erfaringer med bruk av bedreva 23 "Bruken av Norsk Vanns måle- og vurderingssystem har økt bevisstheten om våre VA-tjenester. Vi vet hvilke områder som må forbedres, og har fått innspill til hvordan vi kan effektivisere oss. Vi ser etter tiltak som det er enkelt å gjøre noe med slik at vi raskt kan oppnå resultater. Vi har fått en informativ presentasjon av tilstanden, som vi har benyttet i en politisk statusrapport. Nå fokuserer vi på å øke antall abonnenter for å redusere kostnadene pr. innbygger og har bl.a. redusert tilknytningsgebyret som et virkemiddel", sier Kristian Dalen, teknisk sjef i Våler kommune i Hedmark. 12