Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle



Like dokumenter
Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Profesjonelt ansvar og profesjonell praksis. Foredrag NFLIS, 8 mai 2015

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse

Kravet til faglig forsvarlighet

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Spesialistordninger i helsevesenet

Fra kvalifikasjoner til kvalitet

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal onsdag 11. september 13

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Fra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus. Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen

Tillit og ledelse Dekanskolen. Helge Skirbekk

Etikk i omstillingsprosesser Tillit og medvirkning. Bjørn Myskja Filosofisk institutt NTNU

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Pasientforløp kols - presentasjon

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Erfaring med innføring av sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte Tonje Houg

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Erfaringer fra Stavanger universitetssykehus Styreseminar 20.mars 2019

Hvordan forstår vi organisasjon?

Vår profesjon i dag og i morgen

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Kompetanse alene er ikke nok

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Pasienterfaringsprosjektet

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Skikkethet vs egnethet

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Prosjekteriets dilemma:

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Veiledede og vurderte praksisstudier

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

OPPGAVEGLIDNING INNENFOR ANESTESIFAGET. Hvor står vi i dag? Hvor skal vi videre? Therese Jenssen Finjarn og Else-Marie Ringvold

Hva bør pasienten teste selv?

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Sykehjemsetatens strategiske kompetanseplan. Ragnhild Høisæth Spesialkonsulent kvalitet- og fagavdelingen

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Fagforbundets vernepleierkonferanse

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Vi er til for deg og dine

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne

Hvordan forstår vi organisasjon?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Helseledelse og ledelse

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

På go fot med fastlegen

Triage i den akuttmedisinske kjede

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Helse i Utvikling 2011

Fremmer de helsefaglige utdanningene en gjensidig funksjonsforståelse eller snevre profesjonsinteresser? Teamarbeid, gjensidig ansvar og tillit.

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Tverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode

Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra?

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Teknologi og samhandling

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Transkript:

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS

Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon og eksempler Hvorfor snakke om oppgaver? Hva skiller profesjonsutøvelse fra oppgaveutøvelse? Oppgaver og ansvar Profesjonsidentitet og ansvar Rutinisering av teknologi og banalisering av ansvar

Oppgaveglidning Oppgaveglidning/deling er blitt et sentralt styringsverktøy i helsevesenet Innebærer formell eller uformell flytting av oppgaver fra en yrkesgruppe til en annen Oppgavene glir (hovedsakelig) nedover i hierarkiet fra høyere til lavere utdannet og lønnet personell Hensikten er bedre utnyttelse av personalet gjennom planlagt disponering av hvem som gjør hva Kan gi økonomisk og kapasitetsmessig gevinst

Eksempler på formell oppgaveglidning spl. Ultralydundersøkelser av aorta og perifere kar Krokfingerbehandling Polikliniske kontroller av pasienter med en lang rekke kroniske sykdommer, for eksempel kreft, diabetes, slag, MS, kroniske tarmlidelser Utredning og behandling av søvnapne Utredning, behandling og oppfølging av atrieflimmer Ulike diagnostiske undersøkelser

Nye yrkesgrupper og utvidete roller erstatter tradisjonelle profesjonsgrenser Operasjonsteknikere/assistenter (egen utdanning i Danmark) Spesialhjelpepleiere i anestesi, operasjon og intensiv (yrkesfaglig tilbud i Sverige) Beskrivende radiografer eller sonografer (Danmark) Bioanalytikere Hjelpepleiere som patologiassistenter

Hvorfor bør vi snakke om oppgaveglidning? Planlagt oppgavedeling innebærer en endring i forholdet mellom profesjoner, ledere og helsemyndigheter Fører til økt standardisering av arbeidet Økt fragmentering men kan også gi mindre ved rolleutvidelse Kan føre til intensivering i arbeidet og ansvarsoversvømmelse vet at ingen oppgaver fjernes men nye legges til Svekket profesjonsidentitet McDonaldisering

Mcdonaldisering av helsevesenet Effektivitet: Finne frem til den optimale måten å utføre en oppgave på ved å redusere kompleksitet Kalkulerbarhet: oppstykking av arbeidet i målbare enheter. Kvantitet er kvalitet. Produktivitet er kvalitet? Standardisering: likhet i tjenestetilbud og tjenesteutøvelse, standardisering sikrer ensartet behandling Kontroll: mål og resultatstyring, formell ansvarligholdelse, lojalitet oppover, regler og prosedyrer

Menneskebehandlende org. vs. fabrikken VAREPRODUKSJON PLEIE OG BEHANDLING Innrettet på å forandre ting Er uavhengig av person og situasjon Innrettet på å hjelpe mennesker Avhengig av person og situasjon Materialet for produksjonen kan standardiseres Mennesker er alltid individuelle og uforutsigbare Påvirkningen er enveis Påvirkningen er gjensidig

Den klassiske profesjonsdannelsen Selvstendig, stor grad av autonomi i arbeidet Både vitenskaps- og skjønnsbasert Rasjonell, fornuftsstyrt, sindig Legger vekt på vurderingsevne og dømmekraft Etisk kodeks basert på altruistiske idealer Avgrenset individuelt ansvar Spesialisert kunnskap Formell utdanning Felles identitet

Ulike arbeidsmåter SYKEPLEIERE Kollektiv innstilling til arbeidet Setter drift av posten først Absorberer overskuddet av ansvar i organisasjonen Felles ansvar Helhet LEGER Individualistisk innstilling til arbeidet Setter det faglige først Kan delegere ansvar nedover Individuelt ansvar Del

Sykepleieres fleksibilitet Administrerer mangfoldige agendaer (multitasking) Innrullerer og sirkulerer pasienter i sykehusorganisasjonen Administrerer og utfører direkte pasientrettet behandling og pleie Tar ansvar for å få ting gjort ofte på vegne av andre, avverger kriser Sikrer flyt i arbeidet og ivaretar helheten ved hjelp av en tøyelig yrkesrolle (bindevev) Innhenter, fortolker og kommuniserer informasjon om og til pasientene Dokumenterer Prioriterer mellom ulike tilstander og tilpasser pasientens behov til det tilgjengelige tjenestetilbudet (Allen 2007)

Sykepleiere er særlig sårbare for oppgaveøkning Mye uformell ansvarsforskyvning i sykehuset som ender hos sykepleierne Sykepleiere står nærmest pasienten Kontinuerlig tilstede, dere står jo der Kan mye av noe og litt av alt Har vært/er føyelige og tøyelige, gjør det som må gjøres når andre ikke gjør det, restansvar Sykepleie er en hybrid praksis på bakgrunn av sin posisjon imellom pasient og sykdom, pasient og lege, pasient og maskin

Sykepleiens utfordringer Dobbelt underordning Styrket krav til individuelt ansvar og krav om å kunne redegjøre for det man gjør Balansere mellom styringskrav og den moralske dimensjonen i profesjonsutøvelsen Balansere mellom prosedyrer og standarder og skjønnsmessige vurderinger Ivaretakelse av omsorgsdimensjonen i en helsetjeneste der effektivitet og teknologi står i høysetet Hvordan oppnå anerkjennelse for utvidet rolle og kunnskap?

Sykepleiens utfordringer forts. Gjør oppgaver eid av andre, primært leger Både sykepleieres profesjonelle og moralske ansvar er skjult bak det medisinske Når oppgaver flytter fra leger til sykepleiere endrer de karakter og får status som delegert oppgave Sykepleiere er dyktige til å opprettholde en tilsynelatende orden som dekker over det alvorlige og komplekse i arbeidet de gjør

Rutinisering av teknologi og banalisering av ansvar Ny teknologi er spennende, dramatisk og statusgivende, representerer innovasjon, heltemodiginnsats og pionerånd Å mestre ny teknologi er forbundet med stort ansvar og er i begynnelsen forbeholdt noen få eksperter Stor interesse for å vise og forklare hvordan teknologien virker I overgangen til å bli standard behandling mister teknologien forbindelsen til det eksperimentelle, innovative og dramatiske og blir hverdagslig rutine Kan nå delegeres til andre hvis ansvar og kyndighet ikke anerkjennes i samme grad

Problemet med ansvar i organisasjoner Moralsk ansvar er uvesentlige for den byråkratiske organisasjonens suksess Lojalitetskrav, oppgavefokus, sterk institusjonell sosialisering, autoritær kultur kan svekke vårt moralske ansvar (Milgram, Holocaust) Fragmentering og handlingsmediering produserer praktisk og mental distanse til handlingens konsekvenser. Ansiktsløse forbindelser Many hands = pulverisering av ansvar Mellompersonens dilemma