Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE FY-1207 HØSTEN 2007 Kommunikasjon/Norsk F1-28-07 Webprosjekt ved HiT Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/tf Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning
Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE FY-1207 HØSTEN 2007 Emne: Kommunikasjon/Norsk Tittel: Webprosjekt ved HiT Prosjektgruppe: F1-28-07 Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Anders Fuglesteg Nilsen Espen Pettersen Frode Nyli Niels-Oddvar Johansen Tom Erik Stensrød Hovedveileder: Gro H.E. Wærstad Sensor: Thomas Øyvang Biveileder: Sammendrag: Thomas Øyvang Denne rapporten gir en vurdering av websidene til Høgskolen i Telemark (hit.no). Det er blitt satt fokus på de ansatte som brukere av sidene. Det var viktig å få avdekket hvordan sidene fungerer for de ansatte. Det er også gjort en sammenligning med websidene til to andre høgskoler og et universitet. Det er innhentet uttalelser fra fagpersoner, samt fagstoff fra analyser og forskning. Det ble utført dybdeintervjuer av ansatte for å avdekke deres mening om sidene. Deretter ble det utarbeidet en spørreundersøkelse og en brukertest. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle ansatte ved samtlige av studiestedene til Høgskolen i Telemark. Brukertesten skulle indikere hvordan de ansatte manøvrerer seg på sidene. Ifølge analyseekspert på websider, Jakob Nielsen, skal en hovedside være enkel med korte lister, samt være oversiktlig og ryddig. Utifra både spørreundersøkelsen og brukertesten kom det frem at hovedsiden er litt uoversiktlig. Generelt kommer det også frem at sidene er stilrene og lyse, har en god søkemotor og hyppige nyhetsoppdateringer, men kan bli bedre på design og farger. Det er ønskelig med korte lister, målgruppeinnganger og nedtrekksmenyer for hver lenkekategori. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag
Forord FORORD Hensikten med denne rapporten er å kartlegge hvordan websidene fungerer for ansatte ved samtlige av studiestedene til Høgskolen i Telemark. Gruppen vil takke hovedveileder Gro H.E. Wærstad for god veiledning og avdelingsingeniør ved IT avdelingen, Frode Evenstad, for gode råd og hjelp. Gruppen vil også takke høgskolelektor Olav Dæhli for hjelp til spørreundersøkelsen. For å få utbytte av rapporten kreves det at man kjenner til, og har brukt, websiden til Høgskolen i Telemark. Porsgrunn 20.11.2007 Tom Erik Stensrød Anders Fuglesteg Nilsen Niels-Oddvar Johansen Frode Nyli Espen Pettersen F1-28-07 2
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1 Innledning... 4 2... 5 2.1 Dybdeintervju av ansatte ved HiT... 5 2.2 Spørreundersøkelse blant ansatte ved HiT... 7 2.3 Brukertesting blant ansatte ved HiT... 11 2.4 Sammenlikning av HiT og andre skolers websider... 12 2.4.1 Oppløsning... 12 2.4.2 Oppsett og design... 13 2.5 Fagpersoners oppfatning av HiT sine websider... 17 2.6 Brukbarhet og design av websider... 18 2.6.1 Punkter som gjør en webside mindre god... 18 2.6.2 Punkter som gjør en webside god... 19 3 Konklusjon... 20 4 Referanser... 21 5 Vedlegg... 22 F1-28-07 3
Innledning 1 INNLEDNING Dette prosjektet omhandler domenet til Høgskolen i Telemark. Det vil bli lagt vekt på de ansatte som brukere av siden. Det er ønskelig å avdekke hvilke tjenester som: fungerer bra, brukes ofte, er vanskelige å bruke og tjenester som er savnet. Målet er å få avdekket disse for å komme fram til om det er behov for forbedring av domenet. Ved å sammenligne seg med tilsvarende høgskolers websider, vil det gi en indikasjon på hvor nivået til HiT ligger i forhold til tilsvarende sider. Det er også relevant å få en uttalelse fra fagfolk på området. De kan gi en indikasjon på den generelle kvaliteten til høgskolens domene. Det vil bli gjennomført dybdeintervjuer og brukertester. Dybdeintervjuet vil bli utført på fire ansatte fordelt likt mellom faglærere og administrativt ansatte. Brukertesten vil bli gjennomført på syv ansatte fordelt blant de forskjellige avdelingene. Resultatet av testen vil vise hvordan brukerne manøvrerer seg inne på domenet. Det vil også bli lagt ut en spørreundersøkelse via Fronter som gir de ansatte ved samtlige avdelinger ved HiT, muligheten for å komme med sin vurdering. Dette er hjelpemidler som brukes for å få avdekket kvaliteten til HiT sin webside. F1-28-07 4
2 UNDERSØKELSER Det har blitt gjennomført fire undersøkelser i prosjektet: Dybdeintervjuer, brukertester, spørreundersøkelse og sammenligning med andre websider. Det har også blitt hentet inn informasjon om hva som er god webdesign og uttalelser fra tre utenforstående webutviklere. 2.1 Dybdeintervju av ansatte ved HiT Det ble intervjuet fire ansatte, en faglærer i avdeling for teknologiske fag, en administrativt ansatt i avdeling for teknologiske fag og to administrativt ansatt i avdeling for helse- og sosialfag. Nedenfor er spørsmålene som er utarbeidet til dette intervjuet med påfølgende svar. Hvilke tjenester bruker du på høgskolens sine sider? Er det lett å finne frem? Utdyp hvorfor. Med dette spørsmålet skulle det avdekkes hvilke tjenester de ansatte bruker og om enkelte tjenester er vanskelig å finne frem til. Alle fire som ble intervjuet gav tydelig uttrykk for at de brukte domenet som inngang til e-post, Arena, Fronter og BIBSYS. De brukte også domenet til tjenester som: rombestilling, oversikt over rom- og timeplaner, finne fagplaner og fagbeskrivelser. Enkelte brukte også domenet til å finne telefonnummer og kontaktinformasjon om ansatte. De to administrativt ansatte på avdeling for helse og sosialfag bruker lenken til helse- og sosialfag under avdelinger for å komme inn på HS sidene. Personene gav uttrykk for at flere av tjenestene de benyttet ofte, krever mye unødvendig manøvrering. På forsiden er det forvirrende at lenker til studietilbud og avdelinger står ovenfor hverandre. Lenkene har samme navn, men inneholder ikke samme informasjon. Er det noen tjenester du savner? Her ønsket personene målgruppeinnganger hvor det blant annet er en egen inngang for ansatte og en egen for studenter. De ønsket også flere hurtiginnganger på hovedsiden og nedtrekksmenyer. Et av intervjuobjektene ønsket mer informasjon om studiestedets lokalisering. I dette tilfellet kan det være kort informasjon om Porsgrunn og lenker til andre informasjonssider. F1-28-07 5
Har du problemer med bruken av noen tjenester? Hadde det hjulpet med litt mer opplæring? Her ble det gitt uttrykk om at fraværsregistreringen var vanskelig å bruke. De spurte mente at bruksanvisningen var for lang, noe som resulterte i at de ikke brukte tid på det. I den engelske delen av websiden var det flere som hadde oppdaget at det var tekst både på engelsk og norsk. Intervjuobjektene syntes det er for mange lenker på hovedsiden, noe som gjør den uoversiktlig. To av intervjuobjektene mente at nyhetene på hovedsiden burde ligge inn under de respektive avdelingene. Mange nyheter på forsiden er kun relevante for enkelte. De mente også at mange innganger på hovedsiden skaper forvirring. De burde vært samlet slik at det blir en inngang for hver avdeling. Det fins også døde lenker som ikke fører til noe sted. Videre syntes de spurte også at det er vanskelig å finne informasjon om lover og regler, som er relevant for studenter og ansatte med tanke på eksamen og så videre. Er det noe du er spesielt fornøyd med? Alle gav tydelig uttrykk for at søkemotoren øverst på sidene er veldig god. De finner raskt og enkelt ansatte og telefonnumre. Det fungerer også bra med rombestilling, samt rom- og timeplaner. Hovedsiden ser innbydende ut og nyhetsoppdateringen er god. F1-28-07 6
2.2 Spørreundersøkelse blant ansatte ved HiT Utifra dybdeintervjuene gjennomført med de ansatte, ble det avdekket at det var behov for en spørreundersøkelse. Av de 415 ansatte som fikk tilsendt spørreundersøkelsen, ble det mottatt 24 utfylte skjema. De ansatte ble delt opp i tre grupper; Administrativt ansatte, teknisk ansatte og forelesere. Fordeling av de forskjellige gruppene er vist i figur 1. Fordelingen av ansatte etter hvilken avdeling de arbeider ved vist i figur 2. Fordeling av ansatte som deltok i spørreundersøkelsen 20 15 10 5 0 4 4 Administrativt ansatte Teknisk ansatte 18 Forelesere Figur 1: Fordeling av ansatte som deltok i spørreundersøkelsen. Fordeling av ansatte etter hvilken avdeling de arbeider ved Administrasjon 4 % Teknologiske fag 50 % Allmennvitenskapelige fag 4 % Estetiske fag, folkekultur og lærer utdanning 17 % Helse- og sosialfag 25 % Figur 2: Fordeling av ansatte etter hvilken avdeling de arbeider ved. F1-28-07 7
Resultatet av hvilke tjenester det ble benyttet seg av på hit.no er vist på figur 3. Merk at her var det mulighet for å svare flere alternativer. For å få tilgang til Fronter 19 % Hvilke tjenester er benyttet på hit.no Nyheter og beskjeder 15 % Annet 6 % Fagplaner 14 % Figur 3: Hvilke tjenester er benyttet på hit.no. Reservere rom 15 % Lese fremdriftsplaner 9 % Lage fremdriftsplaner 5 % Finne ansatt 17 % Under svaralternativet annet var det mulighet for å legge til tilleggskommentarer om dette var ønskelig. En tjeneste som det ble benyttet seg mye av var BIBSYS 1 lenken. Det var mange som kommenterte at de brukte den ofte. Den andre tjenesten som ble mye benyttet var muligheten for å tilkoble seg M-området 2 hjemmefra. Resultatet av spørsmålet om hva de ansatte syntes om oppsettet til Høgskolen i Telemark sin webside er vist i figur 4. Hva de ansatte syntes om oppsettet av hjemmesidene til Høgskolen i Telemark Misfornøyd 19 % Helt ok 31 % Meget fornøyd 25 % Ingen formening 0 % Fornøyd 25 % Figur 4: Hva ansatte mener om oppsettet og lignende på hit.no. 1 BIBSYS er et dataprogram som leverer bibliotektjenester på internett. 2 M-området er et område på høgskolens server, der ansatte og studenter kan lagre filer på en sikker måte. F1-28-07 8
Resultatet av hva de ansatte mente om designet og størrelsen på skrift og lignende på hit.no er vist i figur 5. Her var det også muligheter for å velge flere svaralternativer. Annet 11 % Ingenting å bemerke 37 % Sidene har kjedelige farger og er veldig anonyme 11 % Hva de ansatte mente om designet og størrelsen på skrift og lignende på hit.no Skriften er liten og vanskelig og lese 3 % For mye informasjon på hver side 23 % Siden er smal i forhold til skjermen 12 % Jeg syns bildet øverst på siden tar mye plass 3 % Figur 5: Hva de ansatte mente om designet og størrelsen på skrift og lignende på hit.no. Det var mulig å legge til tilleggskommentarer om dette var ønskelig. Det som gikk igjen i mange av svarene, var at det var vanskelig å skille mellom lenkene Studietilbud og Avdelinger. Flere av de ansatte hadde store problemer med å skille mellom disse inngangene og manøvrerte til stadighet feil. Et annet moment som ble kommentert var at det er generelt vanskelig å finne frem til informasjon som ikke ble benyttet daglig. Lenkene ligger bortgjemt og var vanskelig å finne. Det blir benyttet mange forskjellig begrep på flere steder og ulike måter. Dette gjør det vanskelig å finne frem. F1-28-07 9
De ansatte ble bedt om å rangere den generelle kvaliteten på websidene til HiT. Der 5 var meget god kvalitet og 1 var særdeles dårlig. Rangering av hit.no 0% 25% 37,5% 37,5% 0% 1 2 3 4 5 Figur 6: Rangering av hit.no. De ansatte som besvarte spørreundersøkelsen var stort sett fornøyde. Det som ble kommentert ved flere anledninger var at det var vanskelig å finne frem på domenet. Informasjon som ikke ble benyttet daglig tok det lang tid å finne frem til. Den lille svarprosenten fra de administrativt ansatte gir en ujevn fordeling blant de ansatte. Spørreundersøkelsen viser likevel at det er liten forskjell mellom administrativt ansatte og faglige ansatte. Begge gruppene er generelt fornøyde med domenet og tjenestene som tilbys, men gir samtidig uttrykk for at sidene er uoversiktlige. F1-28-07 10
2.3 Brukertesting blant ansatte ved HiT Denne brukertesten kartlegger hvordan brukerne faktisk manøvrerer på websidene. Det er erfaringsmessig slik at personer ofte handler annerledes enn det som blir sagt. Syv ansatte på forskjellige avdelinger gjennomførte testen. Henholdsvis avdeling for helse- og sosialfag, avdeling for teknologiske fag og administrativt for helse- og sosialfag. Spørsmålene nedenfor, ble utformet på bakgrunn av dybdeintervjuene, og er en test på hvordan de ansatte finner informasjon på websidene. 1. Sjekk om klasserom A-277 i Porsgrunn er ledig torsdag 18. oktober kl. 10.15 2. Finn telefonnummeret til ansatt Marianne Thorsdal. 3. Hvilke to rom i Porsgrunn kan benyttes i forbindelse med alvorlige kriser? 4. Finn arbeidsmiljøloven gjennom HiT sidene? 5. Du vil ha ferie 22 og 23.11.07 Registrer det via HiT sidene (Tilstedeværelseregistrering) 6. Finn vurderingsformen for det emnet du underviser. Spørsmål 1 og 2 var ment som mindre avanserte spørsmål. Ingen av personene som deltok i testen hadde problemer med å finne hverken rom-oversikt eller telefonnummeret til Marianne Thorsdal. Samtlige ble spurt og bekreftet at dette var en funksjon de benyttet seg mye av. Dette påvirket også resultatet med hensyn til at de visste hvor de skulle begynne å lete. I spørsmål 3 og 4 var ikke svarene så lett tilgjengelige. Dette var for å kartlegge hvor enkelt det var å finne spesifikk informasjon på siden, som ikke ble benyttet daglig. Her var resultatene mye mer varierende. Enkelte benyttet søkefunksjonen øverst på domenet, men uten resultat tross mange lenke resultater. Dette førte til problemer med å finne frem og enkelte hoppet derfor over spørsmålene. Det var også en del testpersoner som ikke ville begynne å lete etter å ha lest gjennom spørsmålene. De personene som begynte å lete inn på siden fant etter hvert frem til krisehåndteringsplanen og arbeidsmiljøloven etter mye feiltrykking. De var oppgitt over at det skulle være så vanskelig å finne frem. Det var ingen som fant arbeidsmiljøloven og krisehåndteringsplanen på første forsøk. Spørsmål 5 var basert direkte ut ifra dybdeintervjuene. IT-tjenesten ved HiT tilbyr mulighetene for tilstedeværelsesregistrering via websidene til høgskolen. Denne funksjonen var det bare en testperson som benyttet seg av og det var da kun ved spesielle anledninger. Alle som ble spurt hadde hørt om muligheten, men få hadde tid til å sette seg inn i hvordan det virket. Da det ble fortalt at instruksjonen var på to og en halv side ble det gitt klar beskjed om at de ikke kom til å sette seg inn i det. Spørsmål 6 tok for seg relevant fagområder for den aktuelle testpersonen. Vurderingsgrunnlaget for det aktuelle faget som testpersonen foreleste i, ble raskt og enkelt funnet av samtlige som deltok i testen. F1-28-07 11
2.4 Sammenlikning av HiT og andre skolers websider For å vurdere hvorvidt det er nødvendig å gjøre endringer på websidene til Høgskolen i Telemark, så har prosjektgruppen valgt å gjøre en sammenligning med websidene til følgende høgskoler og universitet: Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskolen i Bergen (HiB) Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2.4.1 Oppløsning Av sidene som HiT ble sammenliknet med, så er det kun NTNU som bruker 1024 piksler i bredden. Sidene til HIT, HIO, og HIB, bruker en oppløsning på 800 piksler i bredden. Fordelen med å kjøre høyere oppløsning er at sidene vil i større grad fylle ut skjermen på datamaskiner som brukes i dag. Figur 1 under viser hvordan websidene ser ut på en skjerm med 1440x900 oppløsning. Figur 7 Websidene vist med 1440x900 oppløsning. F1-28-07 12
2.4.2 Oppsett og design Høgskolen i Telemark (HiT) Domenet til Høgskolen i Telemark består av lenker, som er ment for å dekke behovet for tjenester, til en stor målgruppe. Ansatte, studenter, og personer som ønsker å søke studieplass, skal ideelt sett finne det de leter etter, så fort som mulig. Det har ført til at det blir mange lenker på hovedsiden, og at siden blir lang. Hit.no [1] er så lang, at brukeren ikke ser hele skjermbildet, på dataskjermer som brukes i dag. Websiden har sort og rød tekst på en lys bakgrunn. Figur 8 viser et bilde av hit.no, hentet ut 05.11.07. Figur 8: Hovedsiden til HiT 05.11.07 F1-28-07 13
Høgskolen i Oslo (HiO) Websiden til HiO, er vist på figur 9. Hio.no [2] har valgt å samle lenker til tjenester, som studenter og tilsatte bruker, i to lenker på hovedsiden. En for tilsatte og en for studenter. På den måten har de spart mye plass på hovedsiden. Studietilbud er plassert godt synlig, slik at nye søkere enkelt skal finne frem. Bildet av studenten midt på hovedsiden, som vist på figur 9, skiftes om man går til en annen side, og så tilbake til hovedsiden igjen. Om det er ønskelig å vite mer om studenten, så er det bare å trykke på bildet med musepekeren, så kommer en ny side opp med informasjon om studenten. Figur 9: Hovedsiden til HiO 05.11.07 F1-28-07 14
Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Bergen [3] har valgt å skjule lenkene i nedtrekksmeny, som vist på figur 10. For at lenkene skal vises, så må musepekeren holdes over en kategori. Først da kommer lenkene til syne. Det gjør at de sparer mye plass på hovedsiden, og samtidig sparer brukeren for mye manøvrering for å finne frem. En relativt stor del av siden er brukt på å få frem hvilke studietilbud de kan tilby. Alt det viktigste er samlet på toppen av siden, det er fordelaktig med tanke på at det er det første brukerne ser. Figur 10: Hovedsiden til HiB 05.11.07 F1-28-07 15
Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet (NTNU) Ntnu.no [4] har et svært enkelt oppsett. De har ikke lenker til tjenester for ansatte og studenter på hovedsiden, kun lenker til intranett 3 og bibliotek øverst på siden. De benytter intranett til tjenester som Høgskolen i Telemark tilbyr via internett. På den måten begrenser de mottakeren, først og fremst til personer som ikke har direkte tilknytning til NTNU. Innholdet på hovedsiden er helt klart rettet imot personer som er på leting etter et studiested. Et bilde av hovedsiden til NTNU vises på figur 11. Figur 11: Hovedsiden til NTNU 05.11.07 Sammendrag Alle sidene er bygd opp på samme prinsipp, med logo og lenker øverst på siden, og en rad med lenker på venstre side. Det som i størst grad skiller HiT ifra de andre sidene er at de har langt flere lenker på hovedsiden. Måten HiB har gjort det på, med at linkene først blir synlig, når musepekeren holdes over en kategori, som vist på figur 10, er fordelaktig med tanke på å få gjort sidene mer oversiktlig. Det er HiO som bruker mest farger på sidene, men heller ikke de har overdrevet bruken av farger i tekst og menyer. For øvrig har alle sidene dekorative bilder. Ingen av skolene har valgt å gjøre det slik at linkene bytter farge etter at de er blitt besøkt. 3 Intranett er et lokalt nettverk, som kan nåes via internett. F1-28-07 16
2.5 Fagpersoners oppfatning av HiT sine websider Målgruppen til Høgskolens websider er studenter, ansatte og til dels kommende studenter. Det kan derfor være vanskelig for personer utenfra å komme med konstruktiv tilbakemelding. For de som jobber med webutvikling og brukertilpassning, er det derimot ikke så vanskelig. De har god kunnskap på området og kan enkelt komme med en uttalelse om punkter som førsteinntrykk og tekniske løsninger. For å oppnå et bredt vurderingsgrunnlag er det også interessant å dra inn fagpersoners oppfatning utenfra. Gjennom skriftlig kontakt med tre individuelle fagpersoner [5][6][7] og vedlegg A, har de gitt deres vurdering av høgskolens websider 4. Det var ønskelig at de skulle kommentere sidene til høgskolen på en generell basis. Der var ønskelig at de skulle ta hensyn til design, brukervennlighet, struktur, oversiktlighet og relevans. Tilbakemeldingene fra disse tre individuelle personene er sammenfattet i korthet i disse punktene: Sidene er lyse, dette gjør sidene enkle å lese. Designet er rent og forstyrrer ikke innholdet. Bildet øverst på hovedsiden stjeler mye plass i høyden. Det er litt mye tekst på hovedsiden, dette resulterer i at man mister oversikten. Designet er litt kjedelig og kan derfor gjøres mer spennende, rettet mot målgruppe. Strukturen virker bra, det er delt inn i bolker som igjen leder til mer spesifikke tema. Menyene er oversiktelige. Kontaktinformasjon "Om HiT" er lett å finne. Hovedmenyen kan gjerne utheves mer. Det som en kanskje kunne se på er nok designet, gjøre det litt mer spennende. Men da er det viktig å tenke over hvem er det nettstedet skal appellere til, målgruppen? For hit.no er nok dette litt vanskelig i og med at målgruppene er så mange og mangfoldige. En ide kunne være å dele opp nettstedet mer med en litt forskjellig designprofil avhengig av målgruppen. Det som også ser ut til å være en trend er virkelig å fokusere på et par tema på forsiden som en ønsker og fronte. -Helleik Rabbe [5] Alle de tre webutviklerne som gav sin uttalelse, gir uttrykk for at sidene fungerer bra og er stilrene. Det går igjen at forsiden har litt mye tekst, noe som gjør det uoversiktlig. Gjennomgående lite farger og kjedlig bruk av farger er to punkter som i stor grad hindrer sidene i å formidle budskap. 4 Svar e-post, se vedlegg B. F1-28-07 17
2.6 Brukbarhet og design av websider Brukbarhet og design er noe som er viktig i utforming av websider. Sidene skal være enkle å bruke, være tiltrekkende og samtidig innholde de funksjonene og den informasjonen som er nødvendig. Jakob Nielsen jobber med å finne ut hva som gjør en webside brukbar og anvendelig. Nielsen har skrevet en rekke bøker om design og brukbarhet, og blir betegnet som en av de ledende spesialister på dette området. 2.6.1 Punkter som gjør en webside mindre god Jakob Nielsen har funnet frem ti punkter som gjør en webside mindre brukbar og anvendelig. Det er tatt ut de mest relevante punktene for domenet her. Pdf filer stopper opp flyten i informasjons søket. Hvis man til stadighet må åpne filer i Pdf-formatet, får man ikke den flyten i søket folk gjerne vil ha. Det kan også være et problem å få åpnet slike Pdf-filer. Lenker som ikke bytter farge etter man har besøkt dem, gjør at man fort mister oversikten over de sidene brukeren allerede har besøkt. Alt som ligner reklame er ikke bra for en side som ikke er ment for den hensikten. Tekst med mange forskjellige farger eller blinkende tekst virker ikke så tiltalende på mange, og blir tatt for å være reklame. Sider som åpnes i nye vinduer i nettleseren ( popup 5 vinduer) er også en egenskap som kan virke negativt inn på brukeren. Brukeren får da opp et nytt vindu der tilbake knappen i nettleseren ikke virker. Når brukeren prøver å gå tilbake til orginalsiden ved å bruke denne tilbake knappen vil den ikke virke og vil skape forvirring. Dårlige søk på siden vil skape frustrasjon. Søkemotorer som krever at man skriver søkeordet helt riktig, gjør den mindre brukervennlig. Søking er brukerens livline når navigasjonen feiler. Innhold som ikke er skrevet for websider blir kjedelig og vanskelig å lese. Tekst for websider må være lettlest med mange avsnitt og flere overskrifter. Nielsen:2005 [9] Nielsen:2007[10] 5 Popup er et nytt vindu som vises. F1-28-07 18
2.6.2 Punkter som gjør en webside god Jakob Nielsen har ti punkter på hva han mener en bra webside bør inneholde for å være brukbar og anvendelig. Det er tatt ut de mest relevante punktene for domenet her. Navn og logo på hver side, som virker som en lenke til hovedsiden. Det blir på denne måten lettere og raskere å komme tilbake til hovedsiden. Korte lister med få og mer generelle valg på hovedsiden, som går over til det mer spesifikke på neste side. En måte å gjøre det på er å lage gruppeinnganger for å få det mer leservennlig. Man må forsikre seg om at alle viktige sider er tilgjengelige for folk med hemminger, spesielt blinde. Følge trendene innen design og brukervennlighet til de store sidene, for folk vil forvente at dine sider vil virke på samme måte. Nettsteder med mer enn 100 sider bør tilby søk på siden. Store nettsteder kan fort bli uoversiktlige, og når man har så mange sider kan det være vanskelig å finne den rette informasjonen brukeren leter etter. Nielsen:1999 [8] F1-28-07 19
Konklusjon 3 KONKLUSJON I dette prosjektet var det viktig å få frem de ansattes behov og ønsker; videre å få avdekket hva som mangler og hva som er bra med websidene til HiT. Det ble først gjennomført dybdeintervju som en foranledning for en brukertest, som skulle avsløre hvordan brukerne klarte å manøvrere inne på sidene. Tjenester som de ansatte brukte mest var: rom- og timeplaner, finne ansatte og telefonnumre. Dette fant de fleste testpersonene raskt frem til i brukertesten. Når det gjaldt å lete seg frem til arbeidsmiljøloven og krisehåndteringsplanen, slet de mer og syntes det var vanskelig å finne frem. Det ble også avdekket at de engelske sidene har vesentlige mangler. Store deler av sidene er skrevet på norsk, og mange av lenkene og menyene er heller ikke oversatt. Fraværsregistrering, som de ansatte kan bruke på sidene, var det kun en av våre testpersoner som behersket. Brukermanualen ble for omfattende og tidkrevende å sette seg inn i. Det bør derfor vurderes enten å gjøre den enklere å finne frem i, eller å gi ansatte en grundig opplæring. Det kommer også frem at det er for mange lenker til tjenester på hovedsiden. Det blir uoversiktlig og det ble ønskelig med målgruppeinnganger og flere hurtiginnganger. I følge spørreundersøkelsen på Fronter, er en fjerdedel av testpersonene meget godt fornøyd med sidene. De er spesielt godt fornøyd med nyhetsoppdateringen og at søkermotoren fungerer bra. Høgskolen i Bergen skiller seg spesielt ut i sammenligningen med tilsvarende domener. Der hvor HiT kan bli uoversiktlig med flere innganger og lenker, har Høgskolen i Bergen valgt en mer oversiktlig løsning med nedtrekksmeny for hver lenkekategori. Dette er en detalj som er viktig å få med seg fordi en hovedside som er enkel og oversiktlig er betegnende for en god web side. Jakob Nielsen [8] mener at en hovedside skal være enkel med korte lister; den skal også være oversiktlig og ryddig. Dette kommer også frem i oppfatningen til de fagpersonene som er blitt kontaktet. Der sier de blant annet at det er mye tekst på hovedsiden som gjør at oversikten kan bli dårlig. De kom også fram til at sidene er stilrene og lyse, men har kjedelig design og farger. Den generelle oppfatningen blant ansatte er at sidene fungerer til daglig bruk, men kan være vanskelig å sette seg inn i for nye brukere. Gjennomgående ble det avdekket et positivt inntrykk av nettsidene til HiT. Det som er viktig er å få hovedsiden enklest mulig med nedtrekksmenyer og opprette målgruppeinnganger. Studietilbudene, i menyen på venstre side, bør sterkt vurderes om de skal legges som en nedtrekksmeny i globalmenyen øverst på domenet. Dette for å unngå misforståelser og feilmanøvrering. De engelske sidene bør gjennomgås og oversettes fullstendig til engelsk, slik at det ikke oppstår misforståelser og svikt i informasjon til utenlandske studenter. Det bør opprettes hurtiglenker til informasjon angående helse- miljø- og sikkerhet. Nettsidene til HiT er innbydende, men kan likevel bli bedre på design, spesielt på bruken av farger. F1-28-07 20
Referanser 4 REFERANSER [1] Høgskolen i Telemark, hovedsiden. Tilgjengelig fra URL: www.hit.no [online] [2007, 05. november] [2] Høgskolen i Oslo, hovedsiden. Tilgjengelig fra URL: www.hio.no [online] [2007, 05. november] [3] Høgskolen i Bergen, hovedsiden. Tilgjengelig fra URL: www.hib.no [online] [2007, 05. november] [4] Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet, hovedsiden. Tilgjengelig fra URL: www.ntnu.no [online] [2007, 05. november] [5] Rabbe, Helleik (helleik@bysant.com) (2007, 19. september) RE: Til Webansvarlig. E-post til Espen Pettersen (071226@student.hit.no) [6] Espelien, Amund (amund@hardware.no) (2007, 20. september) RE: FW: Til Webansvarlig. E-post til Espen Pettersen (071226@student.hit.no) [7] Røste, Håvard (havard@hardware.no) (2007, 02. oktober) SV: Til Webansvarlig. E-post til Espen Pettersen (071226@student.hit.no) [8] Nilsen, Jakob. 1999. Ten good deeds in web design. [online] Utgiversted: useit.com. Tilgjengelig fra URL: http://www.useit.com/alertbox/991003.html [2007, 05. november] [9] Nilsen, Jakob. 2005. Top ten web design mistakes of 2005. [online] Utgiversted: useit.com. Tilgjengelig fra URL: http://www.useit.com/alertbox/designmistakes.html [2007, 05. november] [10]Nilsen, Jakob. 2007. Top ten mistakes in web design. [online] Utgiversted: useit.com. Tilgjengelig fra URL: http://www.useit.com/alertbox/9605.html [2007, 05. november] F1-28-07 21
Vedlegg 5 VEDLEGG Vedlegg A: Informasjon om fagpersoners utdannelse og stilling Håvard Røste Utdannelse: Diplomkandidat i IT (systemutvikling) ved NITH. Graduate Diploma in Multimedia ved Auckland University of Technology. Stilling: Redaktør i Hardware-nettverket. Hentet fra http://www.hardware.no/forfatter/5 [2007, 10.november] Amund Espelien Amund er ansatt som utviklingssjef, og har tidligere vært engasjert i Hardware-nettverket siden starten i 1998, som en av gründerne av selskapet. De siste to årene har han jobbet som teknisk sjef, med hovedansvar for drift og utvikling av sentrale tjenester som publiseringsplattform, prisguide og diskusjonsforum. Amund er utdannet sivilingeniør ved NTNU. Hentet fra http://www.mediehusetdigital.no/wip4/?cat=11142 [2007, 10.november] Helleik Rabbe Daglig leder i Bysant AS, en av Norges største leverandører av publiseringssystemer for web, katalogpublisering og ehandel. Selskapet har totalt 900 kunder og går med overskudd. Hentet fra http://www.bysant.com [2007, 10.november] F1-28-07 22
Vedlegg Vedlegg B: Svar e-post fra fagpersoner Til: Espen Pettersen (071226@student.hit.no) Fra: Håvard Røste (havard@hardware.no) Dato: 2007-10-02 15:33 Hei, her er noen raske kommentarer. Beklager tregt svar. - Greit førsteinntrykk, rolige, duse, farger er fint. - Fint med hvitt som bakgrunn for tekst. - Teksten er litt liten. - Stort bilde øverst stjeler mye plass i høyden. Flyttes opp? - Bruke "mouse over" for å fremheve lenker? - Ulike farger på lenker kan virke forvirrende. - Hovedmenyer bør utheves mer. - Lenke til forsiden/hjem på hovedmeny? Mvh Håvard Røste Koordinerende redaktør Hardware.no / Hardware-nettverket E-post: havard@hardware.no MSN: roshav@hotmail.com Tlf: (+47) 99 60 36 11 F1-28-07 23