Hva er aktuelt for kommunalt rus- og psykisk helsearbeid i nytt lovverk? Hovedvekt på lov om helse- og omsorgstjenester og tjenester til voksne. Åpen internundervisning 14.11.2012 v/ Steinar Trefjord
Kilder Lovene Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Lovforarbeid (Prop. 91 L) Stjålet litt fra Olav Molven HELSERETT Samhandlingsreformen ny helselovgivning, Sandnes 27. September 2012
Gangen Fra det generelle til det spesielle Snerter bare forvaltningsloven Dvele mest med 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven
Litt grunnopplæring 1 Kan noen si hva som er andre ledd her?
-, ledd,nummeralternativ, bokstav
Litt grunnopplæring 2 rettskilder Lovforarbeid (hvorfor? Og hvordan forstå?) (f. eks Prop.91 L) Lover (hva?) (rettigheter og plikter) Forskrifter (hvordan?) (f. eks om IP) Retningslinjer (anbefalte standarder, råd) Veiledere (råd) Rettsavgjørelser (lovens betydning i praksis) Forvaltningspraksis (vanlig måter å utføre det en forstår som sitt ansvar etter loven)
Litt grunnopplæring 3 rettskilder Hvor finner vi lovene og forskriftene Klikk her
Utviklingstrekk bak helse- og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen ligger bak Dere får nå et superkort foredrag om denne
Samhandlingsreformen - Helse- og omsorgstjenestene våre er ikke gode nok før: Pasienten/brukeren opplever sammenheng og helhet i sitt tilbud, og at personal samarbeider. Tjenestene gis som likeverdige tilbud, uavhengige av bosted, økonomi eller om behov er innen somatikk, rus eller psykisk helse. Behandlingstilbud har fokus på helhetlige forløp. Tjenestene er bærekraftige. Effektiv ressursbruk. Tjenester tilbys der bruker bor når disse er like gode eller bedre enn i spesialisthelsetjensten
Det er dette det handler om Noen har rettigheter og noen andre plikter og noen må sørge-for at disse rettighetene blir innfridd og møtt på en god og forsvarlig måte
Det er dette det handler om Noen har rettigheter og noen andre plikter og noen må sørge-for at disse rettighetene blir innfridd og møtt på en god og forsvarlig måte
Fra bruker og pasientrettighetsloven (rettigheter) Obs: For pasienter/brukere i kommune og helseforetak) Formål 1-1 (les) 2-1a (ny) Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste (speiles i HOTJ-loven 3-2) 2-5 Rett til individuell plan 3-2 Rett til medvirkning 3-2 Rett til informasjon 3-5 Informasjonens form
Fra bruker og pasientrettighetsloven (forts) 3-6 Rett til vern mot spredning av opplysninger Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker
Fra bruker og pasientrettighetsloven (forts) Kap 4 Samtykke til helsehjelp Alle våre tjenester bygger på samtykke som gis uttrykkelig (ikke krav om skriftlig), kan være stilltiende Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3.
Fra bruker og pasientrettighetsloven (forts) 5-1 Rett til innsyn i journal og 5-2 om Retting og sletting av journal Kap 7 Klage Klagen skal til Fylkesmannen, men sendes den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen (som får sjanse til å omgjøre vedtaket). Hva kan det klages på? Gjelder både rett til helsehjelp og prosessuelle rettigheter (medvirkning, informasjon, samtykke, innsyn, retting, sletting)
Fra bruker og pasientrettighetsloven (forts) (derfor må vedtaket beskrive tydelig nok hva tiltaket er og omfang, slik at bruker har mulighet til å klage) 8 Pasient og brukerombud (obs område)
Det er dette det handler om Noen har rettigheter og noen andre plikter og noen må sørge-for at disse rettighetene blir innfridd og møtt på en god og forsvarlig måte
Fra Helsepersonelloven (plikter) Formål 1-1 (side 5) 3 definisjoner. Hvem er helsepersonell? Autorisasjon Personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører handlinger nevnt i 3. ledd Elever og studenter
Fra Helsepersonelloven (plikter) Hva er helsehjelp? 3-1,tredje ledd: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsmål og som utføres av helepersonell. merk. Ansatte som før jobbet etter lov om sosialetjenster er nå definert som helsepersonell når de utfører helse- og omsorgstjenester. (Psykisk helsearbeid og rusarbeid er helse- og omsorgstjenester etter loven)
Fra Helsepersonelloven (plikter) Kap 2 4 til 15 handler om krav til helsepersonells yrkesutøvelse (ikke forveksle med tjenestenes sørgefor ansvar)
Fra Helsepersonelloven (plikter) 4 Forsvarlighet (les side 5 i blått hefte ) (jf HOTJloven 4) Nevner ellers kort: 6 Ressursbruk 7 Øyeblikkelig hjelp 8 Pliktmessig avhold 9 Forbud mot gaver m.v. 10 Informasjon til pasienter mv 10a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
10a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Avklare om pas har mindreårige barn Samtale med pas om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov Tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak Evt tilby barnet å ta del i en slik samtale Innhente samtykke til å foreta oppfølging Bidra til at barnet gis informasjon om pasientens sykdomstilstand
Fra Helsepersonelloven forts Kap 5 Taushetsplikt og opplysningsrett 21 Om taushetsplikt og 22 om samtykke fra pasient/bruker til å gi informasjon (altså opphever 21 i gitte tilfeller) Opplysningsrett ( eks.:til internkontroll, som sakkyndig)
Fra Helsepersonelloven forts Kap 6 Opplysningsplikt 25 Til samarbeidende personell (merk: ikke bare HELSE-personell 32 Til den kommunale helse og omsorgstjenesten (eks gravid fare for barn) 33 Opplysninger til barnevernstjenesten (NB! Skal av eget tiltak gi opplysninger.. Og grunn til å tro Mishandling, omsorgsvikt Vedvarende og alvorlige atferdsvansker
Fra Helsepersonelloven forts Kap 7 Meldeplikt 38a Melding om behov for individuell plan og koordinator Kap 8 Dokumentasjonsplikten Gjelder helsepersonell i journal for den enkelte pasient, altså knyttet til innvilgelse av individuelle rettigheter Plikten gjelde ikke samarbeidende personal som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet personell.
Altså Pasienter og brukere har rettigheter og helsepersonell har plikter til å møte disse og kommunen har ansvar for å sørge-for at rettighetene blir innfridd og pliktene utført på en god og forsvarlig måte Sørge-for og forsvarlighet er viktige stikkord i ny helse- og omsorgstjenestelov
Først: Hvem snakker HOTJ-loven til? Kommunen (rådmann) eks. samarbeidsavtale med HF Helse- og omsorgstjenestene (ledernivå) Eks. krav om system for kvalitet, internkontroll, rutiner, fagutvikling etc Helse- og omsorgstjenestene (ansatte) Som utøvere av Mestringsenhetens helse- og omsorgstjenester (i tråd med krav i helsepersonelloven)
Helse- og omsorgstjenesteloven 1-1 Formålet (merknader fra Prop.91 L) Bestemmelsen er ny og skal gi uttrykk for lovens formål og presiserer et felles verdigrunnlag for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålsbestemmelsen kombinerer innholdet i tidligere sosialtjenestelove, kommunehelsetjenestelov og spesialisthelsetjenestelov (harmonisering) Overodna mål: Bedre samhandling, større tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger
Summasummarum benyttes begrepet "helseog omsorgstjenester.
BEGRUNNELSE for konklusjonen om fellesbetegnelsen "helse- og omsorgstjenester. Utviklingen innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten har de senere årene gått i retning av at flere tjenester til flere personer ytes av hjemmetjenestene (Les også alt psykisk helsearbeid og rusarbeid). Utviklingen har medført at disse delene av tjenestene har blitt mer kompetansekrevende.
BEGRUNNELSE for konklusjonen om fellesbetegnelsen "helse- og omsorgstjenester. Tjenestene kan i enkelte tilfeller være ganske like og det kan av og til virke tilfeldig om kommunene hjemler tjenestene i kommune helsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven. T Sosial- og helsepersonell arbeider i stadig større grad innenfor de samme feltene og ofte vil sosial- og helsepersonell jobbe side ved side og avløse hverandre.
BEGRUNNELSE for konklusjonen om fellesbetegnelsen "helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder særlig innen kommunens pleie- og omsorgstjeneste, psykisk helsearbeid og i arbeidet med rusmiddelavhengige og utviklingshemmede.
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Pliktene er utformet mer profesjonsnøytralt
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester I andre ledd presiseres det Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne I tredje ledd: grunnleggende krav til styring er nå lovfestet (Aktivitetene skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres - systematisk)
Helse- og omsorgstjenesteloven For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevant lov og forskrift.
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 Plikt til samhandling og samarbeid Dvs gode tjenester er ikke gode nok hver for seg, ikke gode nok før pasient/bruker opplever at de henger sammen og at helsepersonell samarbeider godt! 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse (skal) og samarbeid med frivillige organisasjoner (bør) Etablere system for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkt Samarbeid med organisasjoner
Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 Individuell plan Ikke mot pasientens/brukerens vilje (evt forpliktende individuelll samarbeidsavtale mellom tjenesteytere) 7-2 Koordinator En navngitt person Anne har hovedansvar for koordinering og oppfølging 7-3 Koordinerende enhet Mestringsenheten er koordinerende enhet i forhold til IP for sin målgruppe. På et vis strukturelt under Samordningsenheten Jf. forskrift
Helse- og omsorgstjenesteloven 8-1Undervisning og praktisk opplæring (plikter å medvirke til) 8-2 Videre- og etterutdanning (skal sørge for) 8-3 Forskning Bestemmelsen er ny og regulerer en ny oppgave for kommunen. Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjensten
Helse- og omsorgstjenesteloven 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende (omfattende rusmiddelmisbruk) 10-2 Tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke (omfattende og vedvarende rusmisbruk) 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige 10-4 Tilbakeholdelse i institusjon på grunnlag av eget samtykke (Kan sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake)
Kap 4: Forsvarlighetskravet En rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Kan betegnes som god praksis. Gir utg.pkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.
Kap 4: Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet Krav til forsvarlighet er en rettslig standard og et stort tema Omhandler 4-1 Forsvarlighet (ikke statisk) 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient og brukersikkerhet (Pasientsikkerhetskjeden) Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.
Pasientsikkerhetskjeden: Forhåndskontroll med Virksomheter og Personell Utøvelse av profesjon og virksomhet Internkontroll Melde- og evalueringssystemer Meldinger om risiko, hendelser, skade Tilsyn med Personell og Virksomheter Varsling - Et nytt siste ledd i kjeden
Kommunens tilbud som helhet må være forsvarlig Virksomheten må sørge for tilstrekkelig bemanning og at personellet har nødvendige kvalifikasjoner Mange brukere opplever at det mangler samkjøring mellom tjenestene. Dette innebærer blant annet krav til koordinering og samarbeid mellom de ulike tjenestene. Sentralt ift virksomhetsstyring: rutiner for ulike oppgaver
Hva er god praksis? Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er et eksempel på publikasjoner om hva som er god praksis. Faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende. Retningslinjer om psykisk helse Retningslinjer om rus Det arbeides med en ny felles retningslinje for psykisk helsearbeid og rus
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Pasient og bruker har rett til nødvendige og forsvarlige - helse- og omsorgstjenester fra kommunen. (PBR-lov 2-1a) Denne rettigheten speiles først og fremst i krav på tjenester nevnt i 3-2 når disse er nødvendige,
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Prop. 91 L: Hvilke tjenester kommunen plikter å gjøre tilgjengelig for befolkningen vil følge av 1) en tolkning av begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» og 2) den opplisting av tjenester som særlig følger av lovforslaget 3-2 første ledd. Kommer tilbake til opplistingen (nummeralterntivene 1 til 6)
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Vi må altså tolke psykisk helsearbeid og rusarbeid inn i begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» og inn i opplistingen av de 6 nummeralternativene Og så må vi IKKE være blinde for at også personer med psykisk lidelse eller ruslidelse trenger mange former for nødvendige helse- og omsorgstjenester (også somatiske)!
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Fordi det er ikke psykisk lidelse eller ruslidelse, i seg selv, som gir rett til nødvendige helse og omsorgstjenester, men den enkelte persons behov for helse- og omsorgstjenester.
2 minutt Refleksjon Ola og Kari har kanskje begge rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester. (Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a) Ola Begge bor alene i eget hus. Kari
Slagpasienten OLA strever med å komme seg ut av senga etter at kan kom hjem fra sykehuset. Han tvinger og sleper seg av gårde på alle fire til kjøleskapet og får i seg mat. Dagene går. Ola orker ikke kle på seg og ligger mer og mer. Til slutt orker han ikke stå opp. Gir opp. Blir liggende. Dagene går. Han dør. Ola Når skulle hjelpen vært satt inn? Når ble det uforsvarlig og uverdig å ikke hjelpe?
Deprimerte KARI går til KIWI og handler, men føler hun må slepe og tvinge seg av gårde. Kjøper mat og øl. Dagen går. Kari går og henter posten, klarer å smile til naboen, men orker ikke lese posten. Steller seg ikke. Dagene går. En dag setter hun seg i bilen. Kjører ut i trafikken. Så svinger hun over mot en lastebil. Hun dør. Når skulle hjelpen vært satt inn? Når ble det uforsvarlig og uverdig å ikke hjelpe? Kari
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Tung kritikk mot lovforslaget fra blant annet brukerog pårørendeorganisasjoner, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og Helsetilsynet Frykter at psykisk helse og rus lett vil bli nedprioritert i kommunen dersom det ikke nevnes særskilt i loven Departementet opprettholdt lovformuleringer men understreket at psykiske helsetjenester, psykisk helsearbeid, rustjenester og rusarbeid er sidestilt med somatikk Og dep. gjorde mange presiseringer i lovforarbeidet:
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Departementet legger til grunn at disse tjenestene er en integrert del av kommunens ansvar for helseog omsorgstjenester som faller inn under den overordnede reguleringen av helse- og omsorgstjenester i 3-2 første ledd nr 1 til nr 6, og slik er en del av kommunens sørge-for ansvar. (Prop.15.5.8 side 187-189) I forarbeidet til 3-2 fremheves det spesifikt at i alle 6 nummeralternativene skal det være fokus på psykisk syke og personer med ruslidelse.
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L I P91L understrekes at samme fagperson ofte vil tilby tjenester som er beskrevet i flere av nummeralternativene i 3-2 Det understrekes også at tjenestene ikke alltid er organisert ut fra nummeralternativene.
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Samtidig er det beskrevet særskilt hva tjenester til personer med psykisk lidelse og ruslidelse forutsettes å støtte: Nødvendige prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet.
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Hvor kan vi finne psykisk helsearbeid og rusarbeid i 3-2?
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Utredning, diagnostisering og behandling kan utføres av en rekke profesjonsgrupper og det kan skje innenfor ulike arenaer. Det fremheves spesifikt at fastlege ikke er den eneste personellgruppen som kan foreta utredning, diagnostisering og behandling, jf bruk av begrepet "herunder"
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Det understrekes særlig at kommunens habiliterings- og rehabiliteringstjenester ikke bare skal være av medisinsk art, men også dekke sosiale og psykososiale behov. Og i den sammenheng nevnes det spesifikt at det må sikres helhetlig oppfølging av mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet, varig nedsatt funksjonsevne og mennesker som må omstille seg i forhold til bolig, arbeid og sosial deltagelse som følge av sykdom eller skade.
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Sandnes kommune (Mestringsenheten) har valgt å lovhjemle psykisk helsearbeid og rusarbeid i 3-2, nr.6 bokstavene a og b. Helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse.
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Det står vi helt fritt til. Vi må bare huske at dette ikke utelukker at personell i Mestringsenheten også utfører tjenester som beskrives i 4 og 5, alene eller i samarbeid med andre. Selv om altså vedtak fattes etter 3-2
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Skal vi beskrive psykisk helsearbeid og rusarbeid i Mestringsenheten vil vi måtte bruke begrep som vi finner igjen under flere av nummeralternativene 1-6 i 3-2 Det blir særlig tydelig av forarbeidet (Prop 91 L)
Departementet sine merknad til 3-2 a) Med helsetjenester i hjemmet siktes det i og for seg ikke til noen klart definerte tjenester, Det er ikke innført noen rettslige grenser for omfang og type tjenester. Dette vil bero på en forsvarlighetsog hensiktsmessighetsvurdering Hensikten er å tydeliggjøre at det dreier seg om ulike helsetjenester Begrepet i hjemmet i lovteksten brukes for å avgrense mot institusjon.
Departementet sine merknad til 3-2 b) Begrepet personlig assistanse er valgt for å understreke viktigheten av brukermedvirkning og brukerstyring av tjenesten. Og det er sentralt at tjenesten er basert på en helhetlig vurdering av brukers behov og ønsker Personlig assistanse omfatter også deltagelse i fritidsaktiviteter Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagte tilbud i samarbeid med en frivillig organsisajon
Departementet sine merknad til 3-2 b) Nytt er at man har krav på opplæring som pasient. Altså ikke bare krav på opplæring i dagliglivets gjøremål, jf. tidligere sosialtjenesteloven. Det understrekes at det her ofte er nødvendig med tverrfaglig kompetanse og det fortelles oss at det kan være utfordrende å etablere et skille mellom a) og b)
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Prop. 91 L fremhever disse behovene som sentrale ift vår målgruppe: Hjelp til å oppnå bedring og mestring i forhold til å fungere godt i livet på ulike arenaer og i forhold til psykisk lidelse og ruslidelse, symptomer og avhengighet. Fokus vil ofte være utenfor hjemmet og handle om hjelp til ulike typer omstillinger for brukeren.
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Hjelpen må være helhetlig og grunnes på dialog og samhandling med bruker og samarbeid mellom personal
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Tjenester etter 3-2. nr 6 a- b skal gis etter individuelle vedtak (så sant tjenestene er beregnet til å vare lenger enn 2 uker) Dette er tjenester som møter individuelle rettigheter, men det betyr ikke at tjenesten (vedtaket) må være 1:1 tilbud, (slik jeg forstår det).
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Selv om tjenestene i 3-2 første ledd nr. 2 til nr. 6 ikke er rene forebyggende tjenester, har kommunen ansvar for å ivareta forebygging også «innenfor» disse tjenestene.
Helse- og omsorgstjenesteloven Må sees i sammenheng med 3-3 om Helsefremmende og forebyggende arbeid Bestemmelsen i 3-3 tydeliggjør sammen med 3-2 første ledd nr.1 kommunens ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problmer og at disse oppgavene er en del av nødvendige og forsvarlige tjenester. Men de gir ikke individuelle rettigheter i samme grad som 3-2 Men forsvarlighetskravet gjelder.
Helse- og omsorgstjenesteloven Bestemmelsen sier ikke noe om hvilke tiltak HOTj skal arbeide for blir iverksatt, men gir tjenesten anledning til å utvise nytenkning og kreativitet
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Eksempler som trekkes fram er 17.6.1.7 Lærings- og mestringsaktiviteter frisklivstilbud 17.6.1.8 Forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet
Bonusmateriale
Helse- og omsorgstjenesteloves forhold til forvaltningsloven Det er viktig at tildeling av helse- og omsorgs tjenester skjer på en måte som sikrer rettferdig og riktig fordeling, og at den enkeltes rettssikkerhet blir ivaretatt. Samtidig er det viktig at tjenestene ikke blir «overbyråkratisert», og at det ikke blir brukt unødvendig tid på skriftlighet og vedtaksprosedyrer.
Helse- og omsorgstjenesteloves forhold til forvaltningsloven Departementet foreslår at reglene om enkeltvedtak bør gjelde ved tildeling av tjenester etter den nye loven 3-2 første ledd nr. 6 bok stavene a til d, i tillegg til avgjørelser etter 3-6 og 3-8. Tildeling av slike tjenester skjer som regel ikke i klinisk virksomhet *, men via en egen enhet eller et tildelingskontor i kommunen. Forslaget innebærer at reglene om enkeltvedtak skal gjelde for tjenester som i dag er regulert i sosialtjeneste loven, helsetjenester i hjemmet og plass i institusjon.
Helse- og omsorgstjenesteloves forhold til forvaltningsloven Departementet fastholder forslaget om unntak fra reglene om enkeltvedtak ved tildeling av tjenester som skal dekke akutte eller kortvarige behov. I slike tilfeller er det behov for å ha fleksible og smidige ordninger, og departementet mener at det er hensiktsmessig å sette en grense ved tildeling av tjenester som forventes å vare kortere enn to uker. Etter departementets vurdering er det tilstrekkelig at de øvrige reglene i forvaltningsloven, jf. også reglene i pasientrettighetsloven om rett til informasjon, medvirkning, klage mv., gjelder i disse tilfellene.
FASTLEGEN Pasrl 2-1c Ny forskrift 1.1. 2013... Større grad av regulering av forpliktelser