Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring?

Like dokumenter
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Frå novelle til teikneserie

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu

VFL på Rommetveit skule.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Årsplan mat og helse 7. trinn

Helsepedagogikk og -didaktikk

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Munnleg norsk frå B1 til B2

Danning, retorikk og rådgjeving

Psykologisk førstehjelp i skulen

Barneskule elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Dei vaksne si deltaking i barns leik og læring kring digitale spel i barnehagen

FYR oktober Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

«Mestringsforventningar»

Frå tre små til ein stor.

STUDIEPLAN 2016/ NOR2-17KFK

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

8.trinn. Formål med faget:

Læringsmiljø. Et behavioristisk, et kognitivt og et sosiokulturelt syn på læring.

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

Retten til spesialundervisning

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

Årsplan mat og helse 6. trinn

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

Læreplan i fremmedspråk

Pedagogisk plattform

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

Vurderingsrettleiing 2011

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK

Metodiske verktøy ved kursleiing

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Halvårsplan, hausten 2011

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Eit lærande utdanningssystem?

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Kan ein del. Kan mykje Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Informasjon om mappe som arbeids- og eksamensform

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Gjennomføringsplan for fagprøve MOTORSYKKELFAGET

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Utviklingsplan

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Strategiar i sidemålsundervisinga

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Psykologisk førstehjelp i skulen

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivskunnskap - Ragnhild. Trinn: 8.

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Transkript:

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring?

Kva står i sentrum for vår oppmerksomhet? Læraren si formidling av faget? Oppdragingsfunksjonen? Vidareføring av tradisjonar? Vidareutvikling av faget?? eller Elevens/studentens læring?

Summegruppe Korleis lærer eg best? Kvifor? Korleis lærer studentane/elevane mine best? Kvifor?

Teoretiske perspektiv på vurdering Behavioristisk perspektiv: kunnskap er objektiv og byggger på empirisk erfaring Vurdering Kognitivt perspektiv: vekt på einskildmenneske si rasjonelle evne til å forstå og danne omgrep og på denne måten skaffe seg kunnskap Sosiokulturelt perspektiv: kunnskap blir konstruert gjennom praktiske aktivitetar der grupper av menneske samhandlar innan eit kulturelt felleskap Olga Dysthe

Det behavioristiske perspektivet Didaktisk konsekvens: Sage on the stage L S

Det kognitive perspektivet Didaktisk konsekvens: Guide on the side? L?! S S

Det sosiokulturelle perspektivet framhevar: -at kunnskap er noko elevane erobrar gjennom sosiale og individuelle læringsprosessar, ikkje noko dei får overført frå andre -at kunnskap først og fremst eksisterer i form av kyndige menneske kunnskap er kontekstuelt og personlig betinga -at kunnskap ligg innbakt i dei kulturelle reiskapane som vert brukte i læringsprosessane

Det sosiokulturelle perspektivet framhevar: Språket og dei sosiale aspekta som grunnleggjande føresetnader for læring. Læring er i utgangspunktet noko som skjer som resultat av sosialt samspel mellom menneske. Her vil språket alltid vere ein viktig føresetnad for, og ein sentralt reiskap i sjølve samspelet. At kunnskap blir sett på som distribuert, dvs. fordelt mellom menneske og reiskap. Ulike menneske kan ulike ting og beherskar ulike ferdigheter. På den måte utfyller dei kvarandre og nye heilskapar vert danna i fellesskapet, samtidig som menneske lærer av kvarandre gjennom bruk av ulike kulturelle reiskapar. At kunnskap blir sett som situert, dvs. knytt til ein kontekst (kontekst forstått som både tid og rom) Dette vil også sei at læringa er retta mot den lærande sin deltakarposisjon i det praksisfellesskapet læringa føregår innanfor.

Lev Vygotskij : knyt læring til samgangen mellom den mindre og den meir kompetente i den proximale utviklingssone.

Det sosiokulturelle perspektivet Didaktisk konsekvens: Nettverkslæring fra asymmetri til symmetri D D D D D D D D

..eit vanleg utgangspunkt: nytte vurderingsordningar som reflekterer det didaktiske og faglege opplegget (Fra prosjektbeskrivelsen til PLUTO-prosjektet)

Kvifor vurderer vi studentane? : Dreier vurdering seg om å måle oppnådd læringsresultat eller om å bidra i læringsprosessen? Er det snakk om måling av læring eller vurdering for læring

Internasjonale tendensar i evalueringsarbeidet: (George Brown, 1997 og Helsinki 2000) Frå skriftleg slutteks. implisitte kriterier konkurranse lærarstyrt produktvurdering innhald I retning av mappevurdering sjølvvurdering medstudentvurd. gruppearb.,prosjekt eksplisitte kriterier samarbeid studentinnflytelse prosessvurdering kompetansar Dysthe & Engelsen, 2003

Fokus i diskusjonen rundt mappevurdering er i dag først og fremst: -korleis sikre rettferdig sluttevaluering Utfordringar: -korleis sikre den individuelle læringa Studier Sluttvurdering Studier Vurdering

To ulike utgangspunkt for mapper 1) Kompetansetilnærming ( the competency movement ) Dokumentere kompetanse i høve til detaljerte læringsmål (Instrumentelt) Utvida curriculum vitae (jobbsøknad) 2) Humanistisk tilnærming (basis i konstruktivisme) Formål: Fagleg og personleg utvikling, forståing, vekst Sjølvvurdering Refleksiv læring og metakognisjon gjennom skriving Koplar saman læring og vurdering. Olga Dysthe

Kva er ei mappe? ( portfolio = å bere ark ) ei samling av fagleg arbeid gjort over ein lengre tidsperiode kan innehalde arbeid i ulike sjangrar og medium inneheld refleksjon og sjølvvurdering: kritisk fagrefleksjon + refleksjon over eigen læringsprosess og fagleg utvikling ( metakognisjon ) viser både prosess og produkt Olga Dysthe

Mappeprosessar og kritiske faktorar i læringsprosessen Læringsfase 1 (formativ vurdering) Læringsfase 2 (formativ vurdering) Læringsfase 3 (summativ vurdering) Design og organisering av læringsaktivitetane Individuelt - kollektivt IKT Skrivestrategiar Tilbakemeldingspraksis Metaprosessar (kriterium, refleksjon) (samlemappe) Utval Sjølvvurdering Kriterium Arbeidsmappe Presentasjons mappe (utval) Kva blir vurdert? Korleis føregår vurderinga? Studentinvolvering Sensorordning Refleksjon i høve til nye læringsmål Refleksjon Dysthe & Engelsen, 2003

Kva er ei digital mappe? vert lagra og organisert digitalt bygger på same pedagogiske prinsipp som ikkje-digitale mapper nyttar seg av mediespesifikke verkemidlar i læringsprosessar og dokumentasjon er meir eller mindre open og tilgjengeleg for andre Hildegunn Otnes

om mapper og IKT

Ulike grader av åpenhet i dei digitale mappene Ofte assosiert med hjemmesider LUKKEDE MAPPER Det individuelle Ofte assosiert med LMS ÅPNE MAPPER Det kollektive Kun studenten selv (og læreren) har innsyn Studentene kan ha innsyn i hverandres arbeider i visse tilfeller Studentene har innsyn i alle medstudenters mapper Mappene ligger åpne på nettet, men noen dokumenter er passordbelagt Alt mappeinnhold er åpent for alle på nettet om mapper og IKT Hildegunn Otnes (2003)

Nordbygdo-prosjektet Skulebygg i framtida MAPPE DOKUMENTASJON VURDERING ARBEID m. VURDERINGSKRITERIER UTVAL PROSESSANE SAMANLIKNE PRESTASJONAR OVER TID FORMELL el. UFORMELL EVALUERING MAPPE DOKUMENTASJON VURDERING ARBEID m. VURDERINGSKRITERIER UTVAL ØVING I EIGENVURDERING KVA SKAL VERE MED I PRESENTSJONSMAPPA? * Produkt? Prosess? Vise utvikling? Sluttnivå? * Primært læringsmappe eller utstillingsmappe? PROSESSANE SAMANLIKNE PRESTASJONAR OVER TID FORMELL el. UFORMELL EVALUERING RETTLEIINGS- SAMTALER ARBEIDS- PERM (SAMLE- MAPPE) PRESENTA- SJONS MAPPE (VURDERINGS- MAPPE) RETTLEIINGS- SAMTALER Skulegrenser Fleirbruksarena og møteplass Eksempel på kollektiv mappestruktur MAPPE ØVING I EIGENVURDERING KVA SKAL VERE MED I PRESENTSJONSMAPPA? * Produkt? Prosess? Vise utvikling? Sluttnivå? * Primært læringsmappe eller utstillingsmappe? DOKUMENTASJON VURDERING ARBEID m. VURDERINGSKRITERIER UTVAL ØVING I EIGENVURDERING KVA SKAL VERE MED I PRESENTSJONSMAPPA? * Produkt? Prosess? Vise utvikling? Sluttnivå? * Primært læringsmappe eller utstillingsmappe? PROSESSANE SAMANLIKNE PRESTASJONAR OVER TID FORMELL el. UFORMELL EVALUERING Diskurs Samhandling Synleggjering Medbestemmelse MAPPE DOKUMENTASJON VURDERING ARBEID m. VURDERINGSKRITERIER ARBEIDS- PERM (SAMLE- MAPPE) PRESENTA- SJONS MAPPE (VURDERINGS- MAPPE) RETTLEIINGS- SAMTALER ARBEIDS- PERM UTVAL PRESENTA- SJONS MAPPE MAPPE PROSESSANE SAMANLIKNE PRESTASJONAR OVER TID FORMELL el. UFORMELL EVALUERING DOKUMENTASJON VURDERING ARBEID m. VURDERINGSKRITERIER UTVAL ØVING I EIGENVURDERING KVA SKAL VERE MED I PRESENTSJONSMAPPA? * Produkt? Prosess? Vise utvikling? Sluttnivå? * Primært læringsmappe eller utstillingsmappe? PROSESSANE SAMANLIKNE PRESTASJONAR OVER TID FORMELL el. UFORMELL EVALUERING ARBEIDS- PERM (SAMLE- MAPPE) PRESENTA- SJONS MAPPE (VURDERINGS- MAPPE) RETTLEIINGS- SAMTALER ARBEIDS- PERM (SAMLE- MAPPE) PRESENTA- SJONS MAPPE (VURDERINGS- MAPPE) Uteområdet - skulegarden Seminar for lokalpolitikarar og naboar Kulturlandskap og nærmiljø (SAMLE- MAPPE) ØVING I EIGENVURDERING KVA SKAL VERE MED I PRESENTSJONSMAPPA? * Produkt? Prosess? Vise utvikling? Sluttnivå? * Primært læringsmappe eller utstillingsmappe? (VURDERINGS- MAPPE) RETTLEIINGS- SAMTALER (Barnebokteigen) (Mellomkrigsromaner) (Ressurs og miljø) om mapper og IKT

Ein web-basert kultursti Kari fortel eit eventyr: om mapper og IKT Om du et magisk sjokolade, så vil du høyre og sjå ting som du elles ikkje er I stand til å.

Summegruppe Kvifor skal vi vurdere studentane? Har vurderingsordninga vår innflytelse på måten undervisninga er lagt opp på? Kor åpne kan mappene vere? Kvifor?

Ulike fag, ulike løysingar?? Mjuke utdanningar ser ut til å ha rikare ordningar enn harde utdanningar Humanistiske fag ser ut til å ha rikare ordningar enn realfaga

Men egnar mapper seg for alle fag og utdanningar? Viktige faktorar for å vurdere det: mål og eigenart i faget og utdanninga Læringssyn Undervisnings- og vurderingstradisjonar Undervisningsdesign Omfang og tid

Viktige stikkord: Autentisitet Autentisitet: Overføring av ansvar til student/elev Medbestemmelse Medstudentvurdering/tilbakemelding Sjølvvurdering Prosess <-> produkt Vurdering som del av læringsprosessen Dialog og åpenhet a) a) Læring Læring som som er er personleg personleg meiningsfull meiningsfull for for den den lærande lærande b) b) Læring Læring som som relaterer relaterer seg seg til til verda verda utafor utafor skulen skulen (økologisk (økologisk validitet) validitet) c) c) Læring Læring som som gir gir den den lærande lærande muligheten muligheten til til å å tenke tenke i i ein ein disiplin disiplin sitt sitt autentiske autentiske språk språk d) d) Læring Læring der der vurderinga vurderinga reflekterer reflekterer læringsprosessen