D ECRIS ARBEIDSNOTAT

TITTEL D ECRIS ARBEIDSNOTAT FFI Forsvarets forskningsinstitutt Detaljering av hendelser i vannforsyning Case: bortfall av vann Oset/Maridalsvannet - konsekvenser for Ullevål sykehus FORFATTER Jon Røstum SAMMENDRAG ISBN GRADERING ÅPEN KONTAKT DENNE RAPPORT DATO 9. feb. 2009 ANTALL SIDER 16 ADRESSE jon.rostum@sintef.no Tlf. 73592303 NØKKELORD NORSK Risiko, sårbarhet, kritisk infrastruktur, risikokommunikasjon, vannforsyning NØKKELORD ENGELSK Risk, vulnerability, critical infrastructure, risk communication, water supply

2 1 Beskrivelse av kritisk hendelse/scenario i vannforsyningssystemet i Oslo kommune /VAV- bortfall av vann fra Oset/Maridalsvannet For vannforsyningen i Oslo har en i grovanalysen identifisert hendelsen at det blir helt bortfall av vann fra hovedvannkilden Oset/Maridalsvannet som en hendelse en ønsker å gå videre med og vurdere i detalj. For vurdering av konsekvensene har en valgt å fokusere på de konsekvenser et slikt bortfall vil ha for et sykehus, valgt sykehus er Ullevål Universitetssykehus (UUS). Det er i caset valgt å fokusere på helt bortfall av vann levert fra Oset. En kunne også valgt å se på et scenarie hvor vannet som ble levert var av en kvalitet som gjorde at det ikke kunnen drikkes. Dette vil være identisk med kokeøvelse/vannhendelsen i Oslo høsten 2007. En vil kunne ha vann til WC etc, men ikke drikkevann. Konsekvensene av en slik hendelse antas å være mindre gitt at en får slått alarm tidsnok (før vannbårent utbrudd/forgifting har funnet sted). Lovverk: Følgende lovverk sier noe om leveringssikkerhet og beredskap: Drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann): 11. Leveringssikkerhet og beredskap.. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. I veilederen til drikkevannsforskriften (Mattilsynet, 2005) utdypes dette ytterligere: Bestemmelsene i drikkevannsforskriften 11 legger opp til bruk av skjønn og individuell tilpasning med hensyn til hva som skal forstås med "nødvendige" tiltak og "tilstrekkelige" mengder. Dette skyldes at vannverkene har svært ulik grad av kompleksitet og sårbarhet, og at det må ligge en vurdering av risiko til grunn ved fastsettelse av målene for leveringssikkerhet og beredskap. Man må i vurderingen ta hensyn til forbrukergrupper og antall som er avhengig av forsyningen. Spesielt sårbare abonnenter bør ha høy prioritet. Kravet til "tilstrekkelige mengder" drikkevann vil kunne avhenge av situasjonen, for eksempel vil kravet måtte reduseres i en krisesituasjon, men det må alltid være tilstrekkelige mengder til å opprettholde trykket på hele ledningsnettet. Også forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap gjelder ifølge dens 1 for vannverk. Ifølge

3 nevnte forskrift skal virksomhet, herunder vannverk, gjennom å vurdere risiko- og sårbarhet skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Vurderingen av risiko- og sårbarhet skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhet skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Et eksempel på slike lokale forhold kan være mulig forurensning av vannforsyningssystem. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. I henhold til forskriftens 7 skal virksomheten sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, være øvet og ha nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. Drikkevannsforskriften setter strenge krav til å levere tilstrekkelig mengde vann av drikkevannskvalitet i alle situasjoner. Det er ikke avklart hva som menes med tilstrekkelige mengder. Det finnes ingen nasjonal føring/retningslinjer på riktig nivå for nødvann. Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (1999) har definert nødvannsbehovet på følgende måte: 3 liter vann per person, 50 liter per sengepost. Det er behov for en nasjonal definisjon/nasjonale retningslinjer vedr hva er tilstrekkelig nødvann utover de vage begrep som står i veilederen. For viktige institusjoner som sykehus burde en felles norm legges til grunn.

4 2 Systembeskrivelse og data Figur 2-1 Oversikt over vannforsyningen i Oslo

5 Figur 2-2 Oset vannverk (www.nyeosetvann.no) Figur 2-3 Illustrasjon over Nye Oset VBA (2 parallelle anlegg i fjell) Oslo er avhenging av Maridalsvatnet som kilde. Maridalsvatnet står i dag for 85 % av levert vannmengde. I fremtiden forventes dette å øke til 90 %. Ved bortfall av Maridalsvatnet vil det ta 4-5 timer før de første problemene med vannmangel melder seg. Nye Oset VBA er bygget i fjell med 2 parallelle uavhengige vannbehandlingsanlegg, men den planlagte overføringsløsningen vil være sårbar for eventuell sabotasje. Anlegget må også vurderes ut i fra om det er noen typer hendelser I sonen til Ullevål er det høydebasseng som leverer vann ved kortere bortfall av vannforsyningen fra Oset/Maridalsvannet.

Ullevål sykehus blir forsynt via ringsystem med flere hovedinntakspunkter. 6 Sykehuset forbruker ca 1.150 m3 pr dag. En utredning ifm år 2000 problematikken baserte seg på et forbruk på 50 ltr pr pasient pr dag. Med ca 1.200 pasienter la man da til grunn et forbruk på 60 m3 pr dag, altså ca 5% av vårt daglige forbruk. 60.000 ltr pr dag kan leveres med tankbiler. Andre reserveløsninger foreligger ikke og det foreligger ingen avtale mellom VAV og UUS vedr vannbehov ved kriser. Oslo kommune har et basseng på Furulund, like ovenfor sykehuset som rommer 8.000 m3. Bassenget ligger ca 10 meter høyere enn UUS, på kote 100 moh og forsynes fra kote 150 som området for øvrig. Dette vil ikke være tilstrekkelig trykk for sykehuset. Furulundbassenget kan stenges av, men dette vil også inkludere UUS. Dersom sykehuset skulle nytte dette bassenget som reserve må vi legge egen vannledning fra bassenget til sykehusets vannledningssystem. Vann og avløpsetaten vil uansett ikke kunne garantere at det er vann i Furulundbassenget. Den aktuelle uønskede hendelsen er så langt ikke vært observert. 3 Analyser og metodikk Bow-tie diagram brukt for å illustrere årsakssiden og konsekvenssiden av den uøsnkede hendelsen Bortfall av vannforsyning fra Oset og konsekvenser for Ullevål Universitetssykehus. Årsakssammenhengen (venstre del av diagrammet) er modellert vha av feiltreanalyse. Konsekvens kjeden (høyde del av diagrammet) er modellert vha hendelsestreanalyse. Farer Årsaks kjede Chain of causers Bortfall vann fra Oset -> Ullevåll = sikkerhets barrierer Farer Krise håndte ring Beredskap Possible Consequences Konsekvenser Vann kan i kke le vere s fra Os et el er 1 ukes bortfall fra Oset Høydebasseng lever nok vann inntil Oset er oppe igj en? Vann leveres Va nn lev eres med tankbil på tanker som pumpes utenfor UUS på UUS (manuel l nettet? henting)? Kon sekvenser for UUS service/funksjoner Slutthendelse Ikke v ann i Mari da lsv ann et Ikk e van n gj en no m ga mle og nye Oset VBA Feilpå hovedledningsnettetut fra Oset Forurensing av va nn som gjør l eve rans e av va nn i kke t il råd eli g, i kke til WC en gang el le r el le r og el le r Tørk e/lav van nstan d Dam brud d Vi l ed handling/ Be gge in nt aksl ed ni ng er sa bo tasje virker ik ke og Gamme l in ntak sv ikt er Nyt inntak svikter (192 0 in nt ak ) Svi kt i båd e ga mle og Nye Oset VBA og Svik tga mle Svikt nye Ose tvba Oset VBA eler og Svi kt råv ann sp ump er eler Ingen av nø dst rø msag g B ran n i regatene p ump est as jon starter (2 stk) Gref se n tu nn el en svi kt er Vest-Nydalen forbindelsen svikter Vilet handling (tilseting av stof i van net ) Ikk e-vi l et handling (f.eks benzen fra togulykke Bortfall vannforsyni ng fra Oset og konsekvenser for Ul lev åll Universitetssykehus JA NEI JA JA 1 2 3 Ingen konsekvenser for UUS UUS har ikke slik påkobli ngsmulighet? Distribusjonsutfordring? Avløpshåndtering? Svik t VB Svik t VBA de sin fe ksj on p ara l el l 1 svikt VBA pa ral le l 2 svi kt NEI el ler Svikt Svi kt VB de si nf eksj on el le r Svik t Svik t VB de sin fe ksj on Konse kvenskl asser: L: l av M : mi ddels H: høy NEI Kjøling (M) WC/vask (H) Drikkevann (L) Desinfeksjon (L) Dialyse (L) Sykehusfunksjon (M) 4 Vannm angel? avl øpsproblemer? avfal lsproblem Matproduksjon (M ) Figur 3-1 Bow-tie diagram for hendelsen "Bortfall vann fra Oset"

Det er også vist hvordan mer avanserte fagmodeller for simulering av vannmengder og leveringssikkerhet passer inn mot slike analyser. Både for å kunne tallfeste sannsynligheter og for å vurdere konsekvensene mer i detalj. 7 Det finnes f.eks hydrauliske nettmodeller som kan benyttes for å beregne trykk og vannmengder i de enkelte ledninger i vannforsyningsnettet. Vann og avløpsetaten i Oslo kommune har en slik modell. Resultater fra en slik beregning er vist i Figur 3-2. De enkelte ledninger har ulik vannføring i normal situasjon. Ulike scenarier kan simuleres og en kan se på enkelte punkter på nettet. Dette gjøres i mange kommuner i Norge. Figur 3-2Nettmodeller for modellering av vannføring Det finnes i tillegg mer avanserte modeller hvor en går systematisk igjennom nettet for å finne kritiske ledninger, ledninger som dersom de svikter (f.eks ved ledningsbrudd) vil medføre konsekvenser for vannforsyningen. I forbindelse med et annet prosjekt for VAV har en utført slike analyser. Resultatene fra dette arbeidet er vist i Figur 3-3 for området rundtt sykehusene Radiumshospitalet, Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

8 Figur 3-3 Sårbare abonnenter og kritiske ledninger - resultater fra prosjekt for VAV 3.1 Feiltreanalyse årsaker Årsaken til en hendelse som medfører helt bortfall av vann kan skyldes både teknisk, naturlig (tørke, dambrudd) og villede handlinger (sabotasje mot kilde, ledning, renseanlegg etc) For å analysere mulige årsaker til den uønskede hendelsen er det benyttet en feiltreanalyse. Sannsynligheten for de enkelte basishendelser er bare grovt kategorisert. Begge hendelsene må opptre for at hendelsen skal kunne skje. Betraktninger rundt fellesfeil som gjør at begge hendelsene faller ut kan være interessant. eller Flere ulike hendelser kan medføre at den overordnede hendelsen (topphendelsen) kan oppstå. I feiltreanalysen er det angitt svikt på noen av hovedledningene ut fra Oset VBA. De enkelte ledninger/tunneler er vist i figuren til høyde. Feiltre for hendelsen Vann kan ikke leveres fra Oset er vist i Figur 3-4.

Vann kan ikke leveres fra Oset eller Ikke vann i Maridalsvannet Ikke vann gjennom gamle og nye Oset VBA Feil på hovedledningsnettet ut fra Oset Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke tilrådelig, ikke til WC en gang eller eller og eller Tørke/lav vannstand Dambrudd Viljeshand ling/ sabotasje Begge inntaksledninger virker ikke Svikt i både gamle og Nye Oset VBA Svikt råvannspumper Grefsen tunnelen svikter Vest- Nydalen forbindelsen svikter Viljeshandling (tilsetting av stoff i vannet) Ikke- viljeshandling (f.eks benzen fra togulykke og og eller Gammel inntak svikter (1920 inntak) Nytt inntak svikter Svikt gamle Oset VBA Svikt nye Oset VBA Ingen av nødstrømsagg regatene starter (2 stk) Brann i pumpestasjon eller og Svikt VB Svikt desinfeksjon VBA parallell 1 svikt VBA parallell 2 svikt eller eller Svikt VB Svikt desinfeksjon Svikt VB Svikt desinfeksjon Figur 3-4 Failtre for hendelsen "Vann kan ikke leveres fra Oset"

Tabell 3-1 gir en beskrivelse av de enkelte kuttmengder (1. og 2. ordens kuttemengder) for feiltreet Figur 3-4. Sannsynligheten er grovt anslått og er i overensstemmelse med sannsynlighetskategorier som er benyttet i Infrarisk Tool (Decris). 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang pr 1000 år 2. Sjelden En gang pr 100-1000 år 3. Av og til En gang pr 10-100 år 4. Sannsynlig En gang pr 1-10 år Tabell 3-1 Kuttmengder Kuttmengder Orden Kommentar Sanns. Tørke/lav 1 Økende sannsynlighet som følge av klimaendringer? Av og til vannstand Tiltak: Ny Hovedplan beskriver en ny tunnel fra Langlia (3 måneders forsyning) og Holsfjorden (stor kapasitet) som mulige løsninger. Løsningen for Maridalsvatnet (i.e. forsyning fra Holsfjorden og Langlia) baseres på å lede råvann til Nye Oset VBA. Siden evt reservann fra disse kildene vil ledes via Oset VBA vil eventuell uønsket hendelse fra vannbehandlingsanlegget og nedstrøms ikke påvirkes av forbedret reservevannskilde. Dambrudd 1 Dambrudd vil ha lite konsekvenser da inntaket ligger Sjelden dypere. Dam ved Oset har ikke mye reguleringshøyde. Vil ikke tømme vannet. Ingen konsekvenser. (fjerne fra feiltre?) Viljeshandlinge 1 Lite sannsynlig? Sjelden r/sabotasje i VBA Svikt i både gamle og Nye Oset VBA Feil på hovedledningsn ettet ut fra Oset 2 Gamle Oset VBA beholdes som backup. 2 parallelle vannbehandlingsanlegg i Nye Oset VBA. Alle VBA ligger i samme fjellområde. Svikt i begge anlegg må skje samtidig. Interessant å lete etter fellesfeil. Fellesfeil som kan kutte ut begge anlegg kan f.eks være: ras i fjelltunneler slår ut alle anleggene/tunnelene. Geoteknisk vurdert ifm prosjektering. 2 2 hovedledninger/tunneler må være ute av drift. Ledning vestover Vest- Nydalen ledning (f.eks pga stort ledningsbrudd). Grefsen tunnelen stengt (f.eks pga ras, akutt forurensing etc). Vanskelig å tenke seg fellesfeil for disse? Tunnel mot Grorud lever ikke mot sentrale Oslo. Grorud kan i tillegg levere fra Skullerud. Kan simulerer scenariene med modeller Aquarel/Relnet. Sjelden Sjelden Svikt i både 2 Gamle Oset har svært forenklet vannbehandling Av og til

Kuttmengder Orden Kommentar Sanns. gamle og Nye Oset VBA Begge inntaksledninge r virker ikke Svikt råvannspumpersvikt nødstrømsaggre gat Svikt råvannspumper- Brann i pumpestasjon Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke tilrådelig, ikke til WC en gangviljeshandling Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke tilrådelig, ikke til WC en gang- Ikke viljeshandling (mikrosil +klorering). I en nødsituasjon kan gamle Oset benyttes. Nye Oset VBA består av 2 parallelle vannbehandlingsanlegg. Fellesfeil: ras i fjelltunneler, feilleveranser kjemikalier 2 To inntaksledninger. Gammel fra 1920 og nytt inntak ifm med byggingen av nye Oset. Ulik vanndybde på inntakene. 2 Ingen av nødstrømsaggregatene starter (2 stk) i tillegg til at strømmen svikter. Strømmen svikter sjelden for lang tid i Oslo. VBA vil bli prioritert ved delvis strømforsyning? (f.eks 30% bortfall). I tillegg vil en kunne produsere vann mot høydebasseng i eventuelle korte tidsperioder. Mulige fellesfeil: vedlikehold aggregat, rutiner for testkjøring? 1 Brann i bygning/pumpestasjon vil slå ut råvannspumpene. Reservedelslager? 1 Farlig gods utslipp Maridalsvannet. (f.eks fra togtransport) 1 Bevist foruensing av vannet i Maridalsvannet og/eller VBA. (Lite sannsynlig ihht FFI). Mer sannsynlig/enklere med viljeshandlinger på nettet. Sjelden Sjelden Av og til Sjelden 11 Lite sannsynlig 3.2 Hendelsestreanalyse Det er satt opp en hendelsestreanalyse med scenario hvor en ser på utfall av vannforsyning fra Oset og ser på konsekvenser for Ullevål Universitetssykehus. Noen av sannsynlighetene vil være lave med visualisere det verste som kan hende, og derfra danne grunnlag for identifisering av mulige uønskede hendelser.

Det er sett på 2 ulike scenarier; bortfall av vannforsyningen fra Oset med henholdsvis 1 dags varighet (Figur 3-5) og 1 ukes varighet (Figur 3-6). Konsekvensene for UUS sine funksjoner og servicen de yter påvirkes av varigheten på bortfallet. 12 3.2.1 Scenarie 1: Bortfall Oset 1 ukes varighet Slutthendelse 1: Det antas at høydebassengene som forsyner UUS vil ha nok kapasitet til å forsyne uavbrutt inntil 1 dag 1. Det kan regnes nøyaktig på dette vha hydrauliske nettmodeller (Epanet etc). Ikke nødvendig med rasjonering og prioritering mellom ulike abonnenter. Dersom høydebassenget i nærheten av UUS klarer å levere nok vann inntil at vannforsyningen fra Oset blir reetablert vil dette ikke få konsekvenser for sykehuset. Dersom det på vannledningsnettet hadde vært mulig å stenge av forbruket til andre mindre sårbare abonnenter, ville en kunne ha forsynt UUS lenger med vann. Vannledningsnettet er derimot ikke ikke bygget for å kunne gjøre dette. Problemstilling her er etablering av infrastruktur for dette (kummer, ventiler etc) og regler for hva/hvem som skal prioriteres. Er frisørsalong like viktig som sykehus etc (begge sårbare abonnenter). Viktig å etablere eventuelle rutiner for avstengning av andre kunder dersom det lar seg gjøre. Slutthendelse 1 er den mest sannsynlige hendelsen av et slikt bortfall med 1 døgns varighet. Det vil bare ha små konsekvenser for tilbudet/funksjonen ved UUS. 3.2.2 Scenarie 2: Bortfall Oset 1 ukes varighet Slutthendelse 1: Det antas at høydebassengene som forsyner UUS vil ikke ha nok kapasitet til å forsyne uavbrutt inntil 1 dag. Det er ikke regnet på dette, men det kan enkelt gjøres vha hydrauliske nettmodeller (Epanet etc). Dersom høydebassenget i nærheten av UUS klarer å levere nok vann inntil at vannforsyningen fra Oset blir reetablert vil dette ikke få konsekvenser for sykehuset. Avstengning av vannforsyningen til andre mindre sårbare abonnenter vil kunne være med å forlenge forsyningen til UUS. Problemstilling her er etablering av infrastruktur for dette (kummer, ventiler etc) og regler for hva som skal prioriteres. Er frisørsalong like viktig som sykehus etc (begge sårbare abonnenter). Viktig å etablere eventuelle rutiner for avstengning av andre kunder dersom det lar seg gjøre. Slutthendelse 2: Med UUS består av mange bygg og det er ikke tilrettelagt for tankbil levering rett på UUS-nettet. UUS har delvis slik påkoblingsmulighet (bare for kjølevannsanlegget?). Utfordringer for en slik løsing er planlegging av tankbil transport, volum, unngå tidvis trykksatt vannsystem med fare for forurenset vann. Bør kombineres med UV desinfeksjon på hovedinntaket til sykehuset. NB ikke bruk av brannbiler for leveranse av vann da dette kan medføre andre vannkvalitetsproblemer op lokal nettet (sopp etc). 1 I virkeligheten begynner det å bli tomt for vann i nettet allerede etter 4 timer (ref VAV). Men i dette scenariet er for enkelt hets skyld 1 døgn benyttet.

13 Slutthendelse 3: Vann levert i tankvogner ved sykehuset for manuell henting og distribusjon av vann. Ikke noe etablert system for distribusjon internt på sykehuset. Konsekvenser delvis som for Slutthendelse 4. Slutthendelse 4: Konsekvenser for UUS service/funksjoner Kjøling. Vann brukes til kjøling av utstyr (f.eks MR, CT etc). Det er etablert et lukket vannbårent kjølesystem som kjøles ned via et is-bad. I tillegg finnes det luftavkjølt system. Mer og mer utstyr går over til eget kjølesystem. Behov for påfylling av lukket vannbårent kjølesystem etter en tid. Ikke behov for drikkevannskvalitet på dette vannet. Kjøling av blodbanken foregår ved vannkjøling av byvann dvs med vann fra drikkevannsnettet. Svikt i vanntilførselen vil være meget kritisk. Det mangler reserveløsning. Ifm år 2000 problematikken ble det forberedt å bestille kjølecontainer som back-up WC/vask. WC vil ikke få vann. Fort uhygienisk. Vann til WC trenger ikke ha drikkevannskvalitet, men for distribusjon og for å forhindre feil bruk av vann vil det være best med drikkevannskvalitet. Manglende vann til spyling av WC vil medføre problemer med selvrensing i avløpsrør. Avløpet vil ikke bli transportert bort, dvs avløpet blir et avfallsproblem som må transporteres bort. Mobile løsninger? Drikkevann. Drikkevann kan leveres i form av flaskevann og utkjøring av drikkevannstanker/vannposter. Utsjekking av tilgjengelig volum hos leverandører. Regionalt beredskapslager/nasjonalt beredskapslager for vanntanker/utstyr. Dersom situasjonen er dimensjonert for Oslo kommune vil andre nabokommuner også være dekket i tilsvarende situasjoner i andre kommuner. Behov for slikt lager? Matproduksjon lokalt. Storkjøkken trenger mye vann til tilberedning, vasking etc Desinfeksjon. Desinfeksjon av utstyr kan alternativt desinfiseres vha sprit etc. Store mengder utstyr gjør dette vanskelig. Stans i driften av sykehuset. Flere viktig apparater er tilkoblet vannforsyningssystemet. Renset vann på dunk kan erstatte slike renseanlegg. Reserveløsning for anskaffelse av vann på dunk er ikke etablert. Dialyse. Egen lukket vannsystem for dialyse apparatene. Dialyse apparatene bruker 10.5 m 3 /døgn. Dialyseavdelingen er helt avhengig av vann via vannledningssystemet. Fellesvaskeri. UUS har fellesvaskeri for flere sykehus i Helse Sør/Øst. Ikke nok rene klær på lager ved langvarig bortfall. Sykehusfunksjon. Ved helt kutt i vannforsyningen vil sykehuset måtte redusere sykehus tilbudet når det ikke er kontinuerlig vannforsyning. Utsettelse av planlagte operasjoner. En del pasienter kan bli sendt hjem. Bare akutte operasjoner vil bli utført. Behov for evakuering av stort antall pasienter. Andre sykehus i andre kommuner har litt men begrenset mottakskapasitet? Ikke ønskelig å flytte premature spedbarnsavdeling. En stor utfordring ved omfattende evakuering av pasienter til andre kommuner/sykehus. Er det planlagt for slik omfattende evakuering?

1 dags bortfall fra Oset Høydebasseng lever nok vann inntil Oset er oppe igjen? Vann leveres med tankbil som pumpes på UUS nettet? Vann leveres på tanker utenfor UUS (manuell henting)? Konsekvenser for UUS service/funksjoner Slutthendelse JA 1 OK UUS Bortfall vannforsyning fra Oset og konsekvenser for Ullevåll Universitetssykehus JA 2 UUS har ikke slik påkoblingsmulighet? NEI JA 3 OK UUS evnt kort varighet NEI Konsekvensklasser: L: lav M: middels H: høy NEI Kjøling (L) WC/vask (L) Drikkevann (L) Desinfeksjon (L) Dialyse (L) Sykehusfunksjon (L) 4 OK UUS Matproduksjon (L) Figur 3-5 Hendelsestre Bortfall Oset 1 dags varighet

Figur 3-6 Hendelsestre Bortfall Oset 1 ukes varighet 15

4 Lessons learned 4.1 Aktuelle risikoreduserende tiltak for UUS For Ullevål er det ikke mulige risikoreduserende tiltak analysert i detalj. I det følgende er en del mulige tiltak og effekten av disse listet opp. Noen av tiltakene kar elementer av kombinasjon av ulike funksjoner (f.eks. nødvann, sprinkler forsyning og UV- desinfeksjons mulighet). Etablere et høydebasseng som bare forsyner Ullevål sykehus. Dette kan være et nytt høydebasseng eller modifisering av eksisterende kommunalt høydebasseng. Andre abonnenter er koblet til ledningene fra eksiterende høydebasseng i dag. Disse må eventuelt kunne kobles fra. Prioritering mellom kunder er en problemstilling da. Tankbiler kan eventuelt levere nødvann direkte til et slikt høydebasseng når annen forsyning har sviktet. Etablere egen tank/basseng (lavt plassert ved sykehuset) ved UUS som under normal situasjon også har delvis drift for å sikre vanngjennomstrømning. Nødvann vil kunne bli levert fra tankbil direkte til en slik tank. I tilknytting til en slik tank/basseng må det være vannpumpestasjon for å levere vann ut på det interne nettet. En slik løsning kan med fordel kombineres med installasjon av eget UV -aggregat for sykehuset (ved sykehuset) mht mikrobiell forurenset vann både under normal drift og ved leveranse av nødvann. En slik egen tank/basseng ved sykehuset vil også kunne brukes for vannleveranse mot sprinkleranlegg. Et mulig tiltak for små sykehus kan være å etablere tilkoblingspunkt på hovedledningen via nærmeste brannkum ved sykehuset og bruke mobil pumpestasjon som VAV har på lager for å levere vannet. De aktuelle ledningsstrekk avstenges slik at vannleveranse kun går til aktuell institusjon. For et sykehus som Ullevål vil det bli vanskelig å få levert nok vann på denne måten. I tillegg vil vannledningsnettet periodevis kunne bli trykkløst med fare for innlekking av eventuell forurensing. Bedre egnet for andre mindre sykehus. Påkoblingsstusser for vannbiler ved bygninger (noen bygninger velges ut). Endring av strømningsretning på det interne nettet må en vurdere konsekvensene av i slike tilfeller. Mest mulig lik strømningsretning som i dag. Foreslår hydraulisk modellering av intern nettet på UUS for å finne dagens normal strømningssituasjon. Lage stengeplan for hvilke bygninger ved sykehuset som i en nødsituasjon kan kobles fra. Dette må baseres på en detaljert analyse av behov. Kan være behov for en del nye stengeventiler for dette. Etablere avtaler mellom vannverk (VAV) og sykehus vedr vannbehov ved eventuelle krisesituasjoner.

17 4.2 Kokebok for nødvann for sykehus I det følgende beskrives en mulig kokebok/roadmap som viser hvordan vannverk i samarbeid med sykehus/helseinstitusjon kan angripe problemstillingen knyttet mot nødvann for sykehuset. Kokebok for sykehus/helseinstitusjoner for hvordan de skal planlegge for beredskapssituasjon hvor en får bortfall av vannforsyningen inn på anlegget og det må leveres nødvann. Med nødvann menes vann som ikke leveres via det kommunale ledningsnettet. 1) Gode systemer for dokumentasjon og FDV. Det er viktig med god dokumentasjon over den private VA infrastrukturen. Dette gjelder både informasjonssystemer som beskriver infrastrukturen (GIS basert, database) og systemer for D&V som beskriver drift og vedlikeholdsrutinene knyttet til de enkelte anlegg og hvordan anleggene kan stenges av i kritiske situasjoner. UUS har programvaren Gemini VA hvor VA-teknisk informasjon er registrert. Dette gjelder også bilder av alle vannkummer (som vedlegg) Figur 4-1 Ledningskartinformasjonssystem for registrering VA utstyr på det interne ledningsnettet ved UUS. Kartutsnitt. 2) Hva er vannbehovet? Identifisering av sårbare interne vannforbrukere på sykehus/helseinstitusjon og deres vannbehov. Slike analyser vil være basert på vannbalansestudier for bygningsmassene. Dette krever en eller annen form for registrering av vannføringer/vannmengder via vannmengdemålere i bygninger. For vitale/sårbare funksjoner ved sykehuset fastsettes både normalt vannforbruk og minimum nødvannsbehov. Dette gjøres for alle bygninger/funksjoner (se Figur 4-2). Illustrasjon på hvilke informasjon som må registreres er vist i tabellen under.

18 Bygning/funksjon Normal vannforbruk Minimum nødvann (m 3 /dag) behov (m 3 /dag) Bygning 1 100 10 Bygning 2 50 6 Bygning 3 100 0 etc Figur 4-2 Oversikt over bygninger UUS Informasjonen i tabellen over kan med fordel kobles til informasjonssystemene nevnt under pkt 1. En vil de i kartet/gis lett kunne se hvilke vannbehov en har for de enkelte bygninger/funksjoner både i normal situasjon og i en krisesituasjon. 3) Hvordan skal nødvannet distribueres? Etablere stengeplan for hvordan en kan prioritere mellom ulike bygninger som har ulike krav til nødvann. Noen bygninger vil en nødsituasjon ikke være prioritert. Disse må kunne stenges ute fra en intern nødvannsleveranse. 4) Etablere kontakt/avtale med vannverk om nødvannsbehov.

19 4.3 Generelle problemstillinger knyttet til bortfall av vann/nødvann: Hvordan skal vannverkene prioritere mellom ulike kunder/abonnenter når det er mangel på vann? Det finnes mange kategorier sårbare abonnenter. Det er forskjell på sykehus, aldershjem, frisører, tannleger, næringsmiddelindustri. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer vedr dette. Hvem skal bestemme hvem som er viktige kunder? Problemeier (dvs sykehus) må selv definere hvilke behov de har og vurdere om dagens system et godt nok Hvem skal betale for eventuell utbedring av vannforsyningssystemet knyttet til sykehus? Utbedringene kan skje både på kommunalt nett og på det interne vannforsyningssystemet ved sykehuset. (f.eks. eget UV anlegg knyttet til sykehus, forsterkning på kommunalt nett, eget høydebasseng på kommunalt nett, eget basseng på internt nett etc). Det er ulik praksis i norske kommuner på hvordan dette gjøres. Problemstillingene er relevant for store deler av Norge og situasjonen er tilsvarende også i våre naboland, f.eks: Sverige: Samhället står inte väl rustat om en alvorlig kris skulle inträffe i drikkevattensförsörningen.. Riksrevision i Sverige Juni 2008 Regjeringen har inte tagit ställning till vilken nivå som skal finnas på krisberedskapen Riksrevision i Sverige Juni 2008 5 Referanser Vannforsyningen rundt indre Oslofjord. Nødforsyning i krisesituasjoner Drikkevannsforskriften. Veileder til drikkevannsforskriften. http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/drikkevannsforskrift_17819a.pdf