Bystyrets Bestilling
2012 og 2013 2014
Visjon med byplanen Et urbant og fremtidsrettet Arendal med sterk identitet og høy livskvalitet.
Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk Ordfører Einar Halvorsen skal bygge urbane, menneske- og klimavennlige Arendal. 23. november 2012 23. des. 2013 4
Mål Målet er at Byplan Arendal 2023 legges til grunn for framtidig arealbruk. Framtidige arealfastsettelser i kommuneplanen må følge opp byplanens strategier.
Mål Det er et mål at strategiene endrer hvordan vi bor og bygger i forhold til miljø-og helseaspekter, jfr. Kommuneplanen. Helsefremmende planlegging, hensyn til barn / unge og universell utforming skal stå i fokus. Dette vil kunne gi grunnlag for en sunn kommuneøkonomi. Byplan 2023 ønsker bl.a. å å legge til rette for at befolkningen i alle aldersgrupper kan velge en boform som gjør at flere kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester.
Utvikling av boliger og arbeidsplasser må knytte seg til Bysentrumbydelssentra-lokalsentra
Utfordringer for Arendal mot 2023 Dersom Arendal makter å opprettholde sin attraktivitet og dagens vekst fortsetter vil Arendal få en befolkningsvekst på 6000 innbyggere de neste 10 år.
Befolkningsøkningen vil kreve 5000 nye boenheter og ca 3000 nye arbeidsplasser. Dette vil representere en vekstkraft som kan gi oss muligheter til å ta tak i de utfordringer som er identifisert i de fem analysene.
De viktigste utfordringer er: Nasjonal transportplan slår fast at veksten i personaltransport skal tas ut i kollektiv transport, sykkel- og gange. Økt befolkning og kjøpekraft gir økt trafikkvekst som utfordrer eksisterende veikapasitet 1 av 4 husholdninger i Arendal eier ikke bil og er helt avhengig av kollektivtransport. Flere eldre vil mister førekort og vil være avhengig av kollektivtransport og kort avstander til handel- service og kulturtilbud.. Lav befolkningstetthet og spredt bosetning gir dårlig grunnlag for god kollektivfrekvens
Folkehelseproblemer og levekårsutfordringer krever mer fokus på helsefremmende planlegging Diffus og lite konsentrert knutepunktstruktur med dårlig eller ingen bo- og opplevelseskvalitet. Endrede familieforhold, flere eldre og enslige gir behov for mindre men flere boliger Gunstig finansiering (Husbanken) av nye universelt utformete eneboliger utkonkurrer salg av eldre brukte boliger. Mange brukte eneboliger som trenger innflyttere/familier
Svært mange eldre bor i boliger som ikke er universell utformet og i tillegg har dårlig tilgjengelighet pga topografi Utbyggingsprosjekter utfordrer Arendals kulturhistoriske verdier og identitet gjennom dagens krav til volum, arkitektur, funksjonalitet, universell utforming, brannsikring, m.m.., Handelslekkasjer fra sentrum tapper byen for liv og trivsel Utflytting av statlige og fylkeskommunale virksomheter gir mer transportbehov og mindre aktivitet i bysentrum.
Manglende helårs attraksjoner og opplevelsestilbud for innbyggere og besøkende gir mindre attraktivitet og samvær. Manglende tilbud for barn og unge i bysentrum og bydelssentra gir færre møteplasser og økt ensomhet Bysentrum har byrom som ikke fungerer godt nok som attraktive møteplasser Byen er ikke godt nok tilgjengelig for alle (Universell utforming) Eldre og slitte bygårder og kvartaler krever oppgradering for å hindre forslumming.
Flere og flere bor alene ca- 40% i Arendal og mange eldre trenger mindre, lettstelte og universelt utformede leiligheter i rullatoravstand fra butikker og møteplasser. Antall 67år+ vil øke fra 5 936 til 8 286 innen 10 år (2023)
Forslag til byutviklingsstrategi Den foreslåtte byutviklingsstrategien tar utgangspunkt i de fem analysene:
Forslag til byutviklingsstrategi Alle nye utbyggingsområder bør i 10- årsperioden legges langs kommunens hovedkollektivakser i knutepunkt/bydelssentra med sosiale servicefunksjoner for å styrke kollektivtilbudet og redusere bilavhengighet. Mål: Buss 4 ganger i timen på hovedkollektivtraséen.
80% av boligbehovet bør bygges som nye leiligheter i ulike prisklasser med høy bokvalitet og universelt utformet, hvorav 50% i bysentrum (1 km) og resten omkring bydelssentra. (0,5km) Øvrige boligområder bør for framtiden bygge oppunder samme prinsipp; boliger i gangsykkelavstand til lokalsentra/kollektivbetjening. Kommuneplanens mål om konsentrasjon av utbyggingsområder for å redusere transportbehovet må stå ved lag
Anbefalt befolkningstetthet i Arendal anno 2023 Forsterking av befolkning i bysentrum og bydelssentra langs hovedkollektivaksene
Bysentrum (1km) bør tilrettelegges for 2000 nye arbeidsplasser gjennom transformasjon og fortetting for sammen med boligtilretteleggingen å styrke sentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser.
Uten en god rolleavklaring mellom bysentrum, bydelsentra og regionale handelsparker er det fare for å få en uheldig handelsspredning som kan utarme et attraktivt og levende bysentrum. Kommunen bør avklare hvilken rolle disse lokalsentraene/bydelssentra skal ha sett i forhold til bysentrum og regional handelspark (Stoa). I hovedsak bør rollefordelingen være: Bysentrum hovedarena for detaljhandel, vinmonopol, servering, opplevelser, kultur, leger tannleger, helse etc. Handelspark-Agderparken/Stoa - hovedarena for storhandel, bil, båt,hvitevarer Lokal-/bysenter dekke primærbehov som mat og enkle tjenestefunksjoner
Byrommene Torvet, Kanalplassen, Langbrygga og Teaterplassen bør oppgraderes for å sikre et pulserende, levende og mangfoldig byliv. Møteplasser i bydelssentra må også ha høy kvalitet for å være attraktive sosiale arenaer. Sentrums særegne kulturhistoriske verdier må sikres gjennom en områdereguleringsplan. Dette for å sikre at kulturhistorien kan brukes som en ressurs i byutviklingen.
Det er mulig å transformerer utslitte områder og bygninger og bygge mange leiligheter i gangavstand fra Arendal kultur- og rådhus I 2023 bør 2000 nye byboliger være bygget i bysentrum fordelt i følgende områder: 150 leiligheter i det historiske sentrum 400 leiligheter i Kunnskapshavna, Barbu, Kuviga og Fluet 400 leiligheter på Strømsbusletta 600 leiligheter på Myrene 550 leiligheter gjennom diverse fortetting og transformasjon andre steder rundt sentrum
Bydelsentra bør utvikles med flere tilbud som, butikker, kultur, service, møteplasser, boliger, skoler og barnehage i gang- og sykkelavstand til mange innbyggerer Det bør gjennom arealtilrettelegging sikres en boligkonsentrasjon rundt lokalsentre/ bydelssentra slik at flest mulig får gang- og sykkelavstand til senteret på henholdsvis 500 m og 2km (topografiavhengig). Minst 2000 nye boliger bør være lokalisert slik innen 2023.
Muligheter for samspill og møteplasser bør utvikles i bysentrum og bydelssentraene. Det er avgjørende hvor funksjonene legges for å gi positive ringvirkninger. Samspill mellom funksjoner er det man kaller synergi og skaper liv mellom funksjoner og økt omsetning. En nærbutikk kan være en viktig samlingsplass. Dersom den plasseres tett inntil andre forretninger og service tilbud rundt et bilfritt, solrikt torv, vil det tiltrekke flere mennesker i alle aldre gjennom dagen og uken. Resultatet er at folk vil kunne oppholde seg lengre i det offentlige rom, treffe andre oftere og trives. Det bør sikres at funksjonene i første etasje bidrar til å skape liv i gatene/plassene. Dersom denne etasjen er død på grunn av en stengt fasade i en matbutikk er det lite trivelig og plassen utenfor er sannsynligvis ikke i bruk som en attraktiv oppholdsplass. Er etasjen derimot fylt av folksomme kafeer, kiosker eller kulturaktiviteter er det sannsynligvis hyggelig ute også med et myldrende gateliv.
Der det er mulig bør det bygges høyere og mer konsentrert i bysentrum og i bydelsentraene.( I bysentrum må dette balanseres opp mot den kulturhistoriske stedsanalysen.) Konsentrert boligbygging bidrar til flere mennesker og dermed øker muligheter for mer liv i gatene/på plassene.
Det må tilrettelegges flere leiligheter for eldre i de områdene/bydelene de har bodd i hele livet. Dette er viktig for trivsel og identitet og vil bidra forebyggende på flere områder. Mange i den kommende generasjonen eldre ønsker å bo mer urbant og vil i følge Husbanken, etterspørre 50% av alle boliger som blir produsert i 2023. Med nye universelt utformete leiligheter vil disse beboerne kunne bo lenger hjemme i egen bolig. Ved at flere bor tettere i samme område vil det bli lettere å bidra med kommunale tjenester og dermed redusere kostnadene tilknyttet hjemmesykepleie/hjemmehjelp. Eldrebølgen vil bidra både til urbanisering og økt etterspørsel på leiligheter
Urban byutvikling må også legges til grunn i bydelssentrene. Dette fordrer kombinasjon av boliger, kontorer og forretninger i samme bygg. Forretning i første etasje og kontor/boliger oppå sikrer en urban tilnærming. Reguleringsbestemmelsene bør ha krav om dette. Dessuten må bestemmelsene ha krav om minst 50% glassfasade på gateplanfor å oppnå et levende gatemijø.
Det er avgjørende for bydelsutviklingen at det tillates etablert noe ny forretningsvirkomhet. Antall m2 nytt forretningareal bør imidlertid begrenses og volumet i de ulike bydelssentra må fastlegges gjennom egne analyser som ser nærmere på relevant handelsomland, eksisterende forretningsareal, type handle. Mv..
6 bydelsentra bør fremstå med høy attraktivitet i 2023. Følgende antall boliger bør være bygget i 10-årsperioden i og nær de ulike bydelssentra. (radius 1km). Nedenes bydelssenter 300 boliger: Ca 50 leiligheter tilknyttet Bydelsenteret og 250 på Påskedagsheia. His Bydelssenter 300 boliger Ca. 50 leiligheter i bydelsenteret og 250 i Willumstadområdet Myra Bydelsenter 500: Fordelt ca. 100 i Romstølen og 400 Heidalsplatået Krøgenes Bydelsenter 500: 100 leiligheter i og sørøst for bydelssenteret og ca. 400 i Vindholmenområdet. Tromøy Bydelssenter HVOR? 100 Skolestruktur/reguleringsendring Marisberg Arealer for næring. Forretning og leiligheter bør avvsettes langs FV mellom avkjørsel til Marisberg og Færvik Saltrød Bydelssenter 200 i og nær bydelsenteret Områdeplan og utvikling av kommunens arealer her bør prioriteres av Eiendomsforetaket
5 analyserapporter: Øvrige anbefalte utviklingsgrep Analyseperioden har bestått i prosjektmøter, innhenting av fakta, tallmaterier, åpne arbeidsverksteder, studieturer, Byplancafeer, m.m
Bærekraftig arealplanlegging og transportsystem Fremtidig arealbruk endres fra utbygging i uberørte områder til transformasjon/ ombruk/ rehabilitering av bygninger og allerede bebygde områder. Styrking av sentrum, knutepunkter/ bydelssentra. Disse bør ha funksjoner som, butikker, kultur, service, møteplasser, boliger, skoler og barnehager. Da klarer vi å få synergi gjennom kort gangavstand mellom de ulike tilbud, kunder og brukere. Bedre rutetilbud/frekvens for kollektivtransport på ferger, buss og taxi. 4 busser i timene på sentrale ruter. Ferjene må inn i kollektivtransportsystemet og få felles billettsystem med buss. Økt sykkelbruk og sykkelparkering. Årlig plan med budsjett for utbygging av sykkelveinett Økt antall p-plasser for sykkel og MC i sentrum. Park&ride for bil, sykkel/mc ved sentrale busslinjer og fergeleier. Framtidig p-hus bør legges i forlengelse av eksisterende p-hus på Tyholmen, med adkomst fra Vestervegen ved Karl. S. Hansens bygg. P-plasser for bil på gateplan i sentrum Arendal bør gjøres om til kortidsparkering 1-2 timer.