Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet uit.no 08.10.20 14
Hvorfor er det viktig å fokusere på barn og psykiske unges helse? Barn og unge har rett til god helse Psykisk sykdom utgjør hoveddelen av ungdoms helseproblemer Selvmord er den viktigste dødsårsak hos unge voksne De fleste psykiske lidelser i voksent liv starter i barndommen Barndommen og ungdommen er de viktigste utviklingsfasene i livet og har betydning for den senere psykiske og fysiske helse og dødelighet Barns og unges helse er et resultat av generasjoners helse og livsstil Barn og unges helse påvirkes av foreldres og familiens helse og vice versa Barns helse påvirkes av samfunnet og påvirker samfunnet Barnehelse er en viktig indikator for et lands velferdsstatus
Hva påvirker barns utvikling og psykiske helse? Svangerskap Genetikk Hjernens utvikling Ernæring Omsorg Tilknytning Temperament og personlighet Stress og traumer Foreldres og familiens helse Barnehage, skole, venner Kultur Samfunn
Arktiske strøk
Karakteristika for nordområdene Barskt klima og klimaendringer Mørketid Urfolk Semi-nomadiske primærnæringer Lange avstander Spredt befolkning Nærhet til natur Levekår og demografiske utfordringer Helsemessige utfordringer Globaliseringseffekter
Den samiske historien Kolonialisering og fornorskning Fattigdom Akkulturasjon og assimilering De kulturelle traumene Internatskoler Tap av tilknyting til familie Tap av språk og identitet Rasisme og diskriminering Kulturell revitalisering 08.10.2 014
Helse og levekår må sees i en historisk sammenheng 1980-81: Etter Alta aksjonen Samiske rettigheter Styrking av samisk språk Samisk i skolen Samiske barnehager Høyt utdanningsnivå Samiske instistusjoner Flere samiske helsearbeidere, lærere, journalister osv Samisk helsetjeneste 1997: Sameting og kongelig unnskyldning Siden 1950-tallet Større kulturell toleranse 08.10.2 014
Den arktiske kontekst: Barn og unge i nordområdene
Ung I Nord: 1993-1998 Videregående skoleelever I Nord-Norge: Ca. 3600 elever Alder: 15-19 år 680 samiske elever Tema: Psykisk helse, rus, selvmordsatferd, kultur, utdanning, fritid Oppfølging etter 3 år Funn: Samme forekomst som i landet for øvrig Hver 12. elev har et psykisk problem Risiko: Jenter mest problem Enslige foreldre Alder, bosted, SES, ingen betydning
Forekomst av psykiske problem Ungdom 15-18 år (Ung i Nord, 1995) 08.10.2014 Kurs Psykiatri
2003-2005: Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge 4880 10.klassinger fra hele Nord-Norge 450 samiske ungdommer Psykisk helse Fysisk helse Fritid Skole Venner Kultur..
Totale psykiske problem blant nord-norske 10. klassinger Forekomst lik resten av landet Jenter mest problem Høyest forekomst av Sosiale problem Emosjonelle problem: 19 % Muskel-/skjelettsmerter, livshendelser, skoleproblem og angst/depresjon Tidlig seksuell debutalder ADHD- forstyrrelser 5 % Psykisk helse I voksen alder?? 08.10.20 14
Nord-Norge 2014 Helse hos elever i ungdomsskolen og videregående skole et situasjonsbilde 63 000 ungdommer
Psykisk helse hos barn/unge handler om omgivelsene
Skoletrivsel, lekseinnsats og skoleskulk
Emosjonelle vansker
Rus
Mobbing og trussel om vold
Psykisk helse hos samiske barn og unge
Emosjonelle og atferdsproblem hos ungdom i Nord-Norge på 90-tallet Samisk Norsk Kvensk Total 9,7 % 7,1 % 8,4 % Jenter 10,9 % 7,9 % 7,6 % Gutter 8,2 % 6,2 % 9,2 % 08.10.2014
Forskning 1990-tallet: Barn og ungdom i Nord-Norge (Kvernmo, Heyerdahl, Silviken, Spein & Javo) 2 ungdomsstudier og en barnestudie i Nord-Norge: Ingen eller svært små etniske forskjeller i psykisk helse hos barn eller unge Mindre bruk av rusmidler hos samisk ungdom og deres foreldre enn norske Ikke mer selvmordsatferd Jenter mest problem som ellers i verden Kontekstuelt: Nordland mest problem, Finnmark minst Samisk kontekst beskytter 08.10.2 014
2003-2008: Emosjonelle problem (Bals, Turi, Skre & Kvernmo) Ingen etniske forskjeller Jenter har fortsatt mest problem Samisk identitet har en sammenheng med angst og depresjonssymptome r 08.10.2 014
Hva betyr kulturelle faktorer for psykisk helse? 90-tallet: Assimilasjon og segregering (kulturell isolasjon) negativ effekt på psykisk helse Integrasjon beskytter Samisk språkkompetanse ingen betydning for psykisk helse Etnisk identitet beskytter kun mot alkoholbruk, men ikke mot psykisk helseproblemer (samiske gutter og angst/depresjon). Læstadiansk tilhørighet beskytter mot rusbruk 08.10.20 14
2003-2005: Nytt om kultur og psykisk helse God mestringsfølelse sammen med språkkompetanse eller kulturelle aktiviteter minsker angst/depresjonsproblemer Norsk identitet beskytter mot psykiske vansker Gutter mer sårbare for familiekonflikter fører til mer angst og depresjonssymptomer 08.10.2 014
Etnisk diskriminiering 08.10.2 014
Oppsummering: Helsefremmende faktorene Etnisk kontekst/grad av etnisk støtte og deltakelse i kulturelle aktiviteter ser ut til å være viktig Sosiale nettverk og velfungerende familier Læstadiansk tilhørighet (for rus) Sterk nasjonal identitet Sterk etnisk identitet (for rus) Integrasjonsholdninger Samisk språkkompetanse 08.10.20 14
Helsehemmende faktorer Etnisitet ingen risikofaktor Familiemønstre som bryter med samisk norm Enslige foreldre Fars overbeskyttelse Familiekonflikter Sterk etnisk identitet (ikke rus) Assimilasjon Kulturell isolasjon (segregering) Marginalisering Tap av språk 08.10.2 014
Samiske barn og unge versus andre urfolk Andre arktiske strøk Grønland Selvrapportert helse hos ungdom Andre urfolk utenom de arktiske strøk Hva er årsaken til forskjellene? Hva kan vi lære av fakta?
Veien videre
Hva mangler om forskning på samiske barns psykiske helse Mangel på kunnskap om psykisk helse Samiske barn og unge på tvers av landegrenser Livsløpsstudier/ Langsgående studier fra svangerskap til voksen alder Levekår Trivsel og resiliens Helseundersøkelser Kogntive ferdigheter Kontekstuelle, regionale og nasjonale likheter og forskjeller Foreldrehelses betydning (fedre) 08.10.2 014 33
Hva mer trengs? Større fokus på barn og unges utvikling og helse Forebyggende tiltak med fokus på Helsefremmende forhold Risikotilstander Regional og kulturell tilpasning (nordområdene) De arktiske kulturene Samiske verdier, kunnskap og deltakelse Gode kulturelt tilpassede behandlingstilbud BlueMood på samisk DUÅ på samisk SMART på samisk ART på samisk
Barn og unge er vår felles fremtid!