Januar 2013 Vannmiljøplan Handlingsplan 2013 2017 KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/
Innledning EU s vanndirektiv og vanndirektivet vedtatt av Stortinget danner grunnlag for hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå målsettingene om vassdragenes tilstand. Vannmiljøplanen omhandler kommunens roller, målsettinger og handlingsplaner for temaer som berøres av Vanndirektivet på en eller annen måte. Planen erstatter tidligere vedtatt Vannmiljøplan og Hovedplan vann. Arbeidet er utført i samarbeid med GIVAS som er en viktig aktør i dette gjennom sin rolle som eier og forvalter av kommunens vann- og avløpsanlegg. Medvirkende til utarbeidelsen: Ivar Brenna (prosjektleder), teknisk forvaltning/egen konsulent Steinar Harr og Andreas Fuglum (fra 2012), teknisk forvaltning Liv Thea Hanestad og Hanne Rolsdorph(fra 2012), GIVAS Planen er en temaplan, behandlingen følger i hovedtrekk bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Arbeidet har bestått i oppdatering av data ved gjennomføring av vassdragsundersøkelser og gjennomgang og oppdatering av Vannmiljøplanen vedtatt i 2000 og Hovedplan vann vedtatt i 1991. Det har siden 2000 blitt foretatt store endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene og forurensning. Vannforskriften er hjemlet i Forurensningsloven, denne styrer mye av forvaltningen av vannressursene. Stor del av myndighetsutøvelsen er overført til kommunen, unntatt utslipp fra tettsteder over 2000 pe (Kongsvinger renseanlegg) som fortsatt tilligger fylkesmannen. Det samme gjelder en del forhold som kommer inn under kategorien spesialutslipp. Det er også innført forskrift til forurensningsloven, (Forurensningsforskriften). Denne erstatter de fleste gamle forskrifter innenfor området som berøres av Vannmiljøplanen. Andre viktige lover er Plan- og bygningsloven, Matloven og Jordloven som kompletterer bestemmelsene i Forurensningsloven. Målsettingene er både langsiktige og kortsiktige. De vil danne grunnlag for handlingsplaner for de forskjellige fagområdene til kommunen og GIVAS. De vil også være styrende for bestemmelser i kommuneplan og arealplanleggingen. Handlingsplanene må følges opp gjennom økonomiplanene for mange områder til både kommunen og GIVAS. Klimarelaterte tiltak som er beskrevet i pkt. 3.7. Handlingsplan, skal alltid legges til grunn ved utarbeides av nye arealplaner. Ansvar og kostnadsdekning for beskrevne tiltak gjennomføres som beskrevet i pkt. 3.8. Økonomi/ansvar. 2
Behandling av utslippssaker skal skje i henhold til beskrivelse i kap. 5 Avløp. Beskrivelsen i pkt. 5.2.2. Rensedistrikter med vedleggene 8.5-7, skal danne grunnlag for hvilke saker som kommer inn under løsning gjennom offentlig avløp kontra enkeltutslipp. Behandling av overvann skal skje i henhold til beskrivelse under kap. 5 Avløp. Vannmiljøplanen vedtas av kommunestyre våren 2013. 3
Innholdsfortegnelse Vannmiljøplan Handlingsplan 2013 2017... 1 Innholdsfortegnelse... 4 1 RAMMEBETINGELSER... 6 1.1 OVERORDNEDE KRAV/MÅLSETTINGER... 6 2 VANNOMRÅDER... 9 2.1 GENERELT... 9 2.2 LOKALISERING... 9 2.3 TIDSPLANER... 11 2.4 KOMMUNENS ROLLE I PLANPROSESSEN... 12 2.5 KOMMUNENS OPPGAVER INNENFOR VANNFORVALTNINGEN... 12 2.6 VASSDRAGENES TILSTAND... 13 2.7 MÅLSETTINGER... 14 2.8 HANDLINGSPLAN... 14 2.9 ØKONOMI/ANSVAR... 14 3 KLIMARELATERTE FORHOLD... 15 3.1 GENERELT... 15 3.2 AREALPLANLEGGING... 15 3.3 SAMFERDSEL... 15 3.4 VANNFORSYNING... 16 3.5 OVERFLATEVANN... 16 3.6 MÅLSETTINGER... 16 3.7 HANDLINGSPLAN... 16 3.8 ØKONOMI / ANSVAR... 17 4 VANNFORSYNING... 19 4.1 GENERELT... 19 4.2 OFFENTLIG VANNFORSYNING... 20 4.3 PRIVATE ANDELSVANNVERK... 22 4.4 MÅLSETTINGER... 24 4.5 HANDLINGSPLAN... 24 4.6 ØKONOMI / ANSVAR... 25 5 AVLØPSANLEGG... 25 4
5.1 GENERELT... 25 5.1.1 Førende dokumenter... 25 5.1.2 Rensedistrikter... 26 5.2 OFFENTLIG AVLØPSANLEGG... 26 5.3 PRIVATE AVLØPSANLEGG... 29 5.4 INDUSTRIUTSLIPP... 30 5.5 MÅLSETTINGER... 31 5.6 HANDLINGSPLAN... 32 5.7 ØKONOMI / ANSVAR... 33 6 LANDBRUK... 34 6.1 GENERELT... 34 6.2 MÅLSETTINGER... 36 6.3 HANDLINGSPLAN... 36 6.4 ØKONOMI / ANSVAR... 37 7 SPESIALUTSLIPP... 37 7.1 GENERELT... 37 7.2 MÅLSETTINGER... 37 7.3 HANDLINGSPLAN... 38 7.4 ØKONOMI / ANSVAR... 38 8 REFERANSEOVERSIKT... 39 5
1 RAMMEBETINGELSER 1.1 OVERORDNEDE KRAV/MÅLSETTINGER Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet)(1), er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. I vanndirektiver står følgende tekst: (Sitat) Mål Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert, gjelder egne, tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel vannkraft) at god status ikke kan nås. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann ift en liste over prioriterte kjemiske stoffer er særskilt farlige for livet i vannet. Helhetlig forvaltning Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta. Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås. Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er: Klassifisering av miljøtilstand Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenliknbare landene imellom. Forvaltningsplan med miljømål Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold 6
som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion. Alt overflatevann (ferskt og salt) skal i utgangspunktet nå både god kjemisk og god økologisk status (foruten de sterkt modifiserte vannforekomstene). Grunnvann skal nå god kjemisk status. I tillegg er det krav til vannmengde at vannuttaket kan ikke være for stort. Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring Tiltaksprogrammene som skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene. Tiltaksprogrammene skal konkretisere hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. Overvåkingsprogram Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer. Landet er delt inn i 9 vannregioner. Kongsvinger ligger under region 1 Oslo og Glommaregionen hvor Østfold fylkeskommune er myndighet. 7
8
2 VANNOMRÅDER 2.1 GENERELT Rammene for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bruk av vannforekomstene sikres gjennom bestemmelsene i Vannforskriften(2). Denne forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det framskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av Vannforskriften i henhold til angitte tidsfrister. Det skal innenfor den enkelte vannregionen opprettes et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede tiltak, samt å utrede premisser for fastsettelse av miljømål. 2.2 LOKALISERING Glomma med sidevassdrag ligger i sin helhet innenfor vannregion 1 Glomma, regionmyndighet er Østfold fylkeskommune. Vassdragene Rotna, Brødbølvassdraget og Vrangselva tilhører internasjonal vannregion Västerhavet. Vannregionen er delt opp i vannområder. Vannområdet Glomma omfatter selv Glommavassdraget med sidevassdrag i kommunene fra Oppdal i Sør Trøndelag til Sør Odal. Grensevassdragene er et eget vannområde knyttet til internasjonale vannregionen. Dette arbeidet skal samordnes med arbeidet på svensk side og forutsetter samarbeid med svenskevannregionmyndigheter. 9
Vannregionens inndeling i vannområder. 10
Vannområdene er foreslått organisert på følgende måte: Eksempel på organiseringsmodell i ett vannområde Vannområdeutvalgets oppgaver Det praktiske arbeidet med forvaltningsplanen vil skje lokalt i vannområdene. Vannområdeutvalget samordner arbeidet og skal blant annet bidra til: Karakteriseringsarbeidet Utarbeidelse av miljømål Tiltaksutredninger og - program Kost/nytte vurderinger Utarbeidelse og gjennomføring av overvåkningsprogram Å gi innspill til regionens forvaltningsplan Å legge til rette for medvirkning Oppdatering av arbeidet innenfor vannområdet Glomma kan følges på: www.vannportalen.no/glomma (3) 2.3 TIDSPLANER Det er under utarbeidelse en forvaltningsplan for vannregion Glomma 2016 2021. I januar 2011 ble forslag til planprogram lagt ut på høring. Planprogrammet ble fastsatt i 2011. Forvaltningsplanen skal være godkjent i løpet av 2015. Høsten 2011 ble avholdt et møte hvor ledelse av vannområdeutvalgene ble valgt. Glomma vannområde: Leder Glåmdal regionråd, ordfører Øystein Østgård (leder), ordfører i Åmodt kommune, Espen Andre Kristiansen (nestleder). Grensevassdragene: Ordfører i Trysil kommune, Ole Martin Norderhaug (leder), ordfører i Grue kommune, Nils F. Rolsdorph (nestleder). Hedmark fylkeskommune har ansatt en person til å følge opp arbeidet i vannområdeutvalgene. 11
2.4 KOMMUNENS ROLLE I PLANPROSESSEN Kommunene inviteres til å delta i selve prosessen med utarbeidelse av forvaltningsplanen gjennom deltakelse i vannområdeutvalgene som i hovedsak består av berørte kommuner, fylkeskommuner og regionale sektormyndigheter. Vannregionmyndigheten har anmodet kommuner og fylkeskommuner til å delta politisk i dette arbeidet. I planprogrammet for vannområdet Glomma forutsettes det at kommunene bidrar med kunnskap om vann og avløp, utslipp, overvåkning, landbruk, arealbruk og arealplanlegging. 2.5 KOMMUNENS OPPGAVER INNENFOR VANNFORVALTNINGEN Den nye vannforvaltningen gjennom vannforskriften gjør at kommunene i større grad må samarbeide på tvers av kommunegrensene. Dette gjøres gjennom deltaker i vannområdeutvalgene. Kommunene har i tillegg en del selvstendige oppgaver som må løses gjennom forvaltning av tildelt myndighet og tiltakshaver for forurensende virksomhet. Myndighetsutøvelse omfatter følgende forhold: Plan- og bygningsmyndighet Miljømyndighet: Forurensningsmyndighet Landbruksmyndighet Annen virksomhet: Vann- og avløpsdrift Avfallsbehandling Avfallsdeponi I planprogrammet for vannregionen er det satt opp sektorenes ansvar for vannmiljø, hvor kommunenes ansvar er beskrevet med følgende omfang: Kommunene o Delta i og ha ansvar for å lede og samordne arbeidet i vann områdene. o Delta i det regionale arbeidet i vannregionen. o Delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap. o Delta i planarbeidet og gjennomføre tiltak i egen virksomhet hvor kommunen er tiltakshaver. o Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen. Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde i kommuneplanarbeidet og i saksbehandling: mini- og mikrokraftverk naturmangfold landbruk vann- og avløp drikkevann 12
arealplanlegging og saksbehandling etter Plan- og bygningsloven saksbehandling etter forurensningsloven gi høringsinnspill til forslag til planprogram, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplan Fylkesmannen inviterer kommunene til å delta i et overvåkningsprogram for vassdragene innenfor regionen. Dette skal finansieres gjennom tilskudd fra Klif og bidrag fra kommunene basert på innbyggerantall, kr 2,- pr innbygger. I Kongsvinger er det etablert et prøvepunkt i Glomma ved Gjølstadfossen. 2.6 VASSDRAGENES TILSTAND I følge NVEs og Fylkesmannens base «Vann-nett»(4) er tilstanden til både sjøer og elver i Kongsvinger forholdsvis god. Flere av vassdragene ligger innenfor målsettingen om tilstanden «god», mens noen vassdrag ligger i tilstanden «moderat». NVE har ansvar for administrasjon og drift av databasen, mens det er fylkesmennene som har hovedansvaret for det faglige innholdet. Vassdragene er i basen inndelt i kategoriene risiko og ingen risiko. I vannområdet Glomma i kategorien risiko, betegnes Glomma og noen tilløp i tilstanden «moderat». I vannregion Västerhavet (Rotna, Brødbølvassdraget og Vrangselva) er det flere områder som i kategorien risiko, betegnes med tilstanden «moderat». (oversikt over hovedvassdragene med tilstanden «moderat», er vist i vedlegg 8.8) Hele oversikten kan ses på: http://vann-nett.nve.no/portal/ (4) Hovedårsaken til at flere av vassdragene klassifiseres som «moderat» er at avløp fra husholdning ikke føres til offentlig renseanlegg, husdyrhold og dyrket mark inntil vassdragene. Varalden, Møkeren og resten av vassdraget klassifiseres ned også på grunn av vannregulering og kraftstasjoner. NVE og Fylkesmannens tilstandsvurdering er basert på kartgrunnlag, geografiske og reguleringsmessige forhold. Systematiske målinger som fastsetter tilstanden til vassdragene er ikke gjennomført. Det er gjennomført overvåkning av bunndyr og begroingsalger i Glomma ved Gjølstadfossen i 2010 og 2011. Undersøkelsene viser at strekningen er i svært god økologisk stand med hensyn til eutrofi og forsuring. Nedenfor følger oversikt over tilstandsvurderingen av de større vannforekomstene i Kongsvinger: 13
2.7 MÅLSETTINGER Kommunen skal gjennom egen virksomhet og forvaltningsoppgavene være en pådriver for å sikre vassdragene en tilstand som tilfredsstiller målsettingene i overordnede organer. Detaljerte målsettinger om reduksjon av påvirkning fra avløp i spredt bebyggelse og landbruk omhandles i kap. 5 og 6. Kommunen skal delta aktivt i vannområdeutvalget og delta i andre overordnede tiltak for å bedre vassdragenes tilstand. 2.8 HANDLINGSPLAN Aktiv politisk deltakelse i vannområdeutvalget for Glomma gjennom Glåmdal regionråd. Aktiv administrativ deltakelse i underutvalg og annen virksomhet rettet mot vannområdeutvalget og annen offentlig myndighet. Tiltak innenfor avløp og landbruk beskrives i kap. 5 og 6. Kommunen, som deleier i GIVAS, skal være aktiv pådriver for at eier og forvalter av kommunens vann- og avløpsanlegg følger opp intensjoner og eventuelle pålegg gitt gjennom lover og forskrifter innenfor vanndirektivet, vannforskriften og andre tilliggende lover/forskrifter. Handlingsplan for områder hvor tilstanden endres til lavere grad: Endring tilstand Svært god til God God til Moderat Moderat til Dårlig Aktuelle tiltak Gjennomgang av ny vurdering, sjekke ut enkeltutslipp el. Økt tiltak innenfor spredt utslipp, jordbruk og ev. enkeltutslipp Innføre særlige løsninger spredt avløp (føre avløp til renseanlegg). Strengere kontroll og oppfølging innenfor jordbruk. Dårlig til svært dårlig Total miljøgjennomgang av nedbørsfeltet og utarbeide egen Tiltaksplan på bakgrunn av registreringene. I vedlegg 8.8 er det tatt med oversikt over de vannforekomstene i Kongsvinger som har økologisk tilstand moderat eller lavere. Hovedutfordringene for disse vannforekomstene er påvirkning fra husholdningsavløp og dyrket mark/husdyr. Foreløpig er det aktuelt i disse områdene å stille krav til rensning i forbindelse med behandling av utslippstillatelser. 2.9 ØKONOMI/ANSVAR Alle tiltak må gjennomføres innenfor vedtatt driftsbudsjett. Det overordnede ansvaret for deltakelse i vannområdeutvalget tilligger den politiske ledelsen i regionrådet og kommunen. 14
Kommunen har ikke meldt på noen personer til å delta i fagutvalgene så langt. Dette kan muligens være aktuelt hvis vannområdeutvalget ønsker deltakelse fra Kongsvinger i noen av fagutvalgene. 3 KLIMARELATERTE FORHOLD 3.1 GENERELT Glomma ved Norsodden Klimaet har de senere årene forandret seg vesentlig med tanke på økt middeltemperatur og endret nedbørintensitet. Vannmiljøet lokalt blir sterkt påvirket av endret nedbørintensitet gjennom flere forhold som berøres av temaene i denne planen. Klimaeksperter spår at dette forholdet vil øke i tiden framover, dette må føre til at nye tiltak må innføres for å motvirke/unngå skade på vannmiljøet, infrastruktur samt ny og eksisterende bebyggelse. 3.2 AREALPLANLEGGING I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner må forholdene rundt økt nedbørintensitet vektlegges høyt. I Kongsvinger by er forholdene slik at det aller meste av framtidig utbygging vil skje i ubebygde områder høyere beliggende i forhold til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Utbyggingsområdene er som oftest terrengmessig utfordrende med tanke på stigningsforhold og å få til gode og funksjonelle bomiljø. De viktigste momentene er å beholde allerede eksisterende «vannveger» og videreutvikle disse til å kunne ta i mot og takle økte nedbørsmengder og vannavrenning fra utbyggingsområdene. 3.3 SAMFERDSEL Samferdselsårene er svært utsatt for skader som følge av økt nedbørintensitet. Årsakene til økt skadeomfang er flere, men som oftest er det mangel på grøfter og for små dimensjoner på stikkrenner som er årsaken. Manglende vegvedlikehold fører generelt til at spesielt veger med grusdekke påføres store skader ved større og intense regnvær. 15
3.4 VANNFORSYNING I Kongsvinger er all offentlig vannforsyning basert på grunnvann. Den senere tids store nedbørsmengder har sannsynlig påvirket grunnvannsbrønnene på Granli ved at det en gang har forekommet E-coli i råvannet. For å motvirke dette må området rundt selve brønnene vurderes sikret mot tilførsel av uønsket overflatevann. Dette problem vil sannsynlig også oppstå for private felles- og enkeltanlegg, her må den enkelte eier selv forebygge dette. 3.5 OVERFLATEVANN All utbygging av nye bolig- eller næringsområder påvirker mengde og føring av overflatevann mot eksisterende infrastruktur da stort sett alle nye utbyggingsområder ligger oppstrøms eksisterende bebyggelse. Avløpsnettet nedstrøms består ofte av gamle fellesledninger for spill- og overvann eller gamle overvannsledninger som ikke er dimensjonert for vesentlig økt tilførsel av overvann fra ny bebyggelse. For å motvirke skader på nedstrøms bebyggelse må det etableres tiltak mot tilførsel av overflatevann fra utbyggingsområdene. Det foregår også større utbygginger i sentrumsområdene som medfører store takflater og store asfalterte uteplasser. Dette fører til økte mengder overflatevann som føres raskt til ledningsnettet hvis det ikke etableres særskilte tiltak som motvirker dette. Hvis overflatevannet ikke føres direkte til åpent vassdrag må det også her etableres anlegg for forsinking av tilløpet fra det lokale overvannsnettet til det offentlige nettet. Nødvendige tiltak må sikres gjennom reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. I gamle bebygde områder gjennomføres det systematisk sanering av vann- og avløpsnettet, i den forbindelse er det viktig å ta hensyn til framtidig utbygging oppstrøms og endring i nedbørsintensiteten. Dette må utbygger (GIVAS) legge inn i sine beregningsmetoder. Disse tiltakene vil inngå i GIVAS sine utbyggingsplaner. 3.6 MÅLSETTINGER Hovedmålsettingen for temaet klimarelaterte forhold er: Kommunen skal gjennom aktiv bruk av plan- og bygningsloven styre utbyggingen av nye bolig- og næringsområder slik at det ikke oppstår skader på ny og eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Det skal vektlegges tiltak innenfor områdene eksisterende infrastruktur. Det bør utarbeides en samlet plan for håndtering av overvann ovenfor eksisterende bebyggelse. 3.7 HANDLINGSPLAN Følgende tiltak bør settes i verk for å oppnå målsettingene: 16
3.7.1 Bruk av plan- og bygningsloven Ved rullering eller utarbeidelse av kommuneplanens arealdel skal temaet vies stor oppmerksomhet og legges til grunn ved fastlegging av nye utbyggingsområder, tillegg bør det vurderes å legge inn bestemmelser om følgende forhold: Innføre generelle restriksjoner mot lukking av bekker Innføre krav om etablering av anlegg for forsinking av overflatevann til nett ved alle nye utbygginger. I forbindelse med oppstart av nye reguleringsplaner skal det kreves at temaet klimautfordringer tas med i planbeskrivelsen og eget tema hvis det kreves planprogram eller konsekvensutredninger. I reguleringsbestemmelser og i utbyggingsavtaler skal det stilles konkrete krav i forhold til dette temaet. Her kan det dreie seg om: Fordrøyningsanlegg overvann Sikring av bebyggelse øverst i utbyggingsområdet mot overflatevann fra ovenfor beliggende arealer. Forbud mot å føre taknedløp til overvannsnett. 3.7.2 Tiltak innenfor eksisterende infrastruktur Økt vedlikehold/tilsyn med eksisterende grøfter, stikkrenner og bekkeinntak. Ved prosjektering av nye eller ved sanering av eksisterende VA-anlegg skal det legges stor vekt på å dekke opp forventet økning i nedbørintensiteten. GIVAS legger dette tiltaket inn i sine planer. 3.8 ØKONOMI / ANSVAR 3.8.1 Bruk av plan- og bygningsloven Bestemmelser i kommuneplanens arealdel om restriksjoner mot bekkelukking og anlegg for forsinking av overflatevann. Økonomi: Del av driftsbudsjettet Ansvarlig: Rådmannen / teknisk forvaltning Klimautfordringer i forbindelse med oppstart reguleringsplaner. Økonomi: Driftsbudsjett Ansvarlig: Teknisk forvaltning, plan Reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Kravene stilles av kommunens administrasjon, teknisk forvaltning. Fordrøyningsanlegg: Anlegg utføres og bekostes av utbygger. Drift av anleggene fordeles ut fra beliggenhet. Anlegg oppstrøms off. ledninger driftes av huseierne mens anlegg innenfor off. ledningsnett driftes av GIVAS. 17
Sikring av bebyggelse: Anlegges av utbygger og driftes av huseierne. Forbud mot taknedløp til off. avløp: Kommunens administrasjon, teknisk forv., husbyggere og ansvarlig søker. 3.8.2 Tiltak innenfor eksisterende infrastruktur Kommunen/GIVAS er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Tiltak innenfor samferdsel bekostes av kommunen og tiltak på VA-nettet bekostes gjennom avløpsgebyrene. Skader på veg etter store nedbørsmengder Følger av store nedbørsmengder (Illustrasjonsfoto: GLÅMDALEN) 18
4 VANNFORSYNING 4.1 GENERELT Det å sikre befolkningen en sikker og god vannforsyning er en av kommunenes viktigste oppgaver. I Kongsvinger dekkes store deler av befolkningen med vann fra offentlig vannverk eller fra private andelsvannverk. I henhold til tidligere undersøkelser (Hovedplan vann 1991) er de fleste av områdene som hadde dårlig vannforsyning nå dekket med utvidelse av dekningsområdet til offentlig vannforsyning. 4.1.1 Førende dokumenter Drikkevannsforsyningen i Norge styres av et strengt regelverk med utgangspunkt i følgende lover og forskrifter: Matloven (7) Drikkevannsforskriften (6) Vass- og avløpsanleggslova (8) Forurensningsforskriften (9) Andre aktuelle dokumenter: Godkjenning av Kongsvinger vannverk (26.11.1996) (10) Hovedplan vannforsyning (1991) (11) Opprettelse av GIVAS med vedtatt selskapsavtale (12) GIVAS økonomi- og handlingsplan (2012-2019) (13) Leveringsbetingelser (GIVAS) (14) Myndighetsutøvelse: Mattilsynet er godkjennende og kontrollerende myndighet. (Matloven og drikkevannsforskriften) Kommunen som helsemyndighet har også oppgaver som tilsyns- og vedtaksmyndighet. (Drikkevannsforskriften og Kommunehelsetjenesteloven) Kommunen har vedtaksmyndighet for gebyrer til offentlig vannforsyning. (Vass- og kloakklova og Forurensningsforskriften). 4.1.2 Vannforsyningsområder Vannforsyningen i Kongsvinger dekkes i hovedtrekk fra Kongsvinger vannverk, vannkilder på Granli (Givas IKS Granli) og Skullerudtangen (Austmarka) (Givas IKS Austmarka). I tillegg er det 3 private andelsvannverk, Hokkåsen, Sørroa og Lundersæter, som dekker større områder. De områdene som ikke dekkes av disse vannverkene forsynes fra enkeltanlegg eller fra mindre fellesanlegg. I 1991 ble det vedtatt en hovedplan for vannforsyning i Kongsvinger kommune, i denne planen ble det beskrevet hvilke områder av kommunen som skulle dekkes med vann fra offentlig vannverk med utgangspunkt i vannkilden på Granli og på Austmarka fra vannkilden på Skullerudtangen. Det ble også pekt ut framtidige utvidelsesområder for vannverkene. Etter dette er foretatt større utvidelser av dekningsområdene på Austmarka med fraføring av ledninger ned til Håkerudområdet og nordover til Skullerud. Disse utvidelsene er i tråd med hovedplanen. Etter opprettelsen av GIVAS har Granli grunnvannskilde blitt vannkilden også for Grue vannforsyningsområde, dette har skjedd gjennom 19
etablering av hovedledning fra Brandval, på vestsiden av Glomma opp til Grue. I henhold til hovedplanen er det etablert ny hovedledning fra Sæter til Brandval på vestsiden av Glomma. Navn Ant personer Årlig prod (m 3 ) Forsyningsområder Eierform Kongsvinger sentrum, Kongsvinger 16 500 (inkl. 2 286 000 Roverud, Brandval, Nor, Offentlig abonnenter i Grue) (Grinder, Kirkenær, Namnå i Grue kommune) Austmarka 360 71 608 Austmarka sentrum Offentlig Hokkåsen Hokkåsen, Sørroa Privat Sørroa 950-1 000 44 773 Sørroa. Får vann fra Privat Hokkåsen vannverk Lunderseter 200 Lunderseter sentrum Privat Oversikt over private og offentlige vannverk i Kongsvinger kommune. 4.2 OFFENTLIG VANNFORSYNING Kongsvinger og Grue kommune etablerte i 2006 Glåmdal Interkommunale vann- og avløpsselskap IKS (GIVAS) for å eie og drifte kommunenes vann- og avløpsanlegg. Med dette som bakgrunn er ansvaret for driften av vannforsyningen og avløpshåndteringen overlatt i sin helhet til selskapet. Eierkommunene sitter imidlertid tilbake med myndighetsutøvelsen som bl.a. fastsettelse av vann- og avløpsgebyrer. Kommunene vil også være forurensningsmyndighet for de områdene som er delegert til kommunalt nivå. Eierkommunene bør også bestemme hvilke områder i kommunen som skal dekkes med offentlig anlagte vann- og avløpsanlegg. Kommuneplanens arealdel er et virkemiddel i denne vurderingen, men det vil alltid være områder i grenseland som enten har dårlig vannforsyning eller vanskelige/forurensende avløpsforhold. Disse grensesonene vil ofte være inntil overførselsledninger mellom tettbebyggelse som skal inngå i dekningsområdene. 4.2.1 Eksisterende vannforsyning Kongsvinger vannverk (GIVAS IKS Granli) Grunnvannskilden på Granli ble i siste del av 1960-tallet tatt i bruk som vannkilde for Kongsvinger by. Vannverket leverer i dag vann til 16 500 personer inkludert levering til Grue vannverk. Vannverket ble godkjent 21.11.1996. Vannkilde: Vannkilden er 4 borebrønner i løsmasser på Granli beliggende rett sør for Vingersjøen. Brønnene er benemnet nr. 1, 2, 3 og 5. Tre av brønnene (nr. 2, 3 og 5) ligger plassert ved siden av behandlingsanlegget mens én, nr. 1 og planlagt nr. 6 ligger noe lengre nord. Brønn nr. 1 er plassert der av beredskapsmessige forhold. Brønn nr. 5 er den nyeste brønnen, etabler i 2011/2012. Vannet fra de eldste brønnene nr. 2 og 3 inneholder noe høye verdier av jern og mangan og må på lengre sikt enten tas ut av bruk eller at vannet derfra gjennomgår en behandling for fjerning av jern og mangan. En brønn er tidligere tatt ut av produksjon av samme grunn. Det er planlagt etablering av brønn nr.6 i samme område som brønn nr. 1. Vannbehandling/kapasitet: Råvannet fra borebrønnene behandles med lut og luftes før det føres ut på ledningsnettet. Det er etablert utstyr for tilsetting av klor. Klor tilføres kun når det er fare for eller avdekket koliforme bakterier. 20
Det er kontinuerlig kontroll av renvannet med tanke på koliforme bakterier (colifast). Ledningsnett: Ledningsnettet er av variabel alder og kvalitet. Dette medfører en svært høy lekkasjeprosent, ca. 52 %. Det utbedres til stadighet punkter og ledningsstrekk for å redusere lekkasjene. De senere årene har dette ført til reduksjon av lekkasjene. Lekkasjeutbedringer og leveringskapasitet/-sikkerhet er styrende for utbedringsplanene for vannverket. Montering av sonevannmålere er med på å avdekke de største lekkasjene. Leveringssikkerhet: Vannkildene på Granli er sikret gjennom egen forskrift Beskyttelse/beredskapstiltak for Kongsvinger vannverk Granli grunnvannskilde, denne ble vedtatt 02.03.1994. Etter flommen i Glomma i 1995 ble det etablert en del tiltak mot oversvømmelse av vannbehandlingsanlegget og boret ny brønn (4) som ligger over vannivået i 1995. Her er det etablert tiltak som gjør at vannleveranse til abonnentene kan skje ved tilsvarende flom som i 1995. Nødstrømanlegg er etablert ved vannbehandlingsanlegget. Det er anlegg for tilsetting av klor når det er fare for forekomst av koliforme bakterier, f.eks. ved flom. Det er i dag kun en overføringsledning fra Granli til Kongsvinger sentrum, noe som kan gjøre leveransesikkerheten sårbar. For å avhjelpe leveringssikkerheten er det etablert 5 høydebasseng. Skjæret 1600 m³, Vardåsen 3000 m³, Digerudlia 1500 m³, Vennersberg 1500 m³ og Brandval 3000 m³. Det er etablert styrings- og overvåkningsanlegg for vannforsyningen. Det er ikke etablert noen reservevannforsyning ut over de tiltakene som er gjort på Granli grunnvannskilde. Ved eventuelt brudd på ledningen mellom vannkilden og distribusjonsnettet vil vannbassengene funger som forsyningskilde i normale tilfeller i ca. 36 timer. Det er utarbeidet egen beredskapsplan for vannforsyningen i GIVAS. Kongsvinger vannverk (GIVAS IKS Austmarka) Vannverket ble overtatt av kommunen og etablert med ny vannkilde, basseng og ledningsnett i 1982/83. Vannkilden er grunnvannsbrønner på Skullerudtangen ut i Fagernessjøen. Vannverket leverer vann til ca. 360 personer. Vannverket ble godkjent 21.11.1996 som en del av Kongsvinger vannverk. Vannkilde: Vannforsyningen dekkes fra 2 borebrønner i løsmasser helt inntil Fagernessjøen. Vannbehandling/kapasitet: Vannbehandlinger består i tilsetting soda og lufting. Det er etablert anlegg for tilsetting av klor i beredskapssammenheng. Brønner og behandlingsanlegg har god kapasitet ut over det som er dagens dekningsområde. Ledningsnett: Ledningsnettet er av forholdsvis ny dato, kun enkelte strekninger er av gammel dato fra den til vannverket var et privat andelsvannverk. Utbyggingen har skjedd fra tidlig 1980-tallet fram til i dag. Leveringssikkerhet: Det er på anlegget etablert et lite lavreservoar i behandlingsanlegget og et høydebasseng ved samfunnshuset nedenfor tidligere vannkilde Ampiantjernet. Høydebassenget er på 550 m³. 21
Det er ikke etablert noen reservevannkilde på Austmarka. Vann kan i krisetilfelle tas fra Fagernessjøen og klores. Bassenget vil ellers ved normal vannstand dekke vannbehovet i noen døgn. Det er ikke innført noen spesielle beskyttelsestiltak eller klausulering av brønnområdet. Det er inngått avtale med grunneier om at området skal være gjerdet inn slik at uvedkommende ikke gis adgang. Fellesvurderinger offentlig vannforsyning Dekningsområdene for både de offentlige og private vannverkene er nå stort sett i overensstemmelse med det som ble anbefalt i Hovedplan vann av 1991. I tillegg er det etablert vannforsyning til Grue som har medført utvidelse av vannforsyningsområdet på vestside av Glomma nord i Brandval. Vannledning er etablert på vestsiden av Glomma fra Sæter til Brandval. Sikring av vannforsyningen mellom Granli grunnvannskilde og distribusjonsnettet er ikke fullført. Et område hvor det i dag er bebyggelse med dårlig vannforsyning er spredt bebygde områder på begge sider av Agnåa/Bingsfløyta opp til Vestby. Å sikre vannforsyningen til disse områdene er omfattende med lange ledningsstrekk og nytt høydebasseng. En slik utvidelse vil få liten inndekking kostnadsmessig da det etter all sannsynlighet ikke blir stor andel av bebyggelse som vil knytte seg til denne vannforsyningen. Før slik utvidelse settes i gang bør det foreligge en forpliktende avtale om tilknytting fra minst 50 % av aktuell bebyggelse. Målsettingen om sikker vannforsyning er i dag ikke helt tilfredsstillende da all vannforsyning dekkes fra en vannkilde både på Granli og Austmarka. For områdene som dekkes fra vannkilden på Granli bør det på sikt ses på muligheter for dekning fra andre vannverk. Det er i den forbindelse sett på muligheten til å etablere en forbindelse til Sør Odal vannverk på Skyrud. Dette må utredes i de langsiktige planene for utbygging av vannforsyningen i Kongsvinger. På Austmarka er utvidelse mot Brødbøl/Utgardsjøen og Skullerud gjennomført. Slik det vurderes nå er det ikke noen større utvidelser av dekningsområdene som bør gjennomføres i nærmeste framtid 5-10 år. Unntatt fra dette kan være områder hvor en utvidelse dekkes inn av innbetalte tilknytningsgebyrer eller blir regningssvarende innen kort tid. Dagens vannforsyning har i dag nødvendig kapasitet og til å dekke alle nye utbyggingsområder som er vedtatt i gjeldende arealdel til kommuneplanen. 4.3 PRIVATE ANDELSVANNVERK Hokkåsen vannverk Vannverket er et andelsvannverk som ble satt i drift i 1970. Det forsyner ca. 650 personer. Vannverket ble godkjent 19.05.2003. Vannkilde: Vannverket forsynes med overflatevann fra Borketjern. Forsyner også Sørroa vannverk. Vannbehandling/kapasitet: Det er etablert vannbehandlingsanlegg med UV-bestråling. Tjernet har relativt lite nedslagsfelt, men dette til tross er dekningen tilfredsstillende da det antas at tjernet tilføres vesentlig mengder fra grunnvannsstrømmer. Vannkilden dekker dagens vannbehov, men det er ikke kapasitet til noen større utvidelser. Naturlig boligfortetting innenfor dekningsområdet kan dekkes opp fra eksisterende kilde og vannbehandling. 22
Ledningsnett: Ledningsnettet ble etablert tidlig på 1970-tallet. Hele ledningsnettet består av PVC-rør. Det er registrert lite lekkasjer på nettet. Leveringssikkerhet: Forsyningsområdet er godt dekket med ringledninger. Det er ikke noe høydebasseng som sikrer forsyning ved ledningsbrudd mellom vannkilde og distribusjonsnettet. Det er heller ikke etablert noen reservevannkilde. Disse forholdene er også like for leveransen til Sørroa vannverk. Sørroa vannverk Vannverket er et andelsvannverk som ble etabler i 1974. Vannforsyning fra Hokkåsen vannverk. Det forsyner ca. 350 personer. Vannkilde: Hokkåsen vannverk (Borketjern). Vannbehandling/kapasitet: Hokkåsen vannverk, overførselsledning har god kapasitet. Ledningsnett: Ledningene er i god stand, stort sett PVC-rør etablert i 1970-årene. Det er registret lite lekkasjer. Leveringssikkerhet: Det er etablert ringledninger innenfor dekningsområdet, slik at intern leveringssikkerheten er bra. Det er ikke etablert noen reservevannkilde eller basseng som kan sikre forsyningen ved brudd på overførselsledning eller stans i vannbehandling/vannkilde for Hokkåsen vannverk. Lundersæter vannverk Vannverket er et andelsvannverk som ble satt i drift i 1977. Det forsyner ca. 200 personer. Vannkilde: Vannverket forsynes med grunnvann fra 2 brønner i løsmasse. Brønnene ligger i nærheten av Skasåa vis a vis Langåsen. Etter å ha avdekket forurensning i den først etablerte borebrønnen ble det i 2007 etablert ny brønn. Vannbehandling/kapasitet: Vannverket har UV-anlegg. Brønnene har god kapasitet og kan dekke flere abonnenter ved behov. Ledningsnett: Det meste av ledningsnettet ble etablert på 1970-tallet, materialet er for det meste PVC. Leveringssikkerhet: Det er anlagt høydebasseng på ca. 70 m³ som ved fullt basseng dekker ca. 1,5 døgn forbruk. Det er ikke etablert noen reservevannkilde. Fellesvurderinger private andelsvannverk. Kommunes private andelsvannverk administreres og driftes på tilfredsstillende nivå i forhold til gjeldende regelverk. Vannkvalitet og leveringssikkerhet er tilfredsstillende. Ut fra disse vurderingene er det for tiden ikke aktuelt for kommunen/givas å overta eierskap og drift av andelsvannverkene. Kommunens prinsipielle forutsetninger for offentlig overtakelse av private andelsvannverk er følgende: Andelsvannverket selv søker om overtakelse. 23
Forskriftsmessig vannkvalitet eller leveringssikkerhet ikke er i henhold til lover og forskrifter og vannverket selv ikke klarer å oppfylle kravene. Kommunen gjennomfører større oppryddingstiltak på avløpssektoren (etablerer offentlig avløpsanlegg) innenfor store deler av forsyningsområdet. 4.4 MÅLSETTINGER Hovedmålsettingen er at vannverkene skal tilfredsstille følgende forhold: Nok vann til alle som skal ha vann fra vannverkene, både private og offentlige. Godt vann til alle som skal ha vann fra alle vannverkene. Sikker vannforsyning fra alle vannverkene. Tilfredsstillende forsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Optimal bruk av vannressursene der beskyttelse av vannkildene og kildevalg vurderes opp mot andre brukerinteresser. 4.5 HANDLINGSPLAN For å oppnå målsettingene om godt vann bør følgende tiltak gjennomføres: Granli brønnområde Gjennomføre tiltak mot tilførsel av uønsket overflatevann og igjenfylling av åpne tidligere masseuttak. Etablere ny plan (arealplan) for permanent sikring av forsyningsområdet Skullerudtangen Etablere plan for permanent sikring av forsyningsområdet. For å tilfredsstille målsettingen om sikker vannforsyning bør følgende tiltak gjennomføres: Ny forsyningsledning mellom Granli og Kongsvinger sentrum via Vingersjøen. Intensive tiltak for reduksjon av lekkasjer Planmessige arbeider med reservevannforsyning via vannverk i nabokommunene. GIVAS sin egen tiltaksplan må samordnes med oppførte tiltak. For å oppnå målsettingen om optimal bruk av vannressursene må følgende tiltak gjennomføres: Sikring av eksisterende vannkilder gjennom valg av ikke forurensende virksomhet i nærområdene gjennom kommuneplanens arealdel. Eventuelle andre aktuelle vannforsyningskilder sikres på samme måte i kommuneplanens arealdel. 24
4.6 ØKONOMI / ANSVAR Alle tiltak innenfor offentlig vannforsyning gjennomføres av GIVAS og bekostes gjennom vanngebyrene. Sikring av eksisterende vannkilder mot uønsket virksomhet og eventuelle andre vannkilder skjer gjennom kommuneplanens arealdel. Ansvarlig er rådmannen. Tiltak for de private andelsvannverkene gjennomføres av del enkelte vannverkene og bekostes gjennom vanngebyrene. Vannbehandlingsanlegget Granli 5 AVLØPSANLEGG Store rørdeler til vannverket 5.1 GENERELT Avløp fra bebyggelse og næringsvirksomhet i Kongsvinger bygger på følgende prinsipper for behandling: Avløp fra bebyggelse i tettsteder, Kongsvinger by, Roverud, Brandval og Austmarka løses gjennom offentlige avløpsanlegg og behandling. Avløp fra annen bebyggelse løses gjennom enkeltanlegg eller gjennom mindre fellesanlegg basert på følgende metoder: Infiltrasjon i grunnen Minirenseanlegg 5.1.1 Førende dokumenter Avløpshåndteringen kommunene styres i hovedtrekk av følgende lover og forskrifter: Forurensningsloven (18) Forurensningsforskriften (9) Plan- og bygningsloven (5) Vass- og avløpanleggslova (8) Lokal forskrift om fettutskillere (19) 25
Andre aktuelle dokumenter: Vannmiljøplan 2000 (20) Utslippstillatelse Kongsvinger renseanlegg (Fylkesmannen) (25) Opprettelse av GIVAS med vedtatt selskapsavtale (12) GIVAS økonomi- og handlingsplan (2012-2019) (13) Leveringsbetingelser (GIVAS) (14) Myndighetsutøvelse: Fylkesmannen (Forurensningsloven og Forurensningsforskriften). Kommunen (Forurensningsloven, Forurensningsforskriften, Plan- og bygningsloven, Vass- og kloakkavgiftlova og lokal forskrift om fettutskillere). 5.1.2 Rensedistrikter I Kongsvinger behandles avløp fra byen og tettstedene Roverud og Brandval gjennom offentlig anlegg med sentralt renseanlegg. Tettstedet Austmarka behandles gjennom offentlig anlegg med eget renseanlegg. I resten av kommunen behandles avløp gjennom mindre fellesanlegg eller enkeltanlegg. Det som bestemmer om avløp fra bebyggelse skal løses innenfor offentlige eller private anlegg er kart over rensedistrikter som er en del av dette dokumentet. Når et bygg ligger innenfor vedtatt rensedistrikt for offentlig avløp skal avløpet tilknyttes offentlig avløpsanlegg. De fleste vassdragene som i NVE s base betegnes med tilstanden «moderat», har fått betegnelsen med bl.a. begrunnelse i utslipp fra husholdninger som ikke er tilknyttet offentlig avløpsanlegg. Ved fastsettelse av rensedistrikter må det vurderes om det skal foretas en utvidelse for å fange opp utslipp fra spredt bebyggelse. Spesielt gjelder dette områder på østsiden av Glomma fra Brandval til Kongsvinger hvor det ligger overførselsledninger på strekningene Brandval -Roverud og Roverud Kongsvinger. 5.2 OFFENTLIG AVLØPSANLEGG 5.2.1 Generelt I henhold til Forurensningsforskriften kap. 14 er fylkesmannen forurensningsmyndighet og som setter vilkår for behandling av avløp innenfor Kongsvinger rensedistrikt. Kommunen er forurensningsmyndighet for Austmarka rensedistrikt. Fylkesmannen utarbeider en utslippstillatelse som stiller krav til drift av ledningsnett, rapportering og avløpsrensing. Gjeldende utslippstillatelse er under revidering. Kommunen har ikke utarbeidet spesiell utslippstillatelse for Austmarka, men bygger videre på tidligere utslippstillatelse gitt av fylkesmannen når de var forurensningsmyndighet også for dette utslippet. 26
5.2.2 Rensedistrikt Kongsvinger rensedistrikt Rensedistriktet er definert i Vannmiljøplan vedtatt i 2000 og det er pr i dag nesten ferdig utbygd ledningsnett innenfor hele rensedistriktet (kart over rensedistriktet, se vedlegg 8.5). Dette omfatter områdene hvor avløpsvannet føres til Kongsvinger renseanlegg. Dette gjelder Kongsvinger by, Roverud tettsted og Brandval tettsted østsiden av Glomma og området rundt skolen på vestsiden av Glomma. Totalt omfatter rensedistriktet 5120 boenheter, tilsvarende ca. 11260 personer. Dekningsgraden (forholdet mellom antall personer bosatt og personer tilknyttet offentlig avløp innenfor distriktet) er på ca. 97 %. Denne andelen kan økes til 98% innenfor dagens planer. Austmarka rensedistrikt Rensedistriktet er definert i Vannmiljøplan vedtatt i 2000 og det er pr i dag ikke ferdig utbygd ledningsnett innenfor hele rensedistriktet (kart over rensedistriktet, se vedlegg 8.6). Rensedistriktet omfatter i sin helhet Austmarka tettsted, områdene rundt dekkes gjennom utslipp fra enkeltanlegg. Totalt omfatter rensedistriktet 130 boenheter, tilsvarende ca. 290 personer. Dekningsgraden er på ca. 80 %. Innenfor rensedistriktet ligger en del av husene svært spredt og det medfører store kostnader å få til en tilfredsstillende dekningsgrad ut fra nytte/kostnadsvurderinger. Det er i den forbindelse to alternativer for å løse dette. Enten tas deler av bebyggelsen ut av rensedistriktet eller så tillates andre måter å løse tilknytningen på f.eks. med hovedledning under trykk og at den enkelte abonnent må etablere avløp med egen pumpe inn på trykkledningen. Skyrud rensedistrikt Dette er en del av Sør Odals rensedistrikt for Galterudområdet. Omfatter området rundt Skyrud sykehjem inklusive noen eneboliger. Rensedistriktet er ikke tidligere nøyaktig definert (kart over rensedistriktet, se vedlegg 8.7). 5.2.3 Renseanlegg Kongsvinger renseanlegg Mekanisk/kjemisk rensemetode. Kapasitet på inntil 16 000 pe. Renseanlegget ble bygget i 1975 og er flere ganger utbygd/renovert. Anlegget har i dag en tilfredsstillende tilstand. Gjeldende utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Hedmark 13/12-2006. Renseeffekt 2010: Tot P 96 %, BOF5 90 %, KOF 84 %, SS 95 % (2010) Fylkesmannen er kontrollmyndighet for anlegget, all rapportering og kontroll gjennomføres i henhold til forskrifter og utslippstillatelse. 27
Austmarka renseanlegg Mekanisk/kjemisk rensemetode. Kapasitet inntil 600 pe. Renseanlegget ble bygget i 1982. Anlegget har i dag en tilfredsstillende tilstand. Fylkesmannen ga ved oppstart av anlegget en utslippstillatelse, sist revidert i 1992, som følges i dag. Kommunen er etter endring av lovverket blitt forurensningsmyndighet for anlegg under 2000 pe (Forurensningsforskriften kap.13). Ingen nye forutsetninger for utslipp er gitt etter endringen. Utslippstillatelsen bør revideres. Renseeffekt 2010: TOT P 97 %, KOF 89 %, SS 94 % (2010) Kommunen er kontrollmyndighet for anlegget, det er ikke innført rutinemessig rapportering og kontroll av utslippet fra anlegget. 5.2.4 Slambehandling Slam fra begge renseanleggene er tidligere behandlet gjennom langtidslagring på egen plass, Lysenberget. På grunn av manglende kapasitet er det den senere tiden noe av slammet blitt fraktet ut av kommunen til annen godkjent behandlingsanlegg/-plass. Slammet lagres i minimum 3 år før det benyttes til jordforbedring. Tillatelse gitt av fylkesmannen, til denne behandlingsformen gjelder fram til 2014. Slamlagune for annet avløpsvann er etablert på samme sted. 5.2.5 Ledningsnett Alt ledningsnett etablert etter slutten av 1960-tallet er lagt som separatsystem. Ledningsnett etablert før den tid som er fellessystem for spillvann og overvann skiftes ut etter vedtatt økonomiplan. Pr 01.01.2011 utgjør fellesledningene ca. 6 % av det totale avløpsnettet. Sanering av avløpsnettet skjer systematisk innenfor de enkelte delene av byen. Utvelgelse av områder/tiltak som gjennomføres, prioriteres og fastsettes av GIVAS gjennom selskapets handlings- /økonomiplaner. Disse planene samordnes med utbyggingsplaner for vannforsyning, vegbygging/- opprusting og private prosjekter. 5.2.6 Overvannshåndtering Endringer i klima med større nedbørintensitet fører til store utfordringer på det eksisterende overvannsnettet nederst i nedslagsfeltene. Her kan det til tider føre til oversvømmelser og i verste fall tilbakeslag i kjellere. En del gamle og til dels nokså nye ledninger er ikke dimensjonert for slike intense nedbørsmengder. Ved utbedring av eksisterende avløpsnett må det tas hensyn til disse endringene og dimensjonere opp overvannsledninger i forhold til tidligere beregninger. Det er forventet minst 20% økt flomvannsføring i løpet av de neste 50-100 år. For å hindre forverring av dette ut fra økt nedbørintensitet, må det i alle nye utbyggingsprosjekter gjennom bestemmelser i arealplaner og utbyggingsavtaler legges inn tiltak som forsinker avrenning til overvannsnettet. Ved utarbeidelse av nye arealplaner må det legges vekt på at eksisterende 28
bekkeløp ikke legges i rør, og sideområder til bekker gis en arealbruk og utførelse som kan oversvømmes i korte perioder. NVE anbefaler å avsette en sone på minimum 20 meter på hver side av bekkeløp for å sikre områder mot potensiell flomfare. I større utbyggingsprosjekter i sentrumsområder der overvannet føres til eksisterende nett, skal det også pålegges å anlegge fordrøyningsbasseng før avløpet føres inn på nettet. Andre tiltak som må vurderes i nye utbyggingsområder er at vann fra takflater og mindre parkeringsarealer ikke kan føres til overvannsnettet, denne avrenningen skal føres ut på terreng. 5.3 PRIVATE AVLØPSANLEGG 5.3.1 Generelt Avløp fra all bebyggelse i kommunen som ikke ligger innenfor definert rensedistrikt omfattes av bestemmelsene i Forurensningsforskriften kap. 12. Kommunen er forurensningsmyndighet for disse utslippene. Ved behandling av utslippssøknader i disse områdene legges det til grunn at godkjent rensemetode ikke skal påføre resipienten økt forurensning av noe slag. Det er noen områder med forholdsvis konsentrert bebyggelse med felles avløpsordning hvor avløpet kun renses gjennom slamavskiller før utløp til resipient. Dette gjelder spesielt områder på Hokkåsen. Det skal ikke gis utslippstillatelse for ny bebyggelse i disse områdene med utslipp til disse fellesanleggene, avløp må her enten løses gjennom infiltrasjon i grunnen eller med etablering av eget eller felles minirenseanlegg. Det er også noen områder med konsentrert bebyggelse med avløpsrensing gjennom infiltrasjonsanlegg på egen tomt, i disse områdene er det som regel vannforsyning fra offentlig eller private vannverk slik at faren for forurensing av drikkevann ikke er registrert. I NVE s oversikt «vann-nett» settes tilstanden på enkelte vassdrag til «moderat», hvor spredt bebyggelse er en del av begrunnelsen for tilstandsvurderingen. 5.3.2 Rensemetoder enkeltanlegg I Kongsvinger er det i de områdene som omfattes av avløp fra spredt bebyggelse gode grunnforhold for naturbaserte renseløsninger, infiltrasjon. Der det ikke er grunnlag for å benytte infiltrasjon i grunnen blir det i dag kun godkjent bruk av godkjente minirenseanlegg. Tidligere ble det kun gitt utslippstillatelse der det var mulig å infiltrere avløpsvannet i grunnen, ellers ble det gitt avslag på søknadene. Ved eksisterende bebyggelse er det gitt tillatelse til å benytte løsning med avløp fra toalett til tett tank og rensing av gråvann gjennom kunstig sandfilter. 5.3.3 Fellesanlegg Kommunen er etter forurensningsforskriften myndighet for utslipp fra mindre felles anlegg. Det er et skille på type behandling ved 50 pe, ellers er kommunen myndighet opp til 2000 pe. I Kongsvinger 29