Innkalling for Råd for funksjonshemmede

Birkenes kommune Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, Møtetid: 12:00-14:00 Innkalling for Råd for funksjonshemmede Orientering om aktuelle saker fra barnehage-/skole v/anne Stapnes, endring i lov om personlig assistent (BPA) v/trude Muberg og status kommunereform v/øyvind Raen. Saksliste Saksnr Tittel 007/15 Godkjenning av møteprotokoll 16.03.2015 008/15 Meldinger 1 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole 2 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) 3 Status kommunereform 4 Status erstatning av utgående medlemmer 009/15 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune 010/15 Årsregnskap i Birkenes kommune 2014 Eventuelt Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 30,04,2015 Gunnar Høygilt Leder Gry Line Unander Utvalgssekretær

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 007/15 Råd for funksjonshemmede PS 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/1125 Godkjenning av møteprotokoll 16.03.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 16.03.2015 godkjennes.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 008/15 Råd for funksjonshemmede PS 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K1-033 15/1125 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole 2 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) 3 Status kommunereform 4 Status erstatning av utgående medlemmer

Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander 15/1125 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering. Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Tjenestesjef Helse og velferd, Skole og barnehage, Anne Stapnes, orienterer om aktuelle saker fra barnehage og skole. Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole, 15/1125 Side 1 av 1

Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K1-033 15/1125 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Enhetsleder Trude Muberg orienterer om lovendring om personlig assistent (BPA). Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA), 15/1125 Side 1 av 1

Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K1-033 15/1125 Status kommunereform Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering. Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Arealplanlegger Øyvind Raen orienterer om status vedrørende kommunereform. Status kommunereform, 15/1125 Side 1 av 1

Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K1-033 15/1125 Status erstatning av utgående medlemmer Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Leder oppsummerer status vedrørende erstatning av utgående medlemmer. Status erstatning av utgående medlemmer, 15/1125 Side 1 av 1

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Administrasjonsutvalget PS 024/15 Tjenesteutvalget PS 05.05.2015 024/15 Formannskapet PS 06.05.2015 032/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 018/15 Eldrerådet PS 04.05.2015 009/15 Råd for funksjonshemmede PS 04.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210 15/880 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Birkenes kommune godkjennes og brukes som grunnlag i arbeidet med økonomiplanen for 2016-2019. 0T Årsberetning Birkenes kommune 2014 Tertialrapport Birkenes- gjeld fra Gabler - 3 tertial 2014 Avkastningsrapport 3. tertial 2014 KOSTRA ananlyse Regnskapsåret 2014 - revisors oppsummering Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetninger for kommuner og fylkeskommuner:

«10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.»

Birkenes kommune Gjeldsrapport 3. tertial 2014

Gjeldsporteføljen 2

Nøkkeltall 31.12.2014 31.12.2013 Lån (L) 375,0 391,1 Rentekompensasjonsordninger 41,5 Netto rentebærende gjeld 333,5 Antall lån 28 34 Utestående finansielle instrumenter 96,0 96,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,20 % 0,19 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 25,6 % 24,5 % Påløpte renter hittil i år 12,4 11,6 Periodens rente 3,2 % 3,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 22,3 23,2 25% < Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder < 50% 48,2 % 43,9 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 12,3 % 0,0 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 61,7 % 60,8 % Enkeltlån 25,2 % 25,0 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid 2 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,29 2,02 Durasjon for et enkelt instrument 5,40 6,18 Per 31.12 var kommunens lånevolum MNOK 375,0 Porteføljen bestod per utgangen av året av 28 lån Kommunen har to derivatavtaler med Nordea på et samlet volum av MNOK 96,0 Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 22,3 ved utgangen av 2014 Andel lånevolum med flytende rente var 48,2 % Durasjon i gjeldsporteføljen var 2,29 3

Resultat 31.12.2014 Budsjett 2014 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 12,4 14,0 Rentekostnader (%) 3,2 % 3,7 % Faktisk Referanse Periodisert rentekostnad per utgangen av året var 3,2%, budsjettert rentekostnad er 3,7 % Referanserenten er på 2,8 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje Sammenlignet med referanseindeks 3,2 % 2,8 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Faktisk - periodisert 1,0 % Referanse 0,5 % 0,0 % 31.10.2012 31.10.2013 31.10.2014 Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån inngått på tidspunkt hvor rentenivået var høyere enn dagens rentenivå. Over tid vil faktisk rentekostnad nærme seg referanserenten. 4

Prognose rentekostnader 2014 2015 2016 2017 2018 Basis scenario 12,4 11,4 10,0 10,5 11,5 Budsjett 14,0 10,6 11,0 10,1 10,2 Høyt scenario 12,4 13,4 14,3 15,8 17,7 Lavt scenario 12,4 11,3 9,9 10,1 10,7 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Tabellen og grafen viser renteprognoser for Birkenes kommune for budsjettperioden 2014-2018 Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.12, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Birkenes, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til 2018 Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen er noenlunde tilsvarende som budsjett for budsjettperioden 2015 2018. 5

Rentebindingsforfall 100% 80% 60% 40% 20% Referanse Faktisk portefølje 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% 31.12.2014 31.03.2015 134,7 93,7 35,9% 25,0% 31.03.2015 31.12.2015 46,0 12,3% 31.12.2015 31.12.2016 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2016 31.12.2017 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2017 31.12.2018 29,0 28,1 7,7% 7,5% 31.12.2018 31.12.2019 23,8 28,1 6,4% 7,5% 31.12.2019 31.12.2020 29,0 28,1 7,7% 7,5% 31.12.2020 31.12.2021 50,0 28,1 13,3% 7,5% 31.12.2021 31.12.2022 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2022 31.12.2023 62,6 28,1 16,7% 7,5% 31.12.2023 31.12.2024 0,0 28,1 0,0% 7,5% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger noenlunde på strategi, med en noe høyere flytende andel lån enn strategien tilsier 31.12.2024 31.12.2025 0,0 28,1 0,0% 7,5% Total volum: 375,0 375,0 100,0% 100,0% 6

Aktiviteter hittil i år Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Husbanken 31.03.2014 6 446 573 Nedbetaling av 6 Husbanklån, i tillegg til ekstraordinært avdrag på 1 Husbanklån. Resterende minimumsavdrag for 2013. Husbanken 25.04.2014 4 920 000 Opptak av nytt startlån KLP 10.12.2014 23 842 750 2,20 % Rentebinding 5 år Birkenes nedbetalte 6 Husbanklån, og et ekstraordinært avdrag, i mars på et samlet volum på MNOK 6,4. Dette var resterende minimumsavdrag for 2013. I april ble det tatt opp et nytt startlån på MNOK 4,9 I desember ble renten på et KLP-lån med saldo MNOK 23,8 bundet i 5 år 7

Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 2 og 5 år. Durasjon på gjeldsporteføljen var på 2,29 per 31.12. Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % og maksimalt 75 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 51,8% med fast rente per 31.12. 8

Markedsutvikling 9

Rentekurven faller med fallende oljepris og forventing om lavere økonomisk vekst Fall i lange renter Kraftig fall i lange renter gjennom sommeren og høsten Korte renter inntil 1 år er tilnærmet gjennom 2014 Lange renter har falt inntil 1,6% Internasjonale vekstutsikter Oljepris har falt kraftig fra november 2014 og har halvert seg siden inngangen til 2014. Brentoljen noteres medio januar til 48 dollar/fat. Den norske kronens verdi har svekket seg gjennom året. Siden inngangen til året 2014, har svekkelsen vært om lag 7,8 % Den europeiske sentralbanken reduserte styringsrenten i desember og vurderer å øke pengemengden kraftig Norske renter faller på denne bakgrunn 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Rentekurven gjennom 2014 02.01.2014 31.12.2014 3 m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 10

Forventning til rentedannelse Korte renter ble notert til om lag 3,25% i november 2011. En foreløpig bunn rundt 1,45% er notert rundt årsskiftet. Rentefallet i 2014 har vært om lag 0,25%. Norges Bank forventer lave renter frem til 2017. Høy usikkerhet om den økonomiske utvikling i våre nærområder og et kraftig fall i oljeprisen har bidratt til at sentralbanken reduserte styringsrenten med 0,25 % i siste tertial. Markedet forventer ytterligere reduksjon i styringsrenten i løpet av 1. halvår 2015. FRA-markedet for korte kontrakter forventer inntil 0,50% reduksjon i styringsrenten de neste 6 månedene. 11

Finansiering Prisen norske kommuner betaler for korte og mellomlange lån (kredittkostnad) har falt noe gjennom siste tertial, men prisen varierer med usikre markeder. Kommunale låntakere etterspør i stor utstrekning, kreditter fra 5 til 10 års løpetid. bp (0,01%) 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 mar.06 Kredittkostnad kommuner okt.06 mai.07 des.07 jul.08 feb.09 sep.09 apr.10 nov.10 jun.11 jan.12 aug.12 mar.13 okt.13 mai.14 des.14-30 3m 5 år 10 år 12

Birkenes kommune Avkastningsrapport 3. tertial 2014

Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II.. 3 9 14 15 16 17 18 19 2

Markedsutvikling 3

Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i 2014, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer uten valutasikring fått spesielt god avkastning. MSCI World i lokal valuta ga en avkastning på 9,4 % i 2014, mens indeksen i NOK ga en avkastning på 28,8 % i samme periode. På tross av uro i Ukraina, sanksjoner mot Russland, IS fremgang i Syria og Irak, svake veksttall i Euro-sonen og nedtrapping av de kvantitative lettelsene i USA har 2014 vært et særdeles rolig aksjeår. Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 25,0 % 20,0 % MSCI US MSCI Japan FTSE 100 UK MSCI World 15,0 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % Det norske aksjemarkedet var et av de beste aksjemarkedene frem til sommeren, men opplevde en massiv nedgang som følge av fall i oljeprisen i andre halvdel av året. De store norske energiselskapene falt betydelig i verdi som følge av lavere oljepris, samtidig som annen norsk eksportnæring økte sin inntjening som følge av svekket kronekurs. På tross av at oljeprisen er mer enn halvert, har den norske børsen levert positiv avkastning i 2014. OSEBX leverte en avkastning i 2014 på 5,6 %. -10,0 % 140 120 100 80 60 40 1. kvartal 2014 2. kvartal 2014 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014 Utvikling i oljepirs Oljepris, USD De globale aksjemarkedene (MSCI World) økte med 9,4% i 2014. USA og Tyskland leverte god avkastning på henholdsvis 11,4% (S&P500) og 8,1% (DAX). Storbritannias aksjemarked endte med negativ avkastning på 0,5%. 20 0 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. 12 apr. 12 jul. 12 okt. 12 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 4

Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, falt gjennom 2014. Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. Det siste halve året har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. Norges Bank overrasket flere med å kutte renten i desember. Begrunnelsen for rentekuttet var fallet i oljeprisen og at utsiktene for vekst i norsk økonomi var svekket. Dette medførte et kraftig fall i statsrenter og i kronekursen. Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 des. 12 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. 14 feb. 13 feb. 14 apr. 13 jun. 13 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA aug. 13 USA 5-årig swap okt. 13 Norge 5-årig swap mar. 14 apr. 14 mai. 14 des. 13 feb. 14 Utvikling i rentenivå jun. 14 jul. 14 aug. 14 apr. 14 sep. 14 jun. 14 okt. 14 aug. 14 nov. 14 okt. 14 Eurosonen 5-årig swap des. 14 des. 14 5

Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader falt jevnt frem til sommer og steg etter det. Det var selskapene med lavest rating som hadde størst reduksjon i kredittpremiene frem til i sommer, og de samme selskapene som har hatt størst økning i kredittpremiene etter dette. Dette ser vi tydelig i grafen øverst. Inngang i spreader fører isolert sett til positiv obligasjonsavkastning, og tilsvarende så fører utgang i kredittspreader til negativ obligasjonsavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i 2013. Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 8,1 prosent i 2014. High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 5,0 prosent. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 6 5 4 3 2 1 0 okt. 11 des. 11 feb. apr. 12 12 Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr. 13 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land BBB og over A og over AA og over feb. apr. 14 14 Frankrike Tyskland USA jun. 14 aug. 14 okt. des. 14 14 Italia Spania 0 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 6

Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en jevn nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Det har også vært en god utvikling i sysselsettingsveksten. I begynnelsen av året kom det stadig gode makroøkonomiske tall fra eurosonen. Spania og Irland har overrasket positivt med nedgang i arbeidsledighet og økonomisk vekst. Det siste kvartalet har det imidlertid kommet skuffende veksttall for Tyskland og Frankrike, og optimismen man hadde til Hellas i starten av året er nå i stor grad borte. Sistnevnte kan tilskrives nært forestående valg i Hellas, hvor meningsmålinger for tiden antyder at det greske folk vil reforhandle nedbetalingsplanen med Troikaen. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. IMF uttalte i høst at de anså faren for deflasjon i Euro-sonen til rundt 25 %. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 240 220 200 180 160 140 120 100 jun. 11 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan aug. 11 okt. 11 des. 11 feb. 12 apr. 12 jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 okt. 14 Utvikling i boligpriser Norge USA Storbritannia 7

Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i 2014. Siden i sommer har vi sett et kraftig fall i oljeprisen, og ved utgangen av året var prisen for et fat olje på $ 55,6. I sommer lå oljeprisen rundt $ 100/fat. Fallet i oljeprisen påvirker den norske kronekursen som har falt kraftig i 2014 og særlig på slutten av året. Dette fører til at kjøpekraften for nordmenn i utlandet har blitt redusert og shoppingturer til London og New York blir dyrere, samtidig får norske eksportbedrifter flere kroner for produktene de selger til utlandet, noe som stimulerer fastlandsindustrien. Det er ventet at nivået på oljeprisen vil virke positivt på veksten i verdensøkonomien. Norges Banks noe overraskende kutt i styringsrenten, var med på å forsterke kronefallet. En dollar ble ved utgangen av året handlet for 7,4 kroner, mot 6,1 ved inngangen til året. Dollaren har med andre ord styrket seg 23 % mot den norske kronen. Det har dermed ikke lønnet seg å ha valutasikring på globale investeringer i år for en norsk investor. Daglig utvikling i valuta 2013-2014 13 USD EUR JPY GBP 12 11 10 9 8 7 6 5 4 des. 12mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Importveid kronekurs 109 104 99 94 89 84 jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 jul. 14 sep. 14 nov. 14 8

Porteføljen 9

Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. desember 2014 var markedsverdien av Birkenes kommunes portefølje MNOK 72,0. I 2014 har porteføljen gitt en avkastning på 11,3 prosent, noe som er 0,8 prosentpoeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 7,3 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Lansdowne, KLP og Danske Invest ved utgangen av 2014. Den globale aksjeporteføljen har i 2014 gitt en avkastning på 29,0 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 1,1 prosentpoeng. Meravkastningen innen globale aksjer kan tilskrives Lansdowne DMLO som har hatt en avkastning på 29,8 prosent mot indeks på 24,1 prosent. Lansdowne er et aktivt fond i ultra large cap growth segmentet. Siden fondet er aktivt forvaltet er det forventet en høy tracking error i fondet. Dette er også bakgrunnen til at KLP Aksje Global Indeks I er i porteføljen, nettopp for å dempe noe av den aktive risikoen. KLP Aksje Global Indeks I har hatt en avkastning på 29,7 prosent, mot indeksavkastning på 29,6 prosent. Kommunen har tjent på å ikke være valutasikret i 2014 siden den norske kronen har svekket seg markant. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var 20,0 prosent ved utgangen av 2014, noe som var 0,1 prosentpoeng svakere enn indeks. 10

Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes per 31.12.2014 gjennom fondene KLP Aksje Norge Indeks, Fondsfinans Spar og Danske Invest Norske Aksjer Inst II. Den norske aksjeporteføljen har i 2014 gitt en avkastning på 7,6 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng. Fondsfinans Spar har i 2014 gitt en avkastning på 8,3 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosent. DI Norske Aksjer har gitt en avkastning på 9,0 prosent, mot indeksavkastning på 5,7 prosent. KLP Aksje Norge Indeks har i 2014 gitt en avkastning på 4,6 prosent, som tilsvarer en mindreavkastning på 0,4 prosentpoeng. Porteføljen for norske obligasjoner ble endret i april 2014 ved at fondet Nordea Obligasjon II ble byttet ut med Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har i 2014 gitt en avkastning på 6,3 prosent, mot 5,1 prosent avkastning for indeks. I pengemarkedsporteføljen ble Nordea Likviditet Pluss ble byttet ut med Holberg Likviditet i april. I 2014 har aggregatet gitt en avkastning på 2,5 prosent noe som tilsvarte en meravkastning på 1,2 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. 11

Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes i fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Kommunen solgte seg ut av Pimco Global Bond Fund i april og kjøpte seg opp i BlueBay Investment Grade Euro Agg. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 7,8 prosent i 2014, tilsvarende en mindreavkastning på 1,6 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har i 2014 gitt en avkastning på 9,1 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,9 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund ga en avkastning på 3,6 prosent i 2014, tilsvarende en mindreavkastning på 6,4 prosentpoeng. BlueBay Investment Grade Euro Agg har siden fondet ble tatt inn i porteføljen i april gitt en avkastning på 7,8 prosent, mot indeksavkastning på 8,6 prosent. Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen av 2014 var på MNOK 70,4. Ved utgangen av året var markedsverdien MNOK 72,0. Det har blitt tatt ut til sammen MNOK 5,7 av porteføljen, og porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 7,2. Norske obligasjoner har i 2014 gitt en avkastning på MNOK 1,4, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,2. Globale obligasjoner har gitt en avkastning på MNOK 1,5. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,3, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 3,8. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene. 12

Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens meravkastning i 2014 kan relateres til positivt allokerings- og seleksjonsbidrag. Det positive seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet sett har levert meravkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Positivt allokeringsbidrag følger av at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt svakt eller undervektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra. Interaksjon fanger opp bidraget som ikke kun kan tilskrives allokerings- og seleksjonsbidraget. Det negative interaksjonsbidraget i 2014 skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenlignet med indeks. Porteføljen har levert meravkastning i 7 av 12 måneder i 2014, og i 30 av 48 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 62,5 %. 13

Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 3,5 4,9 % 3 % 5 % 7 % -0,1 % Globale aksjer 17,1 23,8 % 15 % 20 % 25 % 3,8 % Norske obligasjoner 24,0 33,3 % 20 % 35 % 50 % -1,7 % Globale obligasjoner 20,7 28,7 % 15 % 30 % 50 % -1,3 % Pengemarked/bankinnskudd 6,7 9,3 % 5 % 10 % 37 % -0,7 % Totalportefølje 72,0 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per 31.12.2014. Porteføljen ble rebalansert tilbake til strategi i januar 2015. 14

Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -3,1-3,3 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -3,4-2,9 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -1,1-1,1 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -1,7-1,4 Verdiendring totalporteføljen -9,3-8,7 Verdiendring totalporteføljen (i %) -13,0 % -12,1 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 9,3. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 8,7. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 15

Totalporteføljen og enkeltmandater 35,0 % 30,0 % Globale aksjer Norske aksjer Norske obligasjoner Globale obligasjoner 28,8 % 25,0 % 20,0 % Pengemarked Norge Totalportefølje 21,5 % 15,0 % 10,0 % 8,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % 5,0 % 5,5 % 4,2 % 3,9 % 3,8 % 3,5 % 2,8 % 1,3 % 1,6 % 0,9 % 1,6 % 0,9 % 2,1 % 0,8 % 2,4 % 0,7 % 0,8 % -0,2 % 0,2 % -1,7 % -1,8 % 1. tertial - 14 2. tertial - 14 3. tertial 14 2014 16

KOSTRA-analyse 2014 (ureviderte nøkkeltall) Utvalgte nøkkeltall, kommuner Prioritering Ivelan d Kristian -sand Søgne Birkenes Lillesand Songdalen Vennesla Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 117341.. 137844 117873 112899 110310 114755 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 115056.. 105809 95878 106607 88262 106073 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 3066.. 2558 1829 1818 1893 1907 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 13805.. 15800 12633 12653 12086 15324 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2523.. 3050 3791 2233 3171 2960 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 6895.. 5780 6781 7850 5688 9264 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 6412.. 4249 3446 5508 4153 3340 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,3 91,1 88,5 89,6 82,4 87,2 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,9 10,2 5,6 6,9 10,3 8 10,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,3 10,5 9,1 9,9 9,4 12,3 9,4 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,7 11,1 8,5 8,6 10,5 7,7 8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.............. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100 97,5 100 100 100 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12 20,4 14,9 12,3 4,5 11,4 11,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 1,6 5,5 3,7 4,4 2,8 4,3 4,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,2 6,4 3,4 4,4 5,5 4,4 5,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 40 38 71 66 5 37 23 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 14 23 14 23 23 12 22 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,59 0,73 0,59 0,59 0,59 0,59 0,59 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 169757.. 179193 172470 153885 172411 167142 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 105067.. 109124 102572 116801 106822 106515 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,7 12,1 14,6 15,6 12 14,3 13,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 196006.. 210998 164517 304077 189201 197132 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 105430 8.. 106523 7 913201 138235 0 104390 0 105213 5 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 10 2801 1950 1257 2394 1735 3200 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 14 4197 3245 2387 3651 3830 4370 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3473 2813 3474 3140 3140 3140 3925 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 365 0 876 355 80 30 273 Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager 112 20 91 79 14 18 81 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 73181.. 153449 213898 143070 120988 121155 Det gjøres oppmerksom på at disse tallene bygger på innsendt materiale pr 15.02.2015 før revisor hadde godkjent regnskapet. Noen tall kan dermed avvike i våre regnskap fra de innsendte. Reviderte tall i Kostra kommer 15.06.2015, og det vil komme nye analyser etter at de foreligger.

Brutto driftsutgifter pr innbygger Kommune 2010 2011 2012 2013 2014 Birkenes 61,43 64,39 65,97 69,41 73,17 Lillesand 59,57 61,50 66,09 70,37 74,76 Iveland 85,91 94,17 99,61 102,72 - Vennesla 53,89 55,60 59,93 62,58 66,58 Kristiansand 58,20 60,66 62,11 63,15 65,29 Sogndalen 60,60 63,92 63,92 67,68 72,62 Søgne 52,42 54,57 57,73 60,19 60,77 Netto driftsutgifter pr innbygger Birkenes 40,88 49,13 50,61 52,86 57,77 Lillesand 38,02 45,22 48,77 51,46 54,58 Iveland 57,47 68,21 74,13 74,03 - Vennesla 35,88 42,33 46,35 48,76 51,74 Kristiansand 37,61 44,89 46,12 48,06 48,71 Sogndalen 38,52 47,05 47,16 48,10 51,35 Søgne 35,78 41,76 44,57 46,56 46,77 Frie inntekter i kroner pr innbygger*: 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 2013-2014 0926 Lillesand 33 419 39 896 42 965 45 585 46 741 40 % 2,5 % 0928 Birkenes 34 171 42 564 46 047 49 395 51 162 50 % 3,6 % 0935 Iveland 46 801 55 512 61 653 61 408 - -100 % -100,0 % 1001 Kristiansand 32 543 40 066 42 362 43 764 44 884 38 % 2,6 % 1014 Vennesla 33 446 40 399 43 561 45 451 47 226 41 % 3,9 % 1017 Songdalen 32 635 39 748 43 615 46 094 47 785 46 % 3,7 % 1018 Søgne 30 686 38 555 41 499 43 984 44 340 44 % 0,8 % EAK Landet 35 893 43 445 46 506 48 203 49 322 37 % 2,3 % *Med frie inntekter menes inntekter som (fylkes)kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter.

Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 2013-2014 0926 Lillesand 74 406 79 738 84 026 92 635 99 853 34 % 7,8 % 0928 Birkenes 64 825 71 167 75 661 74 794 74 867 15 % 0,1 % 0935 Iveland 6 270 5 203 5 403 19 583 - -100 % -100,0 % 1001 Kristiansand 50 289 56 974 60 100 62 199 65 441 30 % 5,2 % 1014 Vennesla 35 672 36 719 37 447 38 743 41 943 18 % 8,3 % 1017 Songdalen 56 511 56 478 61 621 65 299 65 293 16 % 0,0 % 1018 Søgne 38 580 41 596 43 478 43 073 2 110-95 % -95,1 % EAK Landet 32 670 34 430 36 205 38 738 40 512 24 % 4,6 % Langsiktig gjeld i % av bruttto driftsinntekter:

2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 2013-2014 0926 Lillesand 222 246 244 252 265 19 % 5,3 % 0928 Birkenes 218 239 234 230 228 5 % -0,7 % 0935 Iveland 107 108 111 134 - -100 % -100,0 % 1001 Kristiansand 206 220 227 236 233 13 % -1,1 % 1014 Vennesla 169 173 172 181 184 9 % 1,4 % 1017 Songdalen 213 228 220 220 223 5 % 1,6 % 1018 Søgne 181 194 199 197 8-96 % -96,0 % EAK Landet 178 187 189 197 202 13 % 2,4 % 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 2013-2014 0926 Lillesand 125 % 131 % 129 % 128 % 131 % 143 % 222 % 0928 Birkenes 122 % 127 % 124 % 117 % 113 % 35 % -29 % 0935 Iveland 60 % 58 % 58 % 68 % 0 % -741 % -4194 % 1001 Kristiansand 116 % 117 % 120 % 119 % 115 % 97 % -45 % 1014 Vennesla 95 % 92 % 91 % 92 % 91 % 65 % 58 % 1017 Songdalen 120 % 122 % 117 % 111 % 111 % 37 % 67 % 1018 Søgne 102 % 104 % 105 % 100 % 4 % -709 % -4028 % EAK Landet 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene:

2010 2011 2012 2013 2014 0926 Lillesand 1,3-1,8-0,9-0,6-5,3 0928 Birkenes -2,6-3,1-2,4 0,4-2,7 0935 Iveland -2,3-5,4-3,1-1,0-1001 Kristiansand 0,5 1,5 2,6 1,7 1,6 1014 Vennesla 3,7 5,2 3,4 2,4 0,5 1017 Songdalen -0,4-5,4 2,5 4,6 0,9 1018 Søgne -1,4 2,0 2,2 1,8 1,3 EAK Landet 1,1 1,7 2,0 1,5 0,4 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene: 2010 2011 2012 2013 2014 0926 Lillesand 3,7-1,2 0,6-0,1-4,9 0928 Birkenes 0,6-0,9-0,3 2,2-0,4 0935 Iveland 10,6 4,0 6,4 7,0-1001 Kristiansand 1,1 1,2 2,5 1,7 1,4 1014 Vennesla 4,0 4,9 5,0 3,0 2,4 1017 Songdalen 1,5-5,3 4,1 6,2 3,2 1018 Søgne 0,5 3,4 4,2 2,9 3,6 EAK Landet 2,1 2,0 2,7 2,3 1,1 Brutto driftsresultat: Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på (fylkes)kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Eldrerådet PS 04.05.2015 010/15 Råd for funksjonshemmede PS 04.05.2015 025/15 Tjenesteutvalget PS 05.05.2015 025/15 Formannskapet PS 06.05.2015 033/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 Administrasjonsutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210 15/880 Årsregnskap i Birkenes kommune 2014 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyre godkjenner årsregnskapet for Birkenes kommune for 2014. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr 1.486.149,66 avsettes på disposisjonsfond. 3. Investeringsprosjekter med manglende eller for lav budsjettbevilgning dekkes av budsjettrammer på investeringsprosjekter som ikke ble gjennomført som planlagt i 2014. 4. Merforbruket i 2013 på kr 2.107.484,35 dekkes av disposisjonsfondet i regnskapet for 2014. 0T Del 1 Økonomiske oversikter og noter Revisors beretning 2014 Del 2 Driftsregnskap Del 3 Investeringsregnskap Del 4 Balanse Melding om vedtak sak nr. 1015 Kontrollutvalget Årsregnskap og årsmelding 2014 for Birkenes kommune Saksopplysninger:

Brutto driftsresultat i 2014 ble negativt med kr - 9.679.755,62 Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr - 6.940.828,00 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1.486.149,66. Langsiktig investeringsgjeld er på kr 371.788.318 pr 31.12.2014. Kontrollutvalget (KU) har behandlet årsregnskapet for Birkenes kommune for 2014 den 14.04.14. KU har avgitt følgende uttalelse: Kontrollutvalget har behandlet Birkenes kommunes årsregnskap for 2014. Sammen med årsregnskapet forelå årsberetning fra rådmannen. Arendal Revisjonsdistrikt IKS har avlagt revisjonsberetning samt revisors oppsummering(regnskapsåret2014). Birkenes kommunes årsregnskap viser 277. 815.753 til fordelig drift og et regnskapsemessig mindreforbruk på kr 1.486.150. Investeringsregnskapet viser et resultat i balense, med udisponert/udekket beløp på kr 0. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsrapporten til rådmannen omhandler. Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til årsregnskapet for Birkenes kommune for 2014 og slutter seg til revisors beretning av 07.04.2015. Bakgrunn Birkenes kommune har en anstrengt økonomi og går inn i 2015 med høy risiko. Det vil derfor være fornuftig å sette det regnskapsmessige midreforbruket på disposisjonsfond for å kunne dekke eventuelle uforutsette kostnader eller reduserte inntekter i årene som kommer. En del av investeringsprosjektene har ikke hatt bevilgningsramme eller er overskredet i sin ramme i 2014. Dette er investeringer kommunen har sett seg nødt til å ta pga. tidligere inngåtte avtaler,

uforutsette kostnader og for å få fullført innføringen av eiendomsskatt. Flere prosjekter i 2014 er imidlertid utsatt til senere år og det synes fornuftig å omdisponere de ledige prosjektmidlene til dem som har underdekgning. Kommunen hadde et regnskapsmessig merforbruk i 2013 på kr 2 107 484,35 som har stått udekket. Disposisjonsfondet var på kr 3 240 044,32 ved utgangen av 2013. Ved å disposisjonsfondet til å dekke det regnskapsmessige merforbruket i 2013, utgjør disposisjonsfondet kr 1.132.559,97 eksklusiv mindreforbruket i 2014. Anbefaling Mindreforbruket i Birkenes kommune på kr 1.486.149,66. settes på disposisjonsfond. Investeringsprosjekter uten bevilgning dekkes av ikke igangsatte prosjekter i 2014. Disposisjonsfondet brukes til å dekke merforbruket i 2013.