FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14
FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker. Pårørendes ønsker.
FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Palliative pasienter er i veldig ulike faser av sykdommen. All behandling må skje på pasientens premisser. Hva er viktig for deg akkurat i dag? Optimalisere livskvaliteten. Eventuelt før hjemreise.
MÅL FOR FYSIOTERAPI Hovedmål: Best mulig livskvalitet! Fokus på dagen i dag. Delmål: -Fokus på det som fungerer. Gi velvære og gode kroppsopplevelser. -Optimalisere funksjonen/begrense funksjonstap. -Opplevelse av kontroll. -Lindre og forebygge smerte og andre plagsomme symptomer. -Prøve å bruke pasientens egne ressurser, i motsetning til den passive pasientrollen.
FYSIOTERAPIUNDERSØKELSE Informasjon fra journal om sykdom, behandling, bivirkninger, kontraindikasjoner, prognose, sosiale forhold. Møte med pasienten. - Sette av god tid til samtale. - Hva er viktig for pasienten? - Hva er pasientens opplevde problemer? - Motivasjon og ressurser? - Hva orker pasienten? Ikke alle sier fra når de er altfor slitne.
AKTUELLE UNDERSØKELSER Generell funksjonsnivå. Smerter. Sirkulasjon, ødemer. Lungefunksjon. Spesiell funksjonsundersøkelse (For eksempel muskelstyrke, nevrologi). Behov for hjelpemidler (samarbeid med ergoterapeut).
FAKTORER SOM PÅVIRKER FORM OG AKTIVITETSNIVÅ Redusert muskelstyrke. Nevrologiske utfall. Patologiske brudd (evt. fare for brudd). Ødemer. Smerter. Kvalme. Dyspnè. Diarè/obstipasjon. Fatigue. Depresjon/angst/sorg.
FYSIOTERAPITILTAK Tiltak og mål i samarbeid med pasienten. Evt. pårørende. Vi kan oppmuntre og formidle vår kunnskap, men ikke tvinge og presse pasienten. Ha fokus på det positive og ressursene til pasienten. Oppmuntre til å ta noen sjanser. Ha realistiske mål. Mål og tiltak kan også bli endret underveis.
LUNGEFYSIOTERAPI Vanlige symptomer: dyspnè og sekretstagnasjon. Aktive og passive lungefysioterapiteknikker. Mini-Pep. Thoraxmobiliserende øvelser. Basal respirasjon/leppepust. Hoste/støt teknikk. Hvilestillinger og avspenning.
SMERTELINDRING Massasje, berøring( for eksempel bruk av lymfødembehandlingsteknikk). Gode hvilestillinger (puter, ekstra madrass). Varme eller kuldepakninger. Bevegelse, passiv eller aktiv. Hjelpemidler
LYMFØDEMBEHANDLING Varierende grad av lymfødem og venøse ødemer. Lymfødembehandling/strykninger. Målet er først og fremst lindring av smerter. Kan oppnå noe ødemreduksjon og forebygge ødemøkning. Gir mykere vev, letter sprengfølelsen.
LYMFØDEMBEHANDLING fortsett Lymfedrenasjen gir lindring, avspenning og velvære. Tilpassing av kompresjonstrømper, enten antitrombosestrømper ( hvite ) eller kompresjonstrømper i klasse 1 eller 2 ( brune ). Elevasjon. Viktig hele døgnet! Sirkulasjonsøvelser
FYSISK AKTIVITET Vedlikehold av funksjon. Øvelser i seng, passive, ledet aktive og aktive. Trening av bevegelighet, styrke, stabilitet og utholdenhet. Funksjonstrening: forflytning i seng, opp av seng, ståtrening, gåtrening, trappegang. Veiledning og oppmuntring til egentrening. Gi råd og trygghet.
HVA MÅ VI VÆRE OBS PÅ? Truende tverrsnittlesjon. Utvikling av polynevropati etter cytostatikabehandling. Stråleskadet hud. Forsiktig med trening ved lave blodverdier. Lymfødemutvikling.
HJELPEMIDLER I samarbeid med ergoterapeut. Ganghjelpemidler. Forflytningshjelpemidler (for eksempel dreieskive). Rullestol. Dostol. Tempur madrass eller lignende m.m.
NÅR AVSLUTTE FYSIOTERAPI Vanskelig beslutning? Fysioterapi er ofte det eneste aktive behandlingstilbudet i terminalfasen. Pasienten må bestemme, hvis mulig. Ser sykepleiere og legene på det annerledes enn fysioterapeutene gjør?