TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen Kommunedelplan vann - kortversjon Dato: 2012-03-08
Kommunedelplan vann - kortversjon 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan vann - kortversjon Utgave/dato: For politisk behandling / 2012-03-08 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Forsidebilder: 517313 Hovedplan vannforsyning Utarbeiding av hovedplan for vannforsynning for Kristiansand kommune. Fredrik B. Ording VAR Vann; Kommuneplanlegging; Ledningsanlegg; Vannverk Overordna plan Fredrik Ording Fred-Arne Sivertsen www.asplanviak.no Stort øverst; Jo Vegard Aardal (Tronstadvann) Nederst til venstre; KIV Kjell Arild Vetrhus (Anleggsarbeid Vågsbygd ringvei) Nederst i midten; Anders Martinsens fotografer, Erlend Berge (bilde inne fra TIV) Nederst til høyre; KIV Mustafa Dumpor (Fidjeåsen høydebasseng)
Kommunedelplan vann - kortversjon 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...1 2 Situasjonsbeskrivelse...1 2.1 Status...1 2.2 Historikk...1 2.3 Forbruk nå og i framtiden...2 2.4 Vannkilder og reservevann...2 2.5 Vannett...3 2.6 Drift og vedlikehold...4 2.7 Regionalt samarbeid...4 2.8 Økonomi og gebyrnivå...5 2.9 Bedre VA...6 3 Klimaendringer konsekvenser for vannforsyning...7 3.1 Klimaprognoser...7 3.2 Effekt for vannkilder...7 3.3 Effekt for transportsystemet...7 4 Mål for vannforsyningen...7 5 Tiltak for å oppnå mål...9 5.1 Vannkilder og reservevann...9 5.2 Vannett...10 5.3 Drift og vedlikehold...10 5.4 Regionalt samarbeid...10 5.5 Miljøarbeid...10 6 Handlingsplan...11 7 Konsekvenser for vanngebyrene...12
Kommunedelplan vann - kortversjon 1 1 INNLEDNING Kristiansands forrige hovedplan for vannforsyning ble vedtatt i byutviklingsstyret 14.04.1994. Vannforsyningssektoren er siden da utviklet i samsvar med målene i hovedplanen. Planen har senere vært revidert internt, men ikke behandlet politisk. Det var nå behov for en ny gjennomgang av alle aktuelle problemstillinger innen sektoren. Ny hovedplan for vannforsyningen er utarbeidet som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven, og styres av kommuneplanen. Dette dokumentet er et sammendrag av kommunedelplanen for vannforsyning. Arbeidet har vært styrt av en administrativ styringsgruppe og en prosjektgruppe. Parallelt med arbeidet med kommunedelplan vann har kommunedelplan avløp blitt revidert. Prosjektleder fra Kristiansand kommune har vært Mustafa Dumpor. Asplan Viak har vært rådgiver i prosjektet. Prosjektansvarlig hos Asplan Viak har vært Fredrik Ording. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Status Vannforsyningen i Kristiansand kan kort sammenfattes som følger: Vannkildene har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Vannkvalitet og vanntrykk er godt hos de aller fleste abonnenter Ledningsnettet er gammelt, og fornyelsestakten er ikke tilstrekkelig til å hindre forfall Framtidig befolkningsvekst krever økt kapasitet og sikkerhet, særlig på østsiden av Topdalsfjorden Samarbeidet med nabokommunene er av begrenset omfang Det har til nå vært beskjedent fokus på miljø/klima 2.2 Historikk Den første offentlige vannledning i Kristiansand ble anlagt i 1840. Det var en treledning som ble anlagt fra Stampane ned Festningsgaten til en vannpost på torvet. Siden har forsyningen blitt gradvis utvidet og nye kilder har blitt tatt i bruk etter hvert som forsyningsområdet og forbruket har økt. I dag forsynes så godt som hele kommunen fra det offentlige ledningsnettet. I 1969 ble Rossevann vannverk satt i drift, og i 1979 kom Tronstadvann Interkommunale Vannverk i permanent drift. Kommunen hadde da fått vannverk med gode kilder og tilfredsstillende behandling. I perioden 1997-2010 foregikk en trinnvis oppgradering av vannbehandlingsanleggene.
Kommunedelplan vann - kortversjon 2 Etter at TIV ble satt i drift har investeringene hovedsakelig gått til å styrke forsyningsnettet. 2.3 Forbruk nå og i framtiden Vannforbruket i dag i Kristiansand ligger i gjennomsnitt på 410 l/s eller 35 500 m3/d, fordelt med 19 500 m3/d på TIV og 16 000 m3/d på Rossevann. Ved kraftig vanning kan døgnforbruket gå opp til 850 l/s, rundt det dobbelte av normalen. Tabell 1 viser forventet vannforbruk i 2020 og 2050, sammenliknet med i 2008. Det er forutsatt en liten reduksjon i forbruket til hagevanning. Forbruket i husholdning og i næring, industri o.l. er forutsatt omtrent som i dag, og det er i tillegg lagt inn en liten reserve. Lekkasjene 1 er forutsatt redusert betydelig, fra 32 % av total vannmengde i 2008, til 20 % i 2050. Tabell 1: beregnet utvikling i vannforbruk i 2020 og 2050, sammenliknet med 2008. %-tall i parentes viser kategoriens andel av det totale forbruket. (l/p d betyr liter per person pr døgn) 2008 2020 2050 Antall personer tilknyttet 78 524 90 000 120 000 Husholdningsforbruk, l/p d 153 (33%) 150 (33%) 150 (37%) Lekkasjer og ukjent forbruk l/p d 149 (32%) 124 (28%) 84 (20%) Annet (industri, næring, offentlig, vanning) l/p d 161 (35%) 176 (39%) 176 (43%) Husholdningsforbruk, m3 pr år 4 386 000 4 927 500 6 570 000 Lekkasjer og ukjent forbruk m3 pr år 4 267 000 4 073 400 3 679 200 Annet (industri, næring, m3 pr år 4 608 000 5 781 600 7 708 800 offentlig, vanning) Totalt årsforbruk m3 pr år 13 261 000 14 782 500 17 958 000 Det totale vannforbruket er således beregnet å øke med 35 % fra 2008 til 2050. 2.4 Vannkilder og reservevann Kristiansand forsynes normalt fra to vannkilder: Rossevann og Trostadvann. Forsyningen fra Tronstadvann kommer fra Tronstadvann interkommunale vannverk (TIV), som også forsyner de kommunale vannverkene i Søgne kommune og det aller meste av Songdalen kommune. Rossevann forsyner bare Kristiansand kommune. Ved bortfall av den ene kilden kan den andre forsyne hele kommunen, med det unntak at Rossevann ikke kan forsyne området på østsiden av Topdalsfjorden. Dette kan forsynes fra krisevannkilden Vesvann i Tveit. I tillegg er Spegedalen, og Lonane krisevannkilder. Disse ligger så høyt at de kan forsyne den sentrale lavtrykksonen ved selvfall. 1 Bedre VA har endret beregningsmåten for posten "lekkasjer og ukjent forbruk" fra og med 2009. Siden det i kommunedelplanen også benyttes tall fra før 2009 er den tidligere beregningsmåten benyttet, også for tall for 2020 og 2050.
Kommunedelplan vann - kortversjon 3 Kvalitet og kapasitet i vannkildene (Rossevann og Tronstadvann) er tilfredsstillende. På sikt må forsyningen øst for Topdalsfjorden styrkes. 2.5 Vannett Vannledningsnettet har en total lengde på over 500 km. Det er 20 høydebasseng med volum fra 100 m 3 til 45 000 m 3. Videre er det 44 pumpestasjoner i nettet og ni målestasjoner. Ledningsnettet består hovedsakelig av støpejernsrør. De senere årene har plastrør blitt mer vanlig utenfor sentrumsområdene. Andelen vann som forsvinner i lekkasjer øker. Utskiftningen av ledninger med dårlig tilstand har blitt øket noe de siste årene, men er fremdeles beskjeden. Med dagens takt får ledningene teoretisk en levetid på 150-170 år, som er urealistisk. Total lengde [km] 0 50 100 150 200 250 300 350 Jern /stål 329.6 PVC 96.6 PE 63.9 Asbestsement 29.2 Ukjent Annet GUP 3.4 2.0 0.2 Figur 1 Materialtyper for vannledninger, 2008. (Kilde Bedre VA). Sintef har utført LTP-analyse (LTP = Long Term Planning), hvor forventet levetid på ledninger er holdt opp mot forskjellige strategier for utskifting av ledninger. Konklusjonen er at det er spesielt mindre (opp til DN150) ledninger i grått støpejern som er de klare utskiftingskandidatene. Det bør skiftes ut om lag 5 km ledning i året, vist i figuren under.
Kommunedelplan vann - kortversjon 4 Figur 2 Nødvendig utskifting vannledninger pr år 2.6 Drift og vedlikehold Ingeniørvesenet har ca 160 ansatte og er inndelt i tre avdelinger: Vann og avløp Veg og prosjekt Produksjon Vann og avløp har ansvar for kommunale vann- og avløpsanlegg, både med utvikling av anlegg, forvaltning, tilsyn og drift. Produksjonsavdelingen er Ingeniørvesenets egen utførerenhet med ca 100 ansatte. Mer enn halvparten av produksjonsavdelingens arbeid utgjøres av oppdrag for Vann og avløp, bl a sanering av VA-ledninger og arbeid ved reparasjon av lekkasjer. Videre har Vann og avløp betydelig samvirke med følgende andre resultatenheter: Servicebutikken, Kristiansandsregionen brann og redning, og Plan- og byggesak. Driftsoppgavene omfatter drift av vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og bassenger, vedlikehold og spyling av ledningsnett, administrasjon av abonnenter, utadrettet kontakt mot skoler m.m., og kontroll av dammer. 2.7 Regionalt samarbeid Kristiansand har et forpliktende samarbeid med Søgne og Songdalen gjennom TIV (Tronstadvann interkommunale Vannverk). Noen felles prosjekter relatert til VA gjennomføres i Knutepunkt Sørlandet.
Kommunedelplan vann - kortversjon 5 2.8 Økonomi og gebyrnivå Kristiansand kommune har i 2011 et vanngebyr på kr. 5,27 eks mva pr m 3 målt mengde 2. En abonnent med 120 m 2 bolig betaler pr. 2011 i årlig vannavgift (fast årsgebyr + stipulert forbruk) kr. 1 051 eks mva. Kristiansand har til nå hatt et lavt gebyrnivå på vann sammenlignet med øvrige bykommuner i sør-norge, se Figur 3. Figur 3: Gebyrnivå i Kristiansand og andre kommuner i sør-norge i 2009 og 2010. Investeringer de siste 10 år er vist i Figur 4. Økningen siden 2008 skyldes delvis økt aktivitet på ledningsfornyelse, men også flere spesielt store prosjekter: - Høydebasseng Flekkerøy - Oppgradering av Rossevann vannbehandlingsanlegg - Ny del av Rossevannsledningen i forbindelse med Vågsbygdveien - Nye ledninger forbindelse med forbrenningsanlegget på Dalane. Fra 2011 er investeringene på et nivå på i underkant av 40 mill kr. 2 Ettersom mye av beregningene i kommunedelplanarbeidet ble gjort i 2011, brukes hovedsakelig 2011-tall i rapporten.
Kommunedelplan vann - kortversjon 6 Figur 4: Investeringer 2001-2010 Driftskostnadene som ligger til grunn for gebyrberegningen for 2012 er vist i Tabell 2. Tabell 2: Budsjett for drift av vannforsyningen for 2012. Sammen med kapitalkostnader danner tallene grunnlag for gebyrberegningen. Felles kontortjenester Felles kontortjenester 9 623 800 Drift vann Vann prosess - seksjon 7 272 000 Vannverk 4 569 000 Pumpestasjoner vann 3 731 000 Vannledninger 12 158 000 SUM 37 353 800 2.9 Bedre VA Norsk Vann og KS har utviklet en modell for måling og sammenlikning av effektiviteten av kommunenes VA-tjenester. I 2010 deltok 61 kommuner som til sammen har 53,7 % av landets innbyggere. Kristiansands resultater i 2010 var: Kriterium: Hygienisk betryggende vann: God Bruksmessig vannkvalitet: Mangelfull Leveringsstabilitet: Mangelfull Alternativ forsyning: Mangelfull Ledningsnettets funksjon: Mangelfull Dette plasserer Kristiansand som nr 39 av de 61 kommunene. Det som trekker mest ned er liten fornyelse av ledningsnettet og mange lekkasjereparasjoner.
Kommunedelplan vann - kortversjon 7 Samtidig har Kristiansand den laveste selvkost (ca kr 650 pr innbygger) av alle kommuner som var med i undersøkelsen. Dette skyldes særlig lave kapitalkostnader, noe som blant annet skyldes at det er investert lite i ledningsnett de siste 25 år. 3 KLIMAENDRINGER KONSEKVENSER FOR VANNFORSYNING 3.1 Klimaprognoser Økt drivhuseffekt antas å føre til økt gjennomsnittstemperatur og større og mer intense nedbørmengder over Norge i mange tiår fremover. Høst og vinter forventes en nedbørøkning på 10-20%. Somrene antas å bli omtrent som før, men det kan forventes lengre tørkeperioder på sør-østlige deler av Norge. Det estimeres også fra forskjellige hold at havnivåstigningen på Sørlandet de neste 100 år kan bli om lag 75 cm. Hvorvidt dette er den mest riktige prognosen pr i dag strides det om. Det kan imidlertid virke som om de fleste forskere er enige om at det vil bli en stigning i havnivå. 3.2 Effekt for vannkilder Klimaendringer kan gi forverring i fargetall, mikrobiologisk og kjemisk kvalitet, bl.a. pga. økt nedbør og avrenning, og lengre sirkulasjonsperiode i vinterhalvåret. 3.3 Effekt for transportsystemet På ledningsnettet vil klimaendringen først og fremst få innvirkning på overvanns- og spillvannsnettet, men også vannledningsnettet kan bli berørt. Vannkummer vil stå fylt med vann i lengre perioder enn i dag, og samme virkning vil det være på vannet i omfyllingsmassene rundt vannledningene. Faren for innsug av forurenset vann vil derfor bli større. Videre vil faren for økt flom og ras som følge av kraftig nedbør føre til at vannledninger kan ødelegges. 4 MÅL FOR VANNFORSYNINGEN På grunnlag av nasjonale målsettinger, lovverkets krav og målene definert i kommunens hovedplan, er følgende målsetninger fastsatt for Kristiansand vannverk: 1. Nok vann Alle abonnenter skal til enhver tid få tilstrekkelige mengder vann med passende trykk 1.1. Vanntrykket til alle abonnenter skal være mellom 2,5 og 9,0 bar.
Kommunedelplan vann - kortversjon 8 1.2. I nye eller oppgraderte forsyningsområder skal det i 3 timer kunne tas ut brannvann som anbefalt i veiledning til forskrift om krav til byggverk. 1.3. Ingeniørvesenet skal i samarbeid med brannvesenet har oversikt over brannvannskapasiteten i alle deler av kommunen. 1.4. Ingeniørvesenet skal starte arbeidet med kartlegging av eksisterende sprinkleranlegg og definere klare regler ved uttak av sprinkelvann direkte fra kommunalt nett (sanitærbestemmelser). 1.5. Kommunen skal levere nok vann til nye utbyggingsområder i samarbeid med utbyggere. 1.6. Hagevanning skal ikke skje på en slik måte at det går ut over leveringssikkerhet eller vanntrykk i noe område, eller slik at forbruket går ut over kapasiteten i kilde eller tekniske anlegg. 2. Godt vann Alle abonnenter skal få et tiltalende og helsemessig trygt vann 2.1. Drikkevannsforskriftens krav skal være oppfylt i alt vann som leveres til abonnent 3. Sikker vannforsyning Ingen abonnenter skal oppleve urimelig ulempe pga problemer med vannforsyningen 3.1. Alle områder i Kristiansand kunne forsynes fra to godkjente vannkilder (hvorav en kan være en godkjent krisevannkilde). I tilfelle forurensing av drikkevannskilden eller store ødeleggelser på fysiske anlegg, skal hver av kildene ha kapasitet til å forsyne området i 3 måneder. 3.2. Ingen avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 8 timer. 3.3. Ved brudd på vannforsyningen på mer enn 8 timer skal det kjøres vann i tank til avstengte områder. 3.4. Alle områder som har mer enn 50 abonnenter og som forsynes via kommunale sjøledninger skal kunne forsynes via to separate ledninger. 3.5. Ingeniørvesenets skal ha oppdaterte beredskapsplaner som er kjent for alle som arbeider med vannforsyningen. 3.6. For alle kritiske deler skal Ingeniørvesenets ha eget lager eller samarbeidsavtaler som sikrer rask levering også under ekstraordinære forhold. 4. Effektivitet og service Alle abonnenter skal oppleve at de får god service og at Ingeniørvesenet utnytter de økonomiske ressursene best mulig. 4.1. Alle kostnader skal dekkes av vannavgiften. 4.2. Ingeniørvesenet skal ha god oversikt over kostnadene ved hver enkelt del av tjenesten.
Kommunedelplan vann - kortversjon 9 4.3. Vannverket skal årlig legge fram regnskap med nøkkeltall som gir god beskrivelse av driften. Nøkkeltallene skal også dokumentere kvalitet og brukertilfredshet. Tallene skal sammenliknes med nøkkeltall fra andre kommuner. 4.4. Lekkasjer i ledningsnettet skal begrenses slik at forsyningskapasiteten ikke svekkes pga tap av vann, og slik at faren for innsuging ved trykkløst ledningsnett minimaliseres. 4.5. Fornyelsestakten skal være på et nivå som på lang sikt gir riktig kvalitet og en bærekraftig fornyelse av ledningsnettet. 4.6. Ved utbygging av nye områder skal eksisterende VA-infrastruktur utnyttes best mulig. 4.7. Vannforsyningen skal drives slik at næringslivskunder har forutsigbare og gode rammebetingelser for sin virksomhet. 4.8. Alle klager på vannkvalitet og trykk systematiseres. Denne informasjonen legges til grunn ved planlegging av utbedringstiltak. 4.9. VA-avdelingen skal arbeide kontinuerlig for å bli en mer attraktiv arbeidsplass for eksisterende og nye arbeidstakere, med godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø og tilbud om opplæring og kompetanseheving. 4.10. Ingeniørvesenet skal arbeide for å fremme regionalt samarbeid innen VA-tjenester. 5. Miljø og folkehelse I arbeidet med vannforsyningen skal Ingeniørvesenet fremme folkehelsen og ta vare på det ytre miljø 5.1. Kommunen skal arbeide for at kranvann velges som tørstedrikk nummer en. 5.2. Vannforsyningen skal utvikles slik at de negative virkningene for klima og ytre miljø blir minst mulige. 5.3. Vannforsyningen skal inngå i iso-sertifiseringen av Ingeniørvesenet på sikt, og flest mulig innkjøp skal tilfredsstille kommunens miljøkrav og etiske krav. 5.4. Det skal foretas en årlig miljørapportering av vann- og avløpstjenestene. 5 TILTAK FOR Å OPPNÅ MÅL 5.1 Vannkilder og reservevann Vannkildene Rossevann og Tronstadvann har god kvalitet og kapasitet. Forsyningen øst for Topdalsfjorden må styrkes. Problemstillingen omfatter både behovet for kapasitet på lang sikt, og behovet for tilstrekkelig krisevannforsyning på kort sikt. Kapasiteten kan økes ved å styrke forbindelsen fra Rossevann og Tronstadvann. Dette gir imidlertid ikke økt sikkerhet uten at det anlegges en ny forbindelse over Topdalsfjorden som kan anses som uavhengig av dagens to parallelle ledninger. På lang sikt er det ventet fortsatt utvikling langs E18/riksveg 420 mellom Kristiansand og Lillesand. En ny ordinær kilde i østlig retning vil derfor gi bedre sikkerhet enn forsyning vestfra.
Kommunedelplan vann - kortversjon 10 Alternative vannkilder på østsiden er vurdert, og Grimevann i Lillesand kommune er den nærmeste som vil kunne oppfylle kravene til kapasitet og kvalitet som ordinær kilde. En eventuell utbygging ligger langt fram i tid. I mellomtiden kunne Vesvanns kapasitet som krisevannkilde økes ved overføring fra Krogevann. Imidlertid vil den planlagte utbyggingen i området vest for Vesvann svekke sikkerheten i denne kilden. Av den grunn er det ønskelig å framskynde en ny hovedvannforsyning fra Grimevann. 5.2 Vannett Fornyelsen av ledningsnettet må intensiveres. Det skal skiftes ut ca 5 km ledninger årlig, valgt ut først og fremst på grunnlag av konklusjonene i SINTEFs rapport. Dette vil koste ca 25 mill kr årlig, en utvidelse på ca 17 mill kr i forhold til nivået i 2011. Innen 2050 tas det sikte på at forbindelsen Lund-Vige-Torsvik styrkes langs dagens eller ny(e) trase(er), og at det vurderes en ny forbindelse over Topdalsfjorden i nord, fra Justvik / Eidet til Hamre / Ve. For å bedre oversikten over forbruket og raskere oppdage uregelmessigheter skal soneinndelingen med vannmålere i nettet forbedres. Det skal arbeides langsiktig for å redusere spissbelastningen under vanning. 5.3 Drift og vedlikehold Systematisk spyling av ledningsnettet må gis høyere prioritet. Dette kombineres med bedre kartlegging av vannkvaliteten i alle deler av ledningsnettet. Mangelfull kontroll under utførelse kan redusere levetiden og bruksverdien (kapasiteten) av nyanlegg betydelig. Behovet for kontroll vil øke når fornyelsestakten i nettet øker. Det bør avsettes en stilling for løpende kontroll av anlegg under utførelse. For å holde brudd- og lekkasjefrekvensen på et akseptabelt nivå bør innsatsen på lekkasjesøking og reparasjon økes. Det er vedtatt innkjøp av lekkasjesøkingsbil, og denne må bemannes med i snitt 1 ½ stilling. 5.4 Regionalt samarbeid Kristiansand bør arbeide for et nærmere samarbeid med nabokommunene innenfor VAsektoren. Det påbegynte arbeidet innenfor Knutepunkt Sørlandet bør videreføres. Samarbeid vil bl.a. redusere sårbarheten på personalsiden. En større arbeidsplass vil være en mer attraktiv arbeidsplass for dyktige fagfolk. 5.5 Miljøarbeid På sikt er det ønskelig at etaten blir sertifisert etter standarder for miljøstyring og kvalitetsstyring. Det settes av midler til dette i 2014-2016.
Kommunedelplan vann - kortversjon 11 6 HANDLINGSPLAN Det er satt opp tiltak som skal gjennomføres i planperioden i tillegg til at dagens aktivitet videreføres. Tiltakene er inndelt i investeringstiltak og driftstiltak. Investeringstiltak i henhold til kommunedelplanen er vist i Tabell 3. Tabell 3: Investeringer 2012-2021, i millioner 2011-kroner. Postene merket med *, I 1, I 11 og I 13, er ført opp her ettersom de henføres til enkeltprosjekt, men vil i gebyrsammenheng helt eller delvis være regnet som drift. nr Tiltak/beskrivelse SUM Tidsrom I 1* Overføring av vann fra Grimevannet, utredning 14,0 2012-2015 I 2 Overføring av vann fra Grimevannet, gjennomføring 276,0 Etter 2021 I 3 Rossevannsledningen oppgraderes 8,0 Ferdig 2012 I 4 Kapasitet Justvik / Eidet og høydebasseng Svandalsheia 19,0 2012-2013 I 5 Vannledning Vige Kongsgård 16,0 2016 I 6 Nytt basseng i Sørlandsparken og tilknytting til Lauvåsen 24,0 2013-2014 I 7 Vannforsynning Strømme 6,0 Ferdig 2012 I 8 Soneinndeling 5,0 2014-2018 I 9 Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen 20,0 2014-2015 I 1 Ny vannledning til Flekkerøy 4,0 2015 I 11* Kartlegging av nett og vannkvalitet i nettet. Omlegging av 0,9 2013-2015 spyleplan I 12 Lekkasjesøkingsbil 1,6 2012 I 13* Kvalitets- og miljøsertifisering 1,1 2014-2016 I 14 Fornyelse av ledningsnett 25,0 årlig Årlig I 15 Andre prosjekter iht arbeidsplan 7,0 årlig Årlig Driftstiltak er vist i Tabell 4. Tabell 4: Driftstiltak i perioden 2012-2021, i millioner 2011-kroner. nr Tiltak/beskrivelse 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 D 1 Utarbeidelse av saneringsplaner 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 D 2 Økt omfang av spyling 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 D 3 Egen stilling for kontroll av anlegg under utførelse 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 D 4 Økt innsats på reparasjon av lekkasjer og brudd 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 D 5 Lekkasjesøking i felt 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 D 6 Felles kontortjenester 9,6 9,6 9,6 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 D 7 Vann prosess - seksjon 7,3 7,3 7,3 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 D 8 Vannverk 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0
Kommunedelplan vann - kortversjon 12 D 9 D 10 Pumpestasjoner vann 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 4,0 4,0 4,0 4,0 Vannledninger 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,5 12,5 12,5 SUM: 37,2 37,2 40,7 41,1 41,3 41,7 42,0 42,5 42,5 42,5 7 KONSEKVENSER FOR VANNGEBYRENE Finansiering av vann- og avløpsvirksomheten er hjemlet i «Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter», og i forurensningsforskriftens kap. 16 Kommunale vann- og avløpsgebyrer. Gebyret er beregnet i tråd med Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, 2003). Det er lagt til grunn en økning i vannforbruk tilsvarende forventet økning i befolkning (1,2 % pr år). Når det gjelder Xtratas vannforbruk er det i gebyrberegningene antatt at dette vil ligge på samme nivå som i dag i hele planperioden. Det er forutsatt at kommunen har 100 % dekningsgrad, dvs at gebyrinntektene tilsvarer kapital- og driftskostnader. Viser beregnet utvikling i gebyret i kr pr m3 og for en bolig med 120 m 2 grunnflate. Figur 5: beregnet utvikling i gebyr 2012-2022, i kr pr m3 og for en bolig med 120 m 2 grunnflate, eks. mva