Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1969-Nr. 8 /~{p/ FISKERI-U NDERVISN NGEN 1960-1961 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Grieg Boktrykkeri, Bergen 1961
Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier ~-Nr.8 ;o;~; FISKERI~U NDERVISN NGE N 1960--1961 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s Jo hn Grieg Boktrykkeri, Bergen 1961
Aminneige bemerkninger INNHOLD side 5 Skoer: Statens Fiskarfagskue, Laksevåg................... 8 Statens Fiskarfagskue, Forø...................... O Statens Fiskarfagskoe, Aukra...................... I Statens Fiskarfagskoe, Bodø....................... 13 Statens Fiskarfagskoe, Honningsvåg................ 15 Eksamener ved fiskarfagskoene.................... 7 Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim............. 18 Yrkesskoen for fiskere i Sør-Trøndeag.............. 19 Lærebruk: Statens Lærebruk, Vardø 21 Diverse kurser..................................... 28 Oversikt over den fykesvise fordeing av søkere og eever ved de forskjeige injer ved statens fiskarfagskoer for skoeåret 1960/61................................ 30
ALVIINNELIGE BEMERKNINGER Som i beretningsåret 1959 j 60 har eet under Fiskeridirektoratets administrasjon vært i gang 5 fiskarfags'oer, et ærebruk og en kjøemaskinistskoe. Arbeidet i marken på Statens Fiskarfagskoe, Gravda, be satt i gang høsten 1960 da tomter og grøfter m. v. be utgravet. Reisingen av seve bygningene vi ta ti høsten 1961.. Skoen beregnes ferdig ti h Østen 1963. Panene for nybygget ti Statens K jøemaskinistskoe, Trondheim, er godkjent. Arbeidet med reisingen av bygget beregnes igangsatt høsten 1961. Seve byggearbeidene er kakuert ti kr. 1.060.800. Av dette beøp er det for terminen 1961 beviget kr. 400.000. I tiegg ti seve byggeon1kostningene er det beregnet anskaffet utstyr for kr. 580.000. Beøpet inkuderer b. a. et F 22-anegg av siste konstruksjon og et F 12-anegg. Det siste ska også nyttes som varmepu1npe ti oppvarming av n1askinaboratoriet. Nybygget beregnes tatt i bruk hr6sten 1963. Arbeidet med paneggingen av en fiskarfagskoe i Trondhei1n i forbindese n1ed skoeanegget på Ladehammeren har fortsatt og er stort sett ferdig. Skoen vi få et årig e e vbeeg~:r på 60 e ev er, av disse 20 på fiskeskipperinjen, 20 på 1notorpasseringen (2 kurs) og 20 på kokkeinjen (2 kurs). Fiskarfagskoen vi få egne undervisningsrom, sa1ningsrom, kontor og ti des egne spesiarom. For øvrig er det forutsetningen at spesiarmn og spesiautstyr ska nyttes i samarbeid n1ed de andre maritime skoene i skoekompekset. Fiskarfagskoen og kjøemaskinistskoen vi få fees kontorassistent og fees ærerron1. For ærebruket i Vardø er det i store trekk panagt et nybygg som ska innehode fietavdeing, fryserom, veferdsavdeing 1n. v. Bygget vi få et guvarea på ti sammen 820 m2 fordet på to etasjer. Bygget med det nødvendige tekniske utstyr er kakuert ti kr. 1.000.000, av dette faer kr. 600.000 på de bygningsmessige arbeider. Samtige fiskarfagskoer har i beretningsåret fått instaert radar
- -- 6- samtidig som undervisning for prøve ti radarsertifikat be satt i gang for fiskeskippereevene. På grunnag av foretatt vurdering av regnskapsoppæringen og ærebøkene i faget er en ny ærebok utarbeidd av kst. styrer Ottar Nordi anbefat godkjent som ærebok for fiskarfagskoen. Læreboka son1 er utarbeidd i brevkursform er beregnet utgitt av Fokets Brevskoe, Oso, men sik at fiskarfagskoene får anedning ti å kjøpe innbundne eksemparer av kurset. Det har ennå ikke ykkes å få manuskriptet ti æreboka i hygiene revidert. Lektor Einar Austid har utarbeidd en ordiste for fiskar og sjømann. Fonna Forag, Oso, har sagt seg interessert i å utgi den. De første oppagene av fere av ærebøkene i fiskerifagene for fiskarfagskoen er nå på eet nærmeste utsogt. Et par av ærebøkene er revidert og under utgivese i nye oppag, og 'ipørsmået om revisjon og nytt oppag av andre er tatt opp. Ti ærebøkene i praktisk fiskeriære er det utarbeidd suppementer son1 omfatter nytt stoff i faget. Det bir også foretatt revisjon i pensum i samsvar med utvikingen i praktisk fiske. Foredrag på ydbånd har vært nyttet av fiskarfagskoene også i skoeåret 1960 j 6. Et par nye foredrag be inn tat og tatt i bruk. Arbeidet med å skaffe ysbider ti skoene har fortsatt. Handes- og Skipsfartsdepartementet har ikke sett det formåstjenig foreøpig å fremme forsag om et maskinpassersertifikat. Fiskeridirektoratet har sendt saken ti uttaese ti Norges Fiskarag og rederiforeningene og vi på grunnag av de innkomne uttaeser eventuet ta spørsmået opp igjen med departementet. Det er overfor Fiskeridepartementet fremmet forsag om opprettese av et sertifikat for fiskebåtstuerter. Det er forutsetningen at avagt eksa1nen ved fiskarfagskoens kokkeinje ska danne grunnag for å øse sertifikatet. Den nye undervisningspanen for ærebruket er vedtatt. Panen beregnes tatt i bruk når den nye fietavdeingen ved ærebruket står ferdig, rimeigvis fra begynnesen av skoeåret 1963 j 64. Navnet på ærebruket er endret ti: Staten Lærebruk, Vardø. Anta fimutån i beretningsåret har vært ca. 80. For å gjøre fiskarfagskoene mer kjent bant fiskerne be det bant annet sendt skoepaner, søknadsskjemaer og en pakat ti samtige okae fiskarag samtidig son1 agene be oppfordret ti å omtae skoene på sine InØter. I januar 1961 be det i Fiskeridirektoratet hodt et feesmøte for styrerne ved fiskarfagskoene. Det be behandet føgende saker:
-7-. Pensum i fiskerifagene. 2. Regnskapsundervisningen, ærebøker m. v. g, Radarundervisningen. 4. VIoderne navigasjonsinstrumenter. Bør skoene utstyres med Loran og Decca N avigator? 5. Lærebøker i regning, ovkunnskap og heseære. 6. Eksamensordningen. 7. Egne eksamensoppgaver i navigasjon ti fiskeskippereksan1en. 8. Budsjettene, spesiet undervisningskontoen. 9. Regnskapsordningen. 10. Krav ti utdannese av styrere og ærere? Krav for eventuee utdannesesopprykk. 11. Instruks for styrere og ærere (inspeksjonspikt, undervisningspikt, fagkrets, skoeårets engde). 12. Oppysningsvirksmnhet. 13. Forkurset. 14. Opptakingsvikårene, spesiet vedrørende vandesattest. 15. Øvesesfartøy. 16. Gymnastikk- og svømmeinstruksjon. 17. Ordensregement. Eventue revisjon, suppering, tieggsregementer. 18. Fihn og ydbånd. 19. Probemer n1ed integrering av de audiovisuee hjepemider undervisningen. 20. Kurser for ærere. 21. Kurser av ae sag. 22. Den nye skoeordningen. 23. Førsteoppæringen av fiskere. 24. Erfaringer ved hod av sengtøy o.. 25. Kokkeinjen, erfaringer ved kosthod o.. 26. Eventuet. I møtet detok samtige styrere, navigasjonskonsuent Per Christiansen og representanter for Fiskeridirektoratet. Utgiftene ved forannevnte møte be dekket av bevigningen ti stipendier ti ærere. Det be dessuten av bevigningen ytt føgende stipendier: Avdeingsformann Johan Pedersen, Vardø, ti studieopphod ved Aj S Findus, Hammerfest. Bryggeformann Arthur Vebenstad ti studiebesøk ved forskjeige fiskeribedrifter angs kysten. Lærer Armand Bjerke, Honningsvåg, ti detakese i engeskkurs i Oso.
-8- Lektor Peder Høida, Aukra, ti besøk av fiskerimessen i Bergen. Dessuten be stipendien1idenc nyttet ti å sende en representant fra fiskarfagskoene ti feesmøtet i Stavanger for rektorene ved na vi gas j onsskoene. For mider beviget ti kurs for ærere be det 6.-16. jui 1960 arrangert et kurs i radar for å perfeksjonere fiskarfagskoenes navigasjonsærere ti ærere i radar. Kurset be hodt på Bergens Sjømannsskoe Ined overærer Tor Stuand smn eder. Føgende detok i kurset: Styrer Odd Kristensen, Honningsvåg; navigasjonsærer J. Grønbeck, Honningsvåg; navigasjons- og fiskeriærer Aron Rørvik, Bodø; styrer J. L. Grønbeck, Kyrksæterøra; styrer Kar Brobak, Aukra; navigasjons- og fiskeriærer Konrad Kvernøy, Laksevåg. Navigasjonsærer Sverre Remøy, Forø, har senere gjennomgått et tisvarende kurs i Aes11nd. Statens FishcLTfagsw e) Lah.sevåg. SKOLER Skoens råd, eet faste personaet og en de av tin1eærerne har vært de samn1e so1n før. Smn nye ti1neærere i engesk og nynorsk på fiskeskipperinjen fra høsten 1960, be engasjert framhadsskoeærer Harad Storic, og ærer Svein Haukaas. Videre har skoen fått ny timeærer i radioteefoni, nemig radioærer Ode JVIartin Johansen. Det be nyttet timeærere i radioteefoni, norsk, engesk, hygiene og ovkunnskap. Dessuten har \Vather Bc5dtker Johannesen undervist ved et kurs i sveising på motorinjen. Ti kurset på fiskeskipperinjen medte det. ~eg i at 29 sy>k.ere, hvorav be opptatt 21 eever. Gjennomsnittsader var 21 år. Ti motorpasserkurset høsten 1960 hadde skoen i at 18 søkere, hvorav be opptatt O eever. Gjennomsnittsaderen var her 22 år. Ti vårkurset 1961 hadde det medt seg i at 20 søkere, hvorav. be opptatt I eever. Gjennomsnittsaderen var her 19 år. Kokkekurset høsten _1960 hadde 14 søkere, hvorav 10 be opptatt som eever. Gjennomsnittsader 20 år. Vårkurset hadde 10 sø'ere, men av de innkate eever n1øtte bare 7 fram. Gjennon1snittsaderen på vårkurset var 28 år. Fiskeskippereevene, unntatt to som hadde radioteefonisertifikat fra før, gjennmngikk et kurs i radioteefoni. Samtige kursdetakere ava eksamen og fikk sertifikat. Det er hodt føgende spesiaforecrag ved skoen: Vitenskapeig konsuent Oav Aasen: ~1erking av sid. Vitenskapeig konsuent dr. phi. K. Wiborg: Om skje. Fiskerikonsuent JVI. Haaas: Praktiske fiskeriforsøk. Vitenskapeig konsuent Arne Revheim: Nfakrefisket
- 9 -- 1ned fihn. Vitenskapeig konsuent Finn Devod: 01n sideunders~mzesene. Banksjef H. Rogne: Om statens fiskarbank. Dessuten har det vært nyttet en de spesiaforedrag på ydbånd, og vært framvist en rekke undervisningsfimer som omfattet fagkretser for samtige 3 injer. Skoens eever har detatt i føgende ekskursjoner: Fiskerimessen i Bergen. Ombord i «Universa Star». Ombord i instrumentskipet «Laia Rookh I» med demonstrasjonstur på Byfjorden. B. NI. V., Soheimsviken. «Union» og Norsk VIotor. B. NI. V., Laks-evåg. Fiskeri Inuseet i Bergen. Havforskningsinstiuttet og Akvariet. Ombord i ny hekktråer «Hekktinc». 2 dager ombord i K. N. NI. «Pingvin» (instrun1entskip) med demonstrasjonsturer i farvannet rundt Bergen. Laksevåg Indremisjons Musikkforening har i år som tidigere disponert et par kveder på skoen ti andakt for eevene, musikkunderhodning og bevertning. I samarbeid med marinens idrettsveferdsoffiser har der vært arrangert weekendturer 1ned skiundervisning på Kvamskogen. Eevene har vært mede1nmer av SJ<.oeteateret i Bergen og har overvært en rekke forestiinger. De av eevene smn ikke kunne svømme har detatt i et svømmekurs over 3 uker, arrangert av Bergens Svpn1'Ine- og Livredningsseskap i det nye Sentrabadet i Bergen. Et ag fra skoen detok ved den årige kapproing på Vågen. Det sikret skoen 2 søvpokaer og dessuten en aksje i en stor vandrepoka for båt 1ned beste tid. Hver av detakerne fikk eers et ite søv beger og dipom. I skoeåret 1960 j 6 har der vært utført føgende vedikehodsarbeider: Utvendig maing og utskifting av vinduer i motoravdeingen. Vanig vedikehod som akking og maing av eevrom og kasserom og ganger, samt verksted. Utskiftet drikkefontene i motoravdeingen og omagt et rør i vask. Skifting av spira i varmtvannsbereder i hovedbygg, samt kraner på oppvaskmaskin og diverse annet røreggerarbeid. Panting og vanig gårdsdrift. Innagt radar med utstyr med oppbygging av pattform og fast jerneider på taket. Ved fiskeskippereksamen strøk eev i navigasjon og ved motorpassereksainen i desember 1960, eev, og motorpassereksamen i juni 1961 2 eever, såedes at det samete anta uteksaminerte eever i skoeåret 1960/ 61 er 55 av opptatte 59 eever. Hebredstistanden ved skoen har vært god, bortsett fra et par mindre tifee av vannkopper og forkjøesessykdommer. Skoen har i år som tidigere år hatt besøk av en rekke representanter fra skoer og fiskerinæringen i inn- og utand.
- - 10 - Statens Fisharfagskue) Forø. Funksjonstida for rådet ved skuen gjekk ut :i. desember 1960, men både formannen, fykesmann N. Schei, og rådsmedemene Andr. Hammerseth og Per Hjertenes, VIåØy, vart oppncmnde på ny. Som personege varamenn vart oppnemnde Jo han Seim, Rognadsvåg, for A. Hammerseth og Svein Torvanger, Bremanger, for Per Hjertenes. Skuestyrar O. I-i. ]. Mones hadde frameis sjukepermisjon, og ektor Ottar Nordi har fungert som styrar også i dette skueåret. Dei faste ærarane og funksjonærane ved skuen har vore dei same smu før. Skuen har hatt timeærar i rekning for kokkekassa, og desse timane har ærar Per Svarda hatt. Han har også gjeve instruksjon i ivredning for eevane ved skuen. Ti denne instruksjonen har han nytta ei dokke som Kinn Sparebank, Forø, har gjeve ti skuane i distriktet. Det hadde medt seg O søkjarar ti kokkekurset som tok ti 15. august, og ae 1nøtte fram. Også ti andre kokk.ekurset hadde det medt seg O søkjarar, men på grunn av sjukdom 1nØtte ein av søkjarane ikkje fram. Ti fiskeskipperina hadde det medt seg 8 søkjarar som fyte krava ti opptaking, og av desse møtte 7, men ein av desse måtte snart sutte på grunn av sjukdom. Både på kokkeina og på fiskeskipperina hadde skuen eevar frå andre fyke, sik at taet på søkjarar frå Sogn og Fjordane ikk je er stort. Det er ike ve ikkje færre som søkjer ti skuen frå fyket no enn før, men tigangen frå andre andsdear har minka mykje i dei seinare åra. Gjennomsnittsaderen ved opptakinga var 19 år på fiskeskipperina og 19,5 år på kokkeina. Ae eevane vart undersøkte av skueækjaren då dei kmn ti skuen, og hesetistandet ved skuen har vore godt. Skueækjaren har ført hesetisyn i kjøkenet og internatet gjenn01n heie skueåret. Eevane på skuen var om bord i «G. O. Sars» og fekk demonstrert dei instrumenta og n1askinane som denne båten har. E1es har eevane vore på vitjing på Ankerøkkens Mek. Verksted og sipp 1 Forø. I september var skuen på tur ti Bergen for å vitje fiskerimessa og for å få kjennskap ti det nye akvariet. I undervisninga har skuen nytta fim, ysbiete og ydband. Eksamen i radioteefoni vart haden i desember 1960, og dei andre eksa menane vart hade ti vaneg tid. Skuen har tatt i bruk det nye radarapparatet, og eevane på fiskeskipperina tok radareksamen ti vaneg tid. Ti fiskerieksamen var det ein eev som ikkje greidde prøva, men han kom godt gjennom navigasjonseksamen, og etter godkjenning frå navigasjonskonsuenten fekk han kystskippereksamen av I. kasse. Ein eev greidde ikkje prøva i navigasjon; han fekk prøva
- 11- seg ti kystskippereksamen av 2. kasse, men han greidde ikkje denne eksamen heer. Denne eeven viste iten trott gjennmn heie skueåret. På kokkeina var det ein eev på vårkurset som ikkje greidde eksa1nen, ees var det jamt gode resutat både på haustkurset og på vår kurset. Utanom det som gjekk med ti den dagege undervisninga, har øyvinga ti undervisningsmidde vore nytta ti innkjøp av navigasjonsinstrument, ti fysikkapparat og ti undervisningsmidde for reiskaps- og sjømannsarbeid. Eevane på fiskeskippcrina har fått høve ti å vera med å fea og montera ein reketrå. Lærarane og eevane var ti stades på årsmøtet for Sogn og Fjordane Fiskarag, der vitskapeg konsuent Oav Åsen hedt foredrag om resutat frå merking av pigghå. Den ekstraordinære øyvinga ti opp-pussing vart nytta ti å gje det store kassermnet ei grundig vøing. Då denne øyvinga ikkje strakk ti for dette, vart noko av utgiftene dekte frå det vanege vedikehadsbudsjettet. Ees er det utført vaneg naudsynt vedikehad som akking av gov og iknande. Statens FishaTfagskoe) A uk Ta. De fast ansatte ærere og funksjonærer har vært de samme som før. Det be oppnevnt føgende nye råd for skoe!' for tidsromn1et. januar 1961 ti 31. desember 1963 :. Fykes1mann Ering Anger, ~!fode, formann. 2. Oppsynssjef Andreas L. Giske, Åesund, med varamann skoestyrer Pau Breivi1, Aukra. 3. Fis' er Ragnvad Rasmussen, N. Bjørnsund, med varamann Harad Dønheim, Vestsmøa. En har i år hatt Mads A. Hjertviksten som timeærer i redskapsarbeid. I radioteefoni, heseære og praktisk eektrisitetsære har en hatt samme timeærere som året før. Ti fiskeskipperkurset medte det seg i at 37 søkere, men noen av disse var for unge. 30 eever be opptatt, men 2 møtte ikke fram da de kom så sent hjem fra tur. Ti forkurset medte det seg 20 eever. Det ordinære kurs tok ti. september med 28 eever. En eev suttet på grunn av sykdom. Ae eevene fikk eksamen i radioteefoni. En eev be frarådet å gå opp ti fiskeskippereksamen og 2 strøk ti denne eksamen. De øvrige 24 fikk fiskeskippereksamen og radareksamen. 3 eever tok 2. kasse kystskippereksamen. Gjennomsnittsader for eevene på fiskeskipperinjen var 21 år.
- 12- På 1notorpasserinjen var det ti høstkurset 16 søkere, 10 eever be tatt opp, en eev møtte ikke opp. Ti vårkurset medte det seg 14 søkere, O be tatt opp. En eev karte ikke å føge med i undervisningen og be sendt hjem. Ae som gikk opp besto eksa1nen. Gjennomsnittsader på motorpassereevene var 20 år for begge ku. Sunnhetstistanden bant eevene har vært god. Ved skoeårets begynnese be ae funksjonærer og eever skjermbidefotografert. Eevaget har heer ikke i år vært særig aktivt, 1nen noen møter og kosekveder med underhodning har det vært hodt. Eevene har vist god oppførse, og det har vært godt forhod n1eom eevene og meom ærere og eever. Skoen har i året hatt besøk av føgende foredragshodere: Inspektør \!Ieøy fra Esso hodt foredrag og viste fin mn de forskjeige sags ojer. Herr Reitan, representant for Bergens notforretning orienterte om syntetiske trådsorter og knuteøst notin. Ingeniør vviderøe fra Fagertun Fabrikker, Drammen, kåserte og demonstrerte en ny type pastfottører for garn og nøter. Disponent Røsok fra Rmnsdas Fiskevegnfabrik, Niode, demonstrerte oppbåseig redningsfåte for eever og ærere. Representant for «N[Øretrygd» Oe A. Vasda har hodt 3 foredrag om forsikring av fiskefartøyer og fiskeredskaper. Dr. vviborg fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt hodt foredrag om ymse sorter skje og skjeskrapning. Eever og ærere fikk høve ti å kom.me ombord i havforskningsfartøyet «Peder Rønnestad», og bese skipet. Skoen har også hatt besøk av Norsk Rik skringkasting, og kom med i et ungdomsprogram over riksnettet og i okasending over Vigra kringkaster. Skoen har eers hatt besøk av en skoekasse fra \!Iode Hr6gre Amenskoe og av en skoekasse fra Fræna. Begge kurs på motorpasserinja har vært på ekskursjonstur ti Brunvo \!Iotorfabrikk i \!Iode. \!Iarinens øvingsfartøy «Pingvin» besøkte skoen i to dager og eevene fikk demonstrert eektroniske instrumenter og fikk også høve ti å trene seg på disse. En nyttet da også høve ti å avegge et besøk på Steinshavn og fikk bese Sæbjørnsens hvastasjon, fietskjærings- og fryseanegg, samt Huse's mekaniske verksted for hydrauisk ankerspi. Skoen har dessuten hatt besøk av overarkitekt Sigurd Trøin1 fra Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat og overingeniør Hans Tveitsn1e og ingeniør Kje Jacobsen fra Fiskeridirektoratet. De beså skoens bygninger og utstyr. Eever og ærere var innbudt og detok i Romsdas Fiskarags årsmøte i \!Iode, og skoen fikk da også besøk av kontorsjef Kr. Bratand ved Fiskeridirektoratet.
- 13 -- Undervisningen har i år som eers vært suppert med fim, ysbider og ydbåndopptak. N avigasjonsærer Peter Hånes som har vært ved skoen siden den tok ti i 1939 ska nå sutte etter nådd adersgrense. I fjor høst fikk en innredet rom i første etasje i hovedbygningen ti radar og andre eektroniske instrun1enter. Radaren be instaert før ju. Eers har en utført nødvendig reparasjons- og vedikehodsarbeid så angt bevigningen strakk ti. Statens FishaTfagskoe) Bodø. I skoeåret 1960 j 61 har rådet hatt samme ~a1nmensetning som tidigere. De faste funksjonærer og betjeningen har vært som året før. I den edige stiing som navigasjonsære.r be ansatt Joachim Grønbech som tidigere har vært ærer i tisvarendf:: stiing ved skoen i Honningsvåg. Han overtok her ved skoen sist i oktober 1960. den edige ektorstiing be ansatt ektor Finn Hobæk som titrådte fra skoeårets begynnese. Ti det nye skoeåret hadde det medt seg 25 eever med papirene i orden. Derti en rekke forespørser og noen søkere som ikke kunne ordne sine papirer tifredsstiende. Ved skoens begynnese møtte det opp 23 eever. En av disse suttet etter kort tid og gikk over ti vanig yrkesskoe. Ti forkurset som begynte 17. august, møtte det 12 eever. Ved kurset be det undervist i norsk, regning og noe engesk. Ved forkurset synes det å være en passende ordning med 2 timer norsk, 3 timer regning og time engesk pr. dag. I ikhet 1ned tidigere år be eksamen i radioteefoni avviket ti ju. Ved den skriftige eksame n i fiskerifagene var det en smn ikke besto prøven i havære, og ved eksamen i navigasjonsfagene strøk 2 av eevene. To har ti hensikt å kontinuere ti høsten, mens den tredje er rådet ti å ta kystskippereksan1en av 2. kasse først og eventuet senere 1ner krevende eksamener. Etter dette har atså 19 av de 22 eever gjennomført og bestått eksamen på vanig måte. For første gang har vi i år hatt spesie eksamen i radar. Samtige 19 eever har bestått prøven og fått sine radarsertifi.kater. Som hehet igger inneværende års ku mntrent middes an. Det har in1idertid vært et usedvanig godt forhod meom eevene i dette kuet og det sam1ne har vært tifee når det gjeder forhodet ti skoen, idet vi adri har hatt så ite bry med overhodesen av skoens regement. Sunnhetstistanden har vært het tifredsstiende bant
- 14- eevene i skoeåret og de har gjennomgått den vanige egekontro med vaksinering o.. Vi har i år hatt 2 eever fra Finnmark, 3 fra Troms og 17 fra Nordand fyke. Eevenes adersforskje har i år vært omtrent so-m før. Det har vært et godt ku å arbeide med og eevene har vært fittige og strevsomme hee året. I ikhet med tidigere år har skoen bygget ut samingen av undervisningsmider ytterigere, 1nen budsjettposten ti dette fonnå er for iten, noe den har vært i mange år. Ved ekstrabevigning har skoen i år fått radaranegg, noe smn vi styrke undervisningen i vesentig grad. I ikhet 1ned tidigere har foredrag og ekskursjoner støttet undervisningen. Foruten en rekke fag,finer har det også vært vist en god de undervisningsfin1er i forbindese n1ed eevaget. Lysbider er meget benyttet i undervisningen, og vi har også etter hvert fått en god de fagige foredrag på ydbånd. De viktigste foreesninger o.. som har vært hodt i skoeåret er: Fiskerikonsuent Magnus Berg, 2 foreesninger med ysbider on1 aks. Sekretær Osen, 5 foreesninger mn fiskernes organisasjon. Demonstrasjoner og øveser i egging av bandasjer ved Kåre H unstad. Av ekskursjoner har eevene vært med på føgende: Ombord i «Skomvær i» og «Johan Hjorth». Lofottur med «G. O. Sars». Besett den nye «Hekktind». Besett Rapp-fabrikken. Besett meteoroogiske f y tårn. Smn vanig har skoen hatt besøk fra andre skoer og enketpersoner. Dette er andre året vi praktiserer ordningen med fiskeskippereksamen. I hovedtrekkene synes den å virke tifredsstiende. Det er imidertid meget viktig at man hee tiden er viig ti å føge opp og ta inn nytt stoff som er verdifut og gi tisvarende avka på foredet stoff. Smn også nevnt i fjor, er imidertid den nye eksamensordningen svært omfattende og tidskrevende. Det er å håpe at man er i stand ti å finne fram ti en noe smidigere ordning samtidig som den fortsatt bir betryggende nok. Skoen har atid sett det som en viktig oppgave å koordinere fagene mest muig sik at man unngår f. eks. dobbe-behanding og at undervisningen son1 hehet derved styrkes. På dette mnråde er det atid nok å arbeide n1ed. Når det gjeder de enkete fag, synes praktisk fiskeriære med tivirkning å være det som skaper de største probemer når man ser hen ti behovet sik det er i dag. Vi håper at en omegging som nå er foresått vi g1 et bedre resutat. Sortn en prøveordning fikk vi Direktoratets tiatese ti å egge
- 15- opp undervisningen 1ned 7 samn1enhengende skoetimer dagig fra k. 8-14,25. Vår erfaring er at denne ordningen har virket tifredsstiende både for eevene og ærerne. Skoen har yst ti å prøve denne ordningen videre. Skoeåret var ferdig i og med eksamen i radar den 28. juni. Umiddebart etter skoeårets sutt var det også i år tanken å avhode et spesiakurs i tråing, men kurset 1nå utsettes da det 1nedte seg for få detakere. Skoens bygninger og utstyr har vi hodt i aminneig forsvarig stand. I ikhet med tidigere har forhodene for øvrig ved skoen vært tifredsstiende på ae hod. Statens Fisw-rfagswe) Honningsvåg. Skoens råd har vært det samme som i fjor. Det har vært hodt 5 rådsmøter og behandet 5 saker. Canc. mag. Caros Christophersen be høsten 1960 tisatt smn ny ektor ved skoen. Han har sagt opp sin stiing ved skoeårets sutt. N avigasjonsærer ]. GryJnbech suttet i oktober for å overta ny stiing som navigasjonsærer ved fiskarfagskoen i Bodø. I hans sted b e tisatt herr Af Haugsnes smn navigasjons- og fiskeriærer. I skoeåret har eektrotekniker Odin Øien undervist i praktisk eektrisitetsære, banksjef Oa N. Aas i ovkunnskap, hesesøster Jonny Osen i hygiene og heseære og bademester Robert Dah i svømming. Ae ærere og eever er bitt pirquetprøvet og gjennomyst. Skoen har i øpet av året hatt 17 eever på fiskeskipperinjen, 21 på motorpasserinjen ( O på høstkurset og I på vår kurset) og 17 eever på kokkeinjen (7 på høstkurset og 10 på vårkurset). Etter eget ønske fikk en av fiskeskippereevene tiatese ti å sutte skoen på grunn av sykdom i famiien. På grunn av angvarig sykdom suttet også en kokkeev under vårkurset. Det har ikke forekommet arbeidsuykker av noen art, og eevenes oppførse har vært tifredsstiende. Gjennomsnittsaderen for fiskeskipperne var ca. 22 år, for motorpasserne ca. 20 år, og for kokkene ca. 26 år. Av nye æremider som er kommet i øpet av året vi en nevne radar, anatomiske pansjer, generator og apparattave med tibehør ti den praktiske eektrisitetsundervisning, og diverse æremider ti1 rys ikk undervisningen. Også i år har eevene på ae tre injer foretatt ekskursjoner ombord i en rekke fartøyer som har anøpt havnen, og ti stedets fiskeri-
- 16- bedrifter. Ae fiskeski ppereevene og kokk- og motorpassereeve ne på vårkurset har vært ombord i «Johan Hjorth» og «G. O. Sats». Fiskeskippereevene var en dag om høsten med «Thor Iversen» for demonstrasjon av en-båts fireiners fytetrå, og to dager i mai ute med satnme fartøy på instrumentøveser, inkusiv asdic. Turene rr~ed «Thor Iversen» må fremheves som særig veykkede. Føgende spesiaforeesninger er bitt hodt: Fiskerikonsu 1:nt Oav Dragesund en foreesning om sideundersøkeser og smås :i dfiske. Dr. n1ed. Henrik Seyffarth en foreesning: «Sapp av og bi frisk». Cand. rea. Per Svendsen en foreesning mn ager i sjø~n. Fiskerikonsuent Magnus Berg fem foreesninger om aks og øn et. Styrer P. Hognestad en foreesning on1 sidefis.kets naturgrunnag. Stipendiat Dag VIøer en foreesning on1 oddas bwogi. Vitenskapeig assistent Steinar Osen en foreesning om resutatet av de sen1 :re års kveiteundersøkeser. Konsuent i «Simrad», E. Knutsen, en fo reesning om eektroniske fiskesøkingsinstrumenter. Vitenskapeig kunsuent L. :Midttun en foreesning om asdic og ekko~odd ti fiskesøking, og en foreesning om temperatur og fiskefordeing i Barentshavet. I samarbeid med stedets avdeing for fokeakace.miet, har eevene dessuten hatt anedning ti gratis å overvære føgende foredrag: Oberst \IV. Due: «Forskjeige oppfatninger om kunst». G. \!\!. Seyerstedt: «De senere års poitiske utviking i den nære Orient». Svømming er bitt innført som obigatoris k fag ved skoen fra hø sten 1960. Av større utbedrings- og vedikehodsarbeider i skoeåret vi en nevne utvidese og oppussing av stuen i styrereiigheten. Som før har skoen også i år hatt besøk av en rekke.personer og deegasjoner. Lærer A. Bjerke har fått permisjon fra den 1 O. juni ti og med 15. august for å ta de i et smnmerkurs i pedagogikk ved Universitetet i Oso. 17 eever ava radioteefonieksamen den 2. desember 1960 1ned teegrafbestyrer R. Kii smn sensor. Radarkurset be avsuttet med eksamen den 28. juni. En eev strøk ti fiskeskippereksamen, og fin~ må kontinuere i navigasjonsfagene. Ti kokkeksamen i desember strøk to eever og ti kokkeksamen i juni strøk to.. Ti motorpassereksamen i desember en eev, og ti motorpassereksamen i juni strøk fire.
- 17- Eksmnener ved fish..arfagskoene. Ti fiskeshijjjjereksamen gikk det opp 92 eever (21 i Laksevåg, 6 i Forø, 26 på Aukra, 22 i Bodø og 17 i Honningsvåg). 13 eever besto ikke eksamen. I fiskerifagene skriftig be det gitt føgende oppgaver på begge måføre: Havære: Om dybdeforhodene i Norskehavet, Barentshavet, Nordsjøen og angs vår kyst. Gjør rede for hvordan dybdene måes og nevn hvorfor det er viktig å kjenne dybdeforhodene. Praktisk fiskeriære: Orn småkvafangst. Fiskeribioogi: Bioogien ti sei, hyse og yr. Besvaresene i havære be underkastet norsk.:;ensur. Som sensor i skriftige fag fungerte de vitenskapeige konsuentene Finn Devod og Jens Eggvin og fiskerikonsuent Kaare Han1ø. Sensor norsk var overærerne Peder Haaand og Jo hann es Knag. Sensorer i fiskerifagene muntig og i navigasjonsfagene var: I Laksevåg: Vitenskapeig konsuent Oav Dragesund, styrer Sigurd Gabriesen og avdeingssjef Ø. Dannevig Hauge. I Forø: Vitenskapeig konsuent Kaare Gundersen og kapteinene O. Bataden og Are Svarda. På Aukra: Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust, havnefogd H. Natvig og havneassistent A. Einang. I Bodø: Vitenskapeig assistent Johs. Hatnre, havnefogd Thoreif Hain, havnebetjent Agnar Nisen og skipsinspektør Gunnar Kufaas. I Honningsvåg: Cand. rea. Knut J ørgensen og havnefogd Ering Hafto. NI otorjjasserekswnen be i skoeåret avagt av i at 80 eever (21 i Laksevåg, 18 på Aukra, 21 i Honningsvåg og.czo på Kyrksæterøra). 8 eever strøk ti eksamen. Sensorer var overærer Anders Søyand og overærer Eva Børnes i Laksevåg, kontorsjef O. 1\II. Bosønes og skoestyrer Pau Breivik på Aukra, maskintekniker Øyvind \1. Osen og ærer Åsmund Pedersen i Honningsvåg, driftsassistent Ingv. Heand og ærerinne Jo hanne Kjønsvik på Kyrksæterøra. Kokkeehsamen be avagt av i at 53 eever (17 på Laksevåg, 19 i Forø og 17 i Honningsvåg). 5 eever strøk ti eksamen. Sensorer var stuert N is Høie og overærer Eva Børnes i Laksevåg, stuert Peder Osen (høstkurset) og stuert Hjan1ar Lothe (vårkurset) og ektor Arne Bondhus i Forø, direktør Sverre Værnø og ærer Asmund Pedersen i Honningsvåg.
- 18 - Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim. Rådet for skoen og de faste funksjonærer har vært de samme som foregående år, mens det igjen har vært en de skifting av timeærere. Bare i regning og fysikk underviste samn1e ærer som foregående år, aboratorieingeniør Leif Lundby. I fagene eektroteknikk og norsk be det dessverre også nødvendig å skifte ærere i øpet av året. Tekniker Inge Kvå, som underviste i eektroteknikk, og som fikk ny stiing utenbys i november, be etterfugt av tekniker Kje Astad. Per Engesbak underviste i norsk ti februar og be for resten av skoeåret avøst av ærer Jon B. Drøpping. I faget n1askinære underviste siviingeniør Jon O. Hovrud. På kje1nikurset foreeste siviingeniør Knut Draugsvo. Førstehjepskurset som vanig hodt av ege H. Sejnæs. Det n1edte seg 08 søkere, og det be tatt opp det faste anta på 20 eever. - Ti og n1ed varamann nr. 4 kom med. - Ae de som begynte fuførte skoegangen og besto eksamen. En de av årsaken ti den store søkningen var t-roig den rekamen eevaget drev for skoen ved sin brosjyre i forrige skoeår, men des skydes den at det er bitt ettere å finansiere skoegangen. Eevene får nå stønad fra arbeidsedighetstrygden etter de sam1ne reger som ti vanig yrkesoppæring. I dette skoeåret hadde ae eever unntatt en stønad. Eevene får på samme betingeser som før ån og eventuet stipend gjennom Statens ånekasse for studerende ungdom. Fag og timeta har vært uforandret for den ordinære undervisning, 1nen i tiegg be det arrangert et gass-sveisekurs, som be fugt av 14 av eevene. Kurset be edet av tekniker Kje Nisen, Norsk Surstoff & Vandstoffabrik A j S. Han dete undervisningen med instruktør Rof Sætherhaug. Eevene var det i 2 grupper som hver fikk 2 timer undervisning pr. uke i 21 uker. Hovedvekten be agt på øving i sveising, særig sveising av rør. Eevene fikk også prøve sagodding av kobberrør. Undervisningen foregikk i maskinaboratoriet på sveisebord forarbeidet ved skoen. Det er ite tifredsstiende på grunn av rot og sot å hode sveisekurset i maskinaboratoriet, men en regner 1ned å kunne kare seg på denne måte innti de nye okaer på Ladehammeren tas i bruk. Av foredrag har vi hatt bare de faste serier av tekniker Johs. Fotand, Fiskeridirektoratet, om autmnatikk, og av direktør C. VI. Hiesund, Trondhein1 Saktehus, om behanding av kjøttvarer. En regnet enge med å få en fagmann fra utenbys bc.:drift ti å hode en. serie foreesninger om frysing av fisk, og var derfor tibakehoden med forespørse etter andre foredrag både på grunn av hudsjettet og tiden.
- 19- Skoeåret må karakteriseres som et ahninneig godt arbeidsår 1nec interesserte eever. Forkunnskapene hos eevene var som vanig meget varierende, og dette setter også sitt preg på eksamensresutatene. 3 av eevene som var tatt opp på grunn av sin kjøetekniske praksis karte bare så vidt eksamen. Her gjør seg også gjedende at de feste eksa1nensfagene er regnefag, og dersom en eev har vansker med å kare det teoretiske stoffet, vi dette gjøre seg gjedende i ae fag, og faren for å stryke på grunn av for dårig hovedk<1rakter er forhodsvis stor. Også i år har eevaget vært forhodsvis aktivt. Før ju be det hodt et møte hvor tidigere eever var innbudt ti diskusjon av undervisningen ved skoen og organisasjonsspørs,nå. De fikk også aget et skoe1nerke som ska bæres av eever og uteksaminerte ha kjøenaskinistskoen. Ved ekskursjonsturen ti Oso og mnegn i tiden. ti 6. mai be besøkt føgende bedrifter: Oso Fryseri A j S, Kværner Brugs Kjøeavdeing A j S, B. Risberg Aj S, Drammen JernstØperi og \1ek. Verksted A j S, Drammens Sip og Mek. Verksted A j S (nybygg), Ski Mek. Verksted, Norges Kjøtt- og Feskesentra, A / S Freia og Standart Teefon og Kabefabrikk A j S. De to siste besøkte vi for første gang, og fikk san11ne fine mottakese som ved de øvrige bedrifter og fikk hos den første se en omfattende anvendese av kjøing i produksjonen og hos den annen seriefremstiing av hjemmefrysere og frysebokser. Også besøket hos KjØtt- og Feskesentraen bør nevnes på grunn av eet imponerende ftyseager som nå var tatt i bruk. I Trondheim har vi bes~jkt de vanige anegg og fabrikker. I september detok instruktør Sætherhaug i et arrange1nent med yrkesorientering for marinens rekrutter. Styrer Johansen detok i januar i Norsk K jøeteknisk årsmøte. Skoeåret be avsuttet med eksamen i tiden 23. ti 30. juni. Sensorer var: Kjøeteknikk skriftig og 1nuntig: institnttingeniør Torstein Nygård. Norsk: ektor Ingof K. Rannm. Regning og fysidr, nasrinære: siviingeniør Johan S. Aspen. Eektroteknikk: siviingeniør Kaare Rønning. YYkesswen for fiskere i Sør- Trøndeag. Skoens styre har vært eet samme som forrige år. De faste ærere har også vært de samme som før. Timeærer i fysikk og kjemi har vært ærer Leif Aune, Kyrksæterøra, 1nens tin1eærere i de øvrige fagene har vært smn tidigere.
- 20 - Anta søkere, opptatte og frernmøtte eever tordete seg sik på de forskjeige kurs: Søkere. Opptatt. Frem1nØtt. ~ 1 Iotorpasserkurs ha 15/ 8-60.. 11 O O "-' Kokk-kurs fra 15/ 8-60... O 7 7 N'Iotorpasserkurs fra 6/ 1-61 12 O O Navigasjonskurs fra 6/ 1-61 11 9"' Kokk-kurs fra 6/ -61.. 6 6 6 Kokk-kurs fra / 4-61.... 2 2 Sum: 52 46 43 :t:, En eev på motorpasserkurset fra 15/ 8-60 hadde detatt i undervisningen på et tidigere kurs og tok eksamen nå. To eever på navigasjonskurset suttet etter kort tid. Gjennomsnittsaderen for eevene ved 1notorpa~serkursene var 18% år. Ved navigasjonskurset 26 år og ved kokk-kursene 18 år. Av eevene var 30 hjem1nehørende i Sør-Trøndeag, 4 fra N'Iøre og Rmnsda, fra Nord-Trøndeag, 5 fra Nordand og fra Troms fyke. Sunnhetstistanden ved skoen har i Øpet av året vært god, og det forekom bare ubetydeig fravær fra undervisningen på grunn av forkjøese. Skoens okaer gjennomgikk vanig ettersyn med maing og akkering av guv m. m. Eevene hadde i øpet av året fere ekskursjonsturer ti skipsverftene på Kyrksæterøra. De var ti stede ved sjøsetting og prøvekjøring av fartøyer og fikk da sette seg godt inn i fartøyenes maskineri og øvrige tekniske utstyr. Eevene ved motorpasserkursene detok i turer ti Trondhei1n hvor de besøkte Norges Tekniske Høyskoe, Skipsmodetanken og forskjeige tekniske bedrifter. Skoens utstyr av verktøy, undervisningsmider og æremider be kompettert etter hvert i øpet av skoeåret. Det be anskaffet en de nytt servise ti kjøkkenet, vesentig av stå, samt en de nye kokekar. Skoen fikk i øpet av året utånt fere motorer fra private. N'Iotorene be reparert og overhat og eevene fikk dermed et godt tiskudd ti praktisk øvese i 1notorære og metasøyd. Av fin1er og biedbånd av forskjeig art be det i at vist 61 i øpet av året. Eevene be som tidigere år, innkvartert hos private i skoens nærhet. Sør-Trøndeag fyke sørget for gratis innkvartering. Eevene fikk stipend fra staten ved Yrkesoppæringsrådet. Det be også gitt stipend fra Sør-Trøndeag Fiskarag, Sør-Trøndeag fyke dekket underskuddet
- 21 -- ved kostutgiftene for eevene ved kokk-kursene. Det be også gitt ti- skudd ti kostutgiftene for eevene ved de øvrige kurs. Skoeåret be avsuttet den 14. juni 1961. Saens LæYebn1 h.) Vanø. LÆREBRUK Lærebrukets råd har vært eet samme sorn før. Det har vært hodt ti sa1nn1en 8 n1øter i terminen. Etter gjentatt utysning av stiingen som undervisningsassistent be kjemitekniker Torbjørn Pedersen ansatt og titrådte stiingen. oktober 1960. Kontorassistent Uf Einmo suttet i stiingen medio ju i 1960, og som ny kontorassistent be ansatt fru Bjørgm1 Jacobsen, som titrådte. september 1960. Husmor Ruth Martinsen be fra. oktober 1960 innviget permisjon i ett år for å overta stiingen so1n husmor ved Trondanes Fokehøyskoe. Som vikar for husmoren be ansatt fru Nanna Jørstad, Vardø. Fra. juni 1961 be avdeingsforn1ann Jo han Pedersen midertidig ansatt som sekretær og bokhoder ved Lærebruket, og som vikar i ferskfisk-fonnannsstiingen be fra samme dato ansatt hjepekontroør Abert Steffensen, Mebu. Eers har Lærebrukets personae vært det sam1ne som før. I skoeåret er det avhodt et høstkurs med 15 eever, et vinter/ vårkurs med 19 eever og et trankurs 1ned 5 eever. Videre har det under vinterj vårkurset detatt hospitant i måned for praktisk oppæring i fiet- og satfiskframstiing. Eevene ved vinterj vårkurset og trankurset detok i et 40 timers kurs i arbeidsedese, arrangert av Vardø Husfidskoe med instruktør Fra Statens Teknoogiske Institutt. Gjennmnsnittsaderen for eevene ved høstkurset var omag 21 år, for vinterj vårkurset 20 år og for trankurset 34 år. En eev på vinterj vårkurset fuførte ikke kurset, grunnet sykdom. Eevene ved de ordinære kursene har som tidigere fått ee1nentær instruksjon i apparatur og tranutvinning ved skoens trananegg. A undervisning har foregått i brukets okaer, unntatt instruksjon i hyseapparatur, som har foregått på Fi-N o-tro's anegg. Råstofftigangen var 1neget tifredsstiende både under høst- og vinterj vårkurset. Sett på bakgrunn av tidigere år er det i terminen kjøpt inn ubetydeig råstoff fra andre tivirkere. Årsaken ti dette er ti des jevnt godt fiske både under høst-, vinter- og vårsesongen, og videre at en nå har fått tiknyttet bruket 2 båter på ca. 45 fot fra Vardø, som drives av svært driftige fiskere.
-- 22 - I øpet av terminen har det ikke vært noen nybyggingsvirkson1het. Av nytt utstyr har en fått ny hydrauisk kippfiskpresse, «Baader» skinne1naskin, og ti internatet oppvaskmaskin. Dessuten har en fått nytt reserveaggregat. Ti de tidigere innkjøpte Vasshaug-bord er det i tenninen anskaffet nødvendig utstyr sik at en kan egge inn praktiske eevøveser i kjemi- og fysikkundervisningen. \!Iontering av kippfisktørkeriet er fuført. Det er også anskaffet nødvendige rister og traer for tørkeriet, som har vært brukt i undervisningen under vinterj vårkurset 961. Det er eers utført vanig vedikehodsarbeider på utstyr, bygninger og anegg. Ae eever har bodd og fått fu forpeining ved brukets internat. Forpeiningen har vært god,. og det har ikke forekommet nevneverdige kager av noen art. Tvert itnot uttrykker så ve eever som betjening tifredshet med boig- og forpeiningsforhod ved bruket. Eevene ved san1tige kurs har vært gteie og vist god interesse både for den praktiske og teoretiske undervisning. Ingen uhe har funnet sted, og sunnhetstistanden har vært gjennomgående god gjennom hee terminen bortsett fra itt infuensa nå og da. Legekontro av eever og ærere er foretatt etter gjedende bestemn1eser. Eevaget har arbeidet godt både under høst- og vinterj vårkurset, og det har vært arrangert regemessige kosekveder tned fihn og annen underhodning. Både den teoretiske og den praktiske undervisning er agt opp etter de samn1e retningsinjer smn tidigere. Under hee tenninen har det vært benyttet 45 timers obigatorisk arbeidsuke, unntatt de første ukene av vinter,/vårkurset ea en benyttet spesiee teoricager a 6 titner. Arbeidet med å tiretteegge ærestoffet har fortsatt. Overingeniør Asbj. Jo han nesen har avsuttet utarbeidesen av undervisningsstoffet i yrkesære, som i den nærmeste framtid vi foreigge i manuskript for trykking. Som et suppement ti yrkesæren er eet aget ca. 30 tekniske pansjer i tusj og farger på kartong i format A. I påvente av innføring av eksamen ved skoen er det i tenninen utarbeidd et nytt 1nidertidig avgangsbevis, so1n be benyttet første gang under vinterj vårkurset og trankurset. Den praktiske oppæring utgjorde for høstkurset ca. 62 pst. og for vinterj vårkurset ca. 60 pst. av skoetiden, det vi si henhodsvis 383 og 494 titner pr. eev ekskusive eventuet overtidsarbeid på fiskebruket.
-23- Tiden fordeer seg på de enkete avdeinger prosentvis sik: Avd. I. Fiske kai, mottak etc... )) I. Ferskfisk, fiet, IS etc.. )) IIIA. Satfisk, røkt fisk etc... )) IIIb. Rundfisk etc... )) IV. Tran........... Høstkurs. Vinterj vårkurs. 8,2 18,0 39,0 32,0 20,3 21,2 14,7 20,2 17,8 8,6 100,0 pst. 100,0 pst. Timefordeing ved de ordinære kurs: Teoretisk undervisning (yrkesære, naturfag, fysikk, kjeini, regnskap In. v.).. Praktisk instruksjon og demonstrasjoner, øveser på bryggekontor og kjøeanegg Praktisk demonstrasjon............ Driftskontro i kjemiaboratoriet...... Praktisk instruksjon, øveser og arbeid under veiedning og kontro...... Høstkurs. 236 23 3 3 383 648 Vinterj vårkurs. 341 I o 3 494 849 Taene for teoretisk undervisning og driftskontro viser gitte tin1er. De øvrige ta er gjennomsnitt pr. eev. Bryggekontorarbeid under vinterj vårkurset er medtatt i yrkesæren. Under både høst- og vinterj vårkurset be det arrangert bedriftsbesøk her på stedet og i Hammerfest og Vadsø. Føgende bedrifter be besøkt: Vardø Isager, Vardø Trananegg, A / S Vega, Fi-No-Tro, Vardø Prod.ag, Brødr. Aarsæther, A j S Findus (høstkurset), Vadsø Sidojefabrikk, Vadsø Hermetikkfabrikk. Av de skriftige rapporter som eevene har avgitt fra bedriftsbesøkene er det godtgjort at besøkene har vært ærerike og omfattet Ined stor interesse.
- 24- Gjennomsnittig anta timer pr. eev ti de viktigste arbeidsarter ved de enkete avdeinger på høst- vinterfvårkurset. Høstkurs Kurs Vinter/ vår kurs Avd. 1:. Mottak, veiing og sortering............... 2. Vedikehod, redskaper og apparater......... 3. Kvaitetsbedømmese, bøgging.... 4. Pakking ferskfisk.......... 5. Sperring av fisk.................... Avd. 11:. Skjæring, skinning fiet m. v................ 2. Pakking, ising fiet m. v.......... 3. Frysing fiet, kodagring....... 4. Embaasje m. v.............. 5. Betjening av kjøemaskiner................. 6. Demonstrasjon (behand. av ferskfisk)....... Avd. I:. Fekking og rotskjæring......... 2. Vasking og sating......... 3. Omegging.......................... 4. Sortering satfisk........................ 5. Tiberedning røkt fisk........................ 6. Henging og pass av hje......... 7. Sortering av tørrfisk..................... 8. Pressing, rensing og stabing av tørrfisk.... 9. Tiberedning av kippfisk.............. Avd. IV:. Mottak, måing og rensing av ever........... 2. Fyring og pass av damp og smetekje........ 3. Stiming og pass av dampkar, avføtning.... 4. Pressing av varm grakse................... 5. Instruksjon, øveser og separering med Titan-anegg 6. Renhod av apparater, presseduker, okaer og embaasje............... 7. Avtrekk av fat, etterfying, sortering og ever ing av tran........................... 8. Samprøver.............. 7 8 4 5 3 95 O 17 9 15 3 43 17 8 4 15 2 33 15 5 8 10 7 21 9 2 5 42 7 4 20 15 97 9 32 10 11 o 56 15 11 18 11 9 16 43 10 3 6 6 4 13 5 3 3
- 25- Anta timer pr. eev ved trank urset våren 1961:. Driftskontro n1ed de1nonstrasjoner og øveser det kjemiske aboratorium.............. 2. Teoretisk undervisning............ g. Praktiske instruksjoner, øveser og arbeid på trananegget under veiedning og kontro.......... 53 ti1ner 116» 258» 427 ti1ner Den teoretiske undervisning mnfatter:. Yrkesære.. 2. Kjemi.. 3. Fysikk.. 4. Regning 5. Teknoogi 34 timer 22» 17 )) 34 )) 9 )) Yrkesæren omfatter føgende emner:. Behanding og konservering av råstoff for tran, sidoje og fiskeneproduksjon. 2. \!Ietoder for frarnstiing av tran (separatorantgg). :3. \etoder og maskineri for framstiing av sidoje, fiske- og sideme. 4. Lagring og behanding av produkter: tran, fiskeojer, fiske- og side1ne. F). Kvaitetskrav, over og forskrifter ved produksjon og omsetning av fiske ojer, fiske- og sideme. Ternoogi omfatter: 1. Kjemisk teknoogi i forbindese med yrkesæren. StoHenes forhod og forandringer under produksjon og agring. 2. Raffinering av oje. Herding. Laboratoriearbeidet omfatter:. Øveser i vanige driftsanayser ved produksjon av tran, sidoje, fiske- og sideme. Kjemi og fysikk mnfatter:. Framhadsskoens pensum, 1ned spesie gjennomgåese av eet teoretiske grunnag for driftskontroen og vrkesærens kjemi. Bedrifts besøk trank urset: Vardø Trananegg, A j S Vega. 4 dagers opphod ved VadsØ Sidojefabrikk.
- 26- Anta tirner pr. eev ti de enkete arbeidsoperasjoner ved trankurset.. \!Iottak, måing og rensing av ever........ 18 timer 2. Fyring og pass av dampkje............ 26 )) 3. Stiming og pass av dampkar, avføting av tran 45 )) 4. Pressing av varm grakse.............. 3 )) 5. Instruksjon, øveser og separering med Titan.. anegg.. 68» 6. Instruksjon, øveser og separering med De Lava-anegg 38» 7. Renhod av apparater, pressduker, okaer og embaasje 32» 8. Avtrekk av fat, etterfying, sortering og evering av tran 28» 258 timer Råstoff Avd. I - Fiskekai og ekspedisjon m. v. Mottatt anta kg råstoff ( iter ever regnes her ik kg). Høstkurs Vinter/ vår kurs ~:n-~ T_o_;_ta k s:~ Kvantum nnkjøps- verdi Torsk... 121.651 311.877 Hyse............... 93.394 173.133 Kveite............. 1.557 638 Fyndre............ - 158 S. b' tein It...... 1 198 1.359 Sei................ 14 20 Brosme........ 1 20 158 Båkveite........... 5.776 26.170 Uer.......... 113 174 --------------- ~ ------~----!. Sum fisk......... 1 222.723 513.714 1.523 79.590 = 435.051 346.117 2.195 158 1.557 34 178 31.946 287 817.550 363.960.63 258.988.00 5.796.50 323.75 856.35 21.76 115.70 22.770.08 198.03 653.030.80 Torskeever.... Hyseever......... Fiskehoder..... 7.313 7.449 37.312 13.624 44.640 27.318 15.624.00 8.195.40 6.768.57 I. Sum biprodukter. 1 14.762 50.936 6.2601 71.958 30.587.97 Sum tisammen..... 1 237.485 564.650 889.508 683.618.77 Leveren er produsert ti tran ved brukets trananegg. Det øvrige råstoff er fordet på avd. I og I som etterføgende tabeer viser.
Avdeing I - Ferskfisk. Høstkurset Vinterfvårkurset U ten om kursene Råstoff Tota kg -- kg iat Iset Fiet kg iat Iset Fiet kg i at Iset F iet Torsk..................... 143.95 1 79.721 33.855 45.866 63.724 38.944 24.780 506 506 - Hyse..................... 290.994 91.645 40.542 51.103 137.962 100.507 37.455 61.387 60.387 1.000 Kveite..................... 2.195 1.557 1.557-638 638 - - - Fyndre..................... 383 198 198-185 185 - - - Steinbit.................. 1.373 14 14 1.359 1.359 - - - Sei....................... 20 - - 20 20 - - - Båkveite................... 31.946 5.776 5.000 =776 1 26.170 23.070 3.100 - - Uer............ 287 113-113 1 174-174 Tisammen............... 471.149 1 179.024! 81.166 97.858! 230.232 1 164.723 65.509 J 61.893 60.893 \ 1.000-1\:) -.. ) Avdeing I - Satfisk, tørrfisk, røket fisk. Råstoff Tota ko b Høstkurset Vinter /vår kurset U ten om kursene kg iat Satet Hengt Røkt kg iat Satet Hengt Røkt kg iat! Satet Hengt! R øykt Torsk... 1291.099 41.930 34.686 4.831 2.413 248.152 42.036 200.403 5.713 1.017 864 93 60 Hyse.. 36.920 1.749 595 1.154 35.171 32.546 2.625 Brosme......... 178 20 20 158 158 - Tisammen... \ 328.1 97 43.699 34.706 5.426 3.567 283.481 42.036 233.107 8.338 1.017 864 93 60
- 28- DIVERSE KURSER Navigasjonskurser (kystsn:jjjje? kurse? av 2. k.). Det har vært avhodt 4 kurser n1ed stønad De fordeer seg fykesvis sik: Troms.... Nordand.. Møre og Rmnsda Rogaand...... over fiskeri budsjett et. 4 kurs )) )) )) kurs 17 eever 12 )) 15 )) 8 )) 52 eever Kurset i Tron1s be avhodt ved Harstad Festning i tiden 21. november 1960-25. februar 1961 med Kristian Kristiansen som ærer. Kurset i Nordand be arrangert ved Narvik Festning i tiden 2. mars ti 12. mai 1961 etter at eevene individuet hadde arbeidet 1nec brevkurser i navigasjon. Lærer var Kristian Kristiansen. Kurset i Møre og Romsda be avhodt på Fiørtoft i tiden 12. september-15. desen1ber 1960. Lærer var Nis Eiertsen. Eevene ved kurset fikk også orientering om førstehåncsbehanding av fise Kurset i Rogaand be avhodt i Akreha1nn i tiden 26. september- 10. cese1nber 1960 med Asbjørn Acofsen og Egi Andreassen som ærere. I tiegg ti ovenfornevnte kurser har en arrangert eksamen for et kurs i Rsbrvik n1ec 11 eever og for 4 privatister ved fis1 arfagskoene. Radio i eef on i nnse r. Det be avhodt 7 rach oteefonikurser fordeing: Trmns.... Nordand Rogaand.. n1ec føgende ~ kurs 2 )) 2 )) 7 kurs fykesvise 34 eever 24 )) 21 )) 79 eever 4 av kursene med i at 48 eever be avhodt i 1niitærforegninger. T1 åcurser. VIec stønad over fiskeribudsjettet be eet i Rogaand avhodt to kurser i montering og reparasjon av trårecskaper, et i Egersund med I detakere og et i Åkrehamn n1ed 12 detakere. InstruktØrer var henhodsvis Kåre Niong og Oav Hemnes. Hvert kurs hadde en varighet av ca. 100 timer.
-- 29 - Fiskeridirektoratet har 1nedvirket ved arrangement av.et kom binert tråkurs og fisketivirkningskurs i Kristim1sund. Kurset be finansiert av syssesettingsmider. Ved kurset begynte 12 n1ann, ae arbeidsøse. I Øpet av kurset suttet 7 detakere, sik at 5 fuførte kurset. Undervisningen omfattet 175 timer redskapsbehanding, 48 timer fekking, 24 timer fietering og 20 timer teori. Asdic- og ekwocchune''. VIed assistanse fra A j S Simonsen Radio, Oso, be det h østen 1960 avhodt 3 kutser i asdic og ekkoodd, et kurs i Bergen med 17 detakere, et i Åesund med 18 detakere og et i Tromsø med 21 detakere. Hvert kurs varte i 8 dager fordet 1ned 3 dagers teoretisk undervisning, 2 dagers apparatøveser i and og 3 dagers øveser på. sjøen. Leder for kursene var instrumentsjef Gudmund Vestnes, Fiskeridirektoratet. K uts i fisketivirkning. I Osen i Sør-TryJndeag be eet i tiden 24. mai ti 16. juni avhodt et _fisketivirkningskurs. Det detok 11 eever. Kurset be edet av ferskfiskkontroørene Normann Sivertsen og Leif Winther, Trondheim.