INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast"

Transkript

1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOVEMBER 1978 Redaktør: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag JSSN HÅVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr. Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr. 300 Omsagets 4. side 1/4 kr /6 kr /8 kr. 125 (1/3 s.) kr INNHOLD- CONTENTS Tråfrie soner Trawfree zones Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN KNUT ANDREAS SKOGSTAD Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Fiskets Gangs adresse: Norges Bank eer PRISTARIFF FOR ANNONSER: VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Veykket akkartokt angs norskekysten Successfu squid-survey aong the norwegian coast To nye tråfrie soner neste sommer? Two new trawfree zones next summer? Nor-Fishing 78, - meir eksportretta enn tidegare messer Nor-Fishing 78, more export-orientated than previous fairs Lite instrument kan spara mykje brennstoff Sma instrument can save a ot of fue Fiskerioversikt for perioden nov. -78 Fisheries in the period Nov. -78 Forsidefoto: S. Lom ede Lover og forskrifter/medinger fra Fiskeridirektøren 787/791 Lega matters/announcements from the Directorate of Fisheries

3 Etter forsag fra Fiskeridirektoratet sendte Fiskeridepartementet nyig ut en pressemeding om en utredning som Fiskeridirektoratet har utarbeidet om behovet for ytterigere (råfrie områder innenfor 200 mis sonen. Utvidesen av de a erede eksisterende tråfrie soner be vurdert aerede i På det tidspunktet var det imidertid vanskeig å kunne ta stiing ti en utvidese. Det skydtes arbeidet med opprettesen av den økonomiske sone, og at man måtte få tistrekkeig erfaring om hvoredes fisket i 200 mis sonen vie utvike seg. Der er atid spesie JI fare for koisjoner meom aktive og passive reds<aper når disse fisker i samme områder. Og sike områder er der som kjent mange av angs Norskekysten. Fra gamme tid av har norske fiskere erfaring fra bru<en og hensiktsmessigheten av havdeing meom forskjeige redskaper. Typisk eksempe på dette er redskapsinndeingen av Lofothavet under skreifisket. Imidertid er dette i a vesentighet en deing meom passive redskaper. og for seg er ikke tråfrie soner en havdeing i samme betydning idet tråfisket ikke iår seg tidet bestemt avgrensede områder omkring. Men respekten for avgrensede fiskefet er ikefu't ti stede. Erfaring viser at de norske tråere har respektert de forbud mot tråing som har vært bestemt for visse områder og tidsrom. Erfaring viser også at man i dag ikke kan ta i bruk sikrere titak enn tråfrie soner når det gjeder å unngå koisjoner meom tråere og passive redskaper. Tråfrie soner har imidertid den uempe at de må bevoktes, sev når det foregår ite eer ikke noe fiske i vedkommende sone. Dermed kan ordningen være 1ite feksibe om det skue foregå fiske i andre områder hvor behovet for vakt er større. Der kan være andre former for beskyttese av passive redskaper enn de vanige ~råfrie soner. For eksempe kan Kystvakten, om nødvendig, sperre av områder hvor der er sterk saming av sike redskaper. Dette er en smidig ordning hvor denne passer, men den forutsetter et godt vakthod. Også andre former for beskyttese av fisket med passive redskaper kan brukes. Men vakthod er en forutsetning også her. Dessuten må man være opmerksom på at Kystvakten på egen hånd ikke kan instituere ordninger for å unngå redskapskoisjoner uten å ha hjemme ti det. Den utredning som nå vi bi gjort kjent har diverse forsag tri tråfrie soner angs kysten, både når det gjeder endringer av de soner som gjeder nå og for så vidt når det gjeder! opprettese av nye soner. Bruken av passive redskaper har økt i de seneste årene. Sett bant annet på en ressursmessige bakgrunn er dette en interessant utviking. De organisasjoner som bir berørt og har interesse av Fiskeridirektoratets utredning vi få anedning ti å gi sin mening ti kjenne om forsagene før Fiskeridirektorat og Fiskeridepartement foretar den endeige behanding. Saken har en vidtgående betydning. De endeige avgjøre'ser vi komme ti å bety meget for kystfåten og dermed for bosettingen kystdistriktene. Tungt veier også hensynet ti en rasjone utnyttese av fiskeressursene. H.A. Tråfrie soner

4 Formået med akkar-toktet angs norskekysten var å drive fiskeforsøk etter akkar med en japansk juksemaskin og akkardregger. Tok tiden 11. oktober ti 5. november var persone fra Havforskningsinstituttet på akkar-tokt angs norskekysten, og tokt-rapporten som denne artikkeen er basert på viser at toktet ga ti des meget positive resutater. En ny type juksamaskin som be utprøvd, ga gode fangst-resutater. Vi viser også ti en artikke av professor Kr. Fr. Wiborg i «Fiskets Gang» nr. 19 i år. brukt var også japanske, 9 cm ange og 2 cm i diameter. En detajert rapport om erfaringene med forsøksfisket vi bi gitt fra FTFI. «Kappfisking».&OH BRcMS6R.. 6~1,ogr angs norske<ysten VcÆG' NOJeo 5TØR!2EI' Registrering med ekkoodd Akkar be registrert både med EH37 og EK-120. På begge odd brukte vi kort pus og styrke F. G. nr. 24, 30. november 1978 arbeider automatisk, og kan innsties på dyp ned ti 180 m. Farten på utfiring og innhiving kan regueres. Under innhiving faer akkar som er fanget ned på en skrå rist, og snørene stopper og går ut igjen når vektene i enden av snøret er i vannskorpen. Dreggene som be machine Type MD-3SE, innkjøpt av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt (FTFI), Fangstseksjonen, Bergen. Den har to sneer med snører med oppti dregger hver, bioogiske prøver, og fiskeindustrien be kontaktet med tanke på å bruke akkar ti konsum. Det be også gjort fiskeforsøk fra Vingen sør for Måøy, utenfor Gryefjord, Mefjorden ved Husøy, Stønnesbotn/Maangen, Andfjorden, Gavfjord/Sigerfjord, Beiaren ved Okseneset og Skibbåtsvær ved Seiøy. Juksemaskinen som be brukt er en Hamabe-Type Cuttefish fishing tet be gjennomført med tf «Peder Rønnestad». Juksamaskinen be også demonstrert for akkarfiskere. Videre forsøkte en å registrere akkar med ekkoodd, det be utført Vey<ket ak<artokt Gode resutat med ju<samas<in Fut så dramatisk var det ikke på «Peder Rønnestad» sitt akkartokt, men så er da akkaren på norskekysten he'er ikke mer enn cm ang i gjennomsnitt, noen steder enda mindre. (Vi håper Hårek tigir oss at vi benytter ham i denne sammenheng). DET E'R. NOKO Fisket ved Gryefjord foregikk på samme område hvor fiskerfåten å, sik at vi kunne demonstrere der Rønnestad» med sin store akkardregg. På en time fisket han 11 O akkar, ofte 3-4 på en gang, mens maskinen tok 210, men en god de av fangsten gikk tapt, enten underveis eer fat av på ruen. Det viste seg at de japanske dreggene er i minste aget, da de er beregnet g. Gryefjord fikk vi et verksted ti å age en hånddrevet juksemaskin med en snee. Den viste seg også å fiske meget godt, bortsett fra at den ytre ruen som snøret kommer inn over, ikke hadde fått riktig form, så dreggene av og ti hoppet av under innhiving. for bekksprut med kappeengde med maskinen fra dekket på «Pe juksemaskinen for fiskerne. En akkarfisker påtok seg å «kappfiske» på cm og vekt g mens den norske akkaren er ve- sentig større, i oktober med kappeengde cm og vekt 400- NEI,.[)ET M~ stimer som gjengitt i japanske arbeider. Under fiske kom akkaren meget fort fra m opp i de øvre m og be registrert som vannrette eer skrå streker og dotter. Under fart be akkar registrert enten som runde fekker (enketindivider) eer som skrå eer oddrette at vi først fisket på et sted uten registrering, (bankt papir), nesten atid med negativt resutat. Deretter gikk vi over registreringen, fortsatte ti det var bankt papir, og fisket igjen uten resutat. Så gikk vi tibake og fisket på registreringen. En sik prøve be b.a. foretatt i Mefjord ved Husøy, da okae fiskere var med ut på fetet for å få maskinen demonstrert. noen få tifeer var fisket på registrering uten resutat, og forsøk ga en de mindre torsk. Det ska skjene ekko av akkar fra andre ekko. Det siste positive resutat av antakeig en viss øvese ti for å med vanig jukse og gummimark registrering med ekkoodd og Registreringer be kontroert ved o... -_., ~ -

5 fangst av akkar hadde vi om kveden 4. november i Vingen. Akkaren sto da spredt i vannagene meom Akkarfisket foregikk hee dagen, fra gråysningen om morgenen ti mørkningen om kveden. Etter mørkets frembrudd bet akkaren dårig, og forsøk på okking med ys ga ikke noe særig resutat. En gang kom akkaren het opp i overfaten og gikk og fanget kri i yset fra yskasteren. Om dagen fugte akkaren også etter dreggene het opp i overfaten og bet på dem der. Bioogi Kappeengden av akkar be måt i prøver fra Gryefjord, Husøy, Guesfjord og Vingen. Kappeengden var nokså ik, middeengde cm, unntatt i Vingen, hvor akkaren var mye mindre, 27.6 cm i midde. Prosenten av hanner varierte fra 4 ti 25, og kappeengden var gjennomsnittig 2-3 cm mindre enn hos hunnene. Begge kjønn var umodne. Hannene kunne kjennes ved at skinnet kort tid etter fangsten be oppøst og fi i ete. Dette stemte i 100 prosent av tifeene ved kontro av gonadene. Totavekten. varierte Gryefjordområdet meom 360 g og g, i midde ca. 800 g. Vingen varierte vekten fra 190 g ti 577 g, i midde 443 g. Nettovekt av kappen og den spiseige de av tentakene be måt på 25 akkar fra Vingen. Vekt av kappen utgjorde i midde 51 prosent av totavekt, tentaker minus øyner og hodebrusk 23 prosent. Tota spiseig kjøttvekt bir 74 prosent av totavekten. Leveren utgjorde ca. 1 O prosent av totavekten. Mageinnhod. Mageinnhodet be undersøkt kvaitativt på 48 akkar fra Gryefjord-fetet. 65 prosent hadde spist fisk, mest sei, dernest sid og uer. 38 prosent hadde kri i magen, 17 prosent akkar. Noen få hadde spist reke (Crangon sp.), børsteorm (Nereis sp.) eer Themista. Akkar i mageinnhodet kan være tentaker som er revet øs under fiskt og bir snappet opp. Kontakt med fiskeribedrifter Formået var å motivere fiskeribedriftene ti å sege akkar ti konsum eer bruke akkar ti forskjeige produkter, aene eer som tisetning, og gjøre dem kjent med hodbarhet, muighet for dobbetfrysing og andre egenskaper. Mebu fiskeindustri har tidigere sogt en de akkar ti konsum, b.a. t i Oso. Itaia vi av en eer annen grunn ikke ha akkar. Gryefjord be akkar forsøkt skinnet på en skinnemaskin for fisk, med devis he. På et privat kjøkken be farse av akkar bandet med farse av sei eer hyse og aget ti kaker som be demonstrert for styret i fryseriet og for et TV-team. Fiskekakene be meget godt mottatt. Brødrene Karsen i Husøy hadde fysendt en prøve dypfryst akkar ti Japan. Sjøprodusentenes Feeseksport A/S, Trom'sø, hadde gode forretningsforbindeser i Japan og ovet å forsøke å introdusere akkar på markedet. Rensing av akkar, og farse be også demonstrert på Vesteråen Hermetikkfabrikk i Sortand. Farsen har en meget stor bindeevne, og tåer å bi frosset. Den kan med forde kombineres med farse av fisk med iten eer ingen bindeevne, f.eks. frossen fiet. Dypfryst akkar be også sendt ti Hermetikkindustriens Laboratorium, Stavanger, hvor en ska prøve å kombinere farse av akkar og komue. Tipasning av norske juksemaskiner Juksemaskinen be demonstrert for en norsk bedrift som ager automatiske juksemaskiner for vanig fiske. En kom frem ti at juksemaskinene uten større vansker kunne utstyres med tieggsutstyr for fiske av akkar, heter det b.a. i toktrapporten som er signert Kjed Haugen Pedersen og Kr. Fr. Wiborg. Litt av formået med toktet var også å inspirere ti økt utnyttese av akkar ti konsum. Dette er en de vesmakende retter som tidigere i år be aget av Bergen Kokk- og Stuertskoe. Nederst ti venstre ser vi f.eks. «Havforskernes gryte» m og 50 m. F. G. nr. 24, 30. november

6 Forsag også om Fiskeridirektøren har oversendt Fiskeridepartementet en utredning av utvideser eventuee nye tråfrie soner tre i kraft fra sommeren neste år. av sonene 200 bruttotonn. Den tråfrie sonen på Fugøybanken er foresått å 782 F. G. nr. 24, 30. november 1978 Videre foresås at den tråfrie sonen på Jenegga-Maangsgrunnen utvides noe i tid, særig om våren, og ti å omfatte også den nordige deen av Maangsgrunnen. Det foresås dessuten en mindre utvidese av den sørvestige deen av denne sonen. Den tråfrie sonen på Nordbanken foresås utvidet ti også å omfatte månedene mars og apri. Den tråfrie sonen på Hjemsøybanken bør innti videre gjede som nå, mener Fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren tirår at det for tiden ikke bør opprettes en tråfri sone i områder som Hatenbanken, Aktivneset og Vikingbanken. Dette spørsmået bør vente innti en får engre erfaring med bruksvakthodet. dag regner en med at Kyst føge Fiskeridirektørens forsag bør det opprettes to nye tråfrie soner, på Storegga og på Fugøybanken. En eventue utvidese av den tråfrie sonen på Nordbanken er ikeve det som troig vi få størst innvirkning på det norske tråfisket. (Foto: Per Asaker). spørsmået om å utvide og eventuet opprette nye tråfrie soner i norsk økonomisk sone. Aerede for to år siden be disse spørsmåene vurdert, men saken be utsatt fordi en først ønsket å vinne erfaringer fra utvikingen av fisket innenfor den norske 200 mis sonen. Etter dette er det fra 11ere hod reist nye krav om utvideser av de tråfrie sonene og opprettese av nye. Kravene er bitt vurdert av Fiskeridirektøren, og utredningen som nå foreigger innehoder forsag både ti utvidese både i tid og område av gjedende tråfrie soner, opprettese av nye tråfrie soner og andre øsninger. Fiskeridepartementet vi nå behande forsagene, og saken vi også bi sendt ti uttae hos berørte parter. Uttaefristen bir satt ti 1. mars og etter det «Fiskets Gang» har grunn ti å tro kan de vurderinger Fiskeridirektøren har gjort er det b.a. agt vekt på angtidspanens måsetting om aktivt å oppretthode kystfåten på grunn av denne fåtens betydning for bosettingen og for en rasjone utnyttese av resursene. aktiviteten på fiskefetene og samtaer årene, på Kystvaktens rapporter, nene som har skjedd de siste fem også agt vekt på redskapskoisjonene Det er med fiskere. På bakgrunn av dette foresår Fiskeridirektøren at det opprettes to nye tråfrie soner, henhodsvis på Storegga og på Fugøybanken. Den tråfrie sonen på Storegga er foresått å gjede hee året, men bare for tråere over 112 fot (35 m) og gjede i tiden 1. oktober-31. mars. To nye tråfrie soner neste sommer?

7 og Fjordane Fiskarag. vakten kan hode orden på forhodene uten at det opprettes en tråfri sone. Heer ikke på Nygrunnen-Reagrunnen finner Fiskeridirektøren grunn ti å foreså en tråfri sone, også her bør Kystvakten kunne skape trygge arbeidsforforhod for inefiskerne, for eksempe ved å opprette avsperrede områder. Kravet om en tråfri sone i områdene utenfor Værøy og Røst bir ikke anbefat av Fiskeridirektøren sik forhodene er nå, og det bir pekt på at tråeraktiviteten i dette området er heer beskjeden. Kravene om utvidese av Lofoten oppsynsområde og om utvidese av fredningsperioden av det fredete fetet utenfor Andøya meom 4 og 12 n.mi, vi det bi tatt stiing ti seinere. Sto reg ga På et smat område angs kanten av Storegga drives det et viktig heårsfiske av okae fiskere, d.v.s. små kysttråere og inebåter. Imidertid har utenandske stortråere begynt å tråe i området, noe som skaper utrygge forhod for inefiskerne i området. For å eiminere de probemer som de utenandske tråerne forårsaker for de norske fiskere med faststående redskaper, bør det opprettes en sone i området. Etter de okae fiskeres utsagn, har det ikke vært noe proben1 med samtidig drift av norske småtråere og inedrift. Fiskeridirektøren foresår derfor at et tråforbud bare bør gjede tråere over 35 m (112 fot) og 200 BRT. Et sikt forbud vi ha meget iten innvirkning på det norske tråfisket på Storegga. Fugøybanken Det viktigste fisket med passive redskaper i dette området foregår fra oktober ti mars etter skrei på vandring ti og fra Lofoten. Fra høsten 1976 har det funnet sted en økning i denne aktivitet, og økningen har vært forhodsvis sterk i 1977 og Fra 1976 har det imidertid funnet sted en de tifeer med redskapstap, spesiet var redskapstapene i 1978 betydeige. Dette tisier at det er nødvendig med en tråfri sone i området, og den bør gjede i tidsrommet 1. oktober ti 31. mars, tirår Fiskeridirektøren. Den foresåtte tråfrie sonen vi ha reativt iten innvirkning på tråfisket sik det har vært drevet hitti i det aktuee området. Jenegga-Maangsgrunnen For Vesteråen - Troms er det nødvendig med en utvidese av den gjedende tråfrie sonen utenfor 12 n.mis fiskerigrense båd i tid og omfang. Den gjedende sonen i området er for iten, sik at fere garnbåter har vært tvunget ti å fiske utenfor sonen. Siden sonen be opprettet, ska særig den nordige deen av Maangsgrunnen i den beste sesongen ha vært beagt med garnredskaper sik at en utvidese av området ti å omfatte hee Maangsgrunnen i praksis ikke skue ha stor betydning for tråere i forhod ti dagens situasjon. Dette området har i sesongen i praksis nesten vært et avsperret område, heter det i utredningen fra Fiskeridirektøren. Det må også foretas en mindre justering av den sørvestige deen For tiden finner ikke Fiskeridirektøren å kunne tirå en tråfri sone på Vikingbanken/Hatenbanken, sev om det er kommet sterke krav om dette, b.a. fra Sogn F. G. nr. 24, 30. november

8 av sonen idet forhodene der er i te ti fredssti Iende for faststående redskaper. Det foresås at forbudet mot tråfiske i denne sonen ska gjede-fra 1. oktober ti 1. mai. Nordbanken Den tråfrie sonen på Nordbanken har ikke hatt så positiv virkning for fisket med passive redskaper som en hadde ventet. Arsaken ti dette er at tråforbudet bare gjeder ut februar, og at viktige fet for passive redskaper ikke kom med i sonen. For tiden kan sonen ikke utvides utover Nordbanken på grunn av at den såkate grå sonen grenser opp ti den tråfrie sonen. Fiskeridirektøren foresår imidertid at tråforbudet i sonen utvides ti også å omfatte månedene mars og apri. Dette vi innvirke i betydeig grad både på norsk og utenandsk tråfiske. Hjemsøybanken Fisket med passive redskaper i den tråfrie sonen på Hjemsøybanken har ikke utviket seg sik en hadde ventet. Fiskeridirektøren peker på det uhedige i at fetet bir iggende unyttet, og dersom nærmere undersøkeser viser at en ikke kan regne med vesentig utviking av fisket med faststående redskaper, bør det overveies å oppheve den tråfrie sonen het eer devis. Innti disse undersøkesene er gjennomført foresås det at sonen oppretthodes som nå. Ikke fere soner Fiskeridirektøren tirår at det for tiden ikke bør opprettes en tråfri sone i området som Hatenbanken, Aktivneset og Vikingbanken. Dette spørsmået bør vente innti en får engre erfaring med bruksvakthodet. dag regner en med at Kystvakten kan hode orden på forhodene uten at det opprettes en tråfri sone. Heer ikke på Nygrunnen-Reagrunnen finner Fiskeridirektøren grunn ti å foreså en tråfri sone, også her bør Kystvakten kunne skape trygge arbeidsforhod for inefiskerne, for eksempe ved å opprette avsperrede områder. Kravet om en tråfri sone i områdene utenfor Værøy og Røst bir ikke anbefat av Fiskeridirektøren sik forhodene er nå, og det bir pekt på at tråeraktiviteten i dette området er heer beskjeden. Båkveitefisket Fiskeridirektøren har spesiet tatt for seg inefisket etter båkveite angs kanten av Tromsøyfaket. Når dette fisket opphørte, så har det sin årsak i et sterkt opptrappet utenandsk tråfiske etter båkveite i området. Dette førte ti sterk reduksjon av bestanden og umuige driftsforhod for inefisket. Fiskeridirektøren mener ikeve at det er muig å bygge opp igjen et norsk båkveitefiske i området uten at det opprettes en tråfri sone i området. Andre regueringsformer forbindese med kravene om nye tråfrie soner har Fiskeridirektøren vurdert også andre former for regueringer, og titak for å bedre forhodene på fiskefetet, og det bir pekt på at i enkete tifee kan avsperrede områder være en bedre øsning enn tråfrie soner. Avsperrede områder kan for eksempe opprettes på fet der det er store konsentrasjoner av faststående redskap. Bedre kommunikasjoner Det synes kart at en forbedring av kommunikasjonen meom Kystvakten og fiskerne vi bidra ti å redusere probemene på fetet. Fiskeridirektøren foresår derfor at en på friviig grunnag prøver å gjennomføre føgende ordning: - Fiskefartøyer, også fartøyer med passive redskaper, kontakter Kystvakten ved ankomst ti et fiskefet før de begynner fiske. Kystvakten vi gi oppysninger om forhodene, b.a. om edig fet. - Når redskaper er satt ut, gis det nøyaktige oppysninger ti Kystvakten om redskapenes posisjon. - Når et fartøy hiver opp sine redskaper eer forater fetet, gis det meding ti Kystvakten. - Fiskerne anmodes om å ytte på spesiee frekvenser kontinuerig eer ti fastsatte perioder for å kunne motta informasjoner fra Kystvakten. 784 F. G. nr. 24, 30. november 1978

9 Nor-Fish ing 78, mei r e<sportretta «Det er bitt sagt at den tekniske utviking nå er kommet så angt at det fra den ene fiskerimesse ti den andre - med bare to års meomrom - ikke kan forventes så mye nytt at det aene berettiger ti arrangement av messe, og det er ve for så vidt riktig», sa fiskeriminister Eivind Boe då han åpna den 7. internasjonae norske fiskerimessa, Nor-Fishing 78 på Sjøystsenteret i Oso. enn tidegare messer Export-Fishing 78? Fiskeriministeren peika på at Nor-Fishing 78 først og fremst retta seg mot utanverda og var ei eksportretta messe. Det var ve og grunnen ti at arrangørane hadde henta så mange utanandske fiskerifok ti messa. Spesiet for desse var det agt opp ti eit internasjonat seminar om foredingsteknoogi og investeringer på fiskeforedingssida i utvikingsand. Er Oso ei messe verd? Det er første gongen fiskerimessa bir arrangert i Oso, og Boe var ikkje den einaste som kom inn på det. På pressekonferansen før åpninga, hevda prosjektsjef Tore Avik i Norges Varemesse at Nor Fishing har vakse ut av ae tigengeege utstiingsarea i Bergen, Trondheim eer Tromsø. Han sa og at Nor-Fishing 76, i Trondheim for to år sidan, hadde gått med underskot trass i tiskot både frå Fiskeridepartementet, Norges Fiskarag og Trondheim by. Eit anna probem i Trondheim var mangeen på overnattingskapasitet. Det momentet vi sikkert bi fittig diskutert framover, ikkje minst av dei mange som hadde store probem med å F. G. nr. 24, 30. november Og han a ti: «Det paradoksae er at det kanskje endog kan sies at utvikingen av fangstteknikken og av våre redskaper har gått så fort og er kommet så angt at våre fremste oppgaver nå er bitt å beskytte våre fiskebestander mot overbeskatning.» Her opnar fiskeriminister Boe «Nor-Fishing 78». Nor-Fishing 78 var den sjuande norske fiskerimessa. Det er stor spaning om når og kvar neste messe bir arrangert. Ettersom Nor-Fishing etter fiskeriministerens memmg, skue vera ei sasmesse for produkt av interesse for fiskerinæringa, måtte først og fremst utstiarane bedømma kor ofte det er treng for å arrangera Nor-Fishing, hevda statsråd Boe.

10 ga står for, har vi stor sympati for. Vi har meir enn ein gong hatt inntrykk av at kjennskapen ti fiskerinæringa er minima i hovudstaden. Dei utstiarane vi snakka med dei første dagane, var godt nøgde med arrangementet. Men feire, spesiet everandørar av båtar og båtutstyr, sakna den viktigste kjøpargruppa; fiskarane. Ein utstiar karakteriserte messom <<meommennenes messe». Dei feste som var innom standen var enten <<fok som kjende fok som kunne tenka seg det aktuee 786 F. G. nr. 24, 30. november 1978 Aa oppyste at 155 utstiarar frå 15 and var ti stades på messa. Utstiarane representerte i at 334 produsentar. MEm trass i godt oppegg og framifrå utstiingsokae, hadde mange av dei utstiarane ein venta å fin na på messa, vat å hade seg borte. Dei viktigste motorprodusentane stite ikkje ut, heer ikkje feire av dei største fiskereiskapsfabrikkane. åpningstaen sin sa statsråd Boe m.a. at ei fiskerimesse i Oso skue vera eit godt høve ti å visa hovudstaden itt av kva fiskerinæringa står for. Det var ve neppe sik arrangørane haddh tenkt seg det, ska vi tru pakaten på inngangsdøra som fortade at dette var ei ukka fagmesse for invitmte fagfok. Nå såg Tre av medemmene i hovudkomiteen for fiskerimessa, frå v. avdeingsdirektør Gunnar Gundersen i Fiskeridirektoratet, direktør i Statens Fiskarbank, Arnuv Midtgaard og ekspedisjonssjef J. H. Bertnes i Fiskerdep. <<Meommennene~; messe»? Bant dei besøkande var ekspedisjonssjef Gunnar Gundersen, byråsjef Arne Grut og ekspedisjonssjef J. H. Bertnes i Fiskeridepartementet. skafta seg hoterom messedagane i Oso! Det er sikkert nok feire hoterom i Oso enn i nokon annan norsk by, -- men det er også angt feire som har bruk for hoterom! Formannen for Norges Varemesse, Nis Frederik Aa, som ønska kronprins Harad, fiskeriminister Eivind Boe og dei andre innbedne vekomne ti åpninga av messa, sa meom anna at han ikkje var fau over å innby ti fiskerimesse i Oso. Med eit førstekasses utstiingsanegg som Sjøystsenteret som bakgrunn skue det heer ikkje vma nokon grunn ti det. det ikkje ut ti at nokon tok det så høgtideeg, trass i registreringsskranke ike innanfor døra, for på vår vandring meom sonar og pakkemaskiner møtte vi både forsikringsagentar, drosjesjåførar og endåti ei britisk nattkubbsangerinne. Fiskarar i tradisjonel forstand såg vi få av! Vi skue gjerne sett feire av både den eine og andre gruppa. Nor-Fishing 78 var eit besøk verd. produktet dersom pris etc. (- og ikkje minst provisjonen!) var den rette, eer konkurrentar. Ein båtbyggar kunne forteja at på forrige messe, i Trondheim, hadde han set fiskefartøy meir eer mindre <<over disk». Sik var det ikkje denne gongen. - Men så er det då også andre tider økonomisk i fiskerinæringa. 1 O 000 såg messa Adri har fiskerimessa hatt så få besøkande som denne messa menneske såg utstiinga, kring av desse var utendingar. På dei tidegare messene har det rett nok vore sik at mange av kkje minst statsrådens tanke om å visa Oso itt av det fiskerinærin

11 dei besøkande kunne kaast «turistar», fok som ikkje kom på messe for å kjøpe. år har nok dei aer feste besøkande vare «avoreg» interesserte. Det utanandske innsaget var stort, men kor mange av uike interesser ska være usagt. Utstiarane godt nøgde Dei feste utstiarane var som nemnt godt nøgde med messa. Utstiarane fekk utdet eit spørjeskjema, og av svara går det fram at dei feste ønskjer ei ny messe i 1980, forte informasjonskonsuent Ese-Marie Gehrken ti «Fiskets Gang». Fest av utstiarane på denne messa ønskjer at også neste messe ska vere i Oso, og fest ønskjer at den ska vere i august. Det er også iten tvi om at Norges Varemesse ønskjer Oso som messeby i framtida, ike iten tvi er det om at Norges Fiskarag ønskjer messa tibake ti ein av kystbyane. Kva dei offentege styresmaktene meiner, veit vi enno ikkje. Overgang fra side 801 Fiskesort Skagerakfisk S /L Torsk... Lange o Pigghå.... Reke Å... :::::::: Hummer... FORSKRIFTER OM FORBUD MOT GARNFISKE ØVHELLESUNDET/MOLLDØRA VÅGAN KOMMUNE, NORDLAND FYLKE. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, 1 og 37 i ov av 25 juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene, kg. res. av 17. januar 1964 og Fiskeridepartementets forskrifter av 17. november 1978 har Fiskeridirektøren den 24. november 1978 bestemt: Fiskeridepartementets forbud av 17. november 1978 mot å fiske me d garn i Øyheesundet/Modøra, Vågan kommune, Nordand fyke, innskrenkes ti å gjede for området begrenset i nordøst av en rett inje fra Reknes ti Øyheestrand og i sør av en rett inje fra Langhomen ykt ti Krokneset. Sjøkart nr Denne forskrift trer kraft straks. J. 134/78 RETTELSE TIL «MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN» J. 118/78 ANGÅENDE FISKE ETTER MAKRELL (CORNWALLOMRÅDE). ovennevnte meding fra Fiskeridirektøren er det ved en feitakese skrevet at det kan fiskes makre i ICES statistikkområder VI d, e, f, og i VI g ti k. De tiatte fangstområdene er imidertid VI d, e, f og h syd av N 50 30'. Anvendt ti Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn F. G. nr. 24, 30. november ~ utendingar som hadde kame dersom dei ikkje var påspandert turen J. 135/78 Annen fisk... I at... Sei o. o o Lyr o o Hyse o. o o. Fyndre.... I uken uken at 6-12/ /11 pr. 19/11 Fersk Tonn ICES STATISTIKKOMRÅDE VI, D, E, F OG H.

12 Nytt på «Nor-Fishing»: Lite instrument kan spara mykje brennstoff Fiskefåten brukar for mykje brennstoff, hevda representantar ior iirmaet A/S G. Hartmann på ein pressekonferanse under fiskerimessa i Oso. Men firmaet hadde også botemidde'et kart; Econometer, eit nytt norskkonstruert og norskprodusert instrument som viser nøyaktig kor mange iter brennstoff fartøyet brukar pr. nautisk mi. Lovande prøver ombord i «Uksnøy» Econometeret som består av ei sentraeining passert i maskinrommet og eit ite instrument på brua, har vare prøvd med godt resutat om bord i den nye ringnotsnurparen «Uksnøy». Prøvene synte at: - Endra trim frå «even kee» ti 2 fot aktereg, reduserte brennstofforbruket med 6 prosent. - Justering av autopiot ti mindre rorvinke reduserte forbruket av oje med 8 prosent. - Ved å setta ned farten på fuasta fartøy frå 12.9 ti 12.5 knop, gjekk brennstofforbruket ned med heie 36 prosent. Når ein veit at eit fartøy som «Uksnøy» brukar for ca. kr. 400 i brennstoff pr. hestekraft pr. år, er det kart at der er store pengar å tena på å finna fram ti den optimae farten ti fartøyet. Dersom ein er forsiktig, og seier at Econometeret kan hjepa ti å spara 5 prosent drivstoff, betyr det ca. kr inntent på ein ringnotsnurpar med hk motor. Ein tråar har større forbruk pr. hestekraft og vi dermed kunna spara meir. 5 prosent drivstoffreduksjon på ein tråar med hk motor, utgjer ca kroner på årsbasis. For dem som er interessert i ta, kan vi egga ti at etter Hartmann sine utrekningar vi den norske fiskefåten kunna spara ca. 20 miionar kroner med ei nedskjæring av brennstofforbruket på berre 5 prosent. Econometeret som «sjekk-instrument» Etter kvart som eit fartøy bir edre, går brennstofforbruket opp. Dette kan ha mange årsaker, m.a. groing på skroget, ror-drag på grunn av at autopioten ikkje verkar heit som han ska og dårig utnytting av drivstoffet på grunn av dåreg forbrenning, sitasje etc. Derfor vi dei oppysningane Eco- Dersom ein ringnotbåt med Hk reduserer drivstoffbruken med 5 prosent, betyr det ei innsparing på kroner pr. år. Med eit econometer er dette mogeg, hevdar produsenten. Det nye instrumentet er utprøvd om bord i «Uksnøy» som vi her ser. Econometeret viser drivstoffbruken pr. time og tiført effekt i hestekrefter. nometeret gir også forteja ein de om kva stand skrog og framdriftsmaskineri er i. Econometer på ae fartøy? Econometeret er så nøyaktig at det for den de godt kan instaerast på fots sjarkar. Ei anna sak er om instrumentet vi betaa seg på små fartøy. Produsenten reknar med at Econometeret i første omgang vi vera aktuet på fartøy med hovudmotor frå hk. Den nedre grensa fordi Econometeret «Vi kosta meir enn det smakar» på fartøy med små motorar. Den øvre grensa fordi det står att ein de utvikingsarbeid før instrumentet kan brukast med fugodt resutat på dei store fartøya. Men instrumentet kjem sikkert nok også om bord i supertankarane om ikkje så enge. Instrumentet på brua syner som sagt brennstofforbruket i iter pr. nautisk mi. Men ved å snu på ein brytar kan ein få instrumentet ti å visa tiført effekt i hestekrefter. Det siste er spesiet av interesse under tråing og seping. På sentraeininga i maskinrommet kan ein dessutan esa av brennstofforbruket pr. time, og forbruket totat. Hartmann Econometer kjem på marknaden tideg på våren, og vi kosta rundt kr ferdig montert. Det er håp om at prisen kan gå ned dersom produksjonen og saet bir stort nok. 788 F. G. nr. 24, 30. november 1978

13 FISKERIUNDERVISNINGEN 1977/78 Skoeåret 1977/78 hadde Fiskeridirektoratet administrasjonen av Fiskebåtstuertkurs.. Fiskarfagskoene Diverse kurs av 2. k.) Radioteefoni kurs Førstehjepskurs Hovedkontor: TROMSØ Fryseager for agn: Kunstisanegg: Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene F. G. nr. 24, 30. november De nye bygninger for Fiskarfagskoen i Austevo er ferdig og er tatt i bruk for skoeåret 1978/79. 9 fra Vestandet og 2 fra de øvrige fyker. Dessuten hadde skoen 2 eever fra Finand. En eev strøk og Maskinistkurs.. Maskin/mekanikerkurs o 8 Statens fagskoe for fiskeindustri Vardø, Statens Kjøemaskinistskoe og kursvirksomheten for fiskere. Arbeidene i forbindese med utvidese av bygningene ved Statens fagskoe for fiskeindustri Vardø fortsetter og nybygget beregnes tatt i bruk i av året, sik at det var 31 som gikk opp ti eksamen. Av disse var 10 Honnings- Kurs våg Skoen har hatt føgende eevta: Grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri ført opp som varamenn. 1 O søkere Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim fra Nord-Norge, 8 fra Trøndeag, trakk seg og skoeåret begynte derfor med 38 eever. 7 suttet i øpet 40 be tatt opp som eever og 8 tre måtte kontinuere i ett fag. Fiskeski pperku rs Maskinpasserkurs.. Grunnkurs.... Statens fagskoe for fiskeindustri Vardø Arets ekskursjon omfattet bedrifter i Østands-området. var som i forrige skoeår, men skoen er nå gått over ti 5 dagers skoeuke. Ti aboratoriet er det anskaffet presisjonsmanometre og kontroapparat for manometre. Sum Oppegget for undervisningen Det var 70 søkere ti årets kurs. Trond- Lakse- Gravda heim Aukra våg at Kurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever med praksis Kurs i produksjon av marine ojer, fiskeme og sideme 3 Kurs i arbeidsedese og økonomi Systematisk praksisår var også på tur ti Oso, Egersund, Bergen, Bryne, Hasa og Harstad. Det be dessuten arrangert en Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat har bearbeidet videre panene for fiskeindustriskoen i Aesund sik at det foreigger byggeprogram med kostnadsramme. 17 fra Finnmark, 4 fra Troms, skoeåret 1977/78 har fiskarfagskoene hatt føgende eevta: skoetur ti Murmansk. drifter i Vadsø, Hammerfest, Båtsfjord og Berevåg. Noen av eevene fra Nordand, 2 fra Sør-Trøndeag, 2 fra Møre og Romsda, 1 fra Sogn og Fjordane, 1 fra Hordaand og 4 fra Færøyane. tiegg ti den vanige undervisning har skoen arrangert et kurs i tivirkning av sat sid, to kurs i konstruksjon, betjening og justering av fiskeforedingsmaskiner og kurs for eevene i behanding og kjøring av truck og i betjening av utstyr og sprøytevæsker i forbindese med rengjøring og desinfeksjon. Bedriftsbesøk be avagt hos be Bant de ordinære eevene var at be det avhodt 2 radioteefonikurs (1 i Nordand, 1 i Finnmark) med ti sammen 24 detakere. Rogaand be det avhodt et førstehjepskurs med 13 detakere. Navigasjonskurs (kystskipperwrs BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- Råstofftigangen har vært tifredsstiende. at er det innkjøpt et kvantum som inkusiv ever m.v. utgjør kg. VARDØ - BÅTSFJORD - KjØLLEFJORD HONNINSVÅG Frysebåter for transport av frosne varer Teegr.: samtige steder Agnforsyning AGN FORSYNING Det be avhodt 4 navigasjonskurs med i at 58 detakere (1 i Finnmark, 2 i Nordand, 1 i Rogaand). De tre førstnevnte kursene be finansiert med støtte fra Kommuna- og arbeidsdepartementet. Sentrabord Teex TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK S/L FISKERNES

14 Regueringa av fisket etter norskarktisk torsk og odde i 1979 bir dei største sakene på Regueringsutvaet sitt møte i Bergen 12. og 13. desember. Også ei rekke andre saker ska drøftast, og meom an- Ny eigedomsrett ti mfs «Jati» na vi utvaet gå gjennom dei kvoteavtaene som ti den tid er inngått med andre and for Fiskeridirektør Hastein Rasmussen, nyutnemnd formann i Regueringsutvaet, vi eie møtet. brisingtokt i fjordar og kystfarvatn frå Rogaand ti Finnmark. Føremået er å kartegge utbreiing og mengde av brising og sid, særeg O-gruppa. Ein ska også granske førekomstane av sidearvar på Vestandet, og det ska gjennomførast granskingar av mijøet sjøen i ein de utvade fjordar. 790 F. G. nr. 24, 30. november 1978 Send avkrysset. Navn Adr NORSK FISKARALMANAKK Utgis årig. Utgaven for 1979 kr D LANG KYST! av Trygve Nordanger Den store boken om hjemmefåten under krigen. Fortat med ae detajer. 432 sider -j- 16 sider fotos. Innb. Kr. 86,50. Bestiing: Bøkene fås hos ae bokhandere i Norge. Kan også besties ved å krysse ut for aktue bok i denne orientering. Ti NORDANGER FORLAG Postboks 731, 5001 Bergen. D SJØBOKA («Vær, vind og sjø på norskekysten»} Statsmeteoroog Petter Dannevigs bok. Kysten er det opp i soner, forkart hver for seg. Tabeer for hver måned i året. Kr BRAHDES MAANETABELLAR («Moon Tabes») Dato og kokkesett for ae nymåner og fumåner fom. år 601 f.kr. tom. år Fo sjø kan finnes for enhver dato i disse år. Beregnet av observator Rof Brahde. Kr DATA TID OG STED Fut oppsatte kaendarier for ae år etter Kristus (frem ti år 2500). Påskedatoer. Merkedager. Kimatoogiske data hee verden, m.m. Innb. Kr. 64,00. Skibmaning ~~~ ~~=- NORDANGERS NAUTISKE HANDBØKER 0 SKIBMANING MED TAU Trygve Nordangers bok om knuter, knoper og stikk, taking og speis, bokk og taje. 225 enke tegninger med enke tekster. (I. ti høyre er fra boken, sterkt forminsket. Verdens mest brukte håndtaje!) - Kr. 64,60. 0 BATEIERBOKA Gir at som en småbåteier har bruk for å vite, ink. kurs i navigasjon i kystfarvann. Meget rikt iustrert. Fargepansjer. Kr Fiskeridirektøren har samtykt i at Sigmund Evan, Nordmea, får overta eigedomsretten ti m/s «Jati» M-1-SM. Ringnotøyve for mfs «U ran» Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Magnus Ytterstad, Lødingen, om å få auke utskiftingskapasiteten for m/s «Midnatsoen». Derimot får Ytterstad øyve ti å drive fiske med ringnot etter mak- re, sid odde og brising med m/s «Uran» T-2-H. Største ovege astekapasitet vert sett ti h. Sejarane av m/s «Uran» kan ikkje rekne med å få nytt ringnotøyve ti erstatning for dette fartøyet. Ny eigedomsrett ti mjs «Sigurdson» Jan Nisen, Harad Horne og Svein Storemark, Fedje, har fått øyve ti å overta eigedomsretten ti m/s «Sigurdson» M-117-S. Det er også gitt tisagn om tråøyve for «Sigurdson», men fartøyet kan ikkje nyttast ti reketråing eer ring notfiske. Godkjenning av pakkean egg Hans Sandvik, Ansnes, har fått godkjent eit anegg ti pakking av fersk oppdrettsfisk. Godkjent satfisk- og tørrfiskan egg Konrad Løvod, Langøyneset, har fått godkjent eit anegg for pakking av fersk fisk og tiverking av satfisk og tørrfisk. Viktig møte i Regueringsutvaget 12. og 13. desember «Johan Ruud» på sidog brisingtokt tida 5. november ti 18. desember er tf «Johan Ruud» på sid- og

15 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR REGISTRERING FOR DELTAGELSE FISKE. Grønand kan fås ved henvendese ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, tf , Sunnmøre Fiskarag, 6000 Åesund, Fiskebåtredernes Forbund, 6000 Åesund, Troms Fiskarfyking, 9000 Tromsø, fiskerisjefen i Troms, 9000 Tromsø og fiskerisjefen i Møre og Romsda, 6000 Åesund. Søknadsfristen respektive medin s fristen er d.å. På grunnag av vedtak i Den internasjonae kommisjon for fisket i det nordvestige Atanterhav (ICNAF-området) be det ved kg. resousjon av 24. november 1972 bestemt at det på forhånd ska foretas registrering hos Registrering i ICNAF-område (underområde 3M) FISKET DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV OG VED ØST-GRØNLAND 1979 J. 133/78 Myndighetene regner med at det også for 1979 vi bi nødvendig å foreta en reguering av tråfiske etter norskarktisk torsk. forbindese med utarbeiding av forskrifter og eventue fastsettese av kvoter er det nødvendig å ha en fustendig oversikt over hvike fartøyer som vi deta i torskefisket nord for 62 i En ber derfor om at rederiene så snart som muig, senest innen 27. november d.å. innsender søknadsskjema om registrering for detagese i utfyt stand. Fiskeridirektøren vi understreke at registreringsordningen omfatter ae fartøy som forventes å deta i tråfiske etter torsk nord for 62 i 1979 uansett om et eventuet fiske først vi ta ti i sutten av året. Unntatt fra registrering er fartøyer som kun vi fiske torsk som bifangst ti annet tråfiske. Søknader som er postagt etter ovennevnte dato kan ikke påregnes tatt ti føge. Søknadsskjema fås ved henvendese ti fiskerisjefene, Fiskebåtredernes Forbund, Norske Tråerrederiers Forening, Sogn og Fjordane Fiskesasag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Norges Råfiskag og Fiskeridirektøren. J. 126/78 For å drive fiske i disse soner kreves fiskeisens fra henhodsvis Canada og EF. Lisenssøknadene formides gjennom Fiskeridirektøren. De fiskerier som antas spesiet å ha interesse for norske fiskere i disse soner er torskefiske i kvoteområdene 2GH og 2J+3KL, båkveite i 2+3KL, odde i 3NO, reker i O og 1 og torsk, kveite, båkveite og uer i O og 1 og i EF-sonen ved Øst-Grønand. Den norske torskekvoten i 2GH for 1979 er på 800 tonn rund vekt (samme kvote som i 1978) og båkveitekvoten i 2+ 3KL på 100 tonn rund vekt (i tonn). De norske kvoter eers for 1979 er ennå ikke fastsatt. For å få oversikt over hvike fartøyer som kan bi aktuee for fiske etter nevnte fiskesag i de respektive soner, ber en interesserte fiskere om å gi forhåndsmeding om dette herti, hvoretter spesiee skjemaer for søknad om isens vi bi sendt de aktuee fartøyeiere. Dersom det meder seg fer fartøyer ti fisket enn som kvotene i de respektive områder tisier, vi det ved utpeking av fartøyer bi agt vekt på i hviken utstrekning vedkommende tidigere, spesiet i de senere år, har drevet samme fiske i de respektive områder. En gjør oppmerksom på at søknadsfristen for fiskeisens i den kanadiske sone er senest 1 måned før fisket ska ta ti. Kombinert skjema for søknad om registrering i ICNAF-området og forhåndsmeding om fiske i den kanadiske sone og i EF-sonene ved Vest- og Øst- Fisket i den kanadiske 200-mis sone og EF-sonene ved Vest- og Øst-Grønand er den tonn. En regner med at kvoten het ut vi bi forbehodt inefartøyer som har detatt i dette fisket der i de siste årene. Fiskeridirektøren av vedkommende fartøy for å drive fiske innenfor ICNAFområdet. Registreringene omfatter ikke fiske innenfor den kanadiske 200-mis sone og EF-sonen ved Vest-Grønand, se nedenfor. Fartøyer som tidigere ikke har detatt i fiske i området kan nektes registrering. Registreringen gjeder for ett år. Det ska nå foretas registrering for Det fisket som anses å være aktuet for Norge i ICNAF-området er torskefiske i underområde 3 M (Fiemish Cap) hvor Norge for 1979 er tidet en torskekvote på tonn rund vekt. For 1978 F. G. nr. 24, 30. november Uaktsom eer forsetteig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter. 1. Da garnkvoten av atanto-skandisk sid for Nordand fyke på h er oppfisket, stoppes fisket med virkning fra 25. oktober 1978 k medhod av 2, siste edd i Kg. res. av 9. juni 1978 om forskrifter for fiske etter atanto-skandisk sid i 1978 har Fiskeridirektøren den 25. oktober 1978 bestemt: FORSKRIFTER OM FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD MED GARN NORDLAND FYLKE J. 122/78 2. Uaktsom eer forsettig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter. 1. Da garnkvoten av atanto-skandisk sid for Troms fyke på h er oppfisket, stoppes fisket i Troms i dag 27. oktober 1978 k Etter dette tidspunkt må garnene være tatt opp. medhod av 2, siste edd i Kg. res. av 9. juni 1978 om forskrifter for fiske etter atanto-skandisk sid i 1978 har Fiskeridirektøren den 25. oktober 1978 bestemt: FORSKRIFTER OM FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD MED GARN TROMS FYLKE J. 121/78

16 J. 130/78 FORSKRIFTER OM TILSYNSMANN- OG UTVALGSORDNING UNDER VINTERFISKET FOSNES, NAMSOS OG NAMDALSEID KOMMUNER NORD-TRØNDELAG FYLKE. medhod av kap. 7 i ov av 17. )uni J. 131/ IV. 4. Overtredese av disse forskrifter straffes med bøter. J. 132/78 januar NOFI Damsgårdsvei 77f79 Postboks Bergen Tf. (05) Vag av tisynsmenn og utvag ska foregå etter regene i i ov av 17. juni Fiskeridirektøren bemyndiges ti å anta utvagsformann og fastsette utfyende bestemmeser for vagene. I. Utvaget kan utferdige vedtekter for utøvesen av fiske med snurrevad, garn, ine og håndsnøre i samsvar med ovens 55. REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD om satvannsfiskeriene har Fiskeridepartementet den 7. november 1978 fastsatt føgende bestemmeser: medhod av 8 i forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i 1978 gitt ved Kg.res. av 9. juni 1978 har Fiskeridirektøren den 16. november d.å. fastsatt føgende forskrifter: Disse bestemmeser trer i kraft straks og gjeder ti og med 31. mai Fisket kan drives med 1 fartøy og innti 2 faststående garn med en samet engde på innti 60 m. Fisket kan også drives med håndsnøre (heking). 1. Fra og med 20. november 1978 k kan det fiskes sid ti eget forbruk av agn og ti eget konsum i området innenfor grunninjen nord for 62 n.br. 791 F. G. nr. 24, 30. november 1978 Fosnes, Namsos og Namdaseid kommuner, Nord-Trøndeag fyke, ska det for fiske med snurrevad, garn, ine og håndsnøre gjennomføres tisynsmann- og utvagsordning etter bestemmesene i kap. 7 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene. kg.res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 17. november 1978 bestemt: medhod av paragraf 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og paragrafene 1 og 37 i ov av 25 juni FORSKRIFTER OM FORBUD MOT GARNFISKE ØYHELLESUNDET/ MOLLDØRA VAAGEN KOMMUNE, NORDLAND FYLKE. Det er forbudt å fiske med garn i Øyheesund/Modøra, Nordand fyke, 1937 om sid og brisingfiskeriene og innenfor et område begrenset i nordost generasjoner produsert og markedsført anerkjente fiskeredskaper. Både not, trå, garn og annet fiskeutstyr. 3. Omsetning av sid som er fisket ti de i 1 nevnte formå er forbudt. A/S NOFI- ET SERVICEBEGREP meget viktig de av vårt sag. Derfor har vi etabert datterseskaper og samarbeidende bedrifter fra Egersund i sør ti Båtsfjord i nord som ska betjene våre kunder. Våre fagfok er behjepeig enten 5. Disse forskrifter trer kraft fra 20. november 1978 k INNEN FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Våre bedrifter har gjennom Fiskeridirekøtren vi i tiegg oppyse at fisket etter atanto-skandisk sid med notredskaper er forbudt fra 18. november k Unntatt fra dette er fiskere som har fått spesie tiatese fra Fiskeridirektøren ti å fortsette etter ovenfor nevnte tidspunkt. Vi mener at service er en 1. det er behov for råd og veiedning, reparasjoner, overhaing, suppering av utstyr eer nytt utstyr. Ta derfor kontakt med nærmeste NOFI-stasjon når det er behov for oss. T'gr. Norewis Teex Import norske fiskeprodukter NORTH SHIELDS NE 29 &EA Te. North Shieds av en rett inje fra Reknes ti Øyheestrand og i sør av en rett inje fra Langhomen ykt ti Draget ykt, derfra i en rett inje ti Våtvikneset ykt og derfra i rett inje ti Nakken ved Brettesnes, sjøkart nr. 73. Fryse- og kjøeager Abert Edward Dock, Fiskeridirektøren bemyndiges ti å oppheve forbudet i paragraf Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder innti videre dog ikke utover 1. WISNESS & CO. LTD.

17 <<Fiskets Gang>> Neste nr. av «Fiskets Gang» bir et dobbenr., nr. 25/26, og kommer ut 21. desember. en oversikt over det norske fisket i Avsag ti Gryefjord i fiskerifag, håper vi bant annet å Fees anstrengeser Beskatningen av seien er høyere enn det som vi gi et varig angtidsutbytte. Det er derfor innført streng reguering i seinotfisket, og det gis for tiden ikke nye seinottiateser. Ikke tråtiatese for mfs «sq ueen» Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra John Arvid Boe, Gravda, om tiatese ti å drive tråfiske etter reker med m/s «Isqueen» N-92-VV. Avsaget bir begrunnet med at fangstkapasiteten i rekefisket aerede er for stor i forhod ti tigjengeig råstoffmerigde. Avgjøresen er truffet etter fumakt fra statsråd Øksnes, da statsråd Boe har erkært seg inhabi i saken. Støttemedemskap Tråtiatese ti Vaderøy Tråtiatese er gitt ti Sameiet Skjongnes, Martin H. Skjong, Vaderøy, for «Skjongnes» M-72-G på 296,58 BRT. Tiatesen gjeder ikke for fiske med trå etter industrifisk i Nordsjøen innenfor området øst nordig bredde. Dispensasjon ved tining av fisk Mye og variert stoff forteer dette ti Fiskets Gang. Robertsen er ansvarig redaktør for «Fiskeri kandidaten»; det siste tiskuddet ti den etterhvert tarike famiien av norske fiskeritidsskrifter. Badet bir trykt i offset hos Troms Trykk, og etter de foreøpige panene vi det utkomme tre nummer i , inkusive det eksemparet som nå foreigger. - Det er bitt et absoutt es- og severdig bad, Thor Robertsen? - Sier du det... Jo takk, men så igger det også en de arbeid bak utgivesen. Sammen med meg kunne skape bedre kontakt meom disse mijøene og utøverne i fiskerinæringen. Ikke minst vi vi egge vekt på å åpne badets spater for debatt. Einar Kristiansen, Gryefjord, vi ikke få drive fiske med snurpenot etter sei med et fots nybygg. Det er Thor Robertsen, konsuent hos Fiskerisjefen i Finnmark, som «Fiskerikandidaten» ska fungere både som medemsbad og som et fagbad som kan eses av ae - fiskerikandidater e'er ikke. Gjennom å bringe uike typer stoff fra institusjoner der det drives undervisning og forskning Badet bir sendt abonnen- tene meom ju og nyttår. Nr. 25/26 vi b.a. innehode både medemsbad og debattbad <<Fis<eri <and idaten>> - Det er meningen at «Fiskerikandidaten» ska være foreningens ansikt utad. Foreningen håper på et oppag på det første året, og Robertsen nevner i den anedning at det er adgang for interesserte ti å tegne støttemedemsskap i foreningen. Et sikt medemskap vi foruten gratis abonnement på FK også innebære de samme fordeer som det de ordinære medemmer i foreningen kan yte godt av, dvs. detakese i videreutdanningskonferanser og muighet for bestiing av fagitteratur ti redusert pris. i redaksjonen har jeg Freddy Sørensen, Finn Nisen, Gunvor Host, Torbjørn Trondsen og Nis P. Mikkesen. Vi skue gjerne sett at FK kunne komme ut hyppigere enn det vi nå har satt som må, men det ar seg dessverre ikke gjøre. Ikke foreøpig, i ae fa - foruten at redaksjonens medemmer ae har hedagsjobb ved siden av, er også fire med i styret i Norske Fiskerikandidaters Forening, sier han, og understreker at badet så desidert er et produkt av fees anstrengeser. F. G. nr november FK nr. 1 innehoder bant annet en fydig itteraturiste med oversikt over aktuee pubikasjoner. Eers bringer badet intervjuer med forhenværende fiskeridirektør Knut Vartda, direktør Knut Hoem i 40- årsjubianten Norges Råfiskag, rektor Kåre Pettersen, som forteer om en annen 40-årsjubiant, nemig Statens Fagskoe for Fiskeindustri og fagsekretær Odd Handegård, som tar for seg temaet «Yrkespraksis - en forde ved universitetsstudium». Andre emner som bir behandet er «Tråfiske eer skreifiske?», «Fiskerikandidaten - et viktig bindeedd meom forskning og næring» og «Bredere syn på U-andenes probemer». - Og at dette for en øssagspris på 12 kroner. Eer - enda bedre: For ytterigere 18 kroner får man tisendt «Fiskerikandidaten» nr. 1, 2 og 3. Tretti kroner, det burde ve de feste kunne overkomme, sier redaktør Thor Robertsen. Fiskets Gang ønsker ykke ti med de kommende utgaver og håper FK får oppfyt ønsket om en riktig ang evetid! Firmaet Pau G. Mathisen, Kiberg, er gitt dispensasjon fra ferskfiskforskriftenes paragraf 35 for å tine etter «bakkemetoden» som angitt av Dobbefrysingsutvaget. Tiningen er et edd i produksjon av dobbefrysing av fisk. av O-meridianen og syd for 64 o

18 Godkjent for pakking av oppdretts fisk Faa Fiskeoppdrett, Åvundeid, er bitt godkjent for pakking av fersk oppdrettsfisk. Anegget er innført i registeret over godkjente tivirkningsanegg med reg. nr. M-52. Godkjente tivirkningsannegg i D ramm en Hegnar Eftf. A/S, Drammen, er godkjent som anegg for pakking av fersk fisk og sating av fisk. Anegget får reg. nr. BU-51. Også Drammensbedriften Hansens Røkeri A/S er godkjent for pakking av fersk fisk og sating av fisk. Anegget har fått reg. nr. BU-50. Forurensningstokt med «G. O. Sars» Persone fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oso og Bergen Lærerskoe ska i perioden 20. november-15. desember undersøke kyststrømmens forurensningsbeastning og kartegge O-gruppe torskefisk i samarbeid med persone på «Johan Hjort». Forurensningstoktet foregår med «G. O. Sars» og undersøkesene vi finne sted i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Gjenvag i norsk Fryseriforening Norsk Fryseriforening har hatt årsmøte, hvor føgende styre be gjenvagt: Adm. direktør Nis W. Pettersen-Hagh, Lysaker, formann. Disponent Abert Abrahamsen Tromsø Fryseri og Kjøeanegg A/s: Tromsø. Disponent Cæsar Nicodemussen Vardø Produksjonsag A/S, Vardø: Adm. direktør Thorbjørn Haukås, A/S Igo, Haugesund. Soussjef Jann Host, Frionor Norsk Frossenfisk A/L, Oso. Advokat Nis P. Jacobsen, Oso. Foreningen arbeider for tiden med en prisstatistikk for fryseagereier i Norge. øpet av neste år vi det bi utgitt en kataog over norsk fryserinæring, b.a. med støtte fra Eksportutvaget for Frossen Fisk og Fiet. Det er første gang en sik samet kataog over fryserinæringen utgis i Norge, og foreningens sekretær, advokat Nis P. Jacobsen, regner med at. kataogen vi bi et nyttig og hensiktsmessig verktøy både innad i næringen, overfor offentige myndigheter og for næringens kunder. Ny «Assisterende» Feitsid aget Dipomøkonom Karstein Søreng er fra 1. november ansatt som assisterende direktør i Feitsi dfiskernes Sagsag. Søreng etterføger Odd Steinsbø og ska ha boig i Trondheim. E. Lund utvider fryseann egget Firmaet E. Lund A/S, Nordvågen, har fått konsesjon for utvidese av fryseagervoum, uftfryser, fowfryser og kompressorkapasitet. Med dette vi den samede kapasiteten komme på: Fryseager m 3, uftfryser 23 t/d, fowfryser kg/h og kompressorkapasitet Kca/h ved Stopp i britisk hysefiske ved Rocka For å unngå overfiske av den britiske hysekvoten, har styresmaktene i Storbritannia sett forbod mot iandføring av hyse fra Rockaområdet, (ICES-område VI b). Forbodet gjed for britiske fartøy ut året. EF-fiskarar går kjøkkenvegen Etter at dei nederandske kvotane i Nordsjøen var oppfiska, gjekk den nederandske t råaren «Brittana» ti Grimsby og registrerte seg som britisk fiskefartøy. Nå fiskar båten på dei britiske kvotane i Nordsjøen, og everer i Grimsby. Den britiske fiskeriministeren, John Sikin, har vedgått overfor britiske fiskeriaviser at det er ite styresmaktene i Storbritannia kan gjera for å tetta dette smutthoet >>. Nå ventar ein berre at andre EF-fartøy ska gjera det same som. <<Brittana>>. '" Danskene med ny trå føge «Fishing News >> har engeske par-tråere nå tatt i bruk en ny type dansk fytetrå. Tråerne vi også forsøke den nye redskapen under vinterens makrefiske. Tråen er tidigere utprøvd av danske båter utenfor kysten av Cornwa. Kina satser på havforskning Det offisiee kinesiske nyhetsbyrå Hsinhua meder at Hutung verft i Shanghai ny ig sjøsatte andets hitti største hav-forskningsskip. Fartøyet er på tonn med en hestekrefters maskin, har drivstoff ti nautiske mi av gangen og er utstyrt med b.a. 10 aboratorier. Kina har for øvrig vist betydeig interesse for norsk havforskning og havforskningsutstyr, inkudert fartøyet <<G. O. Sars. En kinesisk fiskerideegasjon edet av en visedirektør for China Nationa Aquatic Products, besøkte Norge i siste havde av november b.a. for å deta i Norfishings arrangementer. Hermetikkindustrien med månedsbrev Hermetikkindustriens Feeskontor ha r begynt å pubisere såkate månedsbrev. Dette er en trykksak beregnet på edese og ansatte i hermetikkindustrien. Månedsbrevet ska innehode korte medinger og nyheter. Det første månedsbrevet be distribuert i eksemparer. 794 F. G. nr november 1978

19 1 1 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 26/ ~------~----~ ~ ~----! I uken I uken 13-19/11 i 20-26/ I at Kvanta 1978 brukt ti ~ ~----~------~----~ Fersk 1 Frysing ~- H D 1\1 1977, 1978 Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje pr, 27/iPr. 26/11 Feitsirifiskernes sagsag Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn (Nord for Stad) Feit- og småsid !' Nordsjøsid... -, Kystbrising Havbrising / -, 559 Makre Vinterodde.. t Tonn 169 1~1 Tonn Tonn ~1 - Sating erme- yre- ogn e og Tonn Tonn Tonn Tonn Sommerodde , 'j Øyepå / Tobis ~ Komue ~~ Hcstmakre... = = ~ 2~ =~ \ Poartorsk a-t JI- _2_2_8_51---m.9189S276529I J , N-o-n-gs------~----~--~~----~~~-----+!1----~~----~ ~----~----~--- / sidesasag (Sør for Stad) 1 Vintersid Feit- og småsid Nordsjøsid... Kystbrising Havbris] ing Vinterodde Sommerodde Øyepå Tobis Komue I at ~ BZ! Norges Makreag SfL (Sør for Stad) Makre.... Hestmakre.. I at = --= -14_1_3-;-2 1 Samede kvanta : Vintersid / Feit- og småsid Nordsjøsid K ystbrising Hav brising Makre Vinterodde Sommer odde 325, j Øyepå Tobis ~ Komue Hestmakre Poartorsk ~ I at _0_9_ _6_0_2_7_1_5 1 _1_7_9_2-72_8_ 1 5_2_4_ , \ ~ ; \ ; ; ~-1 _3_2_7-~-2~ ~-2 -_ ; ; ~ Av fjordsid be det i ukene brakt i and 23 tonn, og pr. 26/ ,2160 tonn. 12H , _1_0_ o ~------~ ~------~ Omregningsfaktorer kg h fersk sid h fersk odde h fersk poartorsk h fersk øyepå...,. 00 Conversion factors kg hectoitre fresh herring 93 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar cod hectoitre fresh Norway pout Omregningsfaktorer kg h fersk to bis h havbrisin.g (oppmaing) skjeppe brising (konsum) Conversion factms kg hectoitre fresh sandee 100 hectoitre sprat for mea 95 skjf'ppe sprat for human consumption. 7 F. G. nr. 24, 30. november

20 Fiskerioversikt for perioden 13. november ti 26. november 1978 Veka november: pigghå. Litt bankfisk ti Møre. Laget tok ees mot knapt Gode rekefangstar frå Grønand, svakt tråfiske, bra på ine hermetikk. Havbrisingfisket hadde ei middes veke i det Sideaget meder om ve h. Det dårege veret a hindringer i vegen også for industrifisket; Sideaget tok mot ve h augepå og anna. Dåreg sørpå Bra med hå tri Fjordane Ti Sogn og Fjordane kom det sju fangstar hå, ti saman 590 tonn. Dei sju som everte var «Knausen» 92 tonn, «Brattheim» 50 tonn, «Frøyaren», «Førde jr.» og «Nygårdsjøen» 100 tonn, «Værand» 88 tonn og «Hovik Senior» 60 tonn. Vesteråen/Lofoten h feitsid ti frysing i veke 46, og ein de mindre kvantum sid Denne veka sang sommaroddefisket på aer siste verset, og det vart oppossa h. Berre tre fangstar vart tatt denne veka. Feitsidaget i Trondheim tok mot «Bømmefisk», heimehøyrande i Bømo, noterte seg for ein fangst på heie 131 tonn pigghå denne veka. 796 F. G. nr. 24, 30. november 1978 gjekk ti konsum, sating, og for. skjepper kystbrising, det meste ti Rekordfangst av partrå-ag. Kystfisket værhindra angs heie kysten. Middes tråfangstar i N. Norge. Bra fiske for inestubbarane i Troms. Middes veke for havbrising-fisket. Heisvart frå Rogaand og sørover. «Bømmefisk» med storfangst av særs godt resutat. Men dette er det mest gedeege Hordafisk kan mede om denne veka. Det vart ees tatt 5 tonn oka hå, 3 tonn dødfisk, 109 tonn evande pae, og 5 tonn evande torsk tiført fra Råfiskaget. Hauststormane hed fram angs heie kysten, og denne veka fekk også distrikta engst i sør merke uveret. Derfor kom det i and berre om ag 3 tonn reke, det meste tatt i Skagerakfisk sitt område. Fjordfisk forte! om 7,5 tonn fisk, 4,5 tonn sid og ve 1 tonn hummar. Skagerakfisk hadde 20 tonn fisk og 3 tonn sid. Rogaand tok ein mot 1 O tonn evande sei, 20 tonn dødfisk, 30 tonn hå og 500 kg hummar. «Bømmefisk» med rekordfangst 131 tonn pigghå denne veka, eit «Bømmefisk» står bokført med Frå Nordsjøen bir det fortat om rekordfiske for partråaget «Naey» og «Henko». På ein dag tok dei ein fangst på 72 tonn sei. Fangsten vart evert i Danmark. Sasaget for Sunnmøre og Romsda tok i at mot 34 tonn. Av dette var det 124 tonn torskefiet, evert av «Havstrand». Det meste ees er bankfisk med 115 tonn ange, 41 torin torsk, 22 tonn storsei, 23 tonn skaesei, 81 tonn brosme og 9,5 tonn hyse. Bankbåtane som everte var «Suafisk» «Lestaskjer», «Ny-Argo» og «Nesbakk». Nordmøre kan berre mede om ein inebåt som kom frå Tromsøfaket med 65 tonn sat, fersk og frossen fisk. Trøndeag har uveret herja, og det einaste å nemne er hysefisket i Frøyadistriktet som har gitt 600 kg på dagen for 2-3 manns båtar. største fangst. 2 netters seigarnfangstar ga frå 900 ti stykke. Lofoten everte berre ein tråar, det var «Vågamøy» med 32 tonn. På yttersida vart det tatt brosmefangstar på garn på oppti kg. 9 spekkhoggarar vart tatt, og det ga 12 tonn kjøtt og spekk. Det gode fisket for inestubbarane på Tromsøfaket hed fram. 12 ti 100 tonn. «Andøytind» hadde Rekordfiske for partrå-ag Bra for inestubbarane Vesteråen everte 4 tråarar frå

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

l l l l

l l l l Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 969 3.00 SMÅTRÅLERE 3.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 43 i begge år. Det var også

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 30/84 (Jfr. J-182/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 30/84 (Jfr. J-182/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 9. 2. 1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 30/84 (Jfr. J-182/83) FORSKRIFTER OM ENDRING AV FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Saks nr. FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1992.

Saks nr. FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1992. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-123-92 (J-118-92 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Saks nr. Bergen. 6.8.1992 SÅJ/UL

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

rook.nr. FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1992.

rook.nr. FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1992. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J -118-92 (J-94-92 litgår) * I I ~~!~:~~~~:~0~~~ Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 - - --- - -rook.nr. Saksnr. Bergen, 30.7.1992 SÅJ/BJ FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

* I I ~~!~.:~~~~=.~~~;!

* I I ~~!~.:~~~~=.~~~;! MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-94-92 (J-75-92 OG J-90-92 UTGÅR) * I I ~~!~.:~~~~=.~~~;! Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen. 23.6.1992 1W/ BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

I forskrift fastsatt 24. desember 1990 nr gjøres følgende endringer:

I forskrift fastsatt 24. desember 1990 nr gjøres følgende endringer: MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-165-91 {J- 103-91 UTGÅR) Bergen, 13. 11.1991 TH/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN INNENFOR GRUNNLINJENE PÅ KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 16. 4.1984 TLø/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere. Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fra og med 953 har det for hvert år vært utarbeidet oversikter i Fiskeridirektoratet over de norske tråeres fiske med oppgaver

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN.             li li li li          li  li  J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) FtSKERIDIREKTØREN Bergen, 1. 1. 1983 LG/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE ETTER

Detaljer

;4zl..ne- t/i~. ~- H cvfvrd{

;4zl..ne- t/i~. ~- H cvfvrd{ ;4zl..ne- t/i~. ~- H cvfvrd{ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN Bergen, 26.09.1989 TH/ MN FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I NORDSJØEN OG I EF-SONEN VEST AV 4 V.L. I 1989. J-98-89 inneholder

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Johan Hjort" AVGANG: Bergen, 6.8.1979 ANKOMST: Bergen,22.8.1979 PERSONELL: Ingrid R. Byrkjeda, Svein Brattås 1 Oe Hamre, Ingvar Hoff,

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

I t I ~~~~.:~~~~;,~o~~;.!

I t I ~~~~.:~~~~;,~o~~;.! MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-92 (J-53-92 UfGÅR) I t I ~~~~.:~~~~;,~o~~;.! Tele.x 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 10.6. 1992 1W/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD 1987.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD 1987. Bergen, 9.7.87 TH/TSL FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD 1987. Fiskeridepartementet har 24. juni 1987, med hjemmel i 16 i forskrift om regulering av fisket

Detaljer

ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA

ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA MBLDIHG FRA FI SDRIDIRBKTØRBH J-103-91 (J-66-91 utgir) Bergen, 01.07.1991 HRa/ TBR FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETIER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 1993.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETIER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 1993. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J -158-93 (J-135-93 litgår) FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Tlf. : 55 23 80 00 - li lefax: 55 23 80 90 - Telex 42 151 --- --- ~ Bergen. 22.10.1993

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997. FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO oo MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-229-96 (J-202-96 UTGÅR) Bergen, 23.12.1996 PC/BS FORSKRIFT

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT Fartøy Tidsrom Område Formå Persone F/F "Johan Ruud" 5 november - 1 desember 1987 Kyst og fjordstrøk Varanger-Trøndeag Akustiske måinger og

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN n tt 11 n n n n n n n n n n 11 n n 11 n tt tt tt n n u 11 ti J. 120/ 83

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN n tt 11 n n n n n n n n n n 11 n n 11 n tt tt tt n n u 11 ti J. 120/ 83 FISKERIDIREKTØREN Bergen 21.9.1983 AV/ GAa Y3:;_ 3?" MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN n tt 11 n n n 11 11 11 n n n n n n n 11 n n 11 n tt tt tt n n u 11 ti J. 120/ 83 (Jfr. J. 110/83, J. 95/ 83, J. 93/ 83

Detaljer

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FISKERIDIREKTØREN l, ") - ' t) /~ Bergen, 14.12.1982 MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FORSKRIFTER OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Michael Sars AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen, FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

* Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN

* Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN ufb l/!r. 6 /()0/c FISKERIDIREKTORATET * Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN / Bergen, 05.02.1990 TK/MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORS!QlIFT AV 11. JANUAR 1990 OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK

Detaljer

~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona:

~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona: DLDIHQ l'ra l'isdridiulc'rørbn J-162-90 (J-143-90 OTGU) ~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona: FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Til.(05) 23 80 00 Bergen, 6. desember 1990 TK/MN FORSKRIFT OM

Detaljer

~ Telefax: (OS) Telefon: (05)

~ Telefax: (OS) Telefon: (05) L{IQ_S h~ ~ ~~~~=~!~!~~~~o~!!! ~ Telefax: (OS) 23 80 90 - Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 06.10.1989 TH/ ES/ MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I NORDSJØEN OG I EF-SONEN

Detaljer

* I I ~~~~.:~~~!:~~~~;.!

* I I ~~~~.:~~~!:~~~~;.! MSLDI G l'd risdjudiuk'l'ørd J-66-gl (J-54-91 1JTGb) * I I ~~~~.:~~~!:~~~~;.! Tetex 42151 Telefax (05)23 80 90 Tl.(05)238000 Bergen, 16. april 1991 HR/ TAa FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

1 sj.:_;1 FISKERIDIREKTØREN ~ Bergen,

1 sj.:_;1 FISKERIDIREKTØREN ~ Bergen, . Azk.nz. 1 sj.:_;1 FISKERIDIREKTØREN Bergen, 20.10.1983 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN,, LWP/VJ J. 139/83 (Jfr. J. 120/83) FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD FOR SESONGEN 1983-84.

Detaljer

. j1tk.ni. FlSKERIDIREKTØREN Bergen, LWP/ TSL

. j1tk.ni. FlSKERIDIREKTØREN Bergen, LWP/ TSL . j1tk.ni. FlSKERIDIREKTØREN Bergen, 1.9. 8 LWP/ TSL MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""" fl"""" It""""""" ti"" It J. 0 /~ (Jfr. J. 71/8, J. 9/8 og J. 95/8) FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1999

FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1999 i FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN 1-6-99 Bergen,13. 1. 1999 TMÆB FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

Uten hinder av forbudet i 1 første ledd kan fartøy under 70 fot største lengde fiske inntil 5000 hl nordsjøsild utenfor grunnlinjene.

Uten hinder av forbudet i 1 første ledd kan fartøy under 70 fot største lengde fiske inntil 5000 hl nordsjøsild utenfor grunnlinjene. ' MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN _A" l. I \ 1 C) ~1. Bergen, 26. 6.1987, T''Æ.ffZ. L\ J ~ JJ EE/TBR FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN OG INNENFOR GRUNNLINJENE

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997. FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO oo MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-39-97 (J-229-96 UTGÅR) Bergen, 26.2.1997 TH\EW FORSKRIFT

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2017 Rapporten skrevet mandag 30.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 50/2016 Rapporten skrevet mandag 12.12.2016 av Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

I * I FISKERIDIREKTORATET. " 8,0-8,9 m ,8 7,8 " 4,4. " 34,0 - og over 28,2 121,3 25,4. " 7,0-7,9 m ,3 5,6. ._,,t7

I * I FISKERIDIREKTORATET.  8,0-8,9 m ,8 7,8  4,4.  34,0 - og over 28,2 121,3 25,4.  7,0-7,9 m ,3 5,6. ._,,t7 MELDING FRA.FISKERIDIREKTØREN J-118-90 (J-99-90 UTGÅR) I * I FISKERIDIREKTORATET._,,t7 Bergen, 14. september 1990 TK/MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT (NR. 9) OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 20.3.1985 TLØ/THH HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 ENDRING I FORSKRICT AV 21. DESEMBER 1984 NR. 2162 OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2017 Rapporten skrevet mandag 24.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1990.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1990. Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 j17k.nz. Bergen, 19.07.1990 TLø/ MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2'

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

13, første ledd, annet punktum (ny) skal lyde:

13, første ledd, annet punktum (ny) skal lyde: MBLDING l'ra l'isdludiult'l'ørj:n J-50-91 (189-90 O'l'Gll) Bergen, 6. mars 1991 HR/TSL FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

Fl?KERIDIREKTØREN Bergen, AV / KOM

Fl?KERIDIREKTØREN Bergen, AV / KOM Fl?KERIDIREKTØREN Bergen, 17.06.83. AV / KOM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN 11 n 11 11 u u u 1t" 1t u utt 11 11 tt nu u 11 u u nu" n 11 utt J. 71 / 83 FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

Detaljer

ljl :~~~,:.~!?.~:~!~~"~!

ljl :~~~,:.~!?.~:~!~~~! , MELDING FRA FISKERIDIREI

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET E'TIER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1993.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET E'TIER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1993. \ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-135-93 (J-78-93 UfGÅR) FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 6.9.1993 1W/BJ FORSKRIFT

Detaljer

r-.-i ~.~~:~~~~~~o~!:!

r-.-i ~.~~:~~~~~~o~!:! J--90 r-.-i ~.~~:~~~~~~o~!:! ~ Telefax: (05) 23 80 90 -Telefon: (05) 23 80 00. _rtd.nt.. l/ / ~. 5 -ronk Bergen, 15.01.1990 TK/MN I FORSKRIFT OM' REGULERING AV FISKET ETTER NORSK ARKTISK TORSK MED KONVENSJONELLE

Detaljer

FISKERI- UN DERVISN l NG EN

FISKERI- UN DERVISN l NG EN Å R S BE R ET N N G VE D K O M M E N DE NOR G ES F S K E RI E R 1 9 6 9 N R. 8 FISKERI UN DERVISN NG EN 19681969 FISKERI DIREKTØREN BERGEN 1969 ÅRS BERET N N G VEDKOM M EN DE NOR G ES F S K E RI E R 1

Detaljer

00 FISKERIDIREKTORATET

00 FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-190-91 (J-176-91 UTG.ÅR) 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN TeleX42151 Telefax(05)238090 Tlf.(05)238000 Bergen, 23.12.1991 TLø/BJ FORSKRIFT

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~ ~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~ ~ Telex 42 151 Telefax 5023 BO 90 Tlf. 55 23 BO 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-57-97 (J-224-96 UTGÅR) Bergen, 7.4.1997 THÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN .J. 178/85 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 1986.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN .J. 178/85 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 1986. FISKERIDIREKTØREN Bergen, 24 12 1985 LWP/BSH MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J 178/85 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 1986 I medhold av 4, 5, 6 og 11 i lov av 3 juni 1983

Detaljer

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 5.12.83 TLØ/TSL. MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f lor?k J. 160/83 ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE E-:1-r'ER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I 1983 MED KONVENSJONET I

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1997

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1997 .. ~ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-224-96 (J-196-96 UTGÅR) Bergen, 23.12.1996 RB/BS FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1997 Fiskeridepartementet har 20. desember 1996 med hjemmel

Detaljer