med visjonen om å være: et veksthus for skaperglede
Fra lokal bygdekunstmartna til Norges ledende til nasjonalt senter! Betydningen for vår virksomhet at vi er med i strategiplanen for Kulturnæringer 2009-2016 Ørlandet 18. mars 2010 Ved daglig leder i Rennebu Bygdearrangement as Kenneth Teigen
Rennebu kommune En trivelig og optimistisk innlandskommune Innbyggertall 2.620 1250 husstander 1900 hytter Areal 976 km 2 E6, R700, R3 og Dovrebanen Orkla, èn av Norges største lakseelver Mange arbeidsplasser tilknyttet primærnæringa En av Norges største hytteprodusentkommuner med lyst til å skape noe sammen, og med stor tro på framtida!
Berkåk - kommunesenteret Rennebu - et godt sted å være!
Torget gjenspeiler vår identitet - elv, vann, kraft og lys, tre og granitt. Plena henviser til at vi er en grønn kommune, mens tredekket viser til skogen og hytteproduksjonen. Rennebugranitten er vårt grunnfjell, mens bekken som starter på granitten og renner ned i magasinet mot turbinen henviser til at vi er en kraftkommune. Strømmen blir så sendt til den svære og kunstferdige lysmasta. Rennebu - et godt sted å være!
Magne Myrmo - siste verdensmester på treski i 1974. Rennebu - et godt sted å være!
Vegard Heggem - Rennbygg spilt på Rosenborg, Landslaget og Liverpool Rennebu - et godt sted å være!
Vebjørn Rodal - olympisk mester på 800 m i Atlanta i 1996. Rennebu - et godt sted å være!
Arrangeres for 25.gang i 2010 Arrangør Rennebu Bygdearrangement as - sammen med 1000 frivillige i 24 år.
Fellestrekk for de som lykkes: - Lokal forankring og eierforhold - Høye ambisjoner - Trua på egne ideer - Unik det å finne sitt eget, ikke kopiere andre - Kvalitet - gode innhold - Lyst og evne til videreutvikling
Andre suksessfaktorer: Dele med andre Virkelig vekst skapes når mennesker deler med hverandre: seier og nederlag, sorg og glede, kunnskap og ambisjoner, drømmer og penger. Evaluere Hva var bra, hva var mindre bra og hva kan Forbedres? Organisering Økonomi
Rennebumartnans mål 1. Styrke posisjonen som Norges ledende salgsutstilling for husflid og håndverk 2. Fremstå som Trøndelags mest familievennlige kulturarrangement 3. Ta vare på og videreutvikle det lokale/regionale eierforholdet og dugnadsånda 4. Videreutvikle Rennebumartnans totale kulturtilbud
Rennebumartnans verdier: Raus Ekte Ledende Engasjerende Et RELE en liten kraft som styrer en større kraft!
Rennebumartnans hovedinnhold OPPLEVELSESNÆRING Kulturbasert næringsutvikling Arbeidsplasser Lokalt- regionalt nasjonalt
Møtet mellom ca. 160 norske kulturhåndverkere, deres produkter - og et kvalitetsbevisst og kjøpesterkt publikum. Martnans hovedinnhold
Berkåk 3. helga i august hvert år 18.000 besøkende - Billettsalg 1,7 mill - Matsalg på området 1,3 mill Dugnadsinnsats: 35 lag/organisasjoner (1.000 personer)/ 4.000 timer 160 utstillere / 275 søkere
Martnastema Utvikling kreativitet - nytenkning 1989: Smedtradisjoner 1990: Hest 1991: Ull og torader 1992: Tjurru 1993: Sæterliv 1994: Lafting 1995: Barn og unge 1996: Tradisjonsmat 1997: Middelalder 1998: Landhandel 1999: Klær til hverdag og fest
Martnastema 2009: det glade vanvidd
Èn av Norges viktigste arenaer for salg og markedsføring av norsk håndverk Årlig omsetning - ca 12.000.000 kroner
Totale ringvirkninger 2009 Arrangør 4,0 mill. kr Lag/organisasjoner 0,8 mill. kr Lokalt næringsliv 3,0 mill. kr Utstillere 12,0 mill. kr Andre 0,3 mill. kr Totalt 20,0 mill. kr
Samfunnsregnskap: - Markedsføringsverdi både for Rennebu og norsk håndverk - Mellommenneskelige verdier - Personlig utvikling - Identitetsbærer.og ikke minst økonomiske verdier
Samfunnsregnskap 24 år: ANTALL BESØKENDE: 361 000 TOTAL OMSETNING: 305 000 000
Miljøfyrtårn Rennebumartnan ble Trøndelags første grønne arrangment. Miljøfyrtårn-sertifisert august 2009. Sånn jobbet vi!
Jubileumsmartnan 13. 15. august 2010 Med temaet: gull og grønne skoger
Rennebu Bygdearrangement arrangerer Rennebumartnan, Norges ledende salgsutstilling for husflid og håndverk Arrangementskompetanse Tillit i næringa Nettverk
Historien bak Birka Rennebu Bygdearrangement as tok initiativet til etableringen av et nasjonalt senter i 2001. Birka ble etablert som eget selskap i 2003.
nasjonalt senter for kunst og håndverk Er det mulig?
Det skal noe til for å få nasjonal status. En må ha gode kort på hånda for å bevise at noe går tapt uten et slikt senter. Med dette menes også tapte utviklingsmuligheter og mangel på vekst i antall arbeidsplasser. Sitat fra formann i Stortingets Næringskomite Morten Lund i møte med seks personer fra næringa, ordfører og Rennebu Bygdearrangement as fredag 2. mars. 2001
nasjonalt senter for kunst og håndverk Om Birka Kulturkomiteen Hasselvika 16. mars 2010
Birkas hovedmål: Bidra til økt kvalitet og lønnsomhet for norsk kunst- og håndverksnæring Etablert og utvikler et aktivt og samlet kompetansemiljø som hjelper håndverksnæringa
Vi jobber med Markedsføring Kompetanseheving Produktutvikling Samler håndverks-norge Hjelper norsk håndverk med å nå ulike marked Samarbeider med andre nasjonale aktører
Birka støttes av:
STATSBUDSJETTET Norsk Kulturråd: 2006 500 000,- 2007 769 000,- 2008 802 000,- 2009 1 250 000, - 2010-1 750 000,-
- Birka er på riktig vei, sa statsråd Trond Giske
Trond Giske i møte med Birka: Birka er med som premissleverandør i K2, og har viktige roller, ikke minst i to av de sentrale oppgavene som kommer her: ta vare på norske kulturtradisjoner og kulturarv, og kultur som en del av nærings-utviklinga.
Kulturløftet 2. 17. Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.
www.birka.no 350 håndverkere Ca 600 unike brukere i døgnet Overordna nasjonale nettportalen
Nytt produktutviklingskurs i Trøndelag: for de som ønsker å leve av håndverket sitt. Oppstart 18. mars 2010! 20 deltagere! Målet for kurset er å gi inspirasjon til håndverkerne om å lage nye produkter. Samarbeid med Norges Husflidslag ved Husflidskonsulentene I Nord-og Sør-Trøndelag
Franske håndverkere Paris 2008:
Gave & Interiør Lillestrøm 20. - 23. aug. 2009 Innkjøpmesse for butikker i Norge over 400 utstillere og nærmere 10 000 potensielle kunder! Utvikle en Birkapaviljong Pilotprosjekt støttet av Innovasjon Norge Fikk med 21 håndverkere! Utstyr og oppsetting ordnet Birka Paviljongdesigner NTNU produktutv/design Ole Petter Wullum
PRIS TIL BIRKAPAVILJONGEN UNDER GAVE & INTERIØR 2009 Juryens kommentar: Et svært positivt tiltak som sørger for at mange små produsenter av norsk håndverk får vist seg frem i et flott fellesskap. En flott gjennomført fellesstand.
HVA HAR VI ERFART ETTER AT VI NÅ HAR DELTATT TO GANGER? Flere håndverkere vil være med fra 21 til 36. Flere nye på venteliste. Norsk håndverk blitt mer synlig Nye marked og økt omsetning Behov for nytenking og produktutvikling. Innkjøpere etterspør NYHETER!
HVA HAR VI ERFART ETTER AT VI NÅ HAR DELTATT TO GANGER? Ordrer skrevet på messa 2009 21 stk. Ca. 800 000,- 2010 36 stk Ca. 1, 5 mill. Ettersalg (på samme nivå?) Kontakt med potensielle kunder Får råd og tips av andre og hverandre Kollegialt fellesskap mellom flere bransjer! Kommer til dekket bord, kan konsentrere seg om vareeksponering og salg.
RESPONS FRA MARKEDET Mange innkjøpere ønsker gode norske produkter (Geiranger, Flåm, Verdensarvområdene, Museum osv.) Ønske om hjelp til å utvikle norske suvenirer tilpasset ulike konsept. (eks Nidarosdomen). Ønske om utvikling av Merke (Norsk Håndverk med opprinnelsesgaranti). Nasjonale suvenir-/produkt-konkurranser
Nasjonalt prosjekt NYTTIGE STREKER mellom følgende aktører:
Nasjonalt prosjekt NYTTIGE STREKER. Strekkoding av håndverksprodukt. Profesjonalisering Gir flere muligheter til leveranse i butikker. G&I en god arena for markedsføring av strekkoding Hvordan få flere håndverkere til å ta dette i bruk? Hvordan få flere profesjonelle innkjøpere til å vite om at dette er det flere håndverkere som har?
KONKLUSJON Det er behov for et Verdiskapingsprogram (eks. småskala mat) BIRKA vil i samarbeid med andre være med på utvikling av dette programmet! Markedsadgang Produktutvikling - Virkemidler
RENNEBU KOMMUNE OG BIRKA: Rennebu kommune har gitt Birka Eiendommer to mill. i avdrags- og rentefritt lån til utvikling 2011: satt av 4 mill. til bygg 2012: satt av 8 mill. til bygg Vedtaket forutsetter samarbeid mellom Rennebu kommune og Birka. I tillegg forventes oppfølging fra regionalt og statlig hold. BIRKA mener at Rennebu kommune gir sterke signaler til fylke og stat.
Hvordan kan Birkabygget bli et middel for å forsterke vår nasjonale rolle?
Kundegrupper til Birkabygget: 1. Inspirasjonssted for norske håndverkere 2. Tilreisende/veifarende døgngjennomsnitt i året på E6 4000 forventet stigning frem mot 2020 + 40%. Voksne kvinner/menn barn/unge? 3. Birkas administrasjon 5-6 kontor
Satsingen på Birka er med i strategiplanen Side 22. I tillegg er satsing på billedkunst, kunsthåndverk og håndverk nevnt som et av åtte satsingsområder
Strategiplanen for kulturnæringers hensikt: Skal være retningsgivende for bruk av offentlige virkemidler overfor kulturnæringene i perioden. Styringsgruppe som skal ha ansvar for oppfølgingen settes ned. Oppfølgingen skal skje gjennom toårige handlingsplaner. Ansvarlig er planpartene!
Birkas ansvar: Først og fremst er det forpliktende, og viktig for oss. Ta gode initiativ for å få frem gode tiltak som gjør at vi når våre mål.
Våre muligheter (hva kan vi bruke planen til?) Meget viktig når det gjelder politisk påvirkning overfor Storting/Regjering Meget viktig når det gjelder påvirkning på administrativt nivå i Kulturdep. Næroingsdep. Og Kommunal-/regionaldep. Viktig overfor andre nasjonale aktører innenfor fagfeltet Trøndelag ønsker en satsing innenfor håndverk som næring
Felles ansvar: Samarbeide om toårige handlingsplaner for Birka? Skape felles arenaer/møteplasser som sikrer at vi er på rett vei? Bli flinkere til å tilby hjelp, og til å spørre om hjelp?