Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F Y L K E S K O N F E R A N S E N 2 0 1 5 N K S O L A V I K E N A L D E R S P S Y K I A T R I S K E S Y K E H U S M A Y - K A R I N R O G N S T A D, P R O S J E K T L E D E R, I D U N N B R E K K E, E V A H O L M, C E C I L I E L I N B E R G O G N I N A L Ü H R

Bakgrunn Prosjektgruppen for samarbeid i kommunehelsetjenesten Overordnet hensikt: utvikle prosjekt(er) i samarbeid med høgskolen Samarbeidspartnere: representanter fra høgskolen, 5 bydeler, sykehjemsetaten, NSF. Etter diskusjon med representanter fra bydelene ble det enighet om at temaet ernæring/underernæring skulle belyses hos eldre, hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt/demenssykdom. Pasientene mottok bistand fra hjemmetjenesten

Bakgrunn forts. Psykiske lidelser hos eldre mennesker gir økt risiko for vekttap og underernæring (Kvamme, Grønli, Florholm & Jacobsen (2011). Eldre personer med betydelig hukommelsestap er spesielt utsatt for problemer relatert til matsituasjonen og vekttap. Dårlig kosthold og dehydrering kan også gi redusert hukommelse (Amella 2004). Både Rekve (2009) og Smedshaug (2009) framhever at det er særlig de syke og hjemmeboende pasientene med demenssykdom som er i risikogruppen for å utvikle underernæring.

Økonomisk støtte Ble tildelt midler til samarbeidsprosjekter for helse - og sosialfagutdanningene. Det lyses årlig ut midler til samarbeidsprosjekter. Hensikt: Heve kvaliteten på kommunens tjenester Fremme samarbeid mellom det kliniske feltet og høgskolen Vårt prosjekt ble støttet med midler to ganger: 1. gang: utforming av prosjektbeskrivelse 2. gang: gjennomføre prosjektet (kr. 517.000)

Hensikt med studien Hensikten med studien er: 1. Å få innsikt i ernæringssituasjonen til eldre hjemmeboende personer med demenssykdom/kognitiv svikt i 4 bydeler. 2. Å øke kunnskapsnivået relatert til ernæring i det kliniske feltet slik at sykepleierstudenter på ulike nivåer i utdanningen får et kvalitativt godt studietilbud knyttet til kunnskap om ernæringssituasjonen for eldre personer med kognitiv svikt/demenssykdom. 3. Å fokusere på fagutvikling og forskning i det kliniske feltet relatert til ernæring for nevnte pasientgruppe.

Forskningsspørsmål I hvilken grad forekommer underernæring blant eldre hjemmeboende pasienter med demens/kognitiv svikt? Hvilke risikofaktorer for underernæring peker seg ut som spesielt sentrale for denne utsatte pasientgruppen?

Design og utvalg Design: For å besvare problemstillingen anvendes survey design. Utvalg: Inklusjonskriterier er eldre, hjemmeboende pasienter med demenssykdom/kognitiv svikt, 67 år og eldre som er registrert: 3-5 på skalaen IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk) med variabelen «hukommelse». Totalt i de fire bydelene var det 445 pasienter registrert med score 3-5 på IPLOS skalaen. I vår studie endte vi opp med å inkludere totalt 282 pasienter, 80 menn og 202 kvinner. Den totale svarprosenten i de fire bydelene er 67, 2.

Litteraturgjennomgang Mange studier beskriver vekttap og underernæring hos eldre personer med kognitiv svikt som bor i sykehjem. Flere faktorer framheves som årsak til underernæring, slik som atferdsproblematikk knyttet til spising, mating eller selve måltidet. Færre studier er gjennomført der ernæringsstatus er beskrevet/studert hos eldre, hjemmeboende personer med kognitiv svikt/demenssykdom.

Datainnsamling Instrumentet Mini Nutritional Assessment (MNA) ble benyttet til innsamling av data. En viktig årsak er at dette instrumentet er enkelt i bruk, uten bruk av invasive metoder og er et godt validert screening instrument (Guigoz, Laugue &Vellas 2002). MNA er også brukt i norske studier (Ranhoff, Hylen & Mowe 2005, Mowe, Diep & Bøhmer 2008). En annen årsak til at vi har valgt å benytte MNA er at Oslo Kommune allerede har valgt MNA instrumentet til kartlegging av ernæringsstatus hos sine pasienter

Datainnsamling forts. Skjema med tilleggsopplysninger til MNA-instrumentet ble utviklet av prosjektdeltakerne i HIOA og koordinatorene i de 4 bydelene. Skjemaet inneholder følgende bakgrunnsvariabler : Sivilstatus, antall barn Daglige aktiviteter Boform Boligtype Innkjøp av mat Inntak av mat Bistand/assistanse Vedtak/tiltak IPLOS-registrering (hukommelse)

Datainnsamling forts. Før start av datainnsamling, gikk hver av de 4 koordinatorene gjennom MNA-skjemaet, med vurdering av hvordan det skulle fylles ut, med påfølgende forelesning om kosthold og ernæring til alle pleierne som hadde ansvar for å samle data hos sine «faste» pasienter i de 4 bydelene. Bachelorstudenter i sykepleie som hadde kliniske studier i de fire bydeler, var også inkludert i nevnte forelesning, mottok informasjon om datainnsamlingen deltok sammen med pleier i datasamling. De 4 koordinatorene fungerte også som motivatorer og oppmuntret personalet som deltok i datainnsamling og samlet inn utfylte skjemaer som ble videreført til leder for prosjektet.

Etiske overveielser Prosjektet er sendt Regional etisk komité (REK) som etter vurdering har kommet fram til at prosjektet vurderes som en evaluering av tilbud gitt av hjemmetjenesten i bydelen/kommunen. Prosjektet er registrert hos Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Resultater fra instrumentet MNA er også overført dokumentasjonssystemet GERICA i de nevnte 4 bydelene. Hver deltaker i prosjektet er informert om hva prosjektet går ut på og er spurt om han/hun vil delta. De pasienter som ikke vil delta har blitt respektert i forhold til det.

Avhengig variabel Den avhengige variabelen i analysene er ernæringsstatus. Det skilles mellom to utfall: 1= underernært eller i fare for underernæring og 0= normal/ikke i faresonen. En person er definert som normal/ikke i faresonen for underernæring hvis han/hun scoret 12 poeng eller mer i MNA screening del I. De som scoret 23.5 poeng eller mindre på MNA screening del II regnes som underernært eller i fare for underernæring.

Uavhengige variabler Alder er inndelt i følgende alderskategorier: 1) 63-79 år, 2) 80-84 år og 3) 85-89 år og 4) 90 år og eldre Kjønn er kodet 0 for kvinner og 1 for menn Hvem gjør matinnkjøp skiller mellom 1) familie handler) 2 handler selv og 3) Praktisk bistand/andre handler

Statistisk metode Analyser som benyttes i denne artikkelen er deskriptiv analyse og logistisk regresjonsanalyse. I den logistiske regresjonsanalysen presenterer vi forskjeller i oddsratior i prosent og benytter følgende utregning: (OR-1)*100. Oddsratioen er odds for alternativkategorien delt på odds for referansekategorien og sier noe om hvor mye oddsen øker når vi går fra referansekategorien til alternativkategorien (Ringdal, 2007).

Resultater (n=282) Ernæringsstatus vurdert med MNA skjema, sumscore screening del 1 25 % persentil 9 50 % persentil 11 75% persentil 12 Ernæringsstatus vurdert med MNA skjema, samlet vurdering del 1 og del 2 Normal/ikke i faresonen Fare for underernæring Underernært IPLOS registrering: 3-5 på IPLOS-skalaen 47.9 (n=135) 40.4 (n=114) 10.3 (n=29) 3= Middels behov for bistand/assistanse 67.4 4= Stort behov for bistand/assistanse 28.0 5= Fullt bistand-/assistansebehov 3.6 Kvinne 71.7 Alder 63-79 år 19.3 80-84 år 23.3 85-89 år 34.0 90 år og eldre 23.3 Problemer med matinntak 9.3 Bor alene 70.7 Hvem gjør matinnkjøp Familie 56.1 Handler selv 15.8 Praktisk bistand/andre 28.0

Tabell 2: Ernæringsstatus (vurdert med MNA skjema) hos brukere av hjemmetjenesten i fire utvalgte bydeler i Oslo, kontrollert for kjønn, IPLOS registrering, problemer med matinntak og bistand til matinnkjøp. Oddsratio og 95 % konfidensintervall (KI), logistisk regresjonsanalyse. Menn 0.506 0.297 0.86 3 IPLOS registrering (ref:middels behov for bistand/assistanse) Modell 1 Modell 2 Modell 3 (n=276) (n=268) (n=265) OR 95 % KI p-verdi OR 95 % KI p-verdi OR 95 % KI p-verdi 0.012 0.432 0.243 0.771 0.004 0.502 0.277 0.912 0.024 Stort/fullt behov for bistand/assistanse 0.801 0.465 1.380 0.424 0.927 0.526 1.634 0.793 Ikke problemer med matinntak 0.107 0.030 0.376 0.000 0.100 0.027 0.368 0.001 Hvem gjør matinnkjøp (ref:familie) Handler selv 0.351 0.160 0.769 0.009 Praktisk bistand/andre 1.226 0.680 2.209 0.498 R 2 0.017 0.068 0.092

Konklusjon Våre funn viser at underernæring er svært utbredt i denne pasientgruppen. Omkring halvparten av pasientene i vårt utvalg var underernært eller sto i fare for underernæring. Videre viser våre resultater at pasienter som foretar matinnkjøp selv har betydelig lavere sannsynlighet for å være underernært enn de som ikke foretar matinnkjøp selv. Det vil derfor være heldig at pasienter med behov for bistand tilbys mulighet for å handle sammen med hjemmehjelpen slik at de selv kan velge den mat de gjenkjenner og vil spise. Det er viktig at helsepersonell har rutiner for å innhente data relatert til ernæringsstatus hos denne sårbare pasientgruppen. Likeså er det avgjørende at pleiere og pårørende er kjent med de nevnte risikofaktorene, og at tiltak blir iverksatt på et tidlig tidspunkt for å forebygge og forhindre alvorlig underernæring og sykdom som følge av dette.

Betraktninger Styrke: Rimelig høy svarprosent: 63,4 Mange pleiere hadde sine faste pasienter og kjente dem godt God oversikt over pasientene som ikke klarte å svare selv Utfordringer: Pasientene hadde hukommelsessvikt og behov for bistand Redusert innsikt i og forståelse av egen ernæringsstatus MNA verktøy er ikke velegnet til innsamling av data fra nevnte pasientgruppe Objektive data om ernæringsstatus bør samles (ernæringsjournal)

Ernæringsrelaterte data Nedsatt matlyst Tannproblemer Tygge/svelgeproblemer Munnsår/munntørrhet Kvalme/oppkast Obstipasjon/diare Ødemer Bevegelsesproblemer Synsproblemer Trenger hjelp til å spise

Takk for oppmerksomheten.