SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker Yuliya Haugland Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING - FLERKULTURALITET (Dette er en tentativ plan) 09:30-10:00 Kaffeservering 10:00-10:30 Informasjon og innledning til kursrekken 10:30-11-00 Forelesning 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Forelesning 12:00-13:30 Lunsjpause og gruppedannelse, Gruppene drøfter eventuelle problemstillinger for gruppearbeid og strategier for å gjennomføre gruppearbeidet. 13:30-14:00 Tilbakemelding på plenum 14:00-14:45 Forelesning 14:45-15:00 Pause 15:00-16:00 Forelesning og avsluttende ord 2
Beskrivelse av tilbudets innhold og målsetning Etterutdanningstilbudet Flerkulturalitet handler i hovedsak om å øke PP-rådgiverens flerkulturell forståelse i spesialpedagogisk rådgivning rettet mot minoritetsspråklige foreldre, barnehagelærere og lærere. Etterutdanningen vil også sette fokus på ulike tilnærminger til nedsatt funksjonsevne og intervensjonstiltak i forhold til minoritetsspråklige barn med spesialpedagogiske behov. 3
Etterutdanningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, workshop med framlagte case og oppgaveinnlevering. Mellom samlingene legges det opp til samarbeid mellom deltakere og noe skriftlig arbeid ut fra dette som skal være max. på 5 sider. Oppgaven skal fokusere på et avgrenset tema ha en eller to problemstillinger helst være praktiskrelaterte og basert på case/r støttes med referanser til litteratur og forelesningsnotater Oppgaven skal også ha en litteraturliste Det vil bli tilbud om oppfølging og veiledning. Deltakerne skal sette seg inn i litteratur om emnet, og det vil bli presentert litteratur som forberedelse til samlingene. 4
Denne forelesningen handler ikke om 1. Læring om enkelte grupper av mennesker, nasjonaliteter, og kulturer "som de andre" 2. Oppskrifter på å løse konflikter, som adresseres til kulturelle forskjeller 3. Oppskrifter på hvordan en skal kommunisere med minoritetsspråklige foresatte Meral Øzerk, seniorrådgiver 5
Det er ikke mulig å innhente god nok og allsidig informasjon om andre kulturer. En hver beskrivelse av en annen kultur vil alltid være begrenset og forenklet Å få kunnskap om en annen kultur vil ikke automatisk endre våre handlemønstre. Kunnskap og handlinger er ikke alltid lett å binde sammen 6
Følgende temaer kommer til å stå sentralt: Ulike tilnærminger til fenomenet kultur Fokus på kultur og forståelse av kultur ut fra tre perspektiver og implikasjoner til rådgivningspraksis Presentasjon av en prosessmodell for flerkulturell profesjonsutvikling og flerkulturell identitetsutvikling implikasjoner i rådgivningssammenheng. Fokus på ØKT SELVINNSIKT 7
Teoretiske refleksjoner 8
Bondesamfunnet Jordbrukssamfunnet Informasjonssamfunnet Kunnskaps og utdanningssamfunnet Industrisamfunnet Det postmodernesamfunnet Det flerkulturelle samfunnet Frønes og Strømme 2014 Meral Øzerk seniorrådgiver 9
Industrisamfunnet Fra 1950 til 1970/1980 20% av ungdommen fullførte gymnaset Fra 1970 årene begynner flere å delta i utdanning. Familieetablering forsinkes og er ikke dominerende. Individer får en lang»ung voksen»-periode De fleste lever som singel eller samboende. Gjennomsnittsalder for første fødende er 28 år i vår tid. Frønes og Strømme 2014 Meral Øzerk seniorrådgiver 10
Pierre Bourdieu (sosiolog og antropolog) Han forsøker å analysere samfunnet og avdekke ulike former for makt og dominans i samfunnslivet spesielt i utdanningssystemet TO SENTRALE BEGREPER: Habitus og Kulturell kapital 11
er vår sosiale arv Habitus Ens habitus bestemmer ens måte å se verden på, tenke på og handle på. 12
Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder (erkjente kulturen, kultur med status ) er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner 13
+ Mye kulturell kapital + Mye økonomisk kapital = Meral Øzerk, seniorrådgiver høy samfunnsklasse
Den kulturelle kapitalen forekommer i ulike former: objektiverte former: i bøker, i tidsskrifter, i museer, lagret i teorier, maskiner, teknikker o.l. kroppsliggjorte former: habitus (vaner, disposisjoner som hjelper individet å navigere i sosiale miljøer) og livsstil institusjonaliserte former: i skoler, universiteter, titler, diplomer o.l. Noen sosiale grupper har monopol på disse kulturelle/ symbolske kapitalene 15
Kultur Ulike definisjoner 16
Kultur som kollektivt mental programmering av mennesker i en samme omgivelse. KULTUR SOM KOLLEKTIVT FENOMEN Den referer til interpersonale relasjoner, atferd, hvordan vi tenker, føler, utrykker følelser, snakker og beveger oss KULTUR ER TILLÆRT- ikke nedarvet! Geert Hofstede 1980 17
KULTUR ER ET DYNAMISK FENOMEN Stadig under utvikling REFLEKSJON 18
LØK-METAFOREN Hofstede s beskrivelse av kultur i fire lag SYMBOLER/koder Ideer Normer VERDIER 19
ISFJELL-METAFOREN Sider av kulturen som vi viser bevisst oppmerksomhet helter litteratur skikker Manerer Språk Historie folklore Kommunikasjonsstiler Rolleforventninger Oppfatning av funksjonsnedsettelse Prioriteringer mellommenneskelige relasjonsmønstret Oppfatning av tid, holdninger til avtaler, forpliktelser Problemløsningsstiler Sider av kulturen som vi er lite oppmerksomme på Som ofte fører til misforståelser American Field Service p.14 Meral Øzerk, seniorrådgiver
FORSTÅELSE AV KULTUR UT FRA TRE PERSPEKTIVER: 21
Kontinuum X Absolutisme X Universalisme X Relativisme. 22
Kontinuum X Absolutisme X Universalisme X RELATIVISME Kulturer er atskilte enheter Individet er fullstendig formet av kulturen Kulturelle båser Overgeneraliseringer Stereotyper Rådgivningspraksis + + kulturelle felleskap - - Kulturelle forskjeller misforståelser og konflikt Vansker med perspektivtaging Dissonans/ kognitiv disharmoni Selvforsvar Oppgjør med egne verdier og ståsted Utvikling av selvrefleksjon 23
Kontinuum X ABSOLUTISME X Universalisme X Relativisme Kultur spiller ingen rolle i ens liv Individuelle erfaringer er sentrale Psykologiske prosesser som sensorisk registrering, persepsjon, hukommelse, prosessering er allmenn menneskelige Rådgivningspraksis Alle behandles likt Kulturell blindhet/ ubevisst om sine kulturelle bånd Makt-ubalanse Vansker med perspektivtaking Selvforsvar UTVIKLING AV SELVREFLEKSJON 24
Kontinuum X Absolutisme X UNIVERSALISME X Relativisme Grunnbehovene er den samme, MEN hvordan disse dekkes kan være forskjellige De grunn følelsene er den samme, MEN hvordan disse kommer til uttrykk kan være forskjellige De psykologiske prosessene er den samme, MEN påvirkes av miljømessige betingelse SOSIOKULTURELLE og MATERIELLE FORHOLD Rådgivningspraksis Klar over makt asymmetrien mellom rådgiver og rådsøker Rådgivningsprosessen påvirkes gjensidig: Rådgiverens flerkulturell kompetanse og rådsøkerens personlighet og sosiokulturelle bakgrunn spiller inn ARBEID MED Å UTVIKLE ØKT SELVREFLEKSJON 25
Refleksjoner Hvor vil de plassere deg i forhold til de tre perspektivene? Hvorfor? 26
kultur i rådgivningssammenheng ONES OWN (White) culture is such a dominant norm that it acts as invisible veil that prevents people from seeing counselling as potentially biased. Katz 1985 27
Definisjon av flerkulturell rådgivning: Når en rådgivning skjer mellom en rådgiver og en rådsøker som har ulik sosiokulturell, etnisk og/eller språklig bakgrunn, kan den defineres som flerkulturell rådgivning. 28
4. Kraft Flerkulturell rådgivning 1. kraft 2. Kraft Psykoanalytisk /psykodynamisk teorier Atferd og kognitiv Teorier 3. Kraft Eksistensielle og humanistiske teorier 29
Definisjon av to- eller flerkulturell person: To formuleringer: En person som har tilknytning til flere samfunn og etniske grupper. En person som mestrer to eller flere språk og har innsikt i flere levemåter er flerkulturell, (NOU 2011:14 Bedre integrering). 30
PERSONLIGHETEN Kulturell identitets utvikling Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling Særegen for individet Tillært og nedarvet Særegen for gruppen Tillært Universell Menneskets natur Utviklingsmilepæler, grunnbehovene Nedarvet Meral Øzerk, seniorrådgiver 31
EN PROSESSORIENTERT MODELL FOR UTVIKLING AV FLERKULTURELL KOMPETANSE Absolutisme Relativisme Universalisme Benektelse Forsvar Minimalisering Akseptering Tilpasning Integrering Utviklingslinje Etnosentriske holdninger Etnorelative holdninger 32
BENEKTELSE Denne fasen gjelder spesielt mennesker som lever i relativt homogene samfunn vansker med å forstå at andre kan ha andre verdisystemer enn en selv Man dømmer andre ut fra sitt eget verdisystem Tendens til å kreve at andre gjør ting på deres måte 33
FORSVAR Oppdager at verdisystemer er ikke absolutte opplever seg truet Sprer negative stereotyper om andre - som forsvar av sitt eget selvbilde 34
MINIMALISERING Aksept for forskjeller mellom kulturer, MEN på overfladisk nivå Klarer kun å registrere de ytre trekkene klær, mat, musikk osv. Vi er til syvende og sist mennesker under overflaten er vi like opplæring er opplæring arbeid er arbeid universelt barneoppdragelse er barneoppdragelse Er uoppmerksomme på at kultur er innvevet i alle sider av hverdagslivet 35
AKSEPTERING Starten på en ny fase utvikling av etnorelative holdninger Aksepterer at egne verdier og normer ikke nødvendigvis er de eneste riktige- andre kulturer har også egne verdier og normer Andres verdier og normer er like respektable som ens egen Disse er akseptert og respektert som et «faktum av livet.» 36
TILPASNING Atferdsmessige endringer Viser empati overfor andre med annen kulturell bakgrunn De endrer atferd når de er interaksjon med dem De er også mer bevisste om sin egen kultur PERSONEN HAR NÅ UTVIKLET EN FLERKULTURELL KOMPETANSE Meral Øzerk, seniorrådgiver 37
INTEGRERING Bevisst skifte fra en kultur til en annen Flere sett av verdier integreres i ens egen identitet dette skjer også i sammenhenger hvor verdier er i konflikt Dette kan til tider oppleves som en vanskelig posisjon: spesielt i situasjoner hvor man blir talsmann for enten majoriteten eller minoriteten Man kan bli vurdert som å være partisk 38
VIKTIGE PERSPEKTIVER I FORHOLD TIL FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING En sekvensiell modell som består av 6 faser Rådgivere og rådsøkere kan befinne seg i ulike faser Deres respons blir forskjellig avhengig av hvor en befinner seg i modellen Det innvirker også på samarbeidet 39
Selv om modellen er sekvensiell går ikke alle gjennom alle sekvensene: Noen stopper tidlig og går ikke videre Noen hopper over noen av de første fasene 40
Utviklingen går ikke lineært, men viser ulike kurver avhengig av miljømessige betingelser/opplevelser De minoriteter som opplever undertrykkelse hopper ofte over den første og tredje fasen og bruker lengre tid på forsvars-fasen De bruker tid til å forsvare egen kulturell identitet med negativ stereotypere de andre Minoritetsmedlemmer, spesielt de med flerkulturelle bakgrunner gjennomgår denne flerkulturelle identitets utviklingen på en annen måte 41
ENGSTELSE OG STRESS Stress anses å være en overlevelses mekanisme Stress som varer over lengre tid er ikke sunt Skifte av miljø, flytting til en annen by eller et annet land og tilpasning til en annen kultur, kan bli en ekstrem stressfaktor Individer som kontinuerlig er i interaksjon med nye mennesker kan oppleve mye stress 42
CASE - Refleksjonsspørsmål: Målet med dette er å reflektere over en rådgivningssituasjon ut fra presenterte teorier og modeller. 1. Bruk is-fjell-metaforen for å avdekke de synlige og usynlige faktorene bak kommunikasjonen mellom ulike aktorer 2. Bruk den prosessorienterte modellen og vurder hvor de ulike aktørene befinner seg Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet? 43
Takk for oppmerksomheten 44