Sakspapirer hovedutvalg teknisk 29.09.05

Page 1 of 55 Sakspapirer hovedutvalg teknisk 29.09.05 Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.09.05Tid: Kl. 17.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende saker: 0213/05 04/00458 PLAN NR. 385 - REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK BRYGGE 0214/05 04/02343 PLAN NR. 388 - BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATRE, GNR 64,BNR.106, 296, 1267 OG 1268 0203/05 05/01530 GNR. 50, BNR. 5, FALNES PRESTEGÅRD. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0200/05 05/00778 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 420/05, TILBYGG/OMBYGGING AV BOLIG, GNR. 57/193 SKUDENESHAVN. 0202/05 05/01690 GNR. 74, BNR. 14, YTRELAND. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0204/05 05/01283 GNR. 82, BNR. 95, FJEDLAVEGEN, HINDERÅKER. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0192/05 05/02051 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIGFORMÅL, GNR. 127/1 0201/05 05/01046 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 431/05, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDELANVENDELSE FOR OPPFØRING AV NAUST PÅ GNR. 129/7 STANGE 0199/05 04/03746 PÅKLAGING AV VEDTAKET FRA TILTAKSHAVER HTS SAK 137/05, RIVING AV BYGNINGER/PLANERING AV TOMT, GNR. 142/63 STORESUND. Oppmøte: Karmøy rådhus kl.10.30. Befaringen innledes med en enkel lunsj i kantina på rådhuset. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Tekniske saker: 0191/05 05/01219 RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM 2006-2009 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 0192/05 05/02051 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIGFORMÅL, GNR. 127/1 Bygg- og delingssaker: 0193/05 05/02143 GNR. 61, BNR. 11, MIDT-STOKKE. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0194/05 05/02024 GNR. 106, BNR. 5, LEIRVÅG-FOSENNESET, DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0195/05 04/02592

Page 2 of 55 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM 0196/05 05/00104 GNR. 79, BNR. 6, VISNESGARDEN, VISNES DELING AV GRUNNEIENDOM 0197/05 05/02345 GNR.43, BNR.501, SEKSJON 2, HØYNESVEGEN, HØYNES. TILBYGG, HYTTE. KLAGE 0198/05 05/01016 GNR. 9, BNR. 22, VARNEVEGEN, VARNE. NYBYGG, FIREMANNSBOLIG. KLAGE. 0199/05 04/03746 PÅKLAGING AV VEDTAKET FRA TILTAKSHAVER HTS SAK 137/05, RIVING AV BYGNINGER/PLANERING AV TOMT, GNR. 142/63 STORESUND. 0200/05 05/00778 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 420/05, TILBYGG/OMBYGGING AV BOLIG, GNR. 57/193 SKUDENESHAVN. 0201/05 05/01046 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 431/05, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDELANVENDELSE FOR OPPFØRING AV NAUST PÅ GNR. 129/7 STANGE 0202/05 05/01690 GNR. 74, BNR. 14, YTRELAND. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0203/05 05/01530 GNR. 50, BNR. 5, FALNES PRESTEGÅRD. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0204/05 05/01283 GNR. 82, BNR. 95, FJEDLAVEGEN, HINDERÅKER. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Plansaker: 0205/05 04/01409 PLAN NR. 386 - BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATREVN. 7 OG TELEBYGGET. KLAGEBEHANDLING. 0206/05 04/03504 PLAN.NR. 585 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV VARANESODDEN, RØYKSUND 0207/05 05/02710 REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 - KLAGE FRA MARTIN MANNES 0208/05 05/02709 REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 - KLAGE FRA MAGNA KYVIK OG DIDRIK B. BENTSEN 0209/05 05/02714 REGULERINGSPLAN FOR TOSTEMMEN NORD - KLAGE FRA GLENN JAKOB VEA OG JOHN L. VEA 0210/05 05/01926 PLAN 125.12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUDENESHAVN - SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR DELER AV OMRÅDET SELVÅG 0211/05 05/00688 PLAN NR. 169 - REGULERINGSPLAN FOR BREKKHAUG, FERKINGSTAD, GNR. 22, BNR. 3 OG 74 M.FL. 0212/05 05/00801 PLAN NR. 120.1 - REGULERINGSPLAN FOR STORAMYR REG.ENDR. FRA INDUSTRI TIL FORR./LAGER/KONTOR M.M.,GNR. 42/48 M.FL 0213/05 04/00458 PLAN NR. 385 - REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK BRYGGE 0214/05 04/02343

Page 3 of 55 PLAN NR. 388 - BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATRE, GNR 64, BNR. 106, 296, 1267 OG 1268 0215/05 05/00086 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK - 2005 Karmøy rådhus, 19.09.05 Trygve Hagland (s) Ove Røys leder teknisk sjefrullering AV HANDLINGSPROGRAM 2006-2009 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 143 C11 Arkivsaksnr.: 05/01219 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0030/05 Hovedutvalg skole og kultur 21.09.05 0191/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 / Formannskapet 17.10.05 / Kommunestyret 01.11.05 Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram 2006-2009 kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. SAKSFRAMSTILLING For å kunne søke om spillemidler til idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg, er kommunene pålagt å foreta en årlig rullering av handlingsprogrammet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet er derfor et meget viktig dokument for kommunen, lag og foreninger og andre som søker eller har ønsker om å søke om spillemidler, og det er svært viktig at handlingsprogrammet årlig blir rullert av kommunestyret. Det er det årlige vedtatte rullerte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringene av spillemiddelsøknadene. Det er mulig å søke om spillemidler til tre ulike anleggstyper: ordinære anlegg (som innebærer nye anlegg og rehabilitering), nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I handlingsprogrammet er det kun prioriteringslister over ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. (For ordningen mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg sendes søknader fortløpende, og det er ikke krav om at det skal foreligge prioriteringslister.) Hvor mye spillemidler som tildeles Karmøy kommune ved den årlige fordelingen, er avhengig av flere faktorer blant annet antall søknader, hvor store beløp det søkes om, hvor mye de andre kommunene har søkt om, hvilke typer søknader som sendes med mer. Spillemidlene som årlig fordeles til idretten og kulturlivet i Norge, kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. I 2005 fikk Karmøy kommune tildelt totalt kr. 4.840.000,- gjennom spillemiddelordningen til idretts-, frilufts-, og nærmiljøanlegg. Det er en kjent sak at det spill-monopolet som Norsk Tipping lenge har hatt, er i ferd med å forsvinne. Stadig flere utenlandske spill-selskaper etablerer seg på internet og mange nordmenn bruker derfor disse selskapene framfor å benytte seg av Norsk-Tipping når de skal gamble. Denne utviklingen kan bidra til at overskuddet til Norsk Tipping i framtiden vil bli redusert, noe som vil være svært uheldig med tanke på anleggsutviklingen i norsk idrett og friluftsliv. Årets rullering Det har i de senere årene vært stor aktivitet i Karmøy kommune med tanke på utbygging av anlegg som gir spillemidler

Page 4 of 55 - særlig idrettsanlegg og nærmiljøanlegg (det har derimot vært liten aktivitet med tanke på utbygging av friluftsanlegg). Mange anlegg er bygget, og flere har planer om å bygge ut. Det er veldig positivt at lagene ønsker å bygge ut sine anlegg, men denne aktiviteten har ført til at "køen" blant lag og foreninger som venter på spillemidler er forholdsvis lang. Det betyr at nye anlegg som kommer inn på handlingsprogrammet nå, ikke kan regne med å få spillemidlene før tidligst i 2012 dersom tilskuddene til Karmøy kommune gjennom spillemidlene er som i dag. Når det gjelder kommunale tilskudd så, vil lagene måtte vente noe kortere på disse tilskuddene gitt at bevillingene på det kommunale budsjettet er som i dag. Kunstgress: Det mest kompliserte spørsmålet i forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet er i hvor stor grad Karmøy kommune skal prioritere bygging av kunstgressbaner. Årsaken til at kunstgress ble prioritert høyt ved forrige rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet var et tilbud fra Kultur- og kirkedepartemenetet om kunstgressbaner. Dette tilbudet innebar at kunstgressbaner i Karmøy kunne få dekket inntil 50% av kostnadene gjennom spillemidlene den ordinære satsen er 1/3. På en bane til 5 millioner kroner betyr det at hvert idrettslag som bygger slik bane, vil få et ekstra tilskudd fra spillemidlene på kr. 800.000,-. En av forutsetningene for å få dekket 50% av kunstgressbanene gjennom spillemidlene var at tilsagn om spillemidler var gitt i løpet av 2004/2005, og dette var forutsetningene som lå til grunn for at kommunedelplanens handlingsprogram ble vedtatt ved forrige rullering. Idrettslagene Torvastad IL, SK Nord og SK Vedavåg Karmøy var raske med å sette i gang med byggingen av kunstgressbaner (Kopervik IL hadde allerede bygget bane da ordningen ble presentert, men kom med i ordningen ettersom banen var ferdigstilt i 2004). Alle fikk klar beskjed fra administrasjonen om at det å sette i gang før tilsagn om spillemidler var gitt, var på egen risiko, og at man kunne risikere å bli flyttet ned på handlingsprogrammet hvis man ikke fikk tilsagn om spillemildler i 2004 eller 2005. Det var også andre idrettslag som var inne i handlingsprogrammet med tanke på å få bygget kunstgress ved forrige rullering, men disse valgte å ikke bygge eller søke om spillemidler i 2005. Ved fordelingen av spillemidler i 2005 har Kopervik IL og Torvastad IL fått tilsagn om hele summen spillemidler de søkte om, SK Nord og SK Vedavåg Karmøy har derimot ikke fått noe, og ut fra forutsetningene som lå skal de nå flyttes ned på handlingsprogrammet. I ettertid har imidlertid departementet utvidet ordningen til å gjelde fram til 2007,og det betyr at SK Nord og SK Vedavåg Karmøy vil få mulighet til å opprettholde sine posisjoner på toppen av handlingsprogrammet. Det er naturlig at de idrettslagene som har bygget kunstgressbaner, må komme med i ordningen med 50% spillemidler nå som ordningen er utvidet. SK Nord og SK Vedavåg Karmøy gis dermed plassering 1 og 2 i handlingsprogrammet. (Det er også mulig at en eller begge disse banene får noe spillemidler når rentefordelingen av spillemidlene foretas mot sluten av 2005.) I forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet for 2006-2009 er det også andre idrettslag som har kommet med innspill om at de ønsker å være med i ordningen som gir 50% spillemidler, ettersom denne nå er forlenget. Dette gjelder Avaldsnes IL og Åkra IL. Slik situasjonen er i dag, er det ikke riktig å legge disse to tiltakene inn i handlingsprogrammet. Årsaken til dette er at vi ikke vet hvor mye spillemidler som tildeles Karmøy kommune ved fordelingen 2006, og dermed vet vi heller ikke om det vil være mulig for flere baner å komme med i ordningen. Sannsynligvis vil SK Nord og SK Vedavåg Karmøy få tilsagn om spillemidler i løpet av 2006, men dette avhenger av at tildeling til spillemidler ikke blir redusert for Karmøy kommune. Dersom det etter fordelingen i 2006 viser seg at SK Nord og SK Vedavåg Karmøy har fått sine spillemidler, så vil det ved fordelingen i 2007 være rom for at Karmøy kommune kan få mulighet til å få dekket enda en kunstgressbane til 50% spillemidler. Dette er en mulighet som Karmøy kommune da bør benytte seg av, og derfor er det som punkt 5 i handlingsprogrammet lagt inn "kunstgress" som tiltak. Forutsetningene for at dette skal bli realisert, er at de andre kunstgresstiltakene i handlingsprogrammet har fått tilsagn om spillemidlene i løpet av 2006. Det vil være opp til Karmøy idrettsråd etter fordelingen av spillemidler i 2006 å avgjøre hvilket idrettslag som eventuelt skal få muligheten til å legge denne kunstgressbanen. Karmøy idrettsråd skal da ha sin prioritering klar innen 1 september 2006. Konsekvensene av satsingen på kunstgress er både positive og negative. Å la fem kunstgressbaner få ta "snarveien" opp til toppen av handlingsprogrammet vil føre til at de resterende prosjektene som har ventet på spillemidler, ikke får disse når de har planlagt. For disse kan en anta at de må vente tre år lenger før de får spillemilder på grunn av kunstgressbanene, dersom det blir bygget fem baner. For de lag og foreninger dette gjelder kan det bety at prosjekter må utsettes. For å kompensere mot at disse lag og foreninger må vente noe lenger på spillemidlene kan man ved utbetaling av kommunale tilskudd til disse anleggene vurdere om det skal gis et ekstra tilskudd tilsvarende rentekostnadene som disse har hatt. Dette ekstra tilskuddet bør ikk gis til idrettslagene som har fått bygget kunstgress som også har andre tiltak som er på handlingsprogrammet eksempelvis "nytt takt på klubbhus Åsebøen", som Kopervik IL har ansvaret for. At noen må vente lenger på spillemidlene enn hva de hadde sett, for seg er selvsagt ikke noe vi ser på som en ideell

Page 5 of 55 situasjon, og det skal foreligge særdeles gode grunner for at noen skal flyttes direkte til toppen av handlingsprogrammet. Når vi ser den store aktiviteten som er på de nye kunstgressbanene av barn og unge, både i organisert og uorganisert form, og når vi samtidig vet at hvert idrettslag som bygger en slik bane, får dekket inntil 800.000,- mer av kostnadene gjennom spillemidler, mener vi at det mest fornuftige vil være å prioritere kunstgressbaner fram til 2007. I forhold til kommunale tilskudd skal kunstgressprosjektene måtte vente på disse tilskuddene på samme måte som de andre tiltakene dette er årsaken til at noen prosjekter er nevnt to steder i handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet for øvrig er det ikke gjort spesielle endringer. Tiltak som har fått utbetalt både kommunale tilskudd og spillemidler, er tatt ut av planen, mens nye tiltak er plassert nederst på handlingsprogrammet. For å komme inn på handlingsprogrammet, er det en forutsetning at anlegget har finansierigen klar og at anlegget er kommet så langt i planleggingen at arbeidet kan settes i gang når spillemidler og kommunale tilskudd er innvilget. Det er derimot noen anlegg som ikke er kommet så langt i planleggingen og som per. i dag ikke har finansieringen i orden. Disse anleggene vil bli plassert på en egen liste over ønskede anlegg som ikke er kommet langt nok i planleggingen til å komme inn på handlingsprogrammet. På denne lista står også noen kommunale anlegg. Dette er anlegg som administrasjonen mener er viktige å få realisert, men som det ikke er avsatt budsjettmidler til. Forlsaget til handlingsprogram er lagt fram for Karmøy idrettsråd. Idrettsrådet hadde saken oppe til behandling på medlemsmøte 8.september 2005. Karmøy idrettsråds innspill ligger vedlagt i saken. ORDINÆRE ANLEGG TILTAK ANSVAR TOTALE KOSTNADER KOMMUNALE TILSKUDD 1. Kunstgress Norheim SK Nord 0 2.500.000 2. Kunstgress Vedavågen 3. Seilsportanlegg Gofarnes Bt II 4. Nytt tak Klubbhus Torvastad SK Vedavåg Karmøy seilforening Torvastad IL SPILLEMIDLER PRIVATE KOMMENTARER 0 2.500.000 533.000 Utbetalt 143.000 213.000 234000 Utbetalt 78.000 78.000 5. Kunstgress 2.500.000 Se saksframstilling 6. Nytt klubbhus Avaldsnes Avaldsnes IL 7. Tuveg m/lys i Bjørgene Karmøy kommune 8. Garasje/verkstedsbygg Helganes 9. Rehablitering Karmøyhallen 10. Garderobebygg på Åkra Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune 3.150.000 1.050.000 950.000 1.150.000 Ses i sammenheng med kulturhus 2.500.000 1.250.000 1.250.000 1.700.000 570.000 11.084.000 Utbetalt 3.700.000 2.000.000 Utbetalt 700.000 11. Leirduebane Blikshavn KJFNF 450.000 150.000 150.000 150.000 12. Rehablitering av klubbhus 13. Nytt tak klubbhus Åsebøen 14. Bil-/knottecrossbane Helganes Karmøy seilforening 360.000 120.000 240.000 Kopervik IL 456.000 152.000 152.000 152.000 Helganes Motorsp. 15. Flytebrygge Hgsd seilforening 700.000 Utbetalt 206.000 444.000 361.000 0 120.000 241.000

Page 6 of 55 16. Revisjon turkart Sør- Karmøy 17. Isbane på Åkra Karmøy kommune 18. Kunstgress over isbanen på Åkra Privat/K.K. 210.000 70.000 70.000 70.000 Åkra Idrettslag 5.200.000 Utbetalt 1.500.000 1.700.000 600.000 200.000 200.000 200.000 19. Orienteringskart Høie Kopervik IL 140.000 47.000 47.000 Fikk spillemidler i 2004 i Tysvær 20. Sti- og vegsystem Karmøy golfklubb 21 Dagsturhytte Åkra Fjellag 22. Kanoanlegg Fotvatnet Kopervik Speidergr. 23. Elektorniske skiver Karmøy skyttarlag 510.000 255.000 255.000 541.000 85.000 180.000 250.000 83.000 83.000 83.000 falt ut av planen 2005 360.000 120.000 120.000 120.000 24. Tilbygg klubbhus KJFNF 150.000 50.000 50.000 50.000 25. Klatrevegg Skudehallen Karmøy kommune 26. Ridesti Torvastad Nord Karmøy ridekl. 27. Kunstgress Vedavågen Sk Vedavåg 690.000 230.000 230.000 230.000 480.000 160.000 160.000 160.000 Flyttet fra nærmiljøanlegglisten 250.000 Henger sammen med punkt 2. 28. Kunstgress Norheim SK Nord 250.000 Henger sammen med punkt 1. 29. Kunstgress Torvastad Torvastad IL 250.000 Spillemidler utbetalt i 2005 30. Kunstgress Kopervik Kopervik IL 250.000 Spillemidler utbetalt 2004 og 2005 31. Kunstgress 250.000 Henger sammen med punkt 5 32. O-kart Brekke Kopervik IL 110.000 36.000 37.000 37.000 33. Lys Vormedal og Stangeland 34. Lys Ferkingstad og Åkra Karmøy kommune Karmøy kommune 220.000 147.000 73.000 150.000 100.000 50.000 35. O-kart Ferkingstad Kopervik IL 197.000 66.000 66.000 65.000 36. Servicebygg Åkrasanden 37 Flerbrukshall Avaldsnes NRSHF 600.000 200.000 200.000 200.000 Karmøy kommune 9.000.000 Utbetalt 3.000.000 38. Klubbhus Kolnes Kolnes IL 2.775.000 925.000 700.000 1150000 39. Rehab. garderober klubbhus 40. Utvidelse av tidtakerhus/garderobe 41 Rehabilitering Åkrahallen 42. Kunstgress Torvastad IL Torvastad IL Karmøy kommune 330.000 110.000 110.000 110.000 628.000 210.000 210.000 210.000 Anlegg som er ønsket bygget, men ikke er kommet langt nok i planleggingen til å komme inn i handlingsprogrammet:

Page 7 of 55 Tiltak Naust på Lindøy Brukshall på Vea Brukshall på Torvastad Turveg m/lys Åkrehamn Turveg m/lys Skudeneshavn Asfaltracingbane Dragracestripe Gokartbane Revisjon av turkart Sør-Karmøy Turkart Fastlands-Karmøy Lysløype Sletten Revur Rehabilitering friidrettsdekke på Torvastad Ansvar NRSHF Karmøy kommune Karmøy kommune Åkrehamn utviklingsforum/karmøy kommune Skudenes Forum/Karmøy kommune Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune/torvastad IL Sak 0191/05 Side 14 av 102 Sak 0191/05 Side 12 av 102 Nærmiljøanlegg Tiltak Ansvar Kommentar 1. Ballbinge II SK Nord Ballbinge I fikk tilskudd 2005 2. Mini-Jungel Vedavåg skole Karmøy kommune 3. Ballbinge Kopervik Kopervik IL 4. Prosjekt Kittilsbotnen Byen Vår Kopervik 5. Tursti Kinnestien Åkra Fjellag Flyttet fra ordinære anlegg 6. Grusløkke Visnes Karmøy kommune 7. Aktivitetsområde Torvastad Torvastad IL 8. Aktivitesområde Avaldsnes Avaldsnes IL 9. Løkke Mykjefeltet Karmøy kommune 10. Ballbinge Kolnes Kolnes IL 11. Turnbasseng Sevland Skole Karmøy kommune 12. Tursti Kolnes IL 13. Sandvolleyballbane Kolnes IL 14. Ballbinge Åkra Åkra IL 15. Ballbinge Kolnes Skole Karmøy kommune

Page 8 of 55 16. Skateanl. Stangeland u-skole Karmøy kommune Handlingsprogram for aktivitet Tiltak Ansvarr Konmmentar 1. Barnetråkk i nærheten av skoler og barnehager. Skole- og kultur /teknisk etat 2. Skoleaksjon: Hvem går/sykler lengst? Skole- og kultur Få hverdagsaktiviteten tilbake 3. Gjennomgang av tilgjengeligheten/tilretteleggingen i svømmehallene for handicappede. Skole- og kultur Helse- og sosial Mål: legge forholdene bedre til rette for handicappede 4. "Hele Karmøy i aktivitet" Skole- og kultur Forsøke å lage en "kom-i-form"- aksjon for hele Karmøy. Plan for kulturbygg, rullering av handlingsprogram for 2006-2009 Det ble utarbeidet plan for kulturbygg i 2000 som ble vedtatt av Karmøy kommunestyre, sak 58/00. Planen ble utarbeidet etter pålegg fra Kulturdepartementet, men som de hå har gått tilbake på. Imidlertid er planen nyttig for fordeling av midler til kulturbyggene og rådmannen velger derfor å fortsette med årlig rullering av handlingsprogrammet sammen med plan for idrett og fysisk aktivitets handlingsprogram. Det er i 2005 søkt om spillemidler til Kopervik kulturhus og Skudeneshavn kulturhus. Ettersom fordelingsnøkkelen for spillemidlene nå endres med at idrett og kultur får 50% hver av midlene så vil det forhåpentligvis være lettere å få midler til kulturbygg i framtiden. Flere hus står foran større rehabiliteringer og det kan være aktuelt å søke til disse dersom mulighetene for tilskudd øker. Nr Utbygger Status Type bygg Tot.kost Stat.midler Komm.midler 1 Åkra Blå Kors Påbegynt Hall for ung.akt. 2 Karmøy kommune Kopervik kult.hus (*) Må sees i sammenhang med handlingsprogrammet for ordinære anlegg. 600.000 200.000 Påbegynt Kulturhus 5.600.000 1.000.000 Resten av KK 3 Ljosheim U/arbeid Bedehus 300.000 100.000 4 Tuastad Bygdehus Planlegging Bygdahus 200.000 ikke avklart 5 KJFNF Påbegynt Klubbhus 1.830.000 310.000 6 Karmøy kommune Skudeneshavn k.hus 7 Karmøy kommune Norheim Kulturhus Påbegynt Kulturhus 1.600.000 540.000 Resten av KK Planlegging Kulturhus Ikke beregnet 8 Bjørgene Grendahus U/arbeid Grendahus? 9 Torvastad KFUK/KFUM U/arbeid Ung.hus 10. (*) Opptil 1.600.000 Resten av KK Avaldsnes Klubbhus Ferdig Klubbhus 2.676.000 893.000 893.000

Page 9 of 55 Rådmannens kommentarer: Handlingsprogrammet til kommunedelplanen må rulleres årlig for at tiltak i kommunen skal være berettiget spillemilder. Det er også et krav at kommunestyret skal vedta den årlige rulleringen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt våren 2005 og er gjeldende fram til 2008, handlingsprogrammet blir derimot rullert årlig. Ved forrige rullering satset Karmøy kommune på bygging av kunstgressbaner ettersom det departementet i en periode ville gi 50% dekning av kostnadene til kunstgressbaner. Denne ordningen var først ment til å vare ut 2005, men er etter forrige rullering utvidet til å gjelde ut 2007. På bakgrunn av denne forlengelsen mener rådmannen at det vil være fornuftig at de som allerede har bygget kunstgress får komme med i ordningen, samtidig mener rådannen at enda et idrettslag bør gis muligheten til å få bygget en kunstgressbane dersom dette lar seg gjøre med de årlige bevilligene som Karmøy kommune får i spillemidler. Fordelingen av spillemidler for 2006 vil avgjøre om Karmøy kommune skal gå inn for bygging av nok en kunstgressbane med 50% spillemidler. På kort sikt ser også rådmannen at det kan virke tungt for enkelte idrettslag/foreninger å måtte vente inntil tre år lenger på spillemidlene på grunn av kunstgress-satsingen. Likevel mener han at idretten generelt vil være tjent med å satse på kunstgress på lenger sikt. Ettersom hver kunstgressbane kun får en kommunal støtte på rundt 5% (og ikke 33% som de ville fått dersom de hadde bygget kunstgress med 1/3 spillemidler) så betyr det at invisteringstilskuddet som Karmøy kommune gir på sikt i større grad kan benyttes til den idretten generelt, og ikke kun til fotballen. Rådmannen anbefaler at handlingsprogrammet blir vedtatt slik det er foreslått. Rådmannen i Karmøy, 13.09.05 Arnt Mogstad sign. Sak 0192/05 Side 18 av 102 Sak 0192/05 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIGFORMÅL, GNR. 127/1 Side 15 av 102 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 05/02051 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0161/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0192/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: I medhold av jordloven 9 samtykker ikke Hovedutvalg for tekniske saker til omdisponering av ca. 2,2 daa jordbruksareal til boligformål, jfr vurdering i saksutredning fra teknisk sjef.

Page 10 of 55 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0161/05 Behandling: Trygve Hagland forslo: Saken utsettes for befaring. Haglands forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING Gunvald Martin Hegerland søker omdisponering av ca. 2,2 daa jordbruksareal til boligformål. Søker opplyser at arealet skal benyttes til bolighus for sønnen i forbindelse med at sønnen skal overta gården. Plassering av nytt bolighus er valgt etter ønske om avstand til Torvastadvegen for å trygge barns oppvekst. I tillegg anfører søker at arealet er av en slik karakter at det ikke er spesielt godt egnet til gjødslet beite. Terrengforholdene er svært ulendte og har stedvis fjell i dagen. Kommuneplan: Landbruks,- Natur- og Friluftsareal (LNF- område). Regulering Ikke regulert område. Omsøkt areal: Saksbehandler og Birgitte Broshaug var på befaring på området 04.07.05. Arealet består for det meste av dyrket mark. Det var tydelig tegn på at jordet hadde vært høstet maskinelt. I enden av jordet, omtrent midt på omsøkt areal, er det en forhøyning, med noe fjell i dagen. Dette arealet er ikke til særlig hinder for maskinell høsting av området rundt. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av 2 registerenheter; gnr.127, bnr.1 og 42. Driftsenheten har et totalareal på ca. 70 daa, hvorav ca. 56 daa jordbruksareal ( ca. 23 daa fulldyrket jord, ca. 30 daa overflatedyrket jord og ca. 3 daa gjødslet beite). Areal hentet fra Digitalt markslagskart. I tillegg disponerer søker i henhold til søknad om produksjonstilskudd ca. 30 daa dyrket mark. Bruket har selvstendig drift og opplyste i søknad om produksjonstilskudd august 2004 1 hest over 3 år, 3 struts, 80 daa fulldyrket jord til slått og beite, 11 daa overflatedyrket jord til slått og beite og salg av grovfôr, surfôr på 58500,0 kg. For produksjonstilskuddsøknad januar 2005 er det opplyst kun en hest over 3 år. Bruket har følgende bygningsmasse: 2 eneboliger. Disse er registrert å være fra 1896 og ca. 1900 og har bruksareal på 60 og 67 kvm. Videre har bruket 2 andre landbruksbygninger, det ene har ukjent alder, det andre er fra 1994 og 1 landbruksgarasje fra 1992. Eneboligen fra ca. 1900 har ikke innlagt vann og kloakk og står til forfall. I tillegg til driftsenheten eier søker et bolighus på gnr.139, bnr.38. Dette ligger i område regulert til boligformål i kommuneplanen og har en slik avstand til resten av bruket at det ikke er å anse som en del av driftsenheten. Lovgrunnlag: Det følger av jordloven 9 at: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon." "Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika." "Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon."

Page 11 of 55 Kommunen kan, etter delegert myndighet, samtykke til omdisponering etter en samlet vurdering av forholdene. Vurdering: Omsøkte parsell består i hovedsak av overflatedyrket jord. Dette er "dyrka jord". Oppføring av gårdshus nr 2 er ikke "jordbruksproduksjon" og krever dermed omdisponeringssamtykke. jfr Rundskriv M- 4/2003 Omdisponeringsforbudet legger opp til et sterkt vern av dyrka og dyrkbar jord jfr kravet om "særlege høve". Formålet med jordvernet er å sikre matproduserende areal for fremtidige generasjoner. Det er en rikspolitisk målsetting å halvere nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord. Jordvern er en nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsningsområde jfr. Rundskriv M- 4/2003. "godkjende planar etter plan- og bygningsloven" I tettstedsnære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk, så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal benyttes til andre formål jfr Rundskriv M- 4/2003. Det vil også være dårlig arealutnyttelse med tanke på eventuell fremtidig regulering og bebyggelse å tillate bebyggelse i uregulerte områder. Huset søkes oppført i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Disse områdene har et generelt bygge- og deleforbud. I Karmøy kommunes registrering av verdier og kvaliteter (LNF plan, område 11) er dette "viktig jordbruksområde". Det uttales at: " Torvastad er det største jordbruksområdet på Karmøy. Mange store bruk med heltidsdrift og relativt unge brukere. Det er stor produksjon av husdyrprodukt, både storfe, sau og gris. Flere andre bedrifter har vokst opp i området med grunnlag i landbruket. De store brukene gjør at det er relativt sett liten andel leiejord. Videre er det "prioritert landbruksområde" i Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. I disse områdene skal jordbruksinteressene ha et særlig sterkt vern. Fra brukets hovedhus er det også kun ca. 500 meter i luftlinje til område avsatt til bolig i kommuneplanens arealdel. Se vedlagt detaljkart. Dette taler mot å tillate omdisponering. "det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi" Tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen jfr Rundskriv M- 4/2003. Teknisk sjef kan ikke se at omdisponeringen vil ha slike konsekvenser. Ettersom det kun kort avstand fra omsøkte parsell, er det lagt ut boligområde i kommuneplanens arealdel, har det ikke betydning for bosettingen i området å tillate omdisponering ettersom det er tilgang på regulert boligareal i området. "Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" Plassering av et bolighus på omsøkt parsell anses som en ulempe for landbruket i området av flere årsaker. For det første vil huset bli liggende midt i et område med mye dyrket mark. Både egen og nabobrukenes. Dette kan føre til driftsmessige ulemper både i form av lukt of støyplager. Videre vil omsøkt plassering redusere arealet av et jorde som i hovedsak er flatt og velegnet til maskinell høsting. Teknisk sjef finner omsøkt plassering av huset som svært uheldig. "om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon" Arealet kan ikke tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Dette taler mot omdisponering. Søker opplyser at i forbindelse med bygging av nytt bolighus, skal huset fra ca. 1900 rives og arealet søkes nydyrket. Per dags dato foreligger ingen søknad om nydyrking av dette arealet. Driften på bruket omfatter ikke husdyrproduksjon og er ikke basert på heltidsdrift. Driften er basert på slått og salg av fôr. Selv om ett av brukets to hus rives, kan teknisk sjef ikke se at det er behov for ytterligere bolighus på bruket. Det er ikke behov for å bo på gården i forbindelse med denne type drift. Søker opplyser at det er snakk om generasjonsskifte og viser til sak om oppføring av gårdshus nr.2, på gnr.127, bnr 7. I denne saken ble det i 2003 gitt tillatelse til å oppføre gårdshus nr.2 i forbindelse med generasjonsskifte. På det dette bruket var det ikke selvstendig drift og arealene hadde i en årrekke vært paktet bort. Jordbrukskontoret la til grunn at det var behov for et nytt bolighus i forbindelse med generasjonsskiftet for å sikre fremtidig drift på bruket. Teknisk sjef legger til grunn at tillatelsen i denne saken bygger på en feil lovforståelse og at tillatelse dermed ikke skulle vært gitt. På bekgrunn av dette får nevnte sak ikke relevans for det nå omsøkte gårdshuset. Det er også lagt til grunn at Karmøy kommune den siste tiden har innført en strengere praksis ved vurdering av behovet for nye gårdshus. På bakgrunn av dette kan ikke teknisk sjef se at det er behov for flere hus på bruket. Teknisk sjef finner at det ikke er behov for nytt gårdshus på et bruk med denne størrelse og drift og at det ikke

Page 12 of 55 er "nødvendig for stedbunden næring" i forhold til kommuneplanen. På bakgrunn av dette anbefaler teknisk sjef at Hovedutvalg for tekniske saker etter jordloven 9, ikke tillater omdisponering av ca. 2,2 daa til nytt gårdshus. Sak 0193/05 Side 20 av 102 Sak 0193/05 GNR. 61, BNR. 11, MIDT-STOKKE. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 19 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 61/11 Arkivsaksnr.: 05/02143 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0580/05 Hovedutvalg teknisk 15.07.05 0193/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del. sak 0580/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1000 m2 fra gnr 61 bnr 11 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Anfinn Båsnes fikk avslag på sin søknad i del. sak 0580/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert 04.08.05. Omsøkte parsell er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i arealdelen til kommuneplanen. Søker begrunner klagen med at omsøkte areal ikke på noen måte kan brukes i jordbrukssammenheng. Søker mener derfor tiltaket ikke kommer i konflikt med LNF-formålet i kommuneplanen. Videre anføres det at omsøkte parsell er naturlig avskilt med steingard og bratt fjellside. Det er veg fram til omsøkte parsell. VURDERING Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra ei fritt omsettelig boligtomt slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr. 20-6 i plan- og bygningsloven. Kommuneplanen skal være et tydelig og rettslig bindende plandokument som forteller hvordan bosettingsmønsteret i kommunen skal være i årene framover. Planen har vært undergitt en omfattende prosess der de ulike interessemotsetningene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike den i form av enkeltdispensasjoner. Det vil undergrave de intensjoner som ligger til grunn for planen og svekke forutberegnligheten. På andre siden av riksveg 511 ligger områder som er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Kommuneplanen legger opp til at framtidig boligbebyggelse skal skje i disse områdene. Dette taler mot fradeling av omsøkte parsell. Omsøkte parsell ligger i viktig jordbruksområde og landskap-/kulturlandskapsområde i LNF-plan for Karmøy kommune.

Page 13 of 55 I disse områdene skal jordbruksområdene og kulturlandskapsområdene ha et sterkt vern. At parsellen i seg selv ikke har særlig jordbruksmessig verdi kan ikke tillegges særlig vekt. Dersom det tillates bebyggelse på områder ut fra en tanke om at disse i seg selv ikke har stor jordbruksverdi, vil viktig kulturlandskap på Karmøy forsvinne. Dette taler mot fradeling. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0194/05 Side 23 av 102 Sak 0194/05 GNR. 106, BNR. 5, LEIRVÅG-FOSENNESET, DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 21 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 106/5 Arkivsaksnr.: 05/02024 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0577/05 Hovedutvalg teknisk 15.07.05 0194/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak del. sak 0577/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 2 parseller fra gnr 106 bnr 5 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Karl Johan Vaaga fikk avslag på sin søknad i del. sak 0577/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert 16.08.05. Omsøkte parseller er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i arealdelen til kommuneplanen. Parsellene ligger også innenfor 100 m beltet langs sjø. Som grunnlag for klagen anføres: 1. Området med angjeldende parseller har i nærmere 100 år vært ansett som privat, grunnet nærliggende tidligere fiskebruk, forretning og bunkerstasjon. Angjeldende sjølinje ble da benyttet som båtopptrekk. 2. Området er allerede privatisert med kai, sjøhus og bebyggelse. Omsøkte parseller vil ikke endre områdets karakter om de blir utskilt og bebygd. 3. Strandlinjen det er tale om er bare ca 12 m, som ligger inneklemt mellom andre kai- og bryggeanlegg. Området framstår som sammenhengende privatisert strandlinje. 4. Et stykke vest for omsøkte parseller er det åpent for allmenn ferdsel. I tillegg er Dragøy nært beliggende med ypperlig tilgjengelighet for sjøadkomst. 5. Parsell merket "P2" skal sammenføyes med gnr 106 bnr 79 slik at denne kan få noe "privat" uteområde. Bruken av uteområdet til gnr 106 bnr 79 slik det er i dag, er sterkt begrenset grunnet offentlig vei med snuplass. 6. Utskilling av omsøkte parseller vil ikke på noen måte redusere mulige driftsinntekter på resterende bruk

Page 14 of 55 VURDERING Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra fritt omsettelig eiendommer slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr. 20-6 i plan- og bygningsloven. Arealdelen til kommuneplanen er et rettslig bindende plandokument som viser framtidig arealbruk i området. Planen har vært undergitt en omfattende prosess der de ulike interessemotsetningene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike den i form av enkeltdispensasjoner. Det vil undergrave de intensjoner som ligger til grunn for planen og svekke forutberegnligheten Videre ligger omsøkte parseller innenfor 100 m beltet langs sjø hvor det foreligger et generelt bygge- og deleforbud, jfr. 17-2 i plan- og bygningsoven. Bakgrunnen for forbudet i 17-2 er at dette beltet bør holdes tilgjengelig for allmennheten. Fradeling som omsøkt vil føre til ytterligere privatisering av strandsonen. Dette er ikke ønskelig og taler mot fradeling. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt atdispensasjon bør gis. Sak 0195/05 Side 25 av 102 Sak 0195/05 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM Side 24 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 62/1 Arkivsaksnr.: 04/02592 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0254/04 Hovedutvalg teknisk 18.11.04 0277/04 Hovedutvalg teknisk 16.12.04 0195/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i HTS-sak 0277/04 dispenserer HTS i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra samme lovs 20-6, kommuneplanens arealdel, for fradeling av 2300 m2 med påstående gårdshus. Som særlige grunner angis: 1. Fradelingen er høyst forsvarlig ut fra hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Er pr. i dag kun hageareal. 2. Eiendommen var tidligere en selvstendig bolig, men ble kjøpt og lagt inn under gnr/brnr. 62/1 for ca 15 år siden. 3. Eiendommen ligger ikke som en naturlig del av gardstunet på gnr/brnr. 62/1. 4. En fradeling av omsøkte parsell vil gjøre det mulig for ny eier å sette påstående bolig i stand (eget panteobjekt). SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Irene og Lars Engedal fikk tillatelse til fradeling i medhold av jordloven i HTS-sak 0277/04. I samme sak ble det anbefalt dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven.

Page 15 of 55 Saken ble oversendt fylkesmannen i Rogaland 05.01.05. I skriv datert 01.02.05 vil fylkesmannen frarå at dispensasjon blir gitt. Fylkesmannen vil videre påpeke at et samtykke til fradeling av omsøkte boligparsell vil etablere en fritt omsettelig ordinær boligeiendom i et aktivt landbruksområde. I LNF-plan for karmøy kommune er området vurdert som et viktig jordbruksområde. Planen må oppfattes slik at en skal ha en sterk styring i dette området i arealbrukssaker som gjelder anlegg og tiltak utenom stedbunden næring. Søndenå er del av et større sammenhengende jordbruksområde sør for kopervik som over tid er satt under press for å få mer områder til boligbygging. Det er og av den grunn viktig å ikke tillate enkeltparseller som punkterer det som er igjen av gode jordbruksområder og som på sikt vil innebære at landbruksinteressene gradvis vil vike. Etablering av en slik eiendom som det her er søkt om vil kunne gi interessekonflikter mellom aktiv landbruksdrift og boliginteressene. Slike interessemotsetninger er etter fylkesmannens vurdering mer påregnligeenn om boligen er en del v landbrukseiendommen slik som i dag. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til de offentlige hensyn som skal fremmes gjennom bygningslovgivningen, og særlig i forhold til en forsvarlig og fornuftig areal- og ressursdisponering. For at lovvilkåret om særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn kommuneplanen er ment å fremme. Etter det fylkesmannen kan se er det ikke vist til slike særlige grunner som skulle tale for at dispensasjon blir gitt. VURDERING Viser til tidligere HTS vedtak og legger saken fram uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med fradeling av fritt omsettelige boligeiendommer i LNF-områdene, men på bakgrunn av tidligere HTS vedtak finner teknisk sjef likevel at dispensasjon blir gitt. Sak 0196/05 Side 28 av 102 Sak 0196/05 GNR. 79, BNR. 6, VISNESGARDEN, VISNES DELING AV GRUNNEIENDOM Side 26 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 79/6 Arkivsaksnr.: 05/00104 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0095/05 Hovedutvalg teknisk 12.05.05 0139/05 Hovedutvalg teknisk 16.06.05 0196/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i HTS-sak 0139/05 dispenserer HTS i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra samme lovs 17-2 og 20-6 for fradeling av 0,85 daa fra gnr 79 bnr 6 på følgende vilkår: 1. Arealet skal sammenføyes med gnr 79 bnr 135. Som særlige grunner angis: 1.

Page 16 of 55 SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Ingrid Karoline Hågenvik har søkt om å dele 0,85 daa fra gnr 79 bnr 6 som tilleggsareal til gnr 79 bnr 135. I HTS-sak 0095/05 ble det vedtatt å ta saken til behandling (ikke avvises). Saken tas til behandling i HTS-sak 0139/05 hvor det gis tillatelse i medhold av jordloven. Saken ble oversendt fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune for uttale i forbindelse med behandlingen etter plan- og bygningsloven. Kommunen har mottatt uttalen og saken tas opp til HTS i forbindelse med dispensasjonsbehandlingen. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven må eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. En fradeling slik det her er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr. 20-6 i plan- og bygningsloven. Videre ligger parsellen innenfor 100 m beltet langs sjø hvor det også foreligger bygge- og deleforbud, jfr. 17-2 i plan og bygningsloven. Saken ble oversendt Rogaland fylkeskommune og fylkesmannen i Rogaland 28.06.05. Disse har samlet uttalt i skriv datert 11.08.05 at de rår fra at dispensasjon blir gitt. Fylkesmannen sier videre at LNF-formålet i kommuneplanen skal sikre interessene i landbruket. Hensynet til til landbruket i området må derfor tillegges avgjørende vekt i spørsmål om arrondering av grenser mellom landbruk og boligbruk. En fradeling som omsøkt vil føre til en arrondering av boligeiendommen som ikke er tjenlig ut i fra en landbruksfaglig vurdering. Fylkesmannen påpeker videre at med en utvidelse av boligeiendommen slik det er søkt om, vil en få en eiendom som har størrelse og kvalitet som kan gjøre den egnet for videre utbygging, noe som kan være første skritt i retning av ny og uheldig utbygging i 100 m sonen langs sjøen. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. For at lovvilkåret om særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte klare grunner som etter en konkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn kommuneplanen er ment å fremme. Hovedutvalget har ved sin tidligere behandling ikke angitt slike særlige grunner. For at vedtaket nå skal oppfylle formelle krav, bør hovedutvalget knytte særlige grunner til dette. Teknisk sjef finnerdet generelt betenkelig med fradelinger i LNF-områdene, men på bakgrunn av signaler i HTS- sak 0139/05 (jordlovsbehandlingen), foreslår teknisk sjef likevel at dispensasjon gis. Sak 0197/05 Side 30 av 102 Sak 0197/05 GNR.43, BNR.501, SEKSJON 2, HØYNESVEGEN, HØYNES. TILBYGG, HYTTE KLAGE Side 29 av 102

Page 17 of 55 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 43/501/2 Arkivsaksnr.: 05/02345 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0197/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS finner ikke at klagen inneholder moment som var ukjent ved behandling av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0678/05 som opprettholdes. Klage datert 05.09.05 fra Annett og Petter Nyback tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Historikk. Søknad om tilbygg til hytte ble avslått den 01.09.05 i sak 0678/05. Avslag var begrunnet med PBL pgr 31, Virkninger av reguleringsplan. Jfr vedlegg Klagen. Av brev datert 05.09.05 framgår bl.a: -velger å benytte klagerett. Er en familie på 5(+) og har virkelig behov for mer plass enn 49 kvm. -trenger soverom og litt mer plass på kjøkken -hyttene er bygd i 1990 med formål utleie og med helt minimalt kjøkken -trenger i dag større plass til stor familie -har holdt påbygget så minimalt som mulig, både i høyde og areal -har lagt stor vekt på å gjøre minst mulig fasadeendringer -en av de andre 8 hyttene har fått godkjent større og mer omfattende tilbygg Jfr vedlegg KOMMENTAR Opprinnelig intensjon med de 8 hyttene var enkle utleiehytter med ramme på maksimalt 50 kvm + 5 kvm bod. Imidlertid er det registrert at hyttene i dag er seksjonert og derved sannsynligvis benyttet som ordinære fritidsboliger. Gjeldende kommuneplan setter grense ved 80 kvm. For å oppnå ryddig forhold anbefales at hele hytteområde tas opp til revurdering, da ved endring av reguleringsplanen. Det nevnes at det er adgang til søke å endre en pgr i reguleringsbestemmelser, men da ved endring etter PBL pgr 28-1. Påstand om at annen hytte har fått godkjent større tilbygg oversendes bygningskontrollør for kontroll. Teknisk sjef viser til rettskraftig reguleringsplan og tidligere saksbehandlig samt vedtak og finner ikke at klagen inneholder vesentlig moment, ukjent ved behandlingen av søknaden. Sak 0198/05 Side 32 av 102 Sak 0198/05 GNR. 9, BNR. 22, VARNEVEGEN, VARNE. NYBYGG, FIREMANNSBOLIG. KLAGE Side 31 av 102 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 9/22 Arkivsaksnr.: 05/01016 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0388/05 Hovedutvalg teknisk 24.05.05

Page 18 of 55 0198/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS finner ikke at klagen inneholder moment som ikke var kjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0388/05 som opprettholdes. Dispensasjon i h.t. PBL pgr 7 samt konsekvensforhold er vurdert. Klage datert 03.06.05 fra Trygve J. Sjøen A/S tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Saken i resyme: Søknad om oppføring av 4 mannsbolig på Varne ble avslått den 24.05.05 i sak 0388/05. Hjemmel for avslaget var PBL pgr 20-6, Virkninger av kommuneplanen, presisert til gesimshøyde PBL pgr 69, krav om tilfredstillende uteareal. Jfr vedlegg. Klagen Det er registrert klage på vedtaket ved brev datert 03.06.05. Det framgår bl.a: -kommuneplanen åpner for 4 mannsbolig i området -mener at administrasjonen har foretatt feil vurdering, da det vil tilsi at det for ettertid ikke kan etableres flermannsbolig der hvor kommuneplanen er gjeldende -omsøkt vil skape mer varierende og trivelig bomiljø -kommuneplanens bestemmelser sier at gesimshøyden ikke bør overstige høyde over 4,5 m. I dette menes at administrasjonen skal kunne foreta en vurdering utifra de stedlige forhold -grøntarealet på tomten utgjør 90 kvm pr boenhet. Gårdsplass er velegnet som lekeareal. Jfr vedlegg Vurdering: Kommuneplanens verbale del pkt 3 for, byggeområder for boliger, setter ikke ramme vedrørende antall boenheter i boligbygg. Dette har som konsekvens at hver byggesak må vurderes individuelt. Påstand om at det i ettertid ikke kan etableres flermannsboliger i slike områder tilbakevises. Fra samme pkt 3 siteres: " Bebyggelsen skal tilpasses omkringliggende bebyggelse med hensyn til takform takvinkel og bygningsform for øvrig." Dette framgår også av PBL pgr 74.2. Av den tidligere saksbehandling framgår det at dette moment er behandlet. Kommuneplanens ramme for gesimshøyde overstiges med 1,1 m, et forhold som tilrettelegger for flermannsbolig som omsøkt. Forholdet er omtalt i den tidligere saksbehandlingen. Omtale av utnyttelsesgrad framgår også av den tidligere saksbehandling. Klagen vurderes til ikke å inneholde vesentlig nye moment som tilsier endring av vedtaket. Sak 0199/05 Side 34 av 102 Sak 0199/05 PÅKLAGING AV VEDTAKET FRA TILTAKSHAVER HTS SAK 137/05, RIVING AV BYGNINGER/PLANERING AV TOMT, GNR. 142/63 STORESUND. Side 33 av 102 Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 142/63 Arkivsaksnr.: 04/03746 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0100/05 Hovedutvalg teknisk 10.02.05 0106/05 Hovedutvalg teknisk 12.05.05 0137/05 Hovedutvalg teknisk 16.06.05 0179/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05

Page 19 of 55 0199/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker opprettholder vedtak i HTS sak 137/05, som lyder: 1. Hovedutvalg teknisk gir tillatelse til riving av bygninger og planering av tomt, gnr. 142/63, Storesund. Adkomst sjøverts. 2. Gjeldende reguleringsplan justeres opp mot områdets nåværende situasjon. 3. Som særlig grunn angis: trafikksikring overfor barn og øvrige beboere. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0179/05 Behandling: Trygve Hagland foreslo: Saken utsettes for befaring. Haglands forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I HTS SAK 137/05 FRA TILTAKSHAVER, RIVING AV BYGNINGER/PLANERING AV TOMT, GNR. 142/63 STORESUND. Sammendrag av saken: Søknad om tillatelse til riving av bygninger, planering av tomt for utvendig lagerområde ble godkjent på betingelser i sak 100/05. Protest fra berørte naboer ble ikke tatt til følge. Påklaging av vedtaket i sak 100/05 fra berørte naboer ble behandlet i HTS sak 106/05. Vedtak: Saken utsettes for befaring. HTS fattet følgende vedtak i sak 137/05: 1. Hovedutvalg teknisk gir tillatelse til riving av bygninger og planering av tomt, gnr. 142/63, Storesund. Adkomst sjøverts. 2. Gjeldende reguleringsplan justeres opp mot områdets nåværende situasjon. 3. Som særlig grunn angis: trafikksikring overfor barn og øvrige beboere. Sak 100/05, sak 106/05 og sak 137/05 vedlegges. Arealplan: Regulering : Storesund (Plan 405, stadfestet 74) Formål : Industri Grad av utnyttelse : 50 % (jf 14 i planbestemmelsen) Kommuneplan : Industri/lager/kontor Parter Tiltakshaver : Storesund Shipping v/inter Consult ASA Klager : Storesund Shipping v/cowi AS Protestanter : Nils O. Storesund, Jan I. Våge, Håkon Areklett Klage over vedtaket i sak 137/05 I brev av 07.07.05 påklages vedtaket. Det vises blant annet til at det er gitt tillatelse til riving/planering av

Page 20 of 55 næringseiendommen forutsatt at all adkomst skal foregå sjøvegen. Konsekvensene av dette er at all transport av personell, maskiner og materialer til eiendommen må fraktes sjøvegen. For utbygger medfører dette unødvendig store ekstrakostnader. De stiller seg uforstående til at Karmøy kommune ønsker å påføre utbygger ekstrakostnader så lenge det er regulert offentlig veg fram til eiendommen. I bestemmelsene til reguleringsplanen ligger det ikke slike føringer, og tiltakshaver anser derfor kravet som urimelig og i strid med gjeldende reguleringsplan. Det vises videre til at gjeldene reguleringsplan for området skal justeres opp mot områdets nåværende situasjon. Ved revidering av reguleringsplanen pålegger PBL 27-1 3. avsnitt kommunen å legge forholdene til rette for aktiv medvirkning fra de som bor i området eller driver næringsvirksomhet der. At HTS i denne saken forskutere resultatet i reguleringsplanarbeidet ved å angi at ferdig plan i større grad skal ha preg av nåværende situasjon, mener de er i strid med intensjonen i PBL. De påklager dette punktet i vedtaket å ønsker innholdet utdypet. Det angis i vedtaket trafikksikring overfor barn og øvrige beboere. Dette er forhold som skulle vært tatt hensyn til med utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan. Ettersom eiendommen har begrenset størrelse vil fremtidig trafikkmengde bli begrenset. Brev av 07.07.05 vedlegges. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Området er regulert med stadfestet plan fra 74 og vist til industri. Omsøkt tiltaket er i samsvar med planforutsetningene. Gjeldende plan viser regulert veg (og opparbeidet privat veg) fra Fv. 840 gjennom boligområdet (Regulert Veg E, Tunvegen) frem til nordøst av gnr. 142/617 og til regulert friområde. I henhold til vedtaket i sak 137/05 skal resterende del av regulert veg frem til omsøkt sted gnr. 142/63 tas ut av planen. Gjeldende reguleringsplan skal justeres opp mot nåværende situasjon. Teknisk sjef forstår vedtaket som HTS fattet i sak 137/05 slik: Vilkåret i rammetillatelsen pkt 1 og 2 i del 100/05 som lyder: "Regulert veg (Gate E) må opparbeides som vist i stadfestet reguleringsplan fram til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst, jf pbl 67. Det må innsendes tekniske planer for vegopparbeidelse som er i samsvar med stadfestet reguleringsplan. Det må dokumenteres nødvendig tillatelse fra berørte grunneiere. " blir endret til "adkomst sjøverts" Etter 67 kan: " I regulert strøk og i områder som omfattes av bebyggelsesplan, kan tomt bare deles eller bebygges dersom: a. veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst " 67 gjelder strengt tatt ikke for riving av bygning og det vil derfor ikke være krav i loven at veien skal opparbeides. Men kravet vil bli gjort gjeldende når tomta etter riving eventuelt skal bebygges. Teknisk sjef mener at HTS kan ta iniativ til endring av reguleringsplanen jf 33 i pbl. Oppstart av reguleringsarbeidet vil da bli varslet på vanlig måte i henhold til 27-1 i pbl. Dersom det kommer søknader om tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 i området, (for eksempel bygging av veg eller bygning) kan det faste utvalget for plansaker bestemme at tiltak som nevnt ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort, jf 33 i pbl. (nedlegge midlertidig bygge og delingsforbud) I klagen er det bedt om en utdyping av at HTS i denne saken forskutere resultatet i reguleringsplanarbeidet ved å angi at ferdig plan i større grad skal ha preg av nåværende situasjon. Teknisk sjef oppfatter dette til å være "retningslinjer for reguleringsarbeidet", jf 27-1 nr 1 i pbl. Endring av reguleringsplan må skje i samsvar med 27-1 i pbl. Ved en endring av planen vil offentlige instanser og berørte parter komme med innspill til den foreslåtte reguleringsendringen. Klage fra Storesund Shipping v/cowi AS tas ikke til følge. Sak 0200/05 Side 38 av 102

Page 21 of 55 Sak 0200/05 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 420/05, TILBYGG/OMBYGGING AV BOLIG, GNR. 57/193 SKUDENESHAVN. Side 37 av 102 Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 57/193 Arkivsaksnr.: 05/00778 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0420/05 Hovedutvalg teknisk 01.06.05 0164/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0200/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtaket i sak 420/05 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 420/05, TILBYGG/OMBYGGING AV BOLIG, GNR. 57/193 SKUDENESHAVN. Sammendrag av saken: Søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg/ombygging av boligen ble avslått i sak 420/05 med hjemmel i PBL 31 og 87. Sak 420/05 vedlegges. Arealplan: Regulering : Skudeneshavn (Plan 125, egengodkjent 89) Formål : Bolig. Parter: Tiltakshaver : Atle Halvorsen Søker : Fagbygg AS Klager : Atle Halvorsen Klage over vedtaket: I brev av 20.06.05 påklages vedtaket. Klagen er omfattende og vedlegges i sin helhet med bilag. På side 6 oppsummeres klagen. Som det blant annet fremkommer i oppsummeringen, vises det til at arbeidet ikke er en hovedombygging i pbl 87 sin forstand. Det arbeidet som ønskes utført er i grove trekk kun ordinært vedlikehold. Det foreligger særlige grunner etter pbl 7 for å dispensere fra reguleringsplanen. Ønsker i størst mulig grad å tilbakeføre boligen til dets opprinnelige stand. Teknisk sjefs vurdering og anbefalinger: Teknisk sjef viser til vedtaket og saksfremstillingen i sak 420/05. De tiltak som omsøkes er så omfattende at hele bygget vil bli fornyet. Omsøkte tegninger viser en totalombygging av boligen hvor underetasjen heves og innredes. Vider innredes boligen nå med 2 separate leiligheter. I tillegg søkes oppført arkoppbygg og 2 stk. terrasser. I tillegg opplyser søker at hele bjelkelaget over kjeller og tak må skiftes pga. råteskade. Nytt avløpssystem med tilknytning til kommunale ledninger Teknisk sjef kan ikke se at de grunner som klager har oppgitt er av en slik karakter eller tyngde at "særlige grunner" jf pbl 7 er oppfylt for å dispensere fra pbl 31 og 87. Teknisk sjef viser til vedtaket i sak 420/05 som opprettholdes. Saken oversende Fylkesmannen for videre klagebehandling. Sak 0201/05 Side 41 av 102

Page 22 of 55 Sak 0201/05 Side 39 av 102 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 431/05, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDELANVENDELSE FOR OPPFØRING AV NAUST PÅ GNR. 129/7 STANGE Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 129/7 Arkivsaksnr.: 05/01046 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0431/05 Hovedutvalg teknisk 06.06.05 0163/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0201/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtaket i sak 431/05 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0163/05 Behandling: Trygve Hagland forslo: Saken utsettes for befaring. Haglands forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 431/05, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALANVENDELSE FOR OPPFØRING AV NAUST, GNR. 129/7 STANGE. Sammendrag av saken: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealanvendelse for oppføring av naust ble avslått i sak. 431/05 med hjemmel i pbl 20-6. Sak 431/05 vedlegges. Arealplan: Regulering : Uregulert område. Kommuneplan : Landbruk-, natur- og friluftsområde. Sjøen er vist til viktig naturområde. Søker/tiltakshaver: Kjetil Sandvik Klage over vedtaket: Tiltakshaver har i brev 27.06.05 påklagd vedtaket. Som det blant annet fremkommer i brevet viser han til flere naust i Stangevågen/Haugavågen. Han kan ikke se at tiltaket vil forringe området som en stor naturressurs, heller motsatt med at området blir stelt og holdt ryddig. Områdets mangfoldig planteliv blir bedre ivaretatt med lagring av ting på plassen, enn å dra det med seg hver gang. De grunne strømmer som er så sjelden i kommunen, vil ikke endres med omsøkt naust. De har i dag båt som ligger til brygge, og et naust vil ikke øke trafikken. Brevet vedlegges. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Teknisk sjef viser til arealdelen i kommuneplanen hvor området er utlagt til Landbruk-, natur- og friluftsområde.

Page 23 of 55 Haugavågen og Stangevågen er vist til som viktige naturområder. En dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av naust i dette området er i strid med arealanvendelsen i kommuneplanen og bygging i 100 metersbeltet langs sjøen, jf pbl 17.2. Teknisk sjef viser til fylkesmannen og sentrale myndigheter som har gitt tydelige signaler til en skjerpa holdning til nedbygging av strandsonen for å ivareta den strandnære naturen og sikre den allmenne bruk, ferdsel og tilgang til sjøen. Loven setter som en forutsetning for å gi dispensasjon at det foreligger "særlige grunner". Dette begrepet er ikke nærmere definert, og dispensasjonsmyndighetene må derfor i det enkelte tilfelle vurdere konkret om særlige grunner foreligger. For å komme frem til om det foreligger, må de hensyn som anføres i søknaden veies opp mot de samfunnsmessige hensyn plan- og bygningsloven (pbl) skal ivareta. Bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlig grunn være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. Teknisk sjef kan ikke se det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon, jf pbl 7, som oppveier de samfunnsinteresser loven skal ivareta. Teknisk sjef viser til vedtaket i sak 431/05 som opprettholdes. Sak 0202/05 Side 44 av 102 Sak 0202/05 GNR. 74, BNR. 14, YTRELAND. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 42 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 74/14 Arkivsaksnr.: 05/01690 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0454/05 Hovedutvalg teknisk 09.06.05 0177/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0202/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del. sak 0454/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1 parsell fra gnr 74 bnr 14 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0177/05 Behandling: Elin Jelsa foreslo: Saken utsettes for befaring. Jelsas forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN

Page 24 of 55 Einar M. Ytreland fikk avslag på sin søknad i del. sak 0454/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert 21.07.05. Omsøkte parsell ligger i LNF-område i arealdelen til kommuneplanen samt i 100 m beltet langs sjø. I disse områdene foreligger et generelt bygge- og deleforbud. Klager mener følgende momenter burde medført at søknaden ble innvilget: - Kjøper har siden 1979 hatt bruksrett til området. - Området har ikke vært brukt av hovedbruket de siste 3 generasjoner. - Kjøper har ingen planer om å endre utnyttelsen av arealet i forhold til hva utnyttelsen er i dag. - Kjøper ønsker å istandsette området dersom han får eiendomsrett. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra ei fritt omsettelig parsell slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr. 20-6 i plan- og bygningsloven. Videre ligger omsøkte parsell innenfor 100 m beltet langs sjø hvor det også foreligger et generelt bygge- og deleforbud, jfr. 17-2 i plan- og bygningsloven. Arealdelen til kommuneplanen er et rettslig bindende plandokument som viser framtidig arealbruk i området. Arbeidet med kommuneplanen er en omfattende prosess der de ulike interessemotsetningene og ønsker er veiet mot hverandre. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike slike planer. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom plan- og bygningsloven og kommuneplanen. Spesielt gjelder dette hensynet til en forsvarlig og fornuftig arealog ressursdisponering. Forhold knyttet til søker eller overtaker vil bare kunne tillegges vekt i helt spesielle tilfeller. For at lovvilkåret "særlige grunner" skal være oppfylt, må det kunne vises til spesifiserte, klare grunner som er relevante i forhold til de rammer som er satt i plan- og bygningsloven. Bare dersom det er overvekt av slike hensyn, vil kravene i loven være oppfylt og dispensasjon kan gis. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0203/05 Side 47 av 102 Sak 0203/05 GNR. 50, BNR. 5, FALNES PRESTEGÅRD. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 45 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 50/5 Arkivsaksnr.: 05/01530 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0479/05 Hovedutvalg teknisk 15.06.05 0178/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0203/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del. sak 0479/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av ca 8 daa fra gnr 50 bnr 5 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling.

Page 25 of 55 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0178/05 Behandling: Trygve Hagland foreslo: Saken utsettes for befaring. Haglands forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer. (1AP, 1Krf) Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Jan Helge og Martin Gulliksen fikk avslag på sin søknad i del. sak 0479/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert 03.07.05. Omsøkte parsell er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i arealdelen til kommuneplanen. I disse områdene foreligger et generelt bygge- og deleforbud. Søker anfører i klagen følgende særlige grunner for dispensasjon: 1. Det omskte areal er i svært liten grad skikket som jordbruksareal 2. Ingen kjente spesielle kulturverninteresser knyttet til arealet 3. I forbindelse med salg av hovedbruk som tilleggsjord i 1978, var de impliserte partene enige om at utskillingen skulle skje når forholdene lå til rette for dette. På denne bakgrunn valgte en å frasi odelsretten til bruket. 4. Det foreligger ingen innsigelser til fradelingen. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra en fritt omsettelig parsell slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr. 20-6 i plan- og bygningsloven. Videre ligger parsellen i et viktig jordbruksområde og viktig landskaps-/kulturlandskapsområde i LNF-plan for karmøy kommune. I fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet ligger området som grøntstruktur med høyt prioritert landbruks og/eller kulturverninteresser. I disse områdene skal landbruket ha et særlig sterkt vern. Dette taler mot fradeling. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. Uttrykket "særlige grunner" må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom plan- og bygningsloven og kommuneplanen. Spesielt gjelder dette hensynet til en forsvarlig og fornuftig areal- og ressursdisponering. For at lovvilkåret om særlig grunner skal være oppfylt, må det kunne vises til spesifiserte, klare grunner som er relevante i forhold til de rammene som er satt i plan- og bygningsloven. Bare dersom det er overvekt av slike hensyn, vil kravene i loven være oppfylt og dispensasjon kan gis. Fylkesdelplanen og arealdelen til kommuneplanen viser en fremtidig arealbruk som er vurdert gjennom omfattende prosesser og der ulike interessemotsetninger og ønsker er veiet mot hverandre. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike slike planer gjennom enkelte dispensasjonsvedtak. Særlig i områder som er gitt et særskilt vern må en være varsom med å gi dispensasjon. At det foreligger avtaler fra 1978 i forbindelse med salg av eiendommen er private/personlige forhold som ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Dette kan dermed ikke tillegges særlig vekt. Det synes også svært uheldig å dele fra en fritt omsettelig eiendom så nært tunet på landbrukseiendommen. Dette kan på sikt føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbrukseiendommen.

Page 26 of 55 På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0204/05 Side 50 av 102 Sak 0204/05 GNR. 82, BNR. 95, FJEDLAVEGEN, HINDERÅKER. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 48 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 82/95 Arkivsaksnr.: 05/01283 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0489/05 Hovedutvalg teknisk 16.06.05 0168/05 Hovedutvalg teknisk 01.09.05 0204/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del. sak 0489/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1700 m2 fra gnr 82 bnr 95 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 01.09.05, saksnr. 0168/05 Behandling: Elin Jelsa foreslo: Saken utsettes for befaring. Jelsas forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Mathias Lilleskog fikk avslag på sin søknad i del. sak 0489/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert 20.06.05. Omsøkte parsell er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i arealdelen til komuneplanen. Forskudd på arv er bakgrunnen for søknaden. Klager har tidligere fått fradelt tomt til to av døtrene og ønsker nå å fradele tomt til den tredje datteren.

Page 27 of 55 VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven må eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkte parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF-områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra en fritt omsettelig boligtomt slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr 20-6 i plan- og bygningsloven. Arealdelen til kommuneplanen er et rettslig bindende plandokument som viser framtidig arealbruk i området. Arbeidet med kommuneplanen er en omfattende prosess der de ulike interessemotsetningene og ønsker er veiet mot hverandre. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike slike planer. Personlige hensyn som f.eks slektskapsforhold eller arveoppgjør er forhold som ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde, og kan i utgangspunktet ikke betegnes som relevant grunn. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispesasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom plan- og bygningsloven og kommuneplanen. Spesielt gjelder dette hensynet til en forsvarlig og fornuftig arealog ressursdisponering. Forhold knyttet til søker eller overtaker vil bare kunne tillegges vekt i helt spesielle tilfeller. For at lovvilkåret "særlige grunner" skal være oppfylt, må det kunne vises til spesifiserte, klare grunner som er relevante i forhold til de rammer som er satt i plan- og bygningsloven. Bare dersom det er overvekt av slike hensyn, vil kravene i loven være oppfylt og dispensasjon kan gis. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0205/05 Side 52 av 102 Sak 0205/05 PLAN NR. 386 - BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATREVN. 7 OG TELEBYGGET KLAGEBEHANDLING Side 51 av 102 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 386 Arkivsaksnr.: 04/01409 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0257/04 Hovedutvalg teknisk 18.11.04 0069/05 Hovedutvalg teknisk 17.03.05 0205/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker viser til klage fra Turid og Magne Dale datert 03.05.05, på godkjenning av bebyggelsesplan for Kalvatrevegen 7 og Telebygget. 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs saksforberedelse og finner at klagen ikke inneholder momenter som gir grunn for å ta klagen til følge. 3. Saken oversendes Fylkesmannen. Jf plan- og bygningslovens 27-3.

Page 28 of 55 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I møte 17.03.05. sak 0069/05 behandlet det faste utvalget for plansaker forslag til bebyggelsesplan for Kalvatrevegen 7 og Telebygget, og fattet følgende vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar forslag til bebyggelsesplan for Kalvatrevegen 7 og Telebygget, med tilhørende planbestemmelser. (Vist på kart sist datert 17.03.05). Jf plan- og bygningslovens 28-2. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 28-2. Dette vedtaket påklages av Turid og Magne Dale ved brev datert 03.05.05. I klagen heter det følgende: Har fått kjennskap til at at vegen frem til ny bebyggelse i Kalvatrevegen 7 skal utvides fra 3,8 til 5,5 m. Det protesteres dersom eventuell utvidelse berører eiendommen 64/1370. Skal det også tas areal av friområdet vest for eiendommen til dette? planbestemmelsenes 2 sier at kjøreveg skal være opparbeidet slik plankartet viser når bebyggelsen tas i bruk. Mener at veg må være avklart og opparbeidet før bygging igangsettes. plankartet viser gnr. 64 bnr. 46 på vår eiendom. Hva refererer dette til? Teknisk sjefs vurdering: Den foreliggende bebyggelsesplanen har hatt en omfattende behandling, hvor arealbruken er grundig vurdert og det har vært anledning for de berørte parter til å komme med innspill til innholdet i planen. Ved behandling av klage må det vurderes om det i klagen blir vist til forhold ved planen som tidligere ikke har vært vurdert. Vegadkomst i bebyggelsesplanen er vist i 5 m bredde. I henhold til kommunal vegnorm skal veg regulert i 5 m bredde ha en opparbeidet vegbanebredde på 3,5 m. Resten av arealet sikres som grøfteareal. Regulert veg er så langt som mulig lagt i eksisterende vegtrace. Eksisterende veg langs 64/1370 har en bredde på 3,5 3,8 m, og ligger noe inne på eiendommen. Dermed vil også regulert vegareal berøre eiendommen noe. Tilsvarende vil regulert friområde bli noe berørt av regulert veg. Imidlertid vil det i praksis ikke bli stilt krav til utvidelse av vegen da den allerede har tilstrekkelig bredde ihht kommunal vegnorm. Teknisk sjef kan ikke se noen grunn til at bebyggelsesplanen skulle endres på bakgrunn av dette. Planbestemmelsenes 2 sier at kjøreveg skal være opparbeidet slik plankartet viser når bebyggelsen tas i bruk. Dette er en formulering som vanligvis brukes, og som fungerer godt i praksis, ved at man ferdigstiller vegen med asfalt og evt. kantstein etter at anleggsmaskiner er ferdige i området og anleggsarbeider som ellers kunne ødelagt veglegemet er ferdigstilt. Formuleringen innebærer konkret at det ikke blir gitt ferdigattest på bygget før veg er opparbeidet. Ifølge vår kartbase er 64/46 en egen parsell hvor eksisterende veg ligger; jfr vedlagt plankart i M=1:200 som viser både eiendomsgrenser og regulert veg m.v. Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef kan på bakgrunn av ovenfornevnte momenter ikke se det foreligger grunnlag for å anbefale at klagen tas til følge. Sak 0206/05 Side 55 av 102 Sak 0206/05 PLAN.NR. 585 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV VARANESODDEN, RØYKSUND Side 54 av 102

Page 29 of 55 Saksbehandler: May Britt Vikingstad Arkiv: PLANR 585 Arkivsaksnr.: 04/03504 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0128/05 Hovedutvalg teknisk 12.05.05 0206/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Varanesodden, Røyksund, gnr. 106, bnr. 64 og 67 med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 12.05.05). 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 3. Det faste utvalget for plansaker viser til uttalelsen fra Fylkesmannen i Rogaland og konstaterer at det foreligger innsigelse mot planforslaget slik det nå foreligger. Det faste utvalget for plansaker vil be administrasjonen ta initiativ til å avholde administrativt drøftingsmøte mellom kommunen og fylkesmannen med tanke på å komme fram til en løsning på planlagt arealbruk som ivaretar kommunens interesser. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: Saken ble behandlet i hovedutvalget for tekniske saker i møte den 22.03.01, som en prinsippsak etter PBL 30. Der ble det anbefalt igangsetting av reguleringsarbeid på grunnlag av et ønske om å bevare nothenget som kulturminne. Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den 12.05.05 - sak 0128/05 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Varanesodden, Røyksund, gnr. 106, bnr. 64 og 67 med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 12.05.05). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 04.07.05. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen 22.08.05 2. Fylkesmannens miljøvernavdeling 03.07.05 3. Kystverket 2. distrikt. 29.06.05 4. Skole- og kultursjefen 10.08.05 5. Karmsund Havnevesen 05.07.05 B. Private merknader: 1. Adv. Johan Nygård pva. Solland, Vaaga og Våga 30.06.05

Page 30 of 55 Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende reguleringsforslaget, ligger ved saka som trykte vedlegg. Disse merknadene er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg. Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt. Teknisk sjefs samlede vurdering på bakgrunn av de innkomne uttalelser og merknader: Som det fremgår av de innkomne uttalelser og merknader, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet til arealbruken innenfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer. Det foreligger innsigelse fra Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen mot det foreliggende planforslag. Teknisk sjef er av den oppfatning at det bør være mulig gjennom en administrativ prosess å komme frem til et innhold i planen som kan aksepteres av begge parter og vil derfor anbefale at forslaget tas opp til administrativ drøfting med fylkesmannen. SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING 1. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Mener det er svært positivt at det er planer om å ta vare på nottørken. Slike konstruksjoner er særegne for 1900-tallet, men kostnadskrevende å ta vare på og vanskelig å finne ny bruk til. Naustet er også en naturlig og viktig del av anlegget. Bevaringsformålets begrensede utstrekning er en alvorlig svakhet ved planen. Planen bør også omfatte sjøhusene og saltekum nordøst for planen. Hele det høye partiet der tomt 1 utgjør en liten del, og boligene på østsiden av vegen bør inngå i reguleringen. Planen er mangelfull og endringer forutsettes å komme så snart fritidsbebyggelsen blir tatt i bruk siden det ikke er vist båtplasser for fritidsboligene. Plassering av p-plass vil bety både utsprenging og oppfylling mot dagens grunne bukt. Tvers over bukta er det en steinsatt sti som har klar sammenheng med nottørken. Planen innebærer en fullstendig privatisering av hele strandsonen innen planområdet. Tanken med at utbygging av attraktive fritidsboliger vil være et økonomisk fundament for å bevare nottørken er interessant, men planen bidrar alvorlig til å desimere tilstøtende kulturminner og miljø som også bør bevares. Arealene sør for planområdet kan utvikles til fritidsbebyggelse og eksisterende naust kan bli naust med båtopptrekk for disse. En svært begrenset utfylling av det grunne området slik at det blir tilrettelagt for vassing og bading for hele nærområdet er en mulighet. Imøteser en revidert og utvidet plan. Den viste formen for utbygging og utfylling bør avvises. Vurdering: Teknisk sjef registrerer de synspunkter som fremmes i tilknytning til det foreliggende planforslag. Fylkesmannen i Rogaland har fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelsen inneholder flere momenter som også blir påpekt i utalelsen fra Rogaland fylkeskommune, bl.a. det som gjelder omfanget av utbyggingen, bevaring av strandsonen og privatisering av strandsonen. I tillegg mener Rogaland fylkeskommune at planområdet bør utvides til bl.a. å omfatte arealene sør for planområde. På bakgrunn av innsigelsen fra Fylkesmannen, og usikkerheten knyttet til hva en vil komme frem til ved eventuell mekling i saken, vil teknisk sjef anbefale at en avventer den administrative drøftingen før en foreslår eventuelle endringer i planforslaget. 2. Fylkesmannen i Rogaland sier i sin uttalelse: Planforslaget er i strid med nasjonal politikk om strandsonevern. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen har ikke vært avvisende til en varsom utbygging, ev. med omdisponering av eksisterende bygg vest i planområdet. Dette bygget er vist som saneringsmodent naust i planforslaget.

Page 31 of 55 Utbyggingsforslaget er altfor omfattende, med en massiv nedbygging og omforming av strandsonen. Ønske om å bevare nottørket er positivt men kan ikke forsvare foreslått utbygging, der LNF-område blir omformet stikk i strid med alle signal om bevaring av strandsonen. Område blir et sterkt nedbygd landskap, strandsonen blir privatisert og naturmiljøet blir endret og fattigere. Er også negativ til at rammene rundt nottørken blir sterkt endret. Signaliserer at to moderate hytter ved hyttepunkt nr. 1 kan være akseptabelt, og at bygning i vest eventuelt kan ha naustfunksjon. Vurdering: Teknisk sjef konstaterer at det er fremmet innsigelse mot planforslaget. Teknisk sjef mener det bør være mulig gjennom en administrativ prosess å komme frem til et innhold i planen som kan aksepteres av begge parter og vil derfor anbefale at forslaget tas opp til administrativ drøfting med Fylkesmannen. 3. Skole- og kulturetaten sier i sin uttalelse: Er svært positiv til forslaget om å regulere nothenget til spesialområde bevaring. Vaier og stålbardunene på bygningen samt den steinlagte gangvegen over denne grunne bukta er en viktig del av kulturminnet. For å gi et komplett bilde av konstruksjonen bør flest mulig av bardunene bevares og strammes opp. Den steinlagte gangvegen kolliderer med planene i badeviken. Her må en finne en løsning som tar hensyn til gangvegen. Vurdering Teknisk sjef registrerer de synspunkter som fremmes i tilknytning til det foreliggende planforslag. Teknisk sjef anbefaler at en avventer den administrative drøftingen, og at en i et eventuelt revidert planforslag ivaretar den steinlagte gangvegen, og ikke tillater en så omfattende utfylling at den steinlagte gangvegen berøres. 4. Karmsund Havnevesen sier i sin uttalelse: I planforlaget inngår bl.a. friluftsområde i sjø samt brygger mv. Saksbehandlingsrutiner er tatt inn i planbestemmelsenes 2.2. Har ingen merknader til dette men ber om at søknad om tiltak i sjøen oversendes havnevesenet i god tid før det enkelte tiltak skal iverksettes. Deler av sjøarealet bør reguleres til "Spesialområde småbåthavn" eller lignende i stedet for "Friluftsområde i sjø". Vurdering: Teknisk sjef registrerer de synspunkter som fremmes i tilknytning til det foreliggende planforslag. Teknisk sjef anbefaler at en avventer den administrative drøftingen, og at disse momentene vurderes i planforslag og planbestemmelser ved et eventuelt revidert planforslag. Merknader: 1. Advokat Johan Nygård p.v.a. Solland, Vaaga og Våga sier i sin merknad: Planforlaget medfører en altfor tett utnytting av eiendommen til fritidsbebyggelse. Mener planen ikke bør godkjennes siden den ikke samsvarer med kommuneplanen og er i strid med PBL 17-2 sitt forbud mot bygging og fradeling i 100 meters belte langs sjø. Mener ønske om bevaring av nothenget ikke er avhengig av at reguleringsplanen godkjennes. De grunneierene Nygård representerer har behov for å få bruksendring av to sjøhus til bolig/ fritidsbegyggelse og få utskilt tomter til fritidsbebyggelse. Er urimelig at gnr. 106, bnr. 64 og 67 får tillatelse til en så stor tetthet at det umuliggjør tilsvarende søknader fra naboeiendommene. Vurdering: Teknisk sjef registrerer de synspunkter som fremmes i tilknytning til det foreliggende planforslag, og anbefaler at en avventer den administrative drøftingen.

Page 32 of 55 Sak 0207/05 Side 61 av 102 Sak 0207/05 Side 60 av 102 REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 - KLAGE FRA MARTIN MANNES Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: PLANR 294 Arkivsaksnr.: 05/02710 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0207/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker viser til klage fra Martin Mannes datert 18.03.05 på godkjenning av reguleringsplan for Årvoll nord, del av gnr. 13, 14 15.Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs saksforberedelse og finner at klagen ikke inneholder momenter som gir grunn for å ta klagen til følge. 2. Saken oversendes Fylkesmannen. Jf plan- og bygningslovens 27-3. REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 KLAGE FRA MARTIN MANNES I møte 15.02.05 sak 12/05 behandlet kommunestyret forslag til reguleringsplan for Årvoll Nord, del av gnr. 13, 14,15 og fattet følgende vedtak: 3. Kommunestyret vedtek reguleringsplan 294 for Årvoll Nord (Vist på kart sist datert 06.09.04 med tilhøyrande reguleringsføresegner). Jf plan- og bygningslova 27-2 nr. 1. 4. Planen skal kunngjast og grunneigarar og dei som har retter i området skal varslast. Jf plan- og bygningslova 27-2 nr.3. Dette vedtaket påklages av Martin Mannes ved brev datert 18.03.05. I klagen heter det følgende: Kan ikke akseptere sykkelstien på hans eiendom. Ble ikke varslet før vedtaket ble fattet. Se vedlegg. Teknisk sjef vil bemerke: Den foreliggende reguleringsplanen har hatt en omfattende behandling, hvor arealbruken er grundig vurdert og det har vært anledning for de berørte parter til å komme med innspill til innholdet i planen. Som illustrasjon på dette kan det vises til at planen har vært behandlet 6 ganger i det faste utvalget for plansaker. Ved behandling av klage må det vurderes om det i klagen blir vist til forhold ved planen som tidligere ikke har vært vurdert. I det foreliggende tilfellet vurderte det faste utvalget for plansaker og senere også kommunestyret synspunkter tilsvarende de som fremmes i klagen. I følge vår arkiver er Mannes varslet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dokumentasjon på dette følger saken som ikke-trykt vedlegg.

Page 33 of 55 Teknisk sjef kan på denne bakgrunn ikke se det foreligger grunnlag for å anbefale at klagen tas til følge. Sak 0208/05 Side 64 av 102 Sak 0208/05 Side 62 av 102 REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 - KLAGE FRA MAGNA KYVIK OG DIDRIK B. BENTSEN Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: PLANR 294 Arkivsaksnr.: 05/02709 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0208/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker viser til klage fra Magna Kyvik og Didrik B. Bentsen datert 16.03.05 på godkjenning av reguleringsplan for Årvoll nord, del av gnr. 13, 14, 15. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs saksforberedelse og finner at klagen ikke inneholder momenter som gir grunn for å ta klagen til følge. 2. Saken oversendes Fylkesmannen. Jf plan- og bygningslovens 27-3. REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 KLAGE FRA MAGNA KYVIK OG DIDRIK B. BENTSEN I møte 15.02.05 sak 12/05 behandlet kommunestyret forslag til reguleringsplan for Årvoll Nord, del av gnr. 13, 14, 15 og fattet følgende vedtak: 3. Kommunestyret vedtek reguleringsplan 294 for Årvoll Nord (Vist på kart sist datert 06.09.04 med tilhøyrande reguleringsføresegner). Jf plan- og bygningslova 27-2 nr. 1. 4. Planen skal kunngjast og grunneigarar og dei som har retter i området skal varslast. Jf plan- og bygningslova 27-2 nr.3. Dette vedtaket påklages av Magna Kyvik og Didrik B. Bentsen ved brev datert 16.03.05. I klagen heter det følgende: Kyvik og Bentsens eiendom gnr. 14, bnr. 7, 13 og 15 blir redusert betraktelig som følge av den planlagte Engveien med tilhørende støyvoller. Stiller spørmål med om det er praksis å legge støyvoller ved tilsvarende veier. Tidligere merknader er ikke tatt til følge. Er det ikke god forvaltningsskikk å utarbeide flere alternative planforslag? Engveien bør reguleres i eiendomsgrenser for minske ulempene for de berørte eiendommer. Foreslår at Engvegen forskyves til grensen mellom deres eiendom og felt A5 og A6. Planen tar ikke hensyn til alle parter og det kan ikke ha vært intensjonen med loven. Se vedlegg. Teknisk sjef vil bemerke: Den foreliggende reguleringsplanen har hatt en omfattende behandling, hvor arealbruken er grundig vurdert og det har vært anledning for de berørte parter til å komme med innspill til innholdet i planen. Som illustrasjon på dette, kan det vises til at planen har vært behandlet 6 ganger i det faste utvalget for plansaker. Ved behandling av klage må det vurderes om det i klagen blir vist til forhold ved planen som tidligere ikke har vært

Page 34 of 55 vurdert. I det foreliggende tilfellet vurderte det faste utvalget for plansaker og senere også kommunestyret synspunkter tilsvarende de som fremmes i klagen. Ved utarbeidingen av planen er det gjort konkrete støyvurderinger på grunnlag av den forventede trafikk på den framtidige Engvegen. Disse støyberegningene konkluderte med at det vil være behov for å anlegge støyreduserende tiltak for at det skal oppnås tilfredsstillende utendørs støyforhold ved den framtidige bebyggelse. I denne sammenheng vil teknisk sjef peke på at støy er den miljøbelastning som flertallet av Norges befolkning trekker fram når de blir bedt om å beskrive sitt boligmiljø. I nasjonal politikk er det dessuten de senere år blir lagt vesentlig vekt å redusere støyen fra biltrafikken. Ved den konkrete utarbeidingen av planen har det vært lagt vesentlig vekt på at planen for området skal legge til rette for en effektiv arealutnyttelse. Dette er ikke nødvendigvis sammenfallende med at framtidige veganlegg kan plasseres i grenselinjene mellom de etablerte eiendommer. Disse er historisk sett etablert med helt andre utgangspunkt. I planen er det lagt større vekt på det langsiktige bærekraftsperspektiv som en effektiv arealutnyttelse har som grunnlag, enn de eksisterende eiendomsforhold. Når utbyggingen av området skal realiseres vil eiendommenne måtte ses i sammenheng og den økonomiske kompensasjon til den enkelte grunneier nødvendigvis stå i forhold til det arealmessige bidrag som den enkelte yter. På bakgrunn av de vurderinger som er gjort over, kan teknisk sjef på denne bakgrunn ikke se det foreligger grunnlag for å anbefale at klagen tas til følge. Sak 0209/05 Side 67 av 102 Sak 0209/05 Side 65 av 102 REGULERINGSPLAN FOR TOSTEMMEN NORD - KLAGE FRA GLENN JAKOB VEA OG JOHN L. VEA Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: PLANR 293 Arkivsaksnr.: 05/02714 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0209/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker viser til klage fra Glenn Jakob Vea og John L. Vea datert 30.03.05 på godkjenning av reguleringsplan for Tostemmen Nord. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs saksforberedelse og finner at klagen ikke inneholder momenter som gir grunn for å ta klagen til følge. 2. Saken oversendes Fylkesmannen. Jf plan- og bygningslovens 27-3. REGULERINGSPLAN FOR TOSTEMMEN NORD KLAGE PÅ REGULERINGSVEDTAK FRA GLENN JAKOB VEA OG JOHN L. VEA I møte 15.02.05 sak 11/05 behandlet kommunestyret forslag til reguleringsplan for Tostemmen Nord og fattet følgende vedtak: 5. Kommunestyret vedtar reguleringsplan 293 for Tostemmen Nord (Vist på kart sist datert 29.11.04 med tilhørende reguleringsbestemmelser). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 6. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Dette vedtaket påklages av Glenn Jakob Vea og John L. Vea ved brev datert 30.03.05. I klagen heter det følgende:

Page 35 of 55 Det blir lengre avstand til hovedveg for klagerne. Økt ulykkesrisiko. Mer komplisert veg for utrykningskjøretøy. Løsning som vist på plan lagt fram for planutvalget ved 1.gangsbehandling er et bedre alternativ. Det vises til vedlagte klage. Teknisk sjef vil bemerke: Den foreliggende reguleringsplanen har hatt en omfattende behandling, hvor arealbruken er grundig vurdert og det har vært anledning for de berørte parter til å komme med innspill til innholdet i planen. Ved behandling av klage må det vurderes om det i klagen blir vist til forhold ved planen som tidligere ikke har vært vurdert. De synspunkter som fremmes av Vea og Vea var vurdert i forbindelse med den administrative bearbeiding av planforslaget. Her ble det konkludert med at det trafikalt var ønskelig å lede trafikken fra planområdet inn på det eksisterende vegnett gjennom Tjøsvollfeltet. Dette er et vegnett med relativt høy geometrisk standard og med etablert fortau. Det er dessuten anlagt fartsreduserende tiltak i vegen. Trafikksikkerheten er etter teknisk sjefs vurdering godt ivaretatt. Dette er vurdert som en bedre trafikksikkerhetsmessig løsning enn den løsning som Vea og Vea foreslår og som vil gi anledning til trafikk gjennom Fredheimsområdet og fram til RV47. Her er det smalt med boliger beliggende nær vegen uten separering mellom biler og gang- og sykkeltrafikk. At dette har som konsekvens at Vea og Vea får endrede adkomstforhold til et vegsystem som en finner i kommunens øvrige boligområder, er en konsekvens som er vurdert som mindre negativ enn de generelle trafikksikkerhetsgevinster som det blir pekt på ovenfor. Forholdene for utrykningskjøretøy vil for øvrig være tilsvarende det en finner i kommunens øvrige boligfelter. Teknisk sjef kan på denne bakgrunn ikke se det foreligger grunnlag for å anbefale at klagen tas til følge. Sak 0210/05 Side 74 av 102 Sak 0210/05 PLAN 125.12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUDENESHAVN - SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR DELER AV OMRÅDET SELVÅG Side 68 av 102 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR 125.12 Arkivsaksnr.: 05/01926 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0210/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til endring i reguleringsplan for gnr. 57, bnr. 363, 232 m. fl. - del av godkjent reguleringsplan for Skudeneshavn med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 29.09.05). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens 28-1. nr.1.

Page 36 of 55 SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert 08.06.05 fremmer Giske Arkitektkontor på vegne av Kallesten Eiendomsutvikling AS v/grunneier Noralf Kallesten forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Skudeneshavn. Området omfatter kvartalet Kanalvegen, Selvåg og Nessagadå. Innenfor gjeldende reguleringsplan er arealet mot sørøst langs Kanalvegen og deler av Nessagadå og Selvåg regulert til blandingsformål (vist forretning på plankartet, men bestemmelsene åpner for bolig i 2 etg.). Mot nord-vest langs Nessagadå og Selvåg er arealet regulert til boligformål. Det søkes om å utvide det regulerte området for blandingsformål til også å gjelde området i nord-vest, dvs hele kvartalet. Videre ønskes en høyere grad av utnytting fra BYA = 30 % til BYA=75 %. Byggehøyden ønskes hevet fra 9 m mønehøyde til 10,5 m regnet fra overkant gulv, hvilket tilsier at bygget ikke må overstige kote 12,5 m. Gjeldende bestemmelser tillater 9 m mønehøyde (for boligområdet) og 6 m gesimshøyde (for forretningsarealet), målt fra tilliggende terrengs laveste punkt. Områdets nærhet til sjø gir restriksjoner på kotehøyde i 1 etg. Denne er satt til kote 2 m. Dagens regulerte gatetun ved Selvåg opprettholdes. Vedlagt illustrasjonsplan viser tiltakshavers ønsker for utnytting. I forretningsdelen er det planer om lokaler for apotek, kiwi, samt små butikklokaler. Boligdelen i 2 etg er delt opp i mindre grupperinger, dette for å få sikt og lys mellom bygningskroppene. Planen viser til sammen 8 leiligheter. Planen viser et 2 m fortau langs Nessagadå og kanalvegen. Byggegrensen er i fortauskant. Endringen går i korthet ut på å øke tillatt byggehøyde, kombinert bebyggelse i hele kvartalet, samt øke utnyttelsesgraden. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 30 jf 27-1 nr. 1. Frist for merknader var satt til 29.07.05. Det er kommet inn 11 merknader til oppstart av planarbeidet. 1. Advokat Olav Munkejord, brev av 13.06.05, 16.06.05, 07.07.05, 20.07.05, 27.07.05 (utrykt vedlegg ) og 29.08.05. 2. Trond Randeberg, brev av 18.05.05, 17.06.05, 21.06.05 og 28.07.05. 3. Rogaland Byggservice pva Syvende dags adventistsamfunnets eiendomselskap, brev av 20.06.05, og 28.07.05. 4. Ole Brede Melhus 22.06.05 5. Advokatfirma Vestrheim & Thu as.27.06.05 og 01.08.05 6. Jurisconsulte 25.07.05 7. Helge og Solfrid Aase..25.07.05 8. Annabel Øie Larsen.27.07.05 9. Rogaland Fylkeskommune..07.09.05 10. Skudeneshavn Handelstand.31.08.05 11. Skudenes Forum..04.07.05 Munkejord sier pva Kurt Larsen at tiltaket er i strid med kommuneplanen og forutsetter en dispensasjon ihht 7. Kan ikke se at det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Kommunen bør kreve at hele sentrum vurderes samlet, ikke bare et kvartal. Dersom kommunen allikevel går inn for en reguleringsendring, mener Munkejord at bestemmelsene må gjøres mer presise. Protesterer på omsøkt utnyttelsesgrad og byggehøyde. Ønsker maks 2 etg. med flatt tak, krav om bebyggelsesplan og utomhusplan for lek og beplantning. Videre må området tilfredsstille eksisterende krav til parkering og forbud mot parkering i Kanalvegen. Det påpekes at det er blitt utført ulovlig grunnarbeid på området. Trond Randeberg protesterer på vegne av 12 naboer på tiltaket med følgende begrunnelse: omsøkt strider mot kommuneplan og reguleringsplan. Mener gjeldende bestemmelser fortsatt må gjelde mht byggehøyde, utnyttelsesgrad, plassering av bygg, parkeringsdekning og ikke minst inpasses i forhold til eksisterende og omkringliggende bebyggelse i form, materialvalg og farge. Uteareal for lek må legges på bakkenivå. Byggets fasade og inngangen må vende mot Kanalvegen. Eksisterende bebyggelse må gis nødvendige utsyn og lysforhold. det må videre stilles krav om fortau på begge sider av vegen, jf eksisterende planbestemmelser ( 33). Må ikke tillate gjennomkjøring over gatetun. Rogaland Byggservice pva Syvende dags Adventistsamfunnets eiendomsselskap (57/169) og Adventkirken i Skudeneshavn sier følgende: Aksepterer ikke inntegnede grenser da vårt målebrev sier noe annet. Kan ikke akseptere

Page 37 of 55 at området kun reguleres til bolig og forretning. Området må også innbefatte allmennyttig formål. Nytt bygg må plasseres min 4 m fra eiendomsgrense. Dersom våre forhandlinger med Kallesten Eiendom resulterer i et salg av vår eiendom, i tillegg til at Karmøy kommune er villig til å selge oss en tomt til plassering av nytt bygg til adventkirken, vil vi ikke ha noen innvendinger Ole Brede Melhus sier i sin merknad: Bygget vil bryte radikalt med omgivelsene i forholdt til eksisterende småhusbebyggelse og rasere det omkringliggende miljø. Bygget synes ikke å ha et tilfredsstillende uteareal for beboerne. Videre ligger det forpliktelser mht parkering som umulig kan sies å være tilfredsstillende løst. Advokatfirmaet Vestrheim & Thu AS pva Kallesten Eiendom sier i sin merknad: Anmoder Karmøy kommune om å se bort fra merknaden fra Kurt Larsen. Jurisconsulte pva Alf M. Hansen med vedlagte protester i form av underskrifter fra beboere og folk med tilknytning til Skudeneshavn (57 underskrifter). Protesterer mot planene om å tillate et kjøpesenter midt i boligbebyggelsen. Ber samtidig om at påbegynt arbeid på tomten blir stoppet, da det ikke foreligger nødvendig godkjenning. Helge og Solfrid Aase sier i sin merknad: Ber kommunen vurdere parkeringsarealer for tilliggende boliger. Undertegnede (Nessagadå 4) må i dag parkere i vegskulder. Ber om at vegtraseen endres slik at området frigjøres og tilbys tilliggende boliger. Vegkrysset kanalvegen/ Nessagadå er i dag stort og oversiktlig. Ber om å få kjøpt et areal av kommunen. Annabel Øie Larsen ber kommunen vurdere parkeringsarealer for eiendommene rundt kvartalet. Ønsket er å benytte noe av eiendommen mellom Adventkirken og Nessagadå 13 til parkering for beboere i Selvågstykke og Adventkirken. Dette vil legge forholdene bedre til rette for barns lek i gatetunet. Skudeneshavn Handelstand støtter utbyggingsprosjektet, og ser dette som et svært positivt tiltak til videreutvikling av Skudenshavn som et levende handelssentrum. Byggets utforming har etter vår mening en utforming som vil gli fint inn i den byggestil som Skudeneshavn er kjent for. Ser positivt på at byggherren satser i sentrum, fremfor bygging av større kjøpesenterenheter i utkanten av Skudeneshavn. Skudenes Forum er positiv til all nyetablering og ser på etableringen som svært verdifullt for deres nærområde. Rogaland Fylkeskommune v/ fylkeskonservator sier i sitt innspill: Kjenner ikke til at det innenfor planområdet er bygninger av nasjonal eller viktig regional betydning. Ved regulering av dette området er det viktig å ta hensyn til den tilstøtende bebyggelsens dimensjoner og bebyggelsesstruktur for å oppnå god tilpasning, det gjelder alle sider av planområdet. I tillegg er vi spesielt opptatt av det fremtidige gatebildet i Kanalvegen der funkisbygget med tidligere brannstasjon er et viktig kulturminne. Ved plassering av avkjørsel er det viktig å søke å oppnå minst mulig sjenanse for boligene omkring. Finner det ikke riktig å kommentere de vedlagte tegningene av ny bebyggelse siden vi forventer at byggeprosjektet kan endre seg vesentlig som følge av planbehandlingen. Samtlige merknader er vedlagt i sin helhet. Merknadene er drøftet samlet nedenfor. Vurdering: Det faste utvalget for plansaker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre vesentlig endring. Jf plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2. Hva som er vesentlige og hva som er mindre vesentlige endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre vesentlige endringer. På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på bakgrunn av tidligere praksis, finner teknisk sjef de foreslåtte endringer så omfattende at teknisk sjef vil anbefale at den omsøkte endring betraktes som en vesentlig endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens. 28-1 nr. 1. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Melding om igangsetting av reguleringsarbeid er forøvrig kunngjort i samsvar med bestemmelsen i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 1. Teknisk sjef har vurdert de innsendte merknadene. Flere av merknadene tar opp forhold vedrørende

Page 38 of 55 kommuneplan/reguleringsplan, byggehøyde, utnyttelsesgrad og bygningsutforming. Nedenfor har teknisk sjef derfor drøftet ulike sider omkring disse forholdene. Kommuneplanen viser omsøkt kvartal til sentrumsformål og boligformål. Et sentrumsområde i henhold til kommuneplanen omfatter forretning, service, offentlig, bolig, park. Omsøkt er dermed i tråd med kommuneplanen for denne delen av kvartalet. Omsøkt reguleringsendring anses derfor som et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen. Gjeldende reguleringsplan ble stadfestet i 1989. Samfunnet er stadig i utvikling. En fortetting og høyere utnytting av sentrumsområder er et nasjonalt mål. Innsendt forslag er et resultat av trenden i dagens utbyggingsform. På den annen side skal fortetting ikke gå på bekostning av det eksisterende miljø. Søker har innsendt en illustrasjonsplan for ønsket utnytting av området. Nedenfor har teknisk sjef drøftet noen av rammene i planen. Det påpekes at illustrasjonsplanen ikke er bindende for det videre arbeidet selv om reguleringsendringen skulle bli endelig godkjent. Oppføring av bygg innenfor området krever innsending av byggemelding på vanlig måte, dog i henhold til godkjent plan. Møneretning og materialbruk: Eksisterende bebyggelse har en møneretning beliggende langs både Kanalvegen og Nessagadå, mens innsendt forslag viser flere gavler vendt mot disse gatene. Gjeldende bestemmelser sier at bebyggelse skal i form, materialvalg og farge tilpasses bygningsmiljøet i det aktuelle kvartalet og strøket for øvrig. Da dette er en søknad om en reguleringsendring må en på nytt ta stilling til om møneretning er viktig element i kvartalet. Byplanmessig bør ny bebyggelse henvende seg til Kanalvegen som det viktigste offentlige rom i området. Bakgrunnen for vist (jf illustrasjonsplan) møneretning er her hensynet til bokvalitetene til de planlagte leilighetene beliggende i 2 etg. Omsøkt møneretning gir bedre lys og utsikt. I dette tilfellet oppleves en konflikt mellom funksjonalitet og gatestruktur. Teknisk sjef vil av hensyn til bokvalitetene for leilighetene, i denne omgang ikke påkreve møneretning på plankartet. I bestemmelsene til planen har teknisk sjef satt krav til at materialet skal være i tre. Byggehøyde: Gjeldende bestemmelser tillater innenfor regulert boligområde en mønehøyde inntil 9 m, målt fra tilliggende terrengs laveste punkt. For sjøhus tillates en mønehøyde på inntil 12 m. Innenfor regulert forretningsområde skal gesimshøyden for 2 etasjes bebyggelse ikke overstige 6 m. Teknisk sjef ser ikke byggehøyden som noe ulempe for bebyggelsen mot kanalvegen. Teknisk sjef er imidlertid mer i tvil når det gjelder byggehøyden til bebyggelsen mot Nessagadå og Selvåg. Et alternativ kan være å ikke tillate loft, men bebyggelse i kun 2 etg. for bygninger mot Nessagadå og Selvåg. Dette for å avdempe høyden mot den eksisterende omkringliggende bebyggelsen. Teknisk sjef legger til grunn at det er eksisterende boliger i 2 etg med loft i nærområdet og vil i denne omgang ikke redusere omsøkt byggehøyde, men avvente eventuelle innspill som følge av den offentlige høringen. Det omsøkes en lempligere kotehøyde for 1 etasje. Områdets nærhet til sjø, gir restriksjoner på kote 2 som laveste plassering av gulv. Dette betyr i praksis at gulv i nybygg 1 etg. vil ligge ca 1 m over fortau/veg. Teknisk sjef ønsker allikevel ikke å fastlegge lavere kote. Utnyttelsesgrad: For et sentrumsområde er en utnyttelsegrad på 75 % ikke uvanlig. Teknisk sjef har derfor ikke noe motforestillinger mot en slik utnyttelsesgrad. I bestemmelsen til planen er det satt krav om areal til lek og parkering på egen eiendom. Ofte vil disse kravene virke begrensende på utnyttingen. Kjøreatkomst / Inngang / fasade: For forretningsbebyggelsen vil det være viktig å henvende inngang og fasade mot Kanalvegen. Da det er kanalvegen som er den viktigste sentrumsgata i dette kvartalet. Illustrasjonsplanen viser at parkeringen legges til Nessagadå. Publikumsinngangene legges til Nessagadå, samt fra Kanalvegen. Det er videre vist 3 små forretningslokaler a 25 m2 med inngang fra Kanalvegen. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker er det inntatt i bestemmelsen at det ikke er tillatt med gjennomkjøring til Nessagadå Selvåg. Parkering og varetransport: Parkering er lagt til den del av tomten som vender mot nord-vest. Forslaget viser en felles parkeringsplass for både næring og bolig. Parkering for boligdelen bør skje via Selvåg og forretningsdelen mot Nessagadå. Teknisk sjef ser det som en stor fordel å skille bruken der dette er mulig. Dette avhenger imidlertid at utbygger får hånd om arealene som i dag besittes av Adventkirken. Gjennomkjøring bør da ikke tillates av hensyn til gatetunet. Når det gjelder parkering, foreslår søker at dette skjer på egen tomt eller innen rimelig gangavstand. Teknisk sjef setter

Page 39 of 55 krav om at all parkering skal løses på egen eiendom. Dette er et nytt prosjekt, der muligheten for å løse parkeringsdekningen i henhold til norm, forutsettes være tilstede. Uteareal for lek og opphold: For leke-og oppholdsarealer er kommunens norm lagt til grunn. Areal til lek er foreslått lagt på lokk, i samme plan som boligene. Teknisk sjef har ingen motforestillinger til en slik plassering. Støy: Det er foretatt en trafikktelling i Kanalvegen som viste en ÅDT på 1500. Av hensyn til utvendig veranda i byggets 2 etg. mot kanalvegen, vil det være behov for dokumentert støyberegning ved byggemelding. Det er inntatt i bestemmelsene til planen at gjeldende støyverdier skal oppfylles både for innvendig og utvendig areal. Når det gjelder forholdet til adventkirken pågår det en dialog med kommunen om kjøp av ny tomt til adventkirken. Adventkirken sitt primære ønske er å flytte og etablere seg på en annen tomt i Skudeneshavn. Det er bla varslet oppstart av reguleringsarbeid på en tomt ved siden av den gamle vindusfabrikken i Skudeneshavn med den hensikt å omregulere fra industri til allmennyttig formål. Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring av arealbruken medfører ingen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Endringsforslaget omfatter en forandring av den interne plassering av de ulike arealbruksformål og vil etter teknisk sjefs vurdering ikke ha noen merkbare konsekvenser for barn og unges fysiske leke- og øvrige aktivitetsmiljø. Forslaget til endring medfører at arealbruken endres fra et utbyggingsfomål til et annet, men kan etter teknisk sjefs vurdering neppe sies å ha spesielle konsekvenser for det fysiske miljøet for barn og unge. Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef foreslår følgende endringer i forhold til innsendt planforslag: Planen utvides til å omfatte hele vegarealet i tilstøtende gater. Krav til parkering i henhold til vanlig praksis og på egen grunn. Bestemmelsene er i sin helhet gitt en mer detaljert utforming i forhold til innsendt forslag. Teknisk sjef registrerer at det er et stort lokalt engasjement i saken, både for og mot prosjektet. Teknisk sjef har på bakgrunn av det som er sagt over sett behov for å detaljere bestemmelsene ytterligere enn hva innsendt forslag tilsier. Teknisk sjef anbefaler at planforslaget med teknisk sjef sine kommentarer blir lagt ut til offentlig ettersyn. Innsendt forslag til bestemmelser fra søker er vedlagt. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 1.gangsbehandling godkjenner omsøkte endring og legger den ut til offentlig ettersyn. Sak 0211/05 Side 78 av 102 Sak 0211/05 PLAN NR. 169 - REGULERINGSPLAN FOR BREKKHAUG, FERKINGSTAD, GNR. 22, BNR. 3 OG 74 M.FL. Side 75 av 102 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR 169 Arkivsaksnr.: 05/00688 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0211/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Brekkhaug, gnr. 22, bnr. 3, 74 m.fl., med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert 29.09.05).

Page 40 of 55 2. Planforslaget, med teknisk sjefs forslag til tilleggsbestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens. 27-1 nr. 1 SAKSFRAMSTILLING H. J. Rasmussen As har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Brekkhaug, Ferkingstad. Området er beliggende sør for krysset Rv 47 og Burmavegen. Planforslaget omfatter et areal på ca 7 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene konsentrert boligbebyggelse. Området er ikke regulert fra før. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Kommuneplanen: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til LNF-område. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Støy Utførte støyberegninger er vedlagt. Støyberegningene konkluderte med at det ikke var behov for støyskjerming i form av støyskjerm/voll. Saksbehandling: En forespørsel om regulering var til prinsipiell behandling i det faste utvalg for plansaker i møte den 27.01.05, saksnr 0030/05. Følgende vedtak ble enstemmig vedtatt: "1. Det faste utvalg for plansaker anbefaler at det utarbeides forslag til reguleringsplan for gnr. 22, bnr. 3, jf plan-og bygningslovens 30. 2. Primært bør slike planer bli behandlet ved endring/revidering av kommuneplanen. Nå er utbyggingen liten i omfang og det er en del bygninger i området fra før. Det er få tomter i området Ferkingstad, og det vil derfor være hensiktsmessig at området blir regulert til bolig." Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens. 27-1 nr.1. Frist for merknader var satt til 07.03.05. Foruten merknader fra VAR-sjefen og driftsjefen, er det ikke kommet inn merknader til oppstart av planarbeidet. Planens konsekvenser for barn og unge: Planen legger opp til utbygging av arealer som idag er ubebygde og som kan være arena for fri lek. Det synes imidlertid ikke som om arealene er i spesiell hyppig bruk til dette formålet. Etter utbygging vil området bli et boligområde med lekeplassdekning i tråd med de krav som kommunen stiller i sine normer. Forøvrig er vegsystemet planlagt med en kurvatur som skulle sikre et lavt hastighetsnivå i området, spesielt hvis dette kombineres med fartsreduserende tiltak.

Page 41 of 55 Teknisk sjefs vurdering: Da saken var oppe til en prinsipiell behandling i det faste utvalg for plansaker, var innstillingen fra administrasjonen negativ til å starte regulering i området. Dette på bakrunn av at arealet i kommuneplanen er vist til LNF-område. Dersom en utbygging av området kan bidra til bedre trafikksikkerhet langs Burmavegen og at nødvendig areal til Stolsåna er ivaretatt, vil en boligbygging i dette omfanget kunne realiseres på en akseptabel måte, slik teknisk sjef ser det. Teknisk sjefs konklusjon: Følgende endringer er gjort på plankartet: Planen utvidet til å omfatte kryss nord for Burmavegen (da dette arealet inngår i en annen reguleringsplan,ferkingstad øst). Dette av hensyn til praktisk planavgrensninger. Friområde til Stolsåna er erstattet med naturområde. Dette for å hindre videre opparbeiding i strid med naturverdiene langs vassdraget. Teknisk sjefs forslag til tilleggsbestemmelser: Fortau i min 2 m bredde skal opparbeides langs Burmavegen før bebyggelsen tas i bruk. Området vist til naturområde skal bevares for å sikre den naturlige kantvegetasjonen mot Stolsåna. Endringene er i tråd med søker, bortsett fra rekkefølgekrav til opparbeiding av fortau langs Burmavegen. Søker mener vist gangveg innenfor området ivaretar kravet om trygg ferdsel til eks. skoleveg. Teknisk sjef mener dette kravet er viktig av hensyn til den videre utbygging som pågår lenger vest langs Burmavegen. Det er bla varslet oppstart av planarbeid vest for regulert boligfelt Ferkingstad øst. Her har teknsik sjef signalisert ovenfor utbygger at krav om fortau vil bli påkrevd i forbindelse med utbyggingen. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 1.gangsbehandling godkjenner det foreliggende forslag til reguleringsplan der bla rekkefølgekrav om fortau inngår i planbestemmelsene. Sak 0212/05 Side 83 av 102 Sak 0212/05 PLAN NR. 120.1 - REGULERINGSPLAN FOR STORAMYR REG.ENDR. FRA INDUSTRI TIL FORR./LAGER/KONTOR M.M.,GNR. 42/48 M.FL Side 79 av 102 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR 120.1 Arkivsaksnr.: 05/00801 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0212/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til endring i reguleringsplan for Storamyr, gnr 42/48 m. fl. - del av godkjent reguleringsplan for Storamyr med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 29.09.05). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Bestemmelsene 2 og 8 endres i henhold til teknisk sjefs anmodning og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens 28-1. nr.1.

Page 42 of 55 SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert 29.03.05 fremmer Petter J. Rasmussen AS forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Storamyr. Forslaget til endring omfatter et areal på ca 10 da og innebærer at regulert industriområde endres til kombinert formål forretning/lager/kontor, samt at det tillates åpnet for detaljhandel innenfor området. Høydebegrensningen søkes økt til 11 m mønehøyde. Utnyttelsesgraden søkes til BYA = 50 %. Forslaget begrunnes med at det ønskes oppført bygning for dagligvarehandel innenfor eiendommen til Sandve Trelast (gnr. 42/48). Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 30 jf 27-1 nr. 1. Frist for merknader var satt til 14.03.05. Det er kommet inn 1 uttalelse og 1 merknad til oppstart av planarbeidet. Uttalelse: 11. Fylkeskommunen/fylkesmannen i Rogaland sier i sin uttalelse: Skudenes er i Fylkesdelplan for areal-og transport på Haugalandet, vist som kommunedels senter. Dette innebærere at det i Skudenes kan etableres kjøpesentre på opp til 3000 m2. Eventuelle større kjøpesentre forutsettes lokalisert innenfor tettstedets "sentrumsområde". En avgrensning av senterområdene skal foretas ved neste rullering av kommuneplanen og innen den tid er det kommunen som selv må ta stilling til hvilke områder som naturlig hører med til sentrum. Fylkesdelplanen anbefaler en senter avgrensning på ca 400-600 m fra ytterpunkt til ytterpunkt. Dersom omsøkt areal vurderes å ikke være del av Skudenes sentrum gjelder Fylkesdelplanens retningslinjer 6.5 "For detaljhandel i grendesentre eller andre steder utenfor vedtatt senterstruktur anbefales ikke et samlet bruksareal større enn 800 m2". Tilrår at det føyes til et punkt i bestemmelsene som angir maks tillatt bruksareal for detaljhandel, enten 800 m2 eller 3000m2. Vurdering: Se teknisk sjefs samlede vurdering nedenfor. Merknader: 1. Njål Stava sier i sin merknad: Aksepterer ikke ny atkomst til Sandve Trelast via Shellstasjonen, da min eiendom ligger mellom disse stedene. Er inneforstått med at det kommer gang-og sykkelveg på eiendommen i fremtiden. Vurdering: I en tidlig fase av planarbeidet var det fra søkers side vurdert andre atkomstmuligheter, bla over Stava sin eiendom. Disse planene har en senere forkastet. Omsøkt tiltak vil derfor ikke berøre Stavas eiendom, med unntak av at gang-og sykkelveg vil bli påkrevd opparbeidet. Dette har imidlertid Stava ikke noen motforestillinger til. Vurdering: Det faste utvalget for plansaker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre vesentlig

Page 43 of 55 endring. Jf plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2. Hva som er vesentlige og hva som er mindre vesentlige endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre vesentlige endringer. På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på bakgrunn av tidligere praksis, finner teknisk sjef de foreslåtte endringer så omfattende at teknisk sjef vil anbefale at den omsøkte endring betraktes som en vesentlig endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens. 28-1 nr. 1. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Melding om igangsetting av reguleringsarbeid er forøvrig kunngjort i samsvar med bestemmelsen i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 1. Kommuneplanen viser omsøkt areal til forretning/lager/kontor. Egengodkjent reguleringsplan viser omsøkt areal til industri. Reguleringsplanen gjelder så langt arealbruken vist i reguleringsplanen ikke strider mot arealbruken vist i kommuneplanen. For områder der det er vist en annen arealbruk i kommuneplanen, kreves en endring av reguleringsplanen før tiltak etter plan-og bygningslovens 84 og 93 kan settes i verk. Da det her er vist en annen arealbruk i kommuneplanen, kreves en reguleringsendring. Omsøkt tiltak er derfor i tråd med kommuneplan. Tillatelse til detaljhandel Spørsmålet om etablering av detaljhandel i regulerte næringsområder har tidvis dukket opp på det politiske sakskartet. Tidligere ble det konkludert med at det ikke var ønskelig med detaljhandel utenfor det som ble vurdert å være sentra. I den senere tid har den politiske holdningen til spørsmålet endret ved at det er gitt åpning for detaljhandelvirksomhet både på Veldetun, Nygård, Bygnes (Vestheim) og Veasletta. Fylkesdelplanen for areal og transport (vedtatt av fylkestinget 8.juni 2004) har erstattet den tidligere rikspolitiske bestemmelsen som skulle gjelde en midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor tettsteder (bestemmelsen gikk "ut på dato" 01.03.04). Skudenes er i Fylkesdelplanen for areal og transport vist som et kommunedelssenter. Dette innebærer at det i Skudenes kan etableres kjøpesentre på opp til 3000 m2. Fylkesdelplanens retningslinje 6.5 sier videre " For detaljhandel i grendesentre eller andre steder utenfor vedtatt senterstruktur anbefales ikke et samlet bruksareal større enn 800 m2. Det neste spørsmålet som må vurderes er derfor om Storamyr kan betraktes som del av senterstrukturen eller inngår under betegnelsen grendesentre. Teknisk sjef er av den oppfatning at Storamyr faller midt i mellom en slik definisjon, verken del av sentrum eller et grendesenter. Legges kommuneplanen til grunn ligger omsøkt areal innenfor et sammenhengende byggeområde, fra kryss med Syrevegen og frem til sentrum med dens omland. Videre er det allerede etablert detaljhandel innenfor det samme næringsområdet. Tillatelse til dette ble gitt på dispensasjon fra reguleringsplan. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen er ikke kommet så langt at det er gitt noen spesifikk sentrumsavgrensning for de enkelte tettstedene. Teknisk sjef vil i denne omgang ikke sette begrensninger på 800 m2, men avvente de innspill som måtte komme som følge av den offentlige høringen. Rekkefølgekrav Det som var hensikten med den tidligere rikspolitiske retningslinjen for kjøpesenterstoppen, var å styrke eksisterende by-og tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet til varehandeltilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det å tilrettelegge for tilbud som kan nås av barn, eldre og andre som ikke disponerer bil, på en trafikksikker og trygg måte, er etter teknisk sjef sin mening et viktig kriterium for etablering. Videre er det i et helseaspekt viktig at ansatte kan sykle til jobben på en tilfredsstillende måte, eksempelvis via gang-og sykkelveger. På bakgrunn av det som er sagt over vil teknisk sjef foreslå å innta et rekkefølgekrav på etablering av gang-og sykkelveg fra omsøkt kryss og frem til Shellstasjonen. Deler av denne strekningen er ikke inntatt i denne planen,men inngår i egengodkjent reguleringsplan for Vekterhagen. Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring medfører at arealbruken endres fra et utbyggingsformål til et annet, slik at den endrede arealbruken som sådan ikke vil medføre noen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn

Page 44 of 55 og unge. Det som imidlertid vil være et viktig tema med tanke på barn og unge er trafikksikkerheten og tilretteleggingen av atkomst til dagligvarebutikken for myke trafikanter. Teknisk sjefs ser derfor behovet for å innta et rekkefølgekrav i planen til opparbeiding av gang-og sykkelveg fra omsøkt tiltak og frem til Shellstasjonen før byggemodning. Teknisk sjefs konklusjon: Med bakgrunn i det som er sagt over anbefaler teknisk sjef følgende bestemmelser inntatt i planbestemmelsene: 2 får følgende tilleggssetning: Maks bruksareal for detaljhandel er 3000 m2. Ny 8: Gang-og sykkelveg fra Shellstasjonen og frem til krysset innenfor planen skal opparbeides før ytterligere utbygging tas i bruk. Teknisk sjef finner ikke at det foreligger vesentlige innvendinger mot omsøkte endring. Teknisk sjef kan ikke se at det i behandlingen er kommet fram forhold som skulle tilsi at den foreslåtte planendringen ikke kan godkjennes. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 1.gangsbehandling godkjenner omsøkte endring og legger den ut til offentlig ettersyn. Sak 0213/05 Side 95 av 102 Sak 0213/05 PLAN NR. 385 - REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK BRYGGE Side 84 av 102 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 385 Arkivsaksnr.: 04/00458 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/05 Hovedutvalg teknisk 24.02.05 0152/05 Hovedutvalg teknisk 16.06.05 0213/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Kopervik Brygge med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 29.09.05). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert 03.11.04 fremmet Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS forslag til reguleringsplan for ovennevnte område på vegne av Karmsund Maritime AS. Plandokumentene var noe uklare bl.a. når det gjaldt byggehøyder og arealbruk i strandsonen, det ble ellers krevd tilleggsdokumentasjon som sol-/ skyggediagrammer og skisse til teknisk plan. Revidert planforslag med tilleggsdokumentasjon ble innsendt 12.01.05.

Page 45 of 55 Forslaget omfatter et areal på ca 13,7 da. Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse. Hovedtrekkene i arealbruken er byggeområde blokkbebyggelse med tilhørende anlegg. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er regulert til industriformål i R319 Østrem, stadfestet 16.12.77, og består hovedsakelig av tomta til tidligere Kopervik Slip. Området ble ved siste revisjon av kommuneplanen 17.06.03 endret til boligformål. Eksisterende bebyggelse i området består av industribygg knyttet til Kopervik Slip. Ellers er det i planen tatt med 2 eksisterende boliger som i gjeldende plan er regulert til isolasjonsbelte mot industriområdet. Disse er vist som frittliggende eneboliger. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av boligblokker, 6 bygg i varierende høyde fra 3 til 5 etasjer. Totalt legges det opp til en utbygging av ca 40 boenheter. Planen viser også strandpromenade og småbåthavn i sjøen. Adkomst til området vil skje via Østrembrovegen, hvor det også ligger offentlig ledningsnett. Planen viser felles parkering/ garasjeanlegg ved innkjørslen til området. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Målsettingen med å regulere inn friområder er å legge til rette for rekreasjon og naturopplevelser i nærområdene til boligbebyggelsen i tråd med sentrale retningslinjer. Allerede regulert friområde i området tas med i planforslaget for å sikre rettigheter til erverv og opparbeidelse. Friområdet består av et markert høydedrag, og danner en fin siluett til den planlagte bebyggelse. Friområdet er en viktig kvalitet i det omkringliggende boligområdet. Planforslaget legger til rette for en gangveg i bakkant for å bedre kommunikasjonslinjene for gangtrafikken i området. Utbyggingsområdet kan knyttes til friområdet via gangsystemer/ trappesystemer. Felles lekeplasser og andre felles oppholdsarealer skal opparbeides innenfor område for blokkbebyggelse i tråd med kommunens norm. Det skal utarbeides detaljplan for dette som må godkjennes før igangsetting av prosjektet. Et viktig tema i forarbeidene til planen har vært sol/- skyggeforholdene. Området har en bratt skrent i bakkant mot øst som gjør at området får lite kveldssol. Innsendt materiale inneholder illustrasjoner av lys og skyggeforhold. Lys- og skyggediagrammene viser at den nordligste delen av planområdet vil ha greie solforhold på bakkeplan, diagrammet viser gode solforhold både kl. 15 ved vårjevndøgn og rundt kl.19 ved sommersolverv 21.juni. Arealene i søndre del vil på bakkeplan vil ha fine solforhold frem til ca kl. 15.30 ved vårjevndøgn 21.mars. Et viktig grep i planforlaget er at det legges opp til felles utendørs oppholdsarealer på taket, slik at krav til utendørs oppholdsareal med tilstrekkelig sol sikres. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til boligområde. Det er med hjemmel i PBL 23.1 (større bygge og anleggsarbeid) og kommuneplanens bestemmelser pkt 3a. (arealstørrelse og nærhet til sjø) stilt krav om ny reguleringsplan før prosjektet kan gjennomføres. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet har en minstenorm for arealutnyttelse i sentrale områder, og krever en utnyttelse på min. 3 boliger pr. daa i gangavstand til Kopervik sentrum (1km) Planforslaget har et landareal på ca 11 da, og legger til rette for totalt 42 boenheter. Dette gir en utnyttelse på ca 3,8 boliger pr. daa. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Økonomi/ gjennomføring av planen: Det ser ut til at utbygger er kommet langt i detaljprosjekteringen av området, og 28 av leilighetene er allerede lagt ut for salg. En del forhåndskontrakter og reservasjoner skal ihht salgsprospektet være undertegnet. Det har vært stort press på å få saken behandlet, og man har inntrykk av at byggearbeider vil bli igangsatt så snart de nødvendige godkjenninger er på plass. Det er så langt ikke kommet inn verken teknisk plan eller byggesaker for behandling.

Page 46 of 55 Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den 24.02.05 - sak 0048/05 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Kopervik Brygge med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert 24.02.05). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jfr plan- og bygningslovens. 27-1 nr. 1 Planforslaget ble utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 20.04.05. Det kom inn følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 6. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen 12.05.05 7. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen; jfr. regionalplanseksjonen 8. Fylkesmannens miljøvernavdeling; jfr. regionalplanseksjonen 9. Kystverket 2. distrikt. 12.04.05 10. Haugaland Kraft 22.04.05 11. Karmsund Havnevesen 15.04.05 12. VAR-sjefen 19.04.05 B. Private merknader: 2. Byen Vår Kopervik 20.04.05 3. Kitty Velle 18.04.05 4. Dag Haaland m.fl. 18.04.05 5. Adv. Didrik Ferikingstad pva Olaug Evanger 19.04.05 Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende reguleringsforslaget, ligger ved saka som trykte vedlegg. Disse merknadene er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg. Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt. Forslaget ble behandlet 2.gang i møte den 16.06.05 - sak 0152/05 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Kopervik Brygge med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 16.06.05). 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 3. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf plan- og bygningslovens. 27-1 nr.2. Hovedutvalget ønsker å få saken til ny behandling. Befaring foretas før behandling. Oppsummert ble følgende endringer av planen vedtatt: ta bort privat småbåtanlegg i sjø og del av felles gangareal ved "Litlabrunå" ta bort øvre adkomst til parkeringsdekke justere trace og bredde på offentlig gangveg, samt flytte gangvegen noe lengre vestover slik at avstand til bolig og utendørs oppholdsareal på 59/23 blir større

Page 47 of 55 legge inn gangveg helt sør i planområdet mellom felles gangareal på kaiplan og offentlig gangveg i bakkant av byggeområdet Planbestemmelsene endres når det gjelder tiltak i sjø; jfr. 22. Det legges inn krav om rom for transformator innlemmet i bebyggelsen; jfr. planbestemmelsenes 12. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 26.08.05. Det er innkommet følgende uttalelser til planforslaget etter 2. utlegging til offentlig ettersyn: A. Uttalelser: 1. Kystverket 2. distrikt. 19.08.05 2. Haugaland Kraft 12.07.05 Uttalelsene ligger ved saken som trykte vedlegg. Kystverket viser til at tidligere uttalelse er tatt til følge, og har ingen merknader til planforslaget. Haugaland kraft ber om at det med tanke på transport av tyngre kolli (kioskbygg og transformator) blir lagt til rette for varig adkomst med stor lastebil frem til ny kiosk. Dersom ny kiosk er tenkt plassert i tilknytning til boligbygg kan dette kreve ekstra utredning under reguleringsarbeidet mht elektromagnetiske felt. Dette er basert på en ny rapport datert 31.05.05 fra Statens strålevern som konkluderer med at utredning må kreves ved et nivå på 0,4 mikrotesla. Normalt vil magnetfelt være under 0,4 mikrotesla når avstanden fra en transformatorkiosk er over 6-10 m. Rådmannen viser til det foreliggende planforslag som ikke viser interne vegsystemer eller planlagt bebyggelse. Detaljplaner som viser dette vil bli krevd fremlagt for godkjenning i tilknytning til byggesakene; planbestemmelsenes 10. Krav til plassering av trafo med adkomst for liten lastebil er hjemlet i planbestemmelsenes 12. Rådmannen mener dimensjonering for liten lastebil bør være tilstrekkelig som varig adkomst. Rådmannen foreslår å stille krav til at trafo plasseres i en minsteavstand på 10 m fra boligbebyggelse; jfr planbestemmelsenes 12. Trafo er tenkt plassert i tilknytning til parkeringsarealet/ boder/ avfall; jfr. vedlagt illustrasjonsplan. Minste avstand til planlagt boligbebyggelse vil i henhold til illustrasjonsplanen være ca 14 m, slik at foreslått endring ikke vil by på problemer for søker. Rådmannens kommentarer: Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan. Arealbruken er i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen er en oppfølging av de retningslinjer for arealbruk som denne trekker opp. Under tidligere behandlinger av planen har byggehøyder vært et konfliktområde i forhold til bakenforliggende bebyggelse. Det faste utvalget for plansaker vedtok derfor ved 2. gangsbehandlingen at det skulle foretas ny befaring før neste behandling av planen slik at man kunne se nærmere på dette. Det er ikke kommet inn merknader angående dette tema i denne høringsrunden. Som det fremgår av de innkomne uttalelser, har Haugaland kraft kommet med nye krav til plassering av trafo. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer. Rådmannens konklusjon: Rådmannen foreslår at merknad fra Haugaland Kraft etterkommes ved at det stilles krav til plassering av trafo i planbestemmelsene. Rådmannen mener endringen er av en slik art at den ikke betinger ny høring. Vedtak og saksdokumenter vil bli tilsendt Haugaland kraft og søker/ utbygger etter at vedtak er fattet. Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser sist datert 29.09.05,

Page 48 of 55 godkjennes. Rådmannen i Karmøy, 15.09.05 Arnt Mogstad sign. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN ETTER 1. GANGSBEHANDLINGEN AV PLANEN A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen sier i sin uttalelse: Uttaler seg også på vegne av kulturseksjonen og Fylkesmannembetet. Ingen merknader. 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen; jfr. Regionalplanseksjonen 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling; jfr. Regionalplanseksjonen 4. Kystverket 2. distrikt sier i sin uttalelse: Viktig at det ikke avsettes større arealer i sjø til enkeltinteresser enn det som er strengt nødvendig, samt at det ikke planlegges tiltak som kan hindre ferdsel. Småbåtanlegg i sjø ved Litlabrunå må ikke hindre ferdsel. Andre eiendommer ved brua kan også komme til å søke om lignende. Planbestemmelsenes 6.1 som sier at tiltak i sjø krever godkjenning fra Karmsund Havnevesen må heller tas med under 9. Viser også til 2.3 om evt. fylling i sjø. Dette krever også godkjenning av havnevesenet. Teknisk sjefs vurdering: Småbåtanlegg i sjø samt felles gangareal (piren) ved Litabrunå er tatt ut i det foreliggende planforslag. Søker har selv sendt inn revidert plan datert 19.04.05 som viser dette. Planbestemmelsene er endret i tråd med merknad; jfr. 22. 5. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: Viser til eksisterende høyspentanlegg i området, transformatorkiosk i bygg og 2 høyspent jordkabler; jfr. Vedlagte kart. Dersom trafokiosk ikke kan bli stående må riving av bygg ikke utføres før det er etablert alternativ strømforsyning etter avtale med Haugaland Kraft. Foreslått utbygging gjør at det bør bygges transformatorkiosk sentralt i området. Ber om at det settes av areal til dette i reguleringsplanen. Teknisk sjefs vurdering: Det er lagt inn krav om rom for transformator innlemmet i bebyggelsen; jfr. planbestemmelsenes 12. 6. Karmsund Havnevesen sier i sin uttalelse:

Page 49 of 55 Viktig at det ikke avsettes større arealer i sjø til enkeltinteresser enn det som er strengt nødvendig, smt at det ikke planlegges tiltak som kan hindre ferdsel. Småbåtanlegg i sjø ved Litlabrunå må ikke hindre ferdsel. Det er søkt om utfyllingsarbeider i sjø på 59/256. Kommunen må ta hensyn til dette i det videre planarbeidet. Planbestemmelsenes 6.1 som sier at tiltak i sjø krever godkjenning fra Karmsund Havnevesen må heller tas med under 9. Viser også til 2.3 om evt. fylling i sjø. Dette krever også godkjenning av havnemyndighetene. Tiltakene vil ikke komme i konflikt med gjeldende Havneplan for Karmsund Havn. Teknisk sjefs vurdering: Det vises til uttalelse fra Kystverket med teknisk sjefs vurdering. 7. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: Avløp fra området må føres til eksisterende kommunalt avløpsnett kloakkpumpestasjon ved Litlabrunå. Overvann føres direkte til sjø. Vanntilknytning kan skje til eksisterende ledningsanlegg i Østrembrovegen. Jfr. Vedlagt kartutsnitt som viser eksisterende ledningsanlegg. Teknisk sjefs vurdering: Viser til skisse til teknisk plan vedlagt saken. B. Private merknader: 1. Byen Vår Kopervik sier i sin merknad: Ingen merknader til reguleringsplanen. Er positiv til at det blir bygget flere boenheter sentralt i Kopervik. 2. Kitty Velle, 59/39, sier i sin merknad: Er i utgangspunktet positiv til at industriområdet erstattes av boligbebyggelse, men har sterke innvendinger mot prosjektets omfang, særlig byggehøyder. Reguleringsplanen slik den nå foreligger vil medføre betydelige ulemper og vesentlig verdiforringelse av eiendommen. Byggehøyde vil redusere utsikt og solforhold i hovedsiktretning, vei til friområde vil ligge 3-5 m fra husvegg. Viser til planbestemmelsenes 2.2 og 2.3. Tekniske rom samt at tak skal kunne nyttes til felles opphold med krav til rekkverk mv. gjør at byggehøyde i praksis økes til 15 m i sone A og 18 m i sone B. Eksisterende industrihall foran eiendommen har en høyde på 10 m, men tar forholdsvis mye utsikt og sol. Anmoder på det sterkeste at det maks tillates byggehøyde på 3 etasjer foran eiendommen (hus 3 og 4), og at det ikke tillates heishus, ventilasjonsrom og lignende på tak. Ønsker ellers 3 endret slik: 3.1. Området omfatter eksisterende eneboliger i tidl. Buffersone mot næringsareal. Området tillates fortettet inntil 50 % BYA. Maks gesimshøyde 9m. Kommunen kan fravike disse høydebestemmelser for mindre bygningselementer. Forslag til veitrace er prosjektert like ved grense i nordvest inntil 3-5 m fra husvegg, på terreng som ligger ca 1 m høyere enn undertegnedes utearealer, med innsyn og forstyrrelser slik gjennomgangstrafikk medfører. Adkomst til friområdet bør legges fra nord som vist på vedlagte kart. Dette vil også gi økt tilgjengelighet spesielt for bebyggelsen i nord. Det bør også anlegges adkomst til friområdet fra sør, noe som bør være utbyggers ansvar. Teknisk sjefs vurdering: Teknisk sjef gjør oppmerksom på at byggehøyder er angitt i m.o.h. Eksisterende hall foran 59/39 har til sammenligning en kotehøyde på 11,4 moh. Det vises til profiler vedlagt saken som bl.a. viser situasjonen for 59/39. Bakenforliggende bebyggelse vil nødvendigvis miste en del utsikt, ved utbygging av et prosjekt som her.

Page 50 of 55 Teknisk sjef viser til at man i et byggeområde ikke har noen garanti for å beholde utsikt, ei heller har man krav på å beholde utsikt. Likevel har søker i utgangspunktet gjort noen plangrep for å hensynta bakenforliggende bebyggelse ved at byggehøyder er differensiert i forhold til de eksisterende boligers plassering i terrenget. Teknisk sjef minner ellers om at bebyggelsen ikke vil være sammenhengende, det vil også være åpne soner hvor utsikten beholdes. Profilene viser situasjonen der bebyggelsen plasseres. Planlagt bebyggelse plasseres på kaiplan og man har et bratt terreng i bakkant som etter teknisk sjefs vurdering gjør at området "tåler" en bebyggelse med høyder som angitt på det foreliggende plankart. Det vises i den forbindelse til fotomontasjer og illustrasjoner vedlagt saken. Teknisk sjef viser ellers til at man i Kopervik sentrum nylig har tillatt bebyggelse i 5 etasjer. Bolig på 59/39 endres fra buffersone til boligområde med frittliggende småhusbebyggelse i det foreliggende planforslag. Formålet har en utnyttelse på BYA = 25%. Boligen må etter teknisk sjef ses i sammenheng med det øvrige boligområdet på høydedraget som ligger innenfor reguleringsplanen R319 Østrem. R319 har en utnyttelse på U = 0,15 og 0,25. Teknisk sjef anbefaler at det ikke foretas endringer i planforslaget på dette punkt. Planbestemmelsene ang. tekniske rom foreslås beholdt. Det er ikke uvanlig å tillate slik bestemmelse i denne type byggeområder. Tekniske rom vil ha et svært begrenset areal, slik at konsekvensene av dette vil for bakenforliggende bebyggelse være nokså ubetydelig. Teknisk sjef mener at gangveg til friområdet er et viktig grep i planen for å knytte det eksisterende boligområdet sammen. Gangvegen vil også fungere som del av et turstinett i området og vil, slik den ligger i terrenget ha flott utsikt mot Kopervik. Foreslått gangveg er av så viktig allmenn interesse at den ikke bør tas bort av hensyn til noen få enkeltinteresser. Planlagt boligprosjekt på kaiplan foreslås også knyttet til denne gangvegen helt mot sør i det foreliggende planforslag. Terrenget er så bratt at trappearrangement vil være nødvendig. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. 3. Dag Haaland m.fl sier i sin merknad: Viser til tidligere merknad. Merknaden gis på vegne av grunneierne av 66/33, 159, 26, 20, 24 og 39. Flere av grunneierne ble ikke varslet om utvidelse av planområdet med frist 05.11.04. Endringene påvirker nabolaget negativt, ved ekstra innkjørsel til øvre parkeringsanlegg, og adkomst til friområdet. Adkomst til øvre parkeringsdekke er vist på vår fellesinnkjørsel. Dette motsetter nabolaget seg på det sterkeste. Krysset er trafikkfarlig nok. Trafikkbildet i bakken opp fra Litabrunå blir forverret om skolebarna skal forholde seg til to kryss til/ fra Kopervik brygge. Foreslår at adkomst til Kopervik Brygge skjer ved Litlabrunå, og at parkeringsanlegget tilrettelegges på samme nivå som en evt. utbygging av blokkbebyggelsen. De 60 parkeringsplassene bør sikres på samme nivå. Parkeringsplass/ snuplass til 66/33 vil bli berørt av adkomst til øvre parkeringsdekke, jfr vedlegg 2. Denne parkeringsplassen benyttes daglig, og er snuplass for nabolaget. Grunneier gav kommunen tilllatelse til å snevre inn plassen ved utvidelse av Østrembrovegen i forbindelse med utbygging av Kopervik Skole. Det blir ikke aktuelt å avstå mer grunn. Foreslått adkomst til friområdet gjennom hager motsettes på det mest bestemte. Byggehøyder varierer fra kote 12,5 til kote 17. Høydebestemmelsene kan også fravikes for mindre bygningselementer. Hva blir reell byggehøyde? Ber om tilbakemelding på dette før befaring. Anmodning fra FAU Kopervik skole. Alle foreldre har mottatt bekymringsmelding på elevenes oppførsel i trafikken til/ fra skolen. Er bekymret for at det skal oppstå ulykker i bakken ved Litlabrunå. Dette er tatt opp med kommunen tidligere. Trafikkbildet bør trekkes inn i vurderingene om det skal tilrettelegges for en eller to avkjørsler til Kopervik Brygge. Utbygging vil forskjønne området, men nabolaget har merknader til byggehøyder, antall leiligheter, parkering og innkjørsel som bør vektlegges. I dag står det høye kraner i området. Ved å markere de ulike byggehøydene på kranene kan man få et godt visuelt inntrykk av konsekvensene. Ber om at hovedutvalget besiktiger området før neste behandling. Ønsker også at representant for teknisk avdeling møter. Greit om planlagt bebyggelse avmerkes før befaringen, samt avkjørsel til øvre parkeringsdekke. Vennligst ta kontakt med undertegnede for å

Page 51 of 55 avtale tidspunkt. Teknisk sjefs vurdering: Så langt teknisk sjef kan se er varsel om oppstart av planarbeide gjort i henhold til gjeldende lovverk. Berørte grunneiere ble varslet om oppstart av planarbeid ved brev datert 02.02.04. De grunneiere som ble direkte berørt av utvidelsen av planområdet ble varslet ved nytt brev datert 15.10.04. De grunneiere som tidligere var varslet og som ikke var direkte berørt av planutvidelsen ble ikke varslet på nytt. Det kan opplyses at søker nå er gått vekk fra alternativet med adkomst til øvre parkeringsdekke fra "oversiden" i vest. Adkomst til øvre parkeringsdekke er nå planlagt fra nedsiden i øst. I det foreliggende planforslag er øvre adkomst til parkeringsdekke derfor tatt bort. Når det gjelder gangadkomst til friområdet og byggehøyder vises det til teknisk sjefs vurdering av privat merknad nr. 2. Teknisk sjef foreslår at det faste utvalget for plansaker foretar befaring i forkant av møtet. 4. Adv. Didrik Ferikingstad pva Olaug Evanger, 59/ 23 og 24, sier i sin merknad: På utsendt kart er bnr. 24 feilaktig benevnt bnr. 20, og det kan se ut som viste veiføring går i grensen mellom to eiendommer med forskjellige eiere. Realiteten er at veien går tvers gjennom boligeiendom bestående av to bnr. Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Legger til grunn at man ikke har vært klar over dette forhold ved utforming av planen. Dersom vei nødvendigvis må berøre eiendommen vil den eneste akseptable løsning være at veien føres langs grensen mot øst; jfr. Vedlagte kart. Kan heller ikke se at det er behov for vei da det er eksisterende veg som kan brukes. Eneste formål må være "snarvei" tvers over, men dette kan umulig være god nok grunn til å rasere eksisterende boligeiendom. Ber om å bli løpende orientert. Teknisk sjefs vurdering: Når det gjelder gangadkomst til friområdet vises det til teknisk sjefs vurdering av privat merknad nr. 2. Gangveg er vist slik at den følger så noenlunde samme høyde i terrenget. Å flytte den til østsiden av 59/23 vil ikke være mulig grunnet altfor bratt terreng. Teknisk sjef foreslår imidlertid å flytte gangvegen noe lengre vestover slik at avstand til bolig og utendørs oppholdsareal på 59/23 blir større. Dette gjør det mulig å bygge garasje på eiendommen, evt. bygge på eksisterende bolig i sørvest. Sak 0214/05 Side 101 av 102 Sak 0214/05 PLAN NR. 388 - BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATRE, GNR 64, BNR. 106, 296, 1267 OG 1268 Side 96 av 102 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 388 Arkivsaksnr.: 04/02343 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0122/05 Hovedutvalg teknisk 12.05.05 0214/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar forslag til bebyggelsesplan for Kalvatre, gnr. 64 bnr. 106,296,1267 og 1268

Page 52 of 55 med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 29.09.05) Jf plan- og bygningslovens 28-2. 2. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf plan- og bygningslovens. 27-1 nr.2. 3. Dersom det ikke kommer inn nye merknader fremmes planen for endelig godkjenning i det faste utvalget for plansaker. Jf plan- og bygningslovens 28-2. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Ovennevnte forslag til bebyggelsesplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den 12.05.05 - sak 0122/05 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til bebyggelsesplan for Kalvatre, gnr. 64 bnr. 106, 296,1267 og 1268 med tilhørende bestemmelser. (Vist på kart sist datert 12.05.05). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 28-2. 3. Det foretas befaring før neste behandling av planen. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 13.08.05. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 13. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanavdelinga 08.08.05 14. Kystverket 2. distrikt. 12.08.05 15. Haugaland Kraft 14.06.05 16. Karmsund Havnevesen 05.08.05 B. Private merknader: 6. Olaug og Jostein Sund 04.07.05 7. Oskar Finne 20.06.05 Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende forslag til bebyggelsesplan, ligger ved saka som trykte vedlegg. Disse merknadene er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg. Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt. Teknisk sjefs samlede vurdering på bakgrunn av de innkomne uttalelser og merknader: Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til bebyggelsesplan. Arealbruken er en oppfølging av bestemmelser i kommuneplanen. Det foreligger ikke innsigelse mot planforslaget fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet. I enkelte av uttalelsene og merknadene blir detaljer i planforslaget kommentert. Teknisk sjef viser i denne forbindelse til den etterfølgende behandling av de innkomne uttalelser og merknader.

Page 53 of 55 Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef foreslår på bakgrunn av innkomne uttalselser og merknader følgende endringer i planen: hjemle krav om opparbeidelse av friområdet langs sjøen, med gangveg og tilhørende anlegg, i planbestemmelsene, og stille krav til at området skal opparbeides ihht godkjent detaljplan før igangsettingstillatelse gis; jfr. 12. myke opp reguleringsgrensen mellom friområde på land og friområde i sjø legge inn i planbestemmelsene at tiltak i sjø også må behandles etter Havne- og Farvannsloven; jfr. 14. sette av areal til ny trafo ved fellesområde/ miljøstasjon legge inn 100 m fortau langs det smaleste partiet av Kalvatrevegen forskyve adkomst til utbyggingsområdet noe, slik at den legges på utbyggers eiendom.grense mellom felles parkering og område for frittliggende bolig forskyves med 3 m for å få tilstrekkelig parkeringsareal. Felles grøntanlegg på 64/ 625 tas ut av planen teknisk sjef foreslår uavhengig å endre utnyttelsen i område for frittliggende enebolig fra 35 til 30 % BYA, da dette er en svært høy utnyttelse for frittliggende bebyggelse. Det er i behandlingen av de enkelte uttalelser og merknader foreslått mindre endringer i planforslaget. Dette betinger at de grunneiere som berøres av de foreslåtte endringer får anledning til å uttale seg før planforslaget blir endelig godkjent. Dersom det ikke kommer inn merknader fra noen av de berørte parter, vil teknisk sjef anbefale at planforslaget godkjennes av det faste utvalget for plansaker. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanavdelinga sier i sin uttalelse: Uttalelsen er også innsendt på vegne av fylkeskommunens kulturseksjon, og Fylkesmannembetet. Har ingen merknad til det "makebyttet" som er gjort vedrørende friområde i planen. Foreslått løsning ser grei ut i et så sentrumsnært område. Ber imidlertid om at det legges inn gangsti i friområdet med tanke på videreføring/ realisering av sammenhengende ferdselstrace langs sjøen. Det må stilles krav til ferdigstillelse i planbestemmelsene. Teknisk sjefs vurdering: Teknisk sjef ser betydningen av å få opparbeidet gangveg langs sjøen, og også å hjemle krav om opparbeidelse i planen. Søker ønsker å opparbeide strandsonen og tilrettelegge friområdet for allmenn bruk, men har pr. i dag ikke detaljerte planer for hvordan arealet best kan utnyttes. Teknisk sjef mener derfor det er uheldig å binde opp plassering av slik gangveg i planen uten at utnyttelsen av friområdet som helhet er gjennomtenkt. Teknisk sjef foreslår derfor å hjemle krav om opparbeidelse av friområdet langs sjøen, med gangveg og tilhørende anlegg, i planbestemmelsene, og stille krav til at området skal opparbeides ihht godkjent detaljplan før igangsettingstillatelse gis; jfr. 12. Teknisk sjef foreslår å myke opp reguleringsgrensen mellom friområde på land og friområde i sjø slik at planen legger til rette for en hensiktsmessig opparbeidelse av strandsonen. Strandsonen består i dag av eldre fylling og har ikke naturlig strandlinje.

Page 54 of 55 2. Kystverket 2. distrikt sier i sin uttalelse: Planen legger opp til å lede spillvann og overvann til sjø. Planen legger ikke opp til andre tiltak i sjø som berører Kystverkets ansvarsområde. Ber om at bestemmelse om at tiltak i sjø også må behandles etter Havne- og Farvannsloven innarbeides i planbestemmelsene. Teknisk sjefs vurdering: Uttalelsen foreslås etterkommet i det foreliggende planforslag; jfr 14 3. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: Bebyggelsesplanen legger opp til 24 nye boenheter, og det må i planen avsettes areal til ny trafo. Foreslår å legge denne i tilknytning til "annet fellesareal miljøstasjon". Ytre mål på kiosk kan være 3x3 m. Det må være varig adkomst for stor lastebil til trafoen. Teknisk sjefs vurdering: Uttalelsen foreslås etterkommet i det foreliggende planforslag. Adkomst er dimensjonert for liten lastebil 3. Karmsund Havnevesen sier i sin uttalelse: Ingen merknader. B. Private merknader: 1. Olaug og Jostein Sund, 64/25, sier i sin merknad: Er nærmeste nabo til byggeområdet. Kalvatre er et fredelig villastrøk. Det er allerede godkjent 16 leiligheter ca 50 m sørøst for eiendommen. Nå kommer 24 til. Denne utbyggingsiveren går over alle grenser. Kalvatrevegen er i hovedsak uten fortau og er uegnet for den økte trafikken dette vil medføre. Enkelte steder er vegen så smal at en bil og fortgjenger ikke kan møtes. Hvor er hensynet til barna som skal ferdes til skole og fritidsaktiviteter? Er sterkt uenig i teknisk sjefs konklusjon angående at møteplass og fartsreduserende tiltak er tilstrekkelig. Hvis antall boenheter opprettholdes må Kalvatrevegen utbedres i sin helhet, fra Stangelandsgata/ Diagonalen. Mener det er tragisk at utbygger velger blokkleiligheter med overdreven arealutnyttelse, lite sol og dårlig utsikt for de fleste, fremfor for eksempel terrasseleiligheter med Koperviks beste sjøutsikt. Teknisk sjefs vurdering: Teknisk sjef må si seg enig i at standarden på Kalvatrevegen er dårligere enn ønskelig i forhold til den økte trafikkbelastningen i området. Man har sett nærmere på det totale trafikkbildet i Kalvatreområdet, og ser at Kalvatrevegen fra krysset Svein Larsens veg/ Kalvatrevegen og innover vil bli adkomst til totalt 72 boliger. Dette vil gi en ÅDT på ca 360. Dersom ledige utbyggingsarealer utnyttes vil man kunne få ca 100 boliger med en ÅDT på 500. Ihht kommunal vegnorm skulle man da hatt en regulert vegbredde på 7 m med en opparbeidet vegbanebredde på 5m. En vegbanebredde på 3,5 m + møteplasser er en alternativ løsning til dette med tanke på biltrafikken, som også vil være fartsreduserende i seg selv. Et slikt antall boliger vil også medføre en del gang- og sykkeltrafikk, som jo blir en sårbar trafikkgruppe når bilen skal frem. Det må her nevnes at det er opparbeidet/ planer om opparbeidelse av fortau fra Diagonalen og frem til krysset med Lennsmannsvegen. Ideelt sett burde man sikret opparbeidelse av veg og fortau ihht standard herfra og frem til utbyggingsområdet. Man må likevel se på hva som er rimelig og realistisk å få til. Denne vurderingen ble også lagt til grunn da man ikke stilte slike krav ved 1. gangsbehandlingen av planen. Strekningen fra krysset med Lennsmannsvegen og frem til planlagt fortau har en vegbanebredde på ca 5 m. Så snevres vegbanen inn til ca 3,5 langs en strekning på ca 100 m frem til planområdet.teknisk sjef foreslår å legge inn fortau langs Kalvatrevegen på dette smaleste partiet av vegen frem til adkomsten til området. Kombinasjonen 3,5 m vegbane + møteplass for bil, samt fortau vil gi nokså sikker fremkommelighet for alle trafikkgrupper her. Dette er et krav som burde være overkommelig for utbygger, når man får en så pass høy utnyttelse som her. Til sammenligning ble det i reguleringsplan for Gofarneset stilt krav om opparbeidelse av ca 550 m fortau, hvor kostnadene til dette skulle fordeles på 90 boliger, dvs at man måtte dekke inn 6 m fortau pr

Page 55 of 55 bolig. I det foreliggende planforslag vil man måtte dekke inn 100 m fortau på 24 boliger, dvs 4 m fortau pr bolig. Når det gjelder planens utnyttelse vises det til Fylkesdel for areal og transport på Haugalandet, som gir retningslinjer for utnyttelsesgrad i utbyggingsområder. Fylkesdelplanens minstenorm sier 3 boliger/ da i gangavstand fra sentrum (1 km). Det foreliggende planforslag har en utnyttelse i tråd med dette, med totalt 25 boliger på 8,2 da. Leilighetsbygg er selvsagt et nytt og uvant element i et etablert villastrøk. Likevel må man påregne økt utnyttelse av sentrale utbyggingsarealer som jo er et knapphetsgode. Utbyggers valg av boligtype gjør at leilighetene får ganske varierende utsikt og solforhold. Solforholdene er dokumentert ved soldiagrammer vedlagt til 1.gangsbehandlingen. Man har ellers gjort noen grep i planen for å få på plass bedre både private og felles utendørs oppholdsarealer før planen ble 1. gangsbehandlet. 2. Oskar Finne, 64/625 og 982, sier i sin merknad: Parsell 64/982 eies av undertegnede og er ikke del av utbyggingsområdet. Ber om at dette meddeles eiendomsregisteret og utbygger. Protesterer mot en så stor og massiv utbygging i området. Kalvatrevegen er ikke i nærheten av å være dimensjonert og trafikksikker for en slik trafikkøkning. Grensen for forsvarlig trafikkavvikling er for lengst overskredet i og med godkjennelse av tilsvarende prosjekt like i nærheten. Teknisk sjef vurdering: Ved offentlig ettersyn ble Finne oppmerksom på at hans eiendom 64/982 ikke var vist på kartet, verken med g/bnr eller ved eiendomsgrense. Tilsynelatende var dette arealet en del av 64/106, 296 som skulle bygges ut. Da kommunen ble gjort oppmerksom på dette ble feilen i det digitale kartverket rettet opp, arealet ble innlemmet i 64/625. Teknisk sjef foreslår å forskyve adkomst til utbyggingsområdet noe, slik at den legges på utbyggers eiendom. Felles grøntanlegg på 64/ 625 tas ut av planen. Tapt areal som følge av at felles parkering reduseres tas av område for frittliggende enebolig. Grensen forskyves med 3 m. Når det gjelder utnyttelse og trafikkforhold i Kalvatrevegen vises det til teknisk sjefs vurdering av forrige merknad. Sak 0215/05 Side 103 av 102 Sak 0215/05 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK - 2005 Side 102 av 102 Saksbehandler: Sentralarkiv Saksansvarlig Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/00086 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0215/05 Hovedutvalg teknisk 29.09.05 1. DS FMV 0436/05, 0581/05, 0582/05, 0591/05 0646/05. 2. DS MEL 0191/05, 0225/05, 0254/05 0278/05.