EKSEMPEL PÅ BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGG I SKOLEBEHOVSPLANEN

EKSEMPEL PÅ BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGG I SKOLEBEHOVSPLANEN Eksempelet er hentet fra Skolepolitisk sak i Åmot kommune, oktober 2004 2.1 Skoleanleggene i Åmot 2.1.1 Deset oppvekstsenter Barneskole Kapasitet: 25 elever Brutto bygningsareal: 494 m 2 Tomteareal: 6 925 m 2 Antall elever: 19 Antall barn i SFO: 4 Pedagogisk personale: 3,2 årsverk *) Andre ansatte: ingen **) *) Inkl. personale i barnehagen **) Vaktmester og renholdstjenester er organisert i områdeteam. Andre brukere av anlegget: En avdelings barnehage med 12 barn og 2,0 årsverk pedagogisk personale i 2004/05 Bygninger og bygningsdeler: Skolebygningen ble oppført i tre- og betong- /murkonstruksjoner i 1958. Bygningen har en etasje og underetasje (se bilde). I tillegg er det et lite loft som verken har bruksareal eller lagerareal. Skolen disponerer også tid i grendahuset, som ligger like i nærheten (bygning bak i høyre billedkant). Bygningsdel Innhold Bruttoareal Byggeår Skolebygning Underetasje: Barnehage, SFO, teknisk 210 m 2 rom/ lager 284 m 2 1. etasje: Skolens undervisningsarealer og 1998 *) kontor Grendahus Brukes til kroppsøving og heimkunnskap *) Skolebygningen ble rehabilitert og ombygget til et oppvekstsenter i 1998. Bygningsmassens egnethet til skolevirksomhet: Bygningsmassen er godt egnet for det antall elever og barn som skolen og barnehagen har i dag. Dersom elevtallet øker vil grendahuset kunne tas i bruk i enda større grad. Skolen har for lite lagerkapasitet (inne- og utelager). Bygningsmessig tilstand: Bra Tekniske anlegg: Bra. Bygningen har vannbåren varme og godt ventilasjonsanlegg. 1

Helse- miljø og sikkerhet: Skolen ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i 2003. Brannvarslingsanlegg er installert, men skolen mangler telefonlinje ved strømbrudd. Tilrettelegging for funksjonshemmede: Skolen har ikke behov for heis. Det er tilrettelagt med ramper for bevegelseshemmede. Det er ikke gjort tilrettelegging for syns-eller hørselshemmede. Skolens uteområde har få lekeapparater, men har asfaltert ballplass og store grøntområder (gressplen). Skogen utenfor er mye brukt av elevene. Det er et inngjerdet lekeareal for barnehagen. 2.1.2 Osen skole (en del av Osen oppvekstsenter) Barneskole Kapasitet: 140 elever Brutto bygningsareal: 1 780 m 2 Tomteareal: 11 045 m 2 Antall elever: 36 Antall barn i SFO: 2 Pedagogisk personale: 7,4 årsverk *) Andre ansatte: ingen **) *) Inkl. personale i barnehagen *) Vaktmester og renholdstjenester er organisert i områdeteam. Andre brukere av anlegget: Ingen (Osen oppvekstsenter sin barnehage er plassert i en bygning ved Osen skogskole) Bygninger og bygningsdeler: Bygningsmassen består av en nyere- og en gammel del. Gammel del er oppført i 1952 og består av kjeller med to overliggende etasjer (se bilde). Den nyere delen er oppført i 1975 og består av underetasje med en overliggende etasje (bare en liten del av den nyere delen vises på bildet). Bygningsdel Innhold Bruttoareal Byggeår U.etg: Tekn. rom /lager, sløyd og skolekjøkken Gammel del 1. etg: Klasserom, lærerarb.plasser og 1 220 m 2 1952 personal 2. etg: Klasserom, lager og toaletter Nyere del U.etg: Gard/dusj, forming og boksamling 1. etg: Folkeboksamling, klasserom, grupperom og kontorer 560 m 2 1975 2

Bygningsmassens egnethet til skolevirksomhet: Bygningsmassen er i utgangspunktet egnet til undervisningsformål, men rominndelingen er utdatert i forhold til dagens krav. Tilrettelegging for nye organiserings- og undervisningsformer med nye læringsarealer er derfor nødvendig. I den forbindelse vil en samlokalisering av barnehage, SFO og barneskole være fornuftig. Bygningsmessig tilstand: Gammel del har bærekonstruksjoner i betong/murverk. Overflater og innredning har stort sett eldre standard som trenger oppussing/modernisering. Nyere del har bærekonstruksjoner i leca/limtre og dekke av betong. Overflater og innredning har relativt moderne og normal standard med behov for noe oppussing. Den gamle delen av skolen har bedre lydisolerende egenskaper mot støy fra skytefelt enn den nye delen. Tekniske anlegg: Skolen har ikke ventilasjonsanlegg. Det er et eldre vannbårent varmeanlegg i gammel del, mens den nyere delen er direkte elektrisk oppvarmet. Fyrrom har i dag el-kjel og en kombinert olje-/fastbrenselkjel. For elektro/tele og data har skolen anlegg som må skiftes ut eller renoveres fullstendig. Helse- miljø og sikkerhet: Skolen er ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Luftmengde og luftkvalitet må kraftig forbedres. Teppegulv i nyere del må fjernes. Forøvrig må tiltak mot brann og for sikkerhet iverksettes. Skolekjøkken er umoderne og må totalrenoveres. Lys på uteområder bør forbedres eller oppgraderes. Tilrettelegging for funksjonshemmede: Bygningsmassen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede og Kommunelegen har stilt krav om at dette må gjøres. Skolen har store utearealer, med en stor asfaltert ballbane, store grøntområder og gode lekeplasser med lekeapparater. Skolen har avsatt plass til henting og bringing av elever med buss/bil og tilstrekkelig parkeringskapasitet. 2.1.3 Rena skole Barneskole Kapasitet: 330 elever *) Brutto bygningsareal: 3 690 m 2 **) Tomteareal: 68 062 m 2 ***) *) ved bruk av heimkunnskapsrom på ungdomsskolen og gymnastikk i idrettsbygget **) ikke medregnet idrettsbygget ***) inkludert idrettsbygg og Trollhaugen barnehage Antall elever: 288 Antall barn i SFO: 62 Pedagogisk personale: 26,5 årsverk Andre ansatte: 9,25 årsverk 3

Andre brukere av anlegget: Det er utleie til lag/foreninger på kveldstid. Anlegget brukes også til overnatting i forbindelse med Birkebeinerrenn og ritt. Bygninger og bygningsdeler: Skolen ble opprinnelig bygget i 1978. I 1997 fikk skolen et tilbygg til de yngste elevene og en del ombygging i resten av bygningsmassen. Skolen er bygget i betongog trekonstruksjoner og har nå et samlet areal på 3.690 m 2 BTA fordelt på 3 etasjer. Sør for barneskolen ligger et frittliggende idrettsbygg med en 2-etasjes tannklinikk og helsestasjon. Bygget ble tatt i bruk i 1977, og ble opprinnelig planlagt for utvidelse til idrettshall. Idrettsbygget brukes både av barneskolen og Åmot ungdomsskole. 1997 Bygningsdel Innhold Bruttoareal Byggeår U.etg: Formingsrom (sløyd, tekstil og keramikk), natur og miljørom, samt et stort samlings/ 737 m 2 Eldste del musikkrom (i tilfluktsrom) 1469 m 2 1978 *) 1. etg: 10 klassebaser, bibliotek, personalog administrasjonsarealer 117 m 2 2. etg: Hems over biblioteket U.etg: Teknisk rom Tilbygg 1. etg: 4 klassebaser, SFO-areal og grupperom 220 m 2 847 m 2 2. etg: Lærerarbeidsplasser, datarom og tekn. rom 300 m 2 Idrettsbygg Vestibyle med toaletter og kjøkken, stor gymsal m/utstyrslager, garderobe- og dusjanlegg og tribune. I tillegg rommer 690 m 2 1977 bygget en tannklinikk og helsestasjon. *) noe ombygging i 1997 Bygningsmassens egnethet til skolevirksomhet: Småskoleavdelingen i tilbygget er brukbart tilrettelagt for nye læringsmetoder og ny pedagogikk, men kjøkkenet til SFO kan med fordel utvides. Den eldste delen har behov for en del ombygging for å tilfredsstille dagens krav til moderne læringsarenaer. På grunn av manglende bevilgninger ble ikke alle planlagte tiltak i den eldste delen gjennomført i byggeprosjektet i 1997. Denne delen bør bl.a. få mer fleksible læringsarealer med muligheter for ulike romstørrelser (foldevegger mellom klasserom og flere grupperom). I tillegg bør hemsen på skolens mediatek bygges inn. Dersom skolen skal kunne ta i mot det forventede elevtallet i årene framover, må arealet utvides og/eller så må skolen få disponere areal på ungdomsskolen. Bygningsmessig tilstand: Er god, bortsett fra at taket på den eldste delen må rehabiliteres (utlufting og etterisolering samt ny taktekking). Taket på idrettsbygget bør tilstandsvurderes. Tekniske anlegg: Samlet sett er forholdene gode. Det ble bl.a. installert vannbåren varme i hele bygget i 1997. Utbedringsbehov/mangler: Bedre styring av 4

varmeanlegget er nødvendig. Samlings-/musikkrommet i skolens underetasje mangler ventilasjon. Noe utskifting av PCB-holdig armatur gjenstår i eldre del og i hele idrettsbygget. Oppvarming og ventilasjon i idrettsbygget må forbedres (det er bl.a. for kaldt i gard./dusj) Helse- miljø og sikkerhet: Skolebygningen er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Brannsikringen er også tilfredsstillende. Det gjennomføres flere øvelser med alarmanlegget hvert år. Vernerunder gjennomføres årlig ute og inne. Tilrettelegging for funksjonshemmede: Det er heis mellom skolens underetasje og første etasje. Alle inngangene er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Innvendige trappetrinn er markert for synshemmede. Det er lagt til rette for montering av teleslynge for hørselshemmede (men skolen har ingen elever med det behovet i dag). Skolen disponerer et tilfredsstillende og godt tilrettelagt uteområde. Det er asfaltert areal for ballspill, grusbaner for fotball, volleyballbane på gress og godt med lekeapparater. Skogen vest for skolen brukes også til mange uteaktiviteter. Her finnes bl.a. 2 stk. sykkelløyper, 3 gapahuker og leirplass. Trafikkforholdene ved skolen er ikke bra. Det er en del kaos på parkeringsplassen i forbindelse med skolestart og skoleslutt. Den samme parkeringsplassen brukes av foreldre som henter/bringer elever, skolebusser (også med elever til ungdomsskolen), skolens ansatte og besøkende til helsestasjon og tannlege. 2.1.4 Åmot ungdomsskole Ungdomsskole Kapasitet: 230 elever *) Brutto bygningsareal: 6 807 m 2 *) Tomteareal: 27 993 m 2 *) Det er mye areal i kjeller og på loft som ikke kan brukes til undervisning. Kapasiteten er anslått ut fra de arealer som brukes i dag. Antall elever: 146 Pedagogisk personale: 22 (ansatte) Andre ansatte: 5 Andre brukere av anlegget: Rena barneskole disponerer tid på skolekjøkkenet og bruker også gymnastikkbygget. Ungdomsskolen har p.t. også en liten gruppe flyktninger og innvandrere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Skolen vil også, om behovet oppstår, få ansvaret for opplæringen av voksne med rettigheter på grunnskolens område (voksne funksjonshemmede) og voksne uten fullført grunnskoleopplæring. Utenom skoletid er det utleie til lag og foreninger. Anlegget brukes også til overnatting i forbindelse med Birkebeinerrenn og ritt. 5

Bygninger og bygningsdeler: Bygningsmassen til ungdomsskolen består av flere bygg som henger sammen. Det eldste bygget (blokk B) er et 3 etasjes betongbygg fra 1920 som i dag huser skolens administrasjons- og personalavdeling. Bygget gjennomgikk en stor oppgradering i 1993. Vest for administrasjonsbygget ligger det nyeste bygget (blokk F), som er et 3- etasjes betongbygg fra 1993. Enda lenger mot vest ligger blokk A fra 1963, som er bygget i tre og betong og som omfatter en 3 etasjes teoretisk fløy og en 2 etasjes praktisk fløy (medregnet kjelleretasjen) Skolens gymnastikkbygg (blokk C) ligger øst for administrasjonsbygget. Dette er et 2 etasjes betongbygg fra 1964. Ungdomsskolen bruker også det nyere frittliggende gymbygget som ligger mellom Rena barneskole og ungdomsskolen (skolene deler tiden i begge gymbyggene). Bygningsdel Innhold Bruttoareal *) Blokk A (praksisfløy) Blokk A (teori fløy) Blokk B (adm fløy) Blokk F (kantine/aud) Blokk C (gymbygg) U.etg: Tekniske rom og lagerrom (delvis utgravd) 1. etg: Spes.rom for heimk. og kunst og håndverk U.etg: Tekniske rom og lagerrom (delvis utgravd) 1. etg: Klasseromsarealer 2. etg: Klasseromsarealer U.etg: Tekniske rom, lager og vaskesentral 1. etg: Administrasjon, resepsjon og møterom 2. etg: Lærerarb.plasser, garderobe og pers.rom U.etg: Toaletter og musikkrom (i tilfluktsrom) 1. etg: Elevkantine, HC-toalett og lager 2. etg: Bibliotek, natur&miljørom og auditorium Skolens egen gymnastikksal med scene og nødvendige birom, samt et svømmebasseng (som ikke er i bruk). I tillegg er det flere lagerrom som delvis brukes til skolemuseum, en hall som har vært brukt til undervisning og mange tekniske rom. Byggeår 270 m 2 719 m 2 1963/64 155 m 2 548 m 2 621 m 2 1963/64 419 m 2 419 m 2 419 m 2 1920/93 **) 256 m 2 253 m 2 268 m 2 1993 Uetg: 736 m 2 1. etg: 1963/64 736 m 2 *) I tillegg kommer et areal på til sammen 988 m 2 i mellombygg (trappehus) mellom blokk A og F og mellom blokk B og F, samt loftsarealer i blokk B og C, samt kjellerareal under svømmebassenget i blokk C. **) Renovert i 1993 (samtidig ble også blokk A og C noe renovert) Bygningsmassens egnethet til skolevirksomhet: Skolen har tradisjonelle klasserom, store spesialrom og få grupperom. Elevene sine arealer er dårlig tilrettelagt for nye læringsmetoder og ny pedagogikk. Skolen har 6

rikelig med areal, men bør ombygges og tilpasses for å få mer funksjonelle og fleksible arealer som kan legge grunnlaget for et bedre læringsmiljø. Bygningsmessig tilstand: I det nyeste bygget (blokk F) er tilstanden god. Det renoverte bygget (blokk B) er bra innvendig, men trenger rehabilitering av tak, taktekking, fasadeoppussing og utskifting av eldre rørsystemer. Resterende bebyggelse er nedslitt og trenger en vesentlig rehabilitering i tillegg til ombyggingen nevnt over. Tekniske anlegg: Tilstanden for tekniske anlegg samsvarer med bildet som er gitt for bygningsmessig tilstand. Rehabiliteringsbehovet for tekniske anlegg i blokk A og blokk C er like stort som behovet for bygningsmessig rehabilitering. Blokk A og C har ikke vannbåren varme. Dette, samt alternativ fyring med for eksempel biobrensel, bør vurderes nå. Dessuten må sentralt driftskontroll (SD-anlegg) fornyes og sentral PC med program bør plasseres på Åmot ungdomsskole. Helse- miljø og sikkerhet: Skolebygningen er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Brannsikringen er tilfredsstillende. Det gjennomføres flere øvelser med alarmanlegget hvert år. Vernerunder gjennomføres årlig ute og inne. Tilrettelegging for funksjonshemmede: Skolen har heis mellom kjeller, første og andre etasje. Det er tilrettelagt med ramper for adkomst til heis, men rullestoler kan ikke benytte skolens hovedinngang (rampe på baksiden). Skolen har et rom som er tilrettelagt for hørselshemmede. Skolen har stor glede av skogs- og naturområdene som ligger i nærheten, men skolens eget uteområde kunne med fordel vært bedre tilrettelagt. I dag har skolen en asfaltert skoleplass med håndballbane og en basketballbane (uten kurver), samt en egen idrettsplass syd for skolen med fotballbane (grus). Skolen planlegger tiltak på uteområdene og har bl.a søkt om midler fra fylket til ballbinge og uteamfi. Det er tilfredsstillende antall parkeringsplasser for ansatte foran skolebygningene. Elever som kommer med buss settes av på samme sted som barneskolens elever, ved det nyeste idrettsbygget. 7