for Siste revisjon: 18.12.2013
Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 5 3 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET... 10 3.1.1 Elektrisitet generelt... 10 3.1.2 Sentralnett og regioalnett i Vesterålen... 11 3.1.3 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd:... 13 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ANNEN ENERGI... 14 3.3 STASJONÆR ENERGIBRUK... 15 3.4 LOKAL ENERGITILGANG... 17 4 FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK... 18 5 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER... 21 5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER... 21 5.2 KOMMUNAL BYGNINGSMASSE... 21 5.3 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 23 5.3.1 Vannkraft... 23 5.3.2 Vindkraft... 24 5.3.3 Vannbåren varme... 24 5.3.4 Varmepumpe... 25 5.3.5 Fjernvarme... 25 5.3.6 Spillvarme... 26 5.3.7 Biobrensel... 26 5.3.8 Avfall... 27 5.3.9 Solenergi... 27 6 VEDLEGG... 29 SIDE 2 AV 34
Sammendrag Befolkningsutviklingen i har over tid vist en nedadgående trend, men samtidig øker antall fritidsboliger. Som følge av dette ser vi en svak økning i husholdningskraft. Samlet stasjonær energibruk i kommunen over perioden 1991 til 2011 har også vært svakt nedadgående. Dette skyldes i hovedsak nedgang i sysselsetting og befolkning. Sårbarheten i forsyningen av er først og fremst knyttet til sårbarheten i overliggende sentralnett i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. I tillegg forsynes Bø kun over én enkelt regionalnettlinje fram til Reinshaugen transformatorstasjon. Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett i kommunen. Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med gjeldende felleskommunal Klima- og energiplan (KEP). har i samarbeid med Øksnes kommune utarbeidet en felles "Energi- og klimaplan", som ble offentliggjort i 2010. SIDE 3 AV 34
1 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Førsteutgaven av utredningen forelå i 2004. Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2010. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og. Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra Vesterålskraft Nett AS. har i samarbeid med Øksnes kommune utarbeidet en felles Energi- og Klimaplan 2010-2020, og denne er forankret som en del av kommunedelplanen i begge kommunene. Revisjon av Lokal energiutredning 2013 er samkjørt med gjeldende flerkommunal KEP, gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal samstemmes med gjeldendeklima- og energiplan og helst samkjøres med kommunens revisjon av denne. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Øistein Nilssen 76 11 25 00 oistein@vesteralskraft.no Einar Botnmark 76 11 42 00 einar.botnmark@boe.kommune.no SIDE 4 AV 34
2 Informasjon om kommunen Beliggenhet ligger i regionen Vesterålen i Nordland fylke. Tradisjonelt har næringslivet i kommunen vært basert på primærnæringene spesielt fiskeriene, men landbruket har også spilt en vesentlig rolle. Kommuneadministrasjonen er lokalisert til Straumsjøen sentralt i kommunen. Figur 2.1 Oversiktskart Befolkning Pr. 1. januar 2013 hadde 2.654 innbyggere. Dette er en nedgang med 184 innbyggere siden forrige energiutredning. Innbyggerne er i hovedsak bosatt i bygdene Steine/ Vinje i sør, Straume Straumsjøen midt i kommunen og Eidet Malnes nord i kommunen. De siste atten årene (1995-2013) har befolkningsutviklingen vist en reduksjon på 24,8 %. Den største delen av denne befolkningsreduksjonen skjedde før 2009, og reduksjonen i Bø har vært på kun 6,5 % i perioden etter 2009. Se fig. 2.2. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen fortsatt skal reduseres frem mot 2020. Til sammenligning har innbyggertallet i Vesterålen samlet hatt en gjennomsnittlig økning på 0,9 % i perioden 2009-2013, der Bø, Lødingen og Andøy er de tre eneste kommunene med befolkningsnedgang. SIDE 5 AV 34
Kommune 1995 ant. pers. 2009 ant. pers. 2013 ant pers.: Endring ant pers. 2009/2013: Øksnes 4790 4418 4472 54 1,2 kommune Bø 3530 2838 2654-184 -6,5 kommune Lødingen 2674 2242 2220-22 -1,0 kommune Hadsel 8639 7950 8050 100 1,3 kommune Andøy 6211 5034 5024-10 -0,2 kommune Sortland 8784 9732 10082 350 3,6 kommune Vesterålen 34628 32214 32502 288 0,9 Endring i % 2009/2013 Figur 2.2 Befolkningsutvikling i regionen Figur 2.3 Befolkningsendring - aldersfordelt SIDE 6 AV 34
Næringsliv Bø kjennetegnes av nærhet til store og viktige naturgitte ressurser på hav og land. Dette kommer først og fremst til syne i fiskeri - og landbruksnæringa som samlet står for en stor del av sysselsettinga i privat sektor. Likevel kan man se at antall sysselsatte i denne næringa har minket kraftig i løpet av de siste 12 årene. Næringslivet i Bø består i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av bedriftene finnes innenfor: Fiskeri og oppdrett Landbruk Servicenæring Produksjonsbedrifter Kommunale tjenester og administrasjon Følgende figur viser utvikling i sysselsetting etter bosted og sektor i i årene 2000 2012: Sysselsatte i etter bosted og sektor. År 2000-2012 1400 00 Uoppgitt 1200 90-99 Personlig tjenesteyting 1000 86-88 Helse- og sosialtjenester 800 85 Undervisning 600 84 Off.adm., forsvar 400 200 0 2000 2005 2008 2009 2010 2011 2012 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 05-43 Sekundærnæringer Figur 2.4 Sysselsetting SIDE 7 AV 34
I alt var det 1.163 sysselsatte etter bosted i ved utgangen av år 2012. Antall sysselsatte i ble gjennom hele perioden 2000 2012 redusert med 195 eller ca. 14 %. Den største prosentvise nedgangen i årene 2000-2012 finner vi i sektorene; Offentlig administrasjon og forsvar: -57,35 % Jordbruk, skogbruk, fiske: -36,53 % Sekundærnæringer (industri): -25,38 % Undervisning: -26,88 % Den største prosentvise økningen i de samme årene finner vi i sektorene: Varehandel, hotell og restaurant osv.: 12,88 % Helse- og sosialtjenester: +12,63 % Personlig tjenesteyting: +9,52 % Klimatiske forhold har typisk kystklima med relativ varm sommer og mild vinter. Figuren viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 4,4 gr. C og det kommer 1017 millimeter nedbør i et gjennomsnittsår. Klimautslipp Figur 2.5 Klimatiske forhold Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne oppdatere statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave av LEU 1. 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 Utslipp til luft av klimagasser. 1000 tonn CO 2 ekv. Alle typer utslipp fra alle utslippskilder. Kommuner i Vesterålen 1991-2007 Lødingen Hadsel Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn Aksetittel 0,1000 0,0500 Bø Øksnes Sortland CO 2 -ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i utslipp av klimagasser 0,0000-0,0500 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Andøy Vesterålen illustreres i følgende figur: -0,1000-0,1500-0,2000 Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen 1 Kilde SSB, Statistikk 03550 (opphørt, ikke tilgjengelig) SIDE 8 AV 34
Vi ser av figur 2.6 at utslippene øker for nesten alle kommunene i Vesterålen. Den relative økningen er høyest i Øksnes kommune og lavest i, med en reduksjon fra 15.000 tonn til 13.000 tonn, en reduksjon på -13,3 %. Figur 2.7 Klimautslipp i Bø Vi ser av denne figuren at de største utslippene fra kommer fra landbruket. Bø kommune har et relativt stort landbruk basert på husdyrproduksjon. Dette gir utslipp i form av avgasser fra husdyrgjødsel, silo mv. Vi ser at dette utslippet har sunket i løpet av de siste årene. Dette skyldes strukturendringer i landbruket. Vi ser at øvrige relativt store utslipp fra kommer fra mobil forbrenning eller fra kjøretøy. Vi ser at utslippet fra bensinbiler har sunket samtidig som utslipp fra dieselkjøretøy øker. Dette har sammenheng med at Bø har en spredt befolkningsstruktur, relativt stor utpendling og en betydelig handelslekkasje mot Sortland. Dette i sum gjør Bø til et samfunn som i stor grad er avhengig av bilen. SIDE 9 AV 34
3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi - Elektrisitet 3.1.1 Elektrisitet generelt Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kv til 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk SIDE 10 AV 34
3.1.2 Sentralnett og regioalnett i Vesterålen Sentralnettet i Vesterålen Sentralnettet i regionen har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med sterke forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kv ledninger mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og over Ofotfjorden til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til Evenesmarka, der ei ledning føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon nær Strand ved Sortland, mens den andre linjen går til Kanstadbotn. Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er innlemmet i det felles sentralnettet i vårt område. Lofotringen et regionalnett med sentralnettfunksjon Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kv ledning, som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet. Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kv ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på Austvågøya), Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på Sortland og tilbake til Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert med blå linjer, vestover). Denne ringforbindelsen er kjent som Lofotringen. Ringforbindelsen utgjør hovedforsyningen av kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft. I tillegg utgjør Lofotringen en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad by/hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra Bjerkvik via Kilbotn). Statnett eier 132 kv ledningen Hinnøy Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132 kv linje Sortland Hadselhamn Melbu, og Lofotkraft eier 132 kv-forbindelsen Melbu Fiskebøl Kvitfossen Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men et vedtak fra mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis status som sentralnett dersom anleggene selges fra dagens eiere til Statnett SF. Kartet nedenfor viser en faktisk situasjon fra 13. mars 2013, der et enkelt utfall (etter brann) i forbindelsen mot Harstad nær Tjeldsundbrua gjorde at Harstad by/hålogaland Kraft og Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. (Røde piler markerer forsyningsvei, mens stiplet linje markerer utfalt eller nødutkoblet linje.) Det viste seg at gjenværende forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms med Harstad og Ofoten med Narvik. (ref. lenker under Vedlegg/Kilder) SIDE 11 AV 34
Sårbarhet i Lofotringen: (N-1) - kriteriet I fagkretser regner man med at N (et gitt antall) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et spesifikt område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne opprettholdes selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også klare hele forsyningen). Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer) der hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut. Tilsvarende er det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig med manglende reserve i kraftsystemet. Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare elforsyninger i kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet for sikker elforsyning. Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø, Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen men hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen fra Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon. Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 66 kv spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i og Melrabben i Øksnes kommune. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kv) i de respektive kommunene. I tillegg er det også en 66 kv regionalnettslinje som forsyner Hinnøysiden i Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via transformatorstasjonen Sortlandsund (66/22 kv), plassert nær Sortlandsbrua, på Hinnøysiden. Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning på ca. 840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca. 1 130 km, og forsyner ca. 11 800 offentlige og private elektriske anlegg. Høyspent og lavspent nett i Ei ny 66 kv regionalnettslinje ble rundt år 2000 sluttført, med økt kapasitet i forhold til den gamle, fram til regionalnettstasjonen Reinshaugen. Av hensyn til miljø og hekkende vadefugler påla NVE samtidig rivning av den gamle 66 kv linjen, bygget på tidlig 1960-tall. Det ble samtidig videreført en 66 kv forbindelse ned til Steine, der det også ble etablert en 66/22 kv transformatorstasjon. I består det høyspente distribusjonsnettet av en lett blanding mellom luftlinje og kabel (22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftlinjenett (22 kv). Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i er forsynt fra transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine. Distribusjonsnett er bygget opp som kombinert luftlinje- og kabelnett. I SIDE 12 AV 34
tettstedene er nettet mer og mer utført som kabelnett. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Nettbyggingen består hovedsakelig av gjeninvesteringer i bestående nett. Det er tilstrekkelig linjekapasitet fra de to sentrale transformatorstasjonene til de forskjellige forbrukstyngdepunkt (tettsteder og bygdesentra), og med muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Enkelte utpregede «fritidsboligområder» står foran opprusting av gamle nett fra 1940-60-tallet, men nettet i Bø stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens forbrukssituasjon. Sårbarhet i elforsyningen i Gitt at Lofotringen og VK Netts ene forsyningsvei fram til Reinshaugen er intakt, er den øvrige forsyningssikkerheten i Bø god. Sårbarheten for ligger først og fremst i den generelle sårbarheten for sentalnett og Lofotringen (se avsnitt foran), samt i det faktum at det kun er én forsyningsvei til Bø fra Frøskeland i Sortland kommune. 3.1.3 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132 nettselskap, ca. 129 444 rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere. Figur 3.4 Ikke levert energi 2012 (NVE) En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er avbruddsrapportering fra nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE publiserer hvert år avbruddsstatistikk for alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet. Statistikkene forteller blant annet om hvor mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har opplevd og hvor lange avbruddene har vært. Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2. SIDE 13 AV 34
For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket. Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi): Nordland fylke: 0,15 Vesterålskraft: 0,25 Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker: Nordland fylke: 2,62 Vesterålskraft: 4,40 Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker: Nordland fylke: Vesterålskraft: 206,2 minutt 144,5 minutt 3.2 Infrastruktur for energi - Annen energi Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det er ikke fjernvarmeanlegg i. Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. En del større bygninger (skoler, rådhus, Bøheimen) har vannbåren oppvarming. Innenfor kommunen finnes enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Bunker Oil leverer fyringsolje og gass (i liten grad). Det er også noe småproduksjon og salg av ved. SIDE 14 AV 34
3.3 Stasjonær energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmateriale går kun til 2009, og dermed er energibruk for andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m. 2010. Tall t.o.m. 2000 er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert. Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger. Det totale energiforbruket i er relativt stabilt, men synkende. Dette skyldes i hovedsak nedgangen i sysselsetting og befolkning. Figur 3.2.1 Totalt energiforbruk i Bø Energiforbruket i husholdninger er relativt stabilt over perioden. Vi ser at bruken av fyringsoljer reduseres til fordel for biobrensel (ved, pellets mv). Figur 3.2.2 Energiforbruk husholdninger i Bø SIDE 15 AV 34
Energiforbruket innen tjenesteyting er alt vesentlig knyttet til elektrisk oppvarming. Her er energiforbruket synkende over perioden. Dette har sammenheng med den store nedgangen i sysselsetting i denne sektoren. Figur 3.2.3 Energiforbruk tjenesteyting i Bø Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i kommunen, men har en økning over perioden. Figur 3.2.4 Energiforbruk primærnæringer i Bø Selv om sysselsettingen i industrien er sterkt redusert i perioden, er energiforbruket relativt stabilt. Dette avspeiler en effektivisering innen industrien. Figur 3.2.5 Energiforbruk industri i Bø SIDE 16 AV 34
3.4 Lokal energitilgang Lokal elektrisitetsproduksjon i Bø omfatter vindmølle plassert i Hovden. Vindmøllen ble idriftsatt i 1991, har en effekt på 0,4 MW og en årsproduksjon på ca. 1 GWh. 12.08.2013 ble det gitt avslag på søknad om utskiftning av eksisterende vindmølle på Nautneset med en større vindmølle. Eksisterende mølle er over 20 år, og vil bli driftet inntil den stopper eller vedlikeholdskostnader er for store. Vedlikeholdsavtale er sagt opp av leverandøren. For øvrig skjer det ingen kraftproduksjon i. SIDE 17 AV 34
4 Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1990-2009 samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er fremstilt grafisk i Figur 4.1. Figur 4.1 Folkemengde 1990-2009 og framskrevet 2010-2025 Figuren illustrerer at kan miste ca. 555 innbyggere eller nesten 20 % av befolkningen i løpet av denne perioden. Innen 2025 kan det forventes at drøyt 60 % av befolkningen i Vesterålen bor i kommunene Sortland eller Hadsel, eller mer nøyaktig på aksen Sortland Stokmarknes. I øvrige områder og kommuner i Vesterålen forventes en gradvis nedgang i folketallet. SIDE 18 AV 34
For kan dette også illustreres slik: I følge denne prognosen kan det forventes en betydelig reduksjon i barnegruppene og i ungdomsgruppene i perioden. Dette har sammenheng med den sterke reduksjonen av antall personer i aldersgruppen 20-44 år i perioden 1995-2009. Færre etablerere gir i neste omgang færre barn og unge. For aldersgruppen voksne etablerte i alderen 45-66 år vil reduksjonen være -12 % / -103 personer 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0 Befolkningsendring i i perioden 2010-2025. Funksjonelle aldersgrupper. %-endring. 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år og over Figur 4.2 Folkemengde aldersfordelt framskrevet 2010-2025 i Bø I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden Figur 4.3 Totalt energibruk i Bø med framskriving SIDE 19 AV 34
Denne prognosen legger til grunn en svak økning i det totale energiforbruket på ca. 7 % i perioden 2012 til 2025 i. Denne svake økningen er jevnt fordelt på alle næringer basert på utvikling for 2000-2011. SIDE 20 AV 34
5 Alternative energiløsninger 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering Områder med lokale energiressurser For er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til de to siste punktene, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene for utnyttelse av lokale energiressurser. 5.2 Kommunal bygningsmasse Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon om bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført normtallsanalyse og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt. Ebergiforbruk, offentlige bygg. Bygning Forbruk Grunnflate Forbruk / grunnflate Normtall (1997) KWh/år m2 Bøheimen vanl forbr 1.318.737 Bøheimen oppvarming 702.792 Bøheimen, sum 2.021.529 10.000 202 233 Eidet skole 213.197 1.855 115 122 Bø ungdomsskole 354.904 2.300 154 122 Straume skole 436.413 1.560 280 122 Steine skole 168.786 1.608 105 122 Rådhuset 1.442 Figur 5.1 Energiforbruk kommunale bygg SIDE 21 AV 34
Innenfor de fleste sektorer er det større muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og atferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi- og klimaplanen omfatter og som har relevans til energiutredningen følgende: Potensiell reduksjon / produksjon Prosjekt: Aktivitet: Ansv.: Klimagasser Energi Finansiering Pelletsproduksjon Etablering Bioenergi Nord as 0 +73,5 GWh Bioenergi Nord as Bø Fiskeindustri Fryserianlegg se pkt Bø 0 +2 GWh Bø 5.3. Fiskeindustri Fiskeindustri ENOVA Flis / Bioenergi Flisproduksjon 1.000 tonn ENOVA Bioenergiproduksjon NORUT NFR Offentlige bygg Se pkt 5.5. - 2 GWh ENOVA Gjennom denne handlingsplanen vil kunne oppfylle sin målsetting om reduksjon av klimagassutslippene samtidig som aktiviteten økes og produksjonen av ren energi til storsamfunnet kan økes med ca. 75 GWh. SIDE 22 AV 34
5.3 Utnyttelse av lokale energiressurser Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i. 5.3.1 Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i er vist nedenfor: NORDLAND Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw under 3 kr 1000-9999 kw under 3 kr 50-999 kw mellom 3-5 kr 1000-9999 kw mellom 3-5 krsum potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1867 Bø 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 Figur 5.2 Potensial for småkraft i SIDE 23 AV 34
5.3.2 Vindkraft Vesterålskraft Produksjon AS har en vindmølle i Hovden i Bø. Vesterålskraft Vind AS har gjennomført vurderinger av mulighetene for nye vindmøller i Bø. Utredningene har konkludert med terminering nye vindmølleprosjekt samtidig som det er fremmet konsesjonssøknad for erstatning av eksisterende vindturbin i Hovden med en ny og større. I 2013 ble det gitt avslag på denne konsesjonssøknaden. Se pkt. 3.3. av 5.3.3 Vannbåren varme Figur 5.3 Plassering av vindmølle på Hovden og transformatorstasjon på Reinshaugen Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 2011 var det installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye grunnkostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. SIDE 24 AV 34
5.3.4 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.3. Figur 5.3 Illustrasjon varmepumpe (kilde: www.enova.no) Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. 5.3.5 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.4. SIDE 25 AV 34
Figur 5.4 Illustrasjon fjernvarme (kilde: www.ffas.no) 5.3.6 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse. 5.3.7 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i tilveksten av skogvirke. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). SIDE 26 AV 34
Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Skogkultivering og utstrakt bruk av trevirke til flisfying, vedfyring og tømmer til bygningsindustrien mv., binder utslipp av karbondioksyd og virker derved positivt inn i forhold til utslipp av klimagasser. Imidlertid er avvirkningen av skog i Vesterålen av meget beskjedent omfang som vist i følgende tabell: Region: Skogavvirkning i m 3 i 2008 Skogavvirkning i m 3 i 2012 Nordland 135.350 144.576 Vesterålen 200 4 0 4 Øksnes kommune 0 0 Figur 5.5 Skogsavvirkning i 2008 og 2012* (kilde: www.ssb.no) *Det antas at det er tatt ut mer enn SSB viser. Ut fra dette vurderer vi at skogbruk som energiressurs og evt. klimatiltak vil ha en svært liten betydning i. 5.3.8 Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I følge SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen, dette er en nedgang fra 2007 på ca. 196 kg avfall per innbygger. er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS som eies av samtlige Vesteråls-kommuner. 5.3.9 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala, har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, eks. på hytter og fritidshus. SIDE 27 AV 34
Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i i årene fremover. SIDE 28 AV 34
6 Vedlegg KILDER: Brann i Kilbotn 13.3.2013: http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article6549005.ece http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10108411 http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article6548413.ece VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 3. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter,jf. 4, 5 og 6. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 4. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 6 første ledd er utredningsansvarlig. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. 5. Energiutredningsmøte Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang SIDE 29 AV 34
hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt som mulig presenteres separat. SIDE 30 AV 34
VEDLEGG 2: Avbruddsstatistikk Kortvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett (NVE) Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett og fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 31 AV 34
Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 32 AV 34
VEDLEGG 3: Forbruk fordelt på brukergrupper Energibruk Husholdning (til venstre: temperaturkorrigert) Energibruk Tjenesteyting (til venstre: temperaturkorrigert) Energibruk Primærnæring (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 33 AV 34
Energibruk Primærnæring (til venstre: temperaturkorrigert) Energibruk Samlet stasjonær (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 34 AV 34