Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning Bø kommune

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN LOV OG FORSKRIFT MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR FORMELL PROSESS FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET TIDLIGERE VEDTATTE MÅLSETNINGER NYE STØTTEORDNINGER FOR FORNYBAR ELEKTRISITET NYE VEDTATTE MÅLSETTINGER BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I BØ KORT OM BØ KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI FORSYNINGSSIKKERHET OG NETTKAPASITET NETTILSTAND KOMMUNALE STØTTEORDNINGER, ENOVA ENERGIBRUK I BØ KOMMUNE FJERNVARME UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I BØ BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Fjernvarme Vannbåren varme Biobrensel Spillvarme Varmepumpe Solenergi Vindkraft Småkraftverk Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket ORDLISTE KILDER VEDLEGG SIDE 2 AV 40

3 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har utarbeidet den lokale energiutredningen for Bø kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar Energiutredingen skal oppdateres årlig. 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. SIDE 3 AV 40

4 1.2 Målsetting for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. Målet med energiutredningen i Bø kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Bø kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Bø kommune. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. Arbeidet med den lokale energiutredningen for Bø kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Kolbjørn Botnmark. Bø kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen stein.steffensen@vesteralskraft.no Bø kommune Trond Robertsen trond.robertsen@boe.kommune.no SIDE 4 AV 40

5 1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med konsulentfirmaet EC group as. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Denne samarbeidsformen er beholdt i årets utredningsarbeid. I år har det imidlertid kun blitt avholdt møter for presentasjon av Enovas støtteordninger og diskusjon om utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet 2.1 Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra , er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra heter det bl.a.: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. SIDE 5 AV 40

6 2.2 Nye støtteordninger for fornybar elektrisitet Regjeringen har utarbeidet kriterier for en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. Vindkraftprodusenter vil få 8 øre per kwh produsert elektrisitet. Umodne teknologier, og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kwh. Vannkraft vil få 4 øre per kwh for produksjon som representerer de første 3 MW av den installerte effekten i anleggene. Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftverk vil få slik støtte. Ordningen blir innført fra Olje- og energidepartementet er imidlertid opptatt av at investeringene i nye anlegg ikke skal stoppe opp i påvente av at støtteordningen kommer på plass. Overgangsordning som ble etablert i forbindelse med forberedelsene til et svensknorsk elsertifikatmarked blir derfor videreført. Alle anlegg med byggestart etter blir omfattet av overgangsordningen. Vindkraftprodusenter som har fått investeringsstøtte fra Enova må tilbakebetale denne dersom de ønsker å gå over til produksjonsstøtte. -Det er stor interesse for å bygge vindkraft, og det er et betydelig antall små vannkraftprosjekter som er klare for bygging. Gjennom etableringen av denne støtteordningen for fornybar elektrisitet har regjeringen lagt til rette for ny kraftproduksjon. Næringen må nå på banen å ta sin del av ansvaret for at vi får mer fornybar kraft ut på nettet, sa tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i Innretningen av støtteordningen har klare likhetstrekk med såkalte feed-in ordninger som blir brukt i mange europeiske land. I Norge blir støtten forvaltet av Enova SF. Ordningen skal også finansieres over Enovas budsjett. For å styrke satsingen på fornybar energi og energieffektivisering vil regjeringen i morgendagens statsbudsjett foreslå å bevilge 10 milliarder kroner til et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Budsjettet blir derfor kraftig styrket fra 2008 når avkastningen fra Grunnfondet kommer. Ytterligere 10 milliarder kroner vil bli satt av til Grunnfondet i Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 880 millioner kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 milliarder kroner. I dag forvalter Enova i overkant av 700 millioner. Med denne økte satsingen vil Enova disponere om lag 1,6 milliarder kroner årlig fra Den nye støtteordningen til fornybar elektrisitet vil bli rammestyrt. Finansieringsbehov utover rammen finansieres ved tilleggsbevilgninger. Det vil bli brukt om lag 1/3 av fondsavkastningen til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 vil bli benyttet til en økt satsing på bio-og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. SIDE 6 AV 40

7 2.3 Nye vedtatte målsettinger -Dette er en langsiktig satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger. Det har skapt rom for å sette et mål på 30 TWh fornybar elektrisitet, varme og energieffektivisering for perioden 2001 til Sammenlignet med dagens mål på 12 TWh fra 2001 til 2010 er dette meget ambisiøst. Her følger vi opp ambisjonene for energipolitikken som ble varslet i Soria Moria-erklæringen og stadfester Norges posisjon som en ledende nasjon innen utviklingen av fornybar energi, sier olje- og energiministeren. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Bø 3.1 Kort om Bø kommune Bø kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Bø karakteriseres ofte som perlen i øyriket Vesterålen. Særlig kjennetegnes kommunen av stor variasjonsrikdom i landskap og vegetasjon. Dette er stedet som kan by på frådende storhav og mild skjærgård, kvite sandstrender og fargesprakende myrer, flate moer og alpine tinder, kakofoniske fuglefjell og speiltyste våtmarker - i et åpent miljø og rein natur. Figur 3.1 Kart over Bø kommune (kilde: SIDE 7 AV 40

8 Bø kjennetegnes av nærhet til store og viktige naturgitte ressurser på hav og land. Dette kommer først og fremst til syne i fiskeri - og landbruksnæringa som samlet står for ca.65 % av sysselsettinga i privat sektor. I Bø finnes også store malm og steinforekomster som hittil er lite utnyttet. Plassert på yttersida av Vesterålen er det kort avstand til viktige fiskefelt. I dag dominerer torskefisket og store mengder stor fin torsk blir ilandført av lokalflåten. Lange og rike næringstradisjoner har også bidratt til at Bø sitter inne med solide menneskelige ressurser i primærnæringene, og i avledede næringer som f.eks. fiskeindustrien. Folket i Bø har tradisjonelt hatt sitt levebrød av fiske, og det er derfor naturlig at de også har vært opptatt av å ta vare på og bearbeide den fisken de har tatt opp av havet. Tidligere var det fiskemottak i omtrent hver eneste havn i bygda. Det ble tørket, saltet og iset fisk. Bygda hadde ei tid både trandamperi og hermetikkfabrikk. I dag er dette vesentlig innskrenket. Det er bare tre-fire steder i bygda der man fortsatt har fiskeindustri. AS Sjøbruk ved Steinesjøen, er bygdas største fiskemottak. Her drives det et moderne fileteringsanlegg, med bl.a. salting og ising av fisk. Bøfjerdingene har alltid hatt vilje til nyskaping. Det er en bøfjerding som har utviklet seihesja og bøfjerdingene har utmerket seg med å utnytte seien som råstoff. Det store seifisket utenfor Bø på 70-tallet gjorde at bøfjerdingene bygde opp filetproduksjon av sei. Bøfjerdingene var de første til å slepe levende seiposer i åpent hav, og de første til å sette snurrevadnot på djupt vann. Bøfjerdinger har utviklet et fiskehåndteringssystem til bruk i fiskeflåten som gir fisk med ypperste kvalitet og en bedre arbeidssituasjon. Bare på få år er dette systemet solgt i flere hundrede eksemplarer. Nyskapingsviljen er ofte parret med god kompetanse. Særlig innen fiskeoppdrett er Bø kjent for høy kompetanse, kvalitet og effektivitet landbruksnæringa finnes mange gårdbrukere med høy fagkompetanse. Næringslivet og Bø generelt karakteriseres likevel mer av erfaringskompetanse og relativt svak formell kompetanse. Bø har en stor offentlig sektor. De økonomiske overføringene fra staten er dermed svært avgjørende for bøsamfunnets livsvilkår og levedyktighet. Bø har gode nærmiljøer, et rikt organisasjonsliv og fritidstilbud, lite kriminalitet og et godt utbygd offentlig omsorgstilbud. Imidlertid har det vært en lang periode med bl.a. synkende folketall og høy ledighet. Reiselivsnæringa preges i dag av mange små operatører der reiselivsvirksomheten inngår som en binæring. Dersom Bø skal kunne utnytte de muligheter som markedet gir, synes det derfor nødvendig å profesjonalisere næringen ved å øke kompetansen og bygge opp reiselivstilbud basert på lokal særegenhet og høy kvalitet. Rammebetingelsene for næringslivet i Bø har endret seg stadig, i form av endring i statlig medvirkning, markedsforhold, ressurstilgang og kvotepolitikk. SIDE 8 AV 40

9 Næringslivet i Bø består i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av bedriftene finnes innenfor: Fiskeri og oppdrett Landbruk Servicenæring Produksjonsbedrifter Kommunale tjenester og administrasjon Andre offentlige bedrifter En av de sentrale bedrifter i Bø er Sjøbruk AS. Arvid Nergaard AS er ny eier av Sjøbruk-eier Mackzymal. De har nå hånd om to anlegg i Bø. I tillegg til Sjøbruk som følger med i Mackzymal-porteføljen, har Nergaard Sild AS tegnet kontrakt på overtakelse av anlegget etter Eidet Fisk. En annen sentral bedrift i kommunen er Egil Kristoffersen & Sønner AS. Selskapet er lokalisert i Bø kommune i Vesterålen i Nordland og driver fire konsesjoner (tre ligger i morselskapet og en i datterselskapet Hellfjordlaks AS). Bedriften produserer ca tonn laks som pakkes i eget slakteri (N 234), og har også gode frysefasiliteter. SIDE 9 AV 40

10 Bø kommune har per innbyggere. Det har vært en svak og gradvis nedgang i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Bø kommune vil fortsette den jevne nedgangen frem mot Befolkning Figur 3.2 Folkemengde og fremskrevet (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 2006 År Infrastruktur for energi Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (hovedlinjer, landsdekkende), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. SIDE 10 AV 40

11 Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytnings - punkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjons - anlegg), må områdekonsesjonær søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Bø kommune Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i Bø kommune er forsynt fra transformator - stasjonene Reinshaugen og Steine. Høyspent distribusjonsnett I Bø kommune består høyspente distribusjonsnettet stort sett av linje og kabel (22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett (stort sett 22 kv). Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Bø kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. SIDE 11 AV 40

12 Figur 3.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet 660 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad). Det er også noe småproduksjon og salg av ved. 3.3 Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Forsyningssikkerheten i Bø er god, med brukbare linjer fra transformatorstasjonen til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet. Nettet i Bø er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk over feil- og avbrudd i nettet til myndighetene, og Vesterålskraft har også laget slik statistikk til intern bruk. Hittil har denne statistikken blitt utarbeidet pr. forsynende stasjon, spenningsnivå, osv, og ikke f.eks. pr. kommune. Feil- og avbruddshyppighet avhenger først og fremst av ytre forhold, bl.a. vær og vind. Innenfor et så kort tidsrom vil derfor enkelt - hendelser kunne slå kraftig ut. Med disse forbeholdene har vi likevel presentert denne statistikken i figur 3.4 SIDE 12 AV 40

13 Vær oppmerksom på at det her ikke er skilt mellom varige og forbigående feil. En forbi - gående feil er vanligvis ikke en feil på selve delene i nettet, men skyldes f.eks. at greiner eller fugler kommer i kontakt med leder og jord. I slike tilfeller gjenopprettes som regel forsyningen etter bare noen sekunder. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter en ordning som gjør at avbrudd i nettet har økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I Vesterålskraft Nett bruker vi X Power som tilstandskontrollsystem. Det blir bl.a. brukt til å kartlegge alderssammensettingen og tilstanden ute i nettet slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens komponenter der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. SIDE 13 AV 40

14 3.4 Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det imidlertid vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Vi holder på med utarbeiding av en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med som har dårlig tilstand/alder legges inn i en utskiftingsplan. 3.5 Kommunale støtteordninger, Enova Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Virkemidlene vi tar i bruk for å nå målene er omfattende og differensierte. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre prioriteringer. Det er satt klare mål for vår virksomhet, vi skal derfor dokumentere resultatene fra vårt arbeid. SIDE 14 AV 40

15 Kommunal energi og miljøplanlegging Kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og effektivisering av energibruken i Norge. Kommunen opptrer som planmyndighet, samtidig forvalter den også egen bygningsmasse. Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Målsetning Å bevisstgjøre administrasjon og politisk apparat til å gjøre strategiske valg innenfor energi. Å konkretisere og avtale en prosess for energistrategiske valg. Støttebeløp Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. Krav til forprosjekt for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg Forprosjektet skal omfatte majoriteten av eksisterende kommunale bygninger og anlegg og alle planlagte/ kjente kommunale byggeprosjekt de neste 3-5 år Forprosjektet skal vise en oversikt over total energibruk og m2 i den eksisterende kommunale bygningsmassen og en summarisk oversikt over gjennomførte tiltak Forprosjektet skal vise en totaloversikt over energibruk i eksisterende anlegg: idrettsanlegg, lysløyper, VAR-sektor (vann/avløp/rensing) og veglys Gjennom forprosjektet skal det utarbeids en liste/oversikt over tiltaksområder som anbefales gjennomført Det skal utarbeides en overordna strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg Forprosjektet skal behandles og godkjennes politisk Forprosjektet skal tjene som et beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til en evt. søknad til Enovas program for Bygg, bolig og anlegg. For nærmere informasjon om programmet: se: Kontaktperson Boy Kåre Kristoffersen, boy.kaare.kristoffersen@enova.no, tlf SIDE 15 AV 40

16 3.6 Energibruk i Bø kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell til Tabell viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Bø fordelt på ulike grupper, mens Tabell viser samlet energiforbruk. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,2 0,1 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til primærnæringer Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 5,5 5,5 5,9 5,9 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut ,1 - Gass - 0,1 - - Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,3 0,4 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til industri, bergverk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til produksjon fjernvarme SIDE 16 AV 40

17 Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 4,90 4,9 5,3 5,3 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,5 0,3 0,4 Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 10,96 11,0 11,8 11,7 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,8 0,7 0,7 Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til privat tjenesteyting Husholdninger (GWh) Elektrisitet 26,61 25,7 28,7 26,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0, Ved, treavfall, avlut. 4,0 3,6 6,9 6,6 Gass Bensin, parafin 1,8 1,9 1,9 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,8 1,1 0,6 0,5 Tungolje, spillolje Avfall Tabell Energibruk til husholdning Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 48,5 47,7 52,2 50,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0, Ved, treavfall, avlut. 4,0 3,6 7,0 6,6 Gass - 0,1 - - Bensin, parafin 1,8 1,9 1,9 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,4 2,8 2,2 1,8 Tungolje, spillolje Avfall Totalt energiforbruk 57,8 56,1 63,2 60,4 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 84,0 % 85,0 % 82,6 % 82,9 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 15,4 15,9 19,2 18,7 Tabell Total energibruk inklusiv elektrisitet SIDE 17 AV 40

18 70,0 60,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 50,0 Mengde [GWh] 40,0 30,0 20,0 10, År Figur 3.6 Total energibruk fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 3.6 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Bø kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut og diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 4,6 % fra Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt svært store variasjoner. 3.7 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det er ikke registrert fjernvarmeanlegg i Bø kommune. 3.8 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. En del større bygninger (skoler, rådhus, Bøheimen) har vannbåren oppvarming. SIDE 18 AV 40

19 3.9 Lokal elektrisitetsproduksjon Det foregår lokal elektrisitets produksjon i Bø kommune. Dette dreier seg om vindkraft, og produseres ved Hovden Vindmølle. Data om dette er samlet i tabell 3.7. Fig. 3.7 Oversikt over anleggsdata egenproduksjon Fig 3.8 Vindmølle Hovden SIDE 19 AV 40

20 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Bø kommune er det ikke registrert planer om vesentlig boligbygging. Det er heller ikke registrert planer om utbygging av ny industri, nærings- eller offentlig virksomhet. I og med at det for Bø kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. Figur 3.9 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Bø kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. 80,0 70,0 60,0 50,0 Mengde [GWh] 40,0 30,0 20,0 10,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 3.9 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder i Bø Som det fremgår av figuren forventes forbruket, som følge av den svake befolkningsnedgangen, å avta noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne SIDE 20 AV 40

21 målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. 5 Vurdering av alternative energiløsninger i Bø 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger. SIDE 21 AV 40

22 5.3.1 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 4.0. Figur 4.0 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42% av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmase er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. SIDE 22 AV 40

23 5.3.3 Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 4.1. SIDE 23 AV 40

24 Figur 4.1 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. Varmepumper er kun i liten utstrekning i bruk i Bø kommune Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, SIDE 24 AV 40

25 eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Bø kommune i årene fremover Vindkraft Vesterålskraft Produksjons har en vindmølle i Hovden i Bø. Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder med mye vind som gir stabil energiproduksjon, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet - estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. SIDE 25 AV 40

26 Det produseres i dag vindkraft i Bø kommune, ved Hovden Vindmølle. Ytterligere satsning på vindkraft i kommunen er under vurdering. Hovden vindmølle har hatt en driftstid pr. år på ca timer, produksjon ved maks last er 400 kwh. Møllen har vært plaget med en del overspenninger, som har resultert i en del driftsstanser. Det er 2 plasser i Bø som er under vurdering for ny vindpark, Hovden og Bufjell ved Nykvågen. Vesterålskraft Vind as har søkt om konsesjon i Hovden om utskifting av eksisterende vindmølle + etablering av 1 til. Det er sendt forhåndsmelding til NVE for Bufjell, vindparkens størrelse er beregnet til 20 MWA. Konsjesjonssøknad for anlegget vil etter planen sendes NVE i løpet av ( Konsesjonsøknader og forhåndsmeldinger ligger på ) Under er det 2 oversiktsbilder av tiltenkt vindpark. Grønt felt er vindparkområde på Bufjell. SIDE 26 AV 40

27 Bilde viser hvor vindpark er tenkt oppsatt på Bufjell.( rød prikk) Eksisterende mølle, Hovden Møllepark?, Bufjellet Reinshaugen Trafostasjon 66/22 kv SIDE 27 AV 40

28 5.3.8 Småkraftverk Ressurskartlegging småkraftverk NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Bø kommune er vist i fig 3.9 NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1867 Bø 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 Fig 3.9 Oversikt over potensialet for småkraft i Bø kommune Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer SIDE 28 AV 40

29 Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. SIDE 29 AV 40

30 6 Ordliste A Alminnelig forsyning Last utenom større industri. Alminnelig husholdning Husholdninger utenom fritidsboliger. Anleggsbidrag Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg. Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av den Enkelte kunde. Anleggskonsesjon Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg. Avbruddskostnad En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning. Avfallsforbrenningsanlegg Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via B Biobrensel dampturbin, eller begge deler. Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress. Brukstid Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller D Distribusjonsnett produksjonen har vært. Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellom høyspent distribusjonsnett (1 22 kv) og lavspent distribusjonsnett (vanligvis 230 V eller 400 V). Distribusjonssystem Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for SIDE 30 AV 40

31 E elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg). Effekt Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi. Effektledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper. Elektrisitet Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet). Elektrokjele Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje. Energi Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid. Energibærer Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring av energi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme). Energikilde Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi). Energiledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk. Energiloven Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon (markedsregulering) og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge. Energipris Prisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energi omsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala ( spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittspris over et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen år fremover i tid ( fastavtale). Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt. SIDE 31 AV 40

32 Energiselskap Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi. Energiutredning Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes. ENØK Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for reduksjon av energiforbruk. F Fastavtale En avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fast energipris for et gitt tidsrom. Fastledd Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett så lenge anlegget er operativt. Fjernvarme Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken). Fjernvarmekonsesjon Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område. Flaskehals Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi. Forbruksgruppe En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk eller husholdninger. Fordelingsnett Det samme som distribusjonsnett. SIDE 32 AV 40

33 Fordelingstransformator Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11kV eller 22 kv) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V). Forsyningsplikt Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn. Forsyningssikkerhet Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi. Fossile brensler Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter. Fritidsboliger Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus. G Gasskraft Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass. Grønne sertifikater Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallelt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme H ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Hovednett Det samme som sentralnett. Husholdningskunder Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger. SIDE 33 AV 40

34 Høyspent I Infrastruktur Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm). Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc. Inntektsramme Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets J Jordvarme K Kabelnett KILE utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm. Varmeenergi som finnes i jorda. Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda. Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen. Kjelkraft Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde. Konsesjonsområde Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi. Kraftkrevende industri Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk. Kullkraft L Lavspent Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull. Spenninger fra 1000 V og nedover. SIDE 34 AV 40

35 Leveringsfritak Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder. Leveringskvalitet Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leverings- pålitelighet. Leveringspålitelighet Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen. LNG «Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes. Lokal energiutredning Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet). Lokalt nett Nett med spenning fra 22 kv og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett. Luftnett Elektrisitetsnett opphengt i master. M Mikrokraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kw. Minikraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kw. SIDE 35 AV 40

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune Lokal energiutredning_bø kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2007 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning 2005 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2005 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2005 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v 18 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning Sortland kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 MÅL OG ORGANISERING... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune Lokal energiutredning_bø kommune v10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning 2005 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2005 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2005 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer