Lokal energiutredning 2013 for Øksnes kommune

Transkript

1 for Siste revisjon:

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet generelt Sentralnett og regionalnett i Vesterålen Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Annen energi STASJONÆR ENERGIBRUK LOKAL ENERGITILGANG FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER KOMMUNAL BYGNINGSMASSE FREMTIDIG ENERGIBRUK I KOMMUNEN Næringsarealer Områder for utbygging, boliger Kommunale planer for egne bygg UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Vannkraft Vindkraft Vannbåren varme Varmepumpe Fjernvarme Spillvarme Biobrensel Avfall Solenergi VEDLEGG...29 SIDE 2 AV 38

3 Sammendrag Befolkningsutviklingen i har vist en svakt nedadgående trend i perioden , men samtidig øker antall fritidsboliger. Som følge av dette ser vi en svak økning i husholdningskraft. I perioden er det en beskjeden økning i folketallet i kommunen. Samlet stasjonær energibruk i perioden er økende. Industrien i Øksnes har generert et økende energiforbruk. Antall sysselsatte i tjenesteytende sektor har minket, noe som gir minkende energiforbruk innen tjenesteyting. Sårbarheten i forsyningen av er først og fremst knyttet til sårbarheten i overliggende sentralnett i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. Fra Sortland trafo forsynes Øksnes via VK Netts regionalnett med doble linjer til Melrabben transformatorstasjon. Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett i kommunen. Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med kommunens gjeldende Klimaog energiplan (KEP). har i samarbeid med Bø kommune utarbeidet en felles "Energi- og klimaplan", som ble offentliggjort i SIDE 3 AV 38

4 1 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal energiutredning (LEU) for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Førsteutgaven av utredningen forelå i Dette er en oppdatering av energiutredning fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen. Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra Vesterålskraft Nett AS. Siden forrige utgave av lokal energiutredning ble laget, har i samarbeid med Bø kommune utarbeidet en felles Energi- og Klimaplan , som er forankret som en del av kommunedelplan i begge kommunene. Revisjon av Lokal energiutredning 2013 er derfor både i prosess og innhold samkjørt med kommunens utarbeidelse av KEP gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal skje i tilknytning til fremtidig revisjon av kommunens klima- og energiplan. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Øistein Nilssen oistein@vesteralskraft.no Einar Ellingsen einar.ellingsen@oksnes.kommune.no SIDE 4 AV 38

5 2 Informasjon om kommunen Beliggenhet ligger i regionen Vesterålen i Nordland fylke. Tradisjonelt har næringslivet i kommunen vært basert på primærnæringene spesielt fiskeriene. Fiskeindustri og annen næringsvirksomhet tilknyttet fiskeriene, fiskeoppdrett og reiseliv er viktige sektorer for næringslivet i kommunen. Kommuneadministrasjonen er lokalisert til tettstedet Myre sentralt i kommunen. Befolkning hadde pr 1. Januar 2011 Figur 2.1 Oversiktskart innbyggere. Størstedelen av innbyggerne (ca ) er bosatt i tettstedet Myre. Andre viktige samfunn er Alsvåg øst for Myre og fiskeværet Stø helt nord i kommunen. Befolkningsutviklingen i Øksnes er negativ fra 1995 til 2013, men fra 2009 til 2013 har det vært en lav økning i innbyggertallet. De siste fire årene ( ) har befolkningsutviklingen vist en økning på 1,2 %, men samlet sett gjennom de 18 siste årene ( ) har befolkningsutviklingen vist en nedgang på ca. 6,6 %. Dette gjenspeiler en positiv trend i befolkningsutviklingen i Vesterålen. Befolkningsreduksjonen ser ut til å minke gjennom de siste årene, og siden 2009 har det vært en økning i innbyggertallet samlet sett i Vesterålen. Kommune 1995 ant. pers ant. pers ant pers.: Endring ant pers. 2009/2013: Øksnes ,2 kommune Bø ,5 kommune Lødingen ,0 kommune Hadsel ,3 kommune Andøy ,2 kommune Sortland ,6 kommune Vesterålen ,9 Endring i % 2009/2013 Figur 2.2 Befolkningsutvikling SIDE 5 AV 38

6 Figur 2.3 Befolkningsendring - aldersfordelt Øksnes har opplevd en sterk reduksjon i antall barn 0-15 år og i antall personer i aldrene år. Kombinert med en økning i gruppen år og personer eldre enn 60 år er befolkningsendringen relativt jevn. Næringsliv Fiske, fiskeindustri og oppdrett er de dominerende næringer i. Kombinasjonen gunstig beliggenhet i forhold til rike fiskefelter og tilgang til skjermede fjordbasseng med ren sjø har naturlig medført at fiskeri- og havbruksnæringen er krumtappen i næringslivet i Øksnes. En stor del av arbeidskraften i kommunen er beskjeftiget med fiske-, fiskeindustri og havbruk. Tilreisende fiskefartøyer fra Finnmark til Rogaland finner det formålstjenlig å benytte havnene på Myre, Stø og Alsvåg som utgangspunkt for vinterfiske på grunn av kort avstand til fangstfeltet i forbindelse med skreiens gytevandring langs yttersida av Vesterålen. I Øksnes er det registrert en stor kystflåte inklusive flere havgående fartøyer. På Myre, Alsvåg og Stø tas råstoffet hånd om av teknologisk høyt utviklede fiskeindustribedrifter. Den største industrivirksomheten i Øksnes er Biomar, fôrfabrikk for oppdrettsnæringen, lokalisert til Myre havn. Bedriften sysselsetter 85 faste ansatte i tillegg til 5 lærlinger og et varierende antall sesongarbeidere. SIDE 6 AV 38

7 Næringslivet i Øksnes består for øvrig i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av bedriftene finnes innenfor: Fiskeri og oppdrett Landbruk Servicenæring Produksjonsbedrifter Kommunale tjenester og administrasjon Følgende figur viser utvikling i sysselsetting etter bosted og sektor i i årene : Figur 2.4 Sysselsetting I alt var det sysselsatte etter bosted i ved utgangen av år Antall sysselsatte i har gjennom hele perioden økt med kun 6 sysselsatte. Den største prosentvise nedgangen i årene finner vi i sektorene; Jordbruk, skogbruk, fiske: -32,42 % Undervisning: -16,67 % Sekundærnæringer: -12,52 % Den største prosentvise økningen finner vi i sektorene: Varehandel, hotell og restaurant osv.: +26,33 % Helse- og sosialtjenester + 42,23 % SIDE 7 AV 38

8 Klimatiske forhold har typisk kystklima med relativ varm sommer og mild vinter. Figuren viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 3,9 gr. C og gjennomsnittlig nedbør i løpet av et år er 1380 millimeter. Figur 2.5 Klimatiske forhold Klimautslipp Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne oppdatere statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave av LEU 1. Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i utslipp av klimagasser illustreres i følgende figur: Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen 1 Kilde SSB, Statistikk (opphørt, ikke tilgjengelig) SIDE 8 AV 38

9 Vi ser av figuren på forrige side at utslippene øker for alle kommuner i Vesterålen. Den relative økningen er høyest i og lavest i Bø kommune. Økningen i Øksnes er fra tonn til tonn. Denne økningen tilsvarer 28,6 %. Figur 2.7 Klimautslipp i Øksnes Vi ser av denne figuren at stasjonær forbrenning i industri har økt sterk i perioden. Dette skyldes i all hovedsak utviklingen ved bedriften Biomar. Utslipp fra landbruket er redusert gjennom perioden som følge av strukturendringer. Andre viktige utslippskomponenter er utslipp fra kjøretøy. SIDE 9 AV 38

10 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet generelt Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kv til 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk SIDE 10 AV 38

11 3.1.2 Sentralnett og regionalnett i Vesterålen Sentralnettet i Vesterålen Sentralnettet i regionen har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med sterke forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kv ledninger mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og over Ofotfjorden til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til Evenesmarka, der ei ledning føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon nær Strand ved Sortland, mens den andre linjen går til Kanstadbotn. Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er innlemmet i det felles sentralnettet i vårt område. Lofotringen et regionalnett med sentralnettfunksjon Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kv ledning, som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet. Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kv ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på Austvågøya), Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på Sortland og tilbake til Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert med blå linjer, vestover). Denne ringforbindelsen er kjent som Lofotringen. Ringforbindelsen utgjør hovedforsyningen av kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft. I tillegg utgjør Lofotringen en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad by/hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra Bjerkvik via Kilbotn). Statnett eier 132 kv ledningen Hinnøy Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132 kv linje Sortland Hadselhamn Melbu, og Lofotkraft eier 132 kv-forbindelsen Melbu Fiskebøl Kvitfossen Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men et vedtak fra mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis status som sentralnett dersom anleggene selges fra dagens eiere til Statnett SF. Kartet nedenfor viser en faktisk situasjon fra 13. mars 2013, der et enkelt utfall (etter brann) i forbindelsen mot Harstad nær Tjeldsundbrua gjorde at Harstad by/hålogaland Kraft og Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. (Røde piler markerer forsyningsvei, mens stiplet linje markerer utfalt eller nødutkoblet linje.) Det viste seg at gjenværende forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms med Harstad og Ofoten med Narvik. (ref. lenker under Vedlegg/Kilder) SIDE 11 AV 38

12 Sårbarhet i Lofotringen: (N-1)- kriteriet I fagkretser regner man med at N (et gitt antall) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et spesifikt område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne opprettholdes selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også klare hele forsyningen). Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer) der hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut. Tilsvarende er det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig med manglende reserve i kraftsystemet. Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare elforsyninger i kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet for sikker elforsyning. Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø, Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen men hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen fra Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon. Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 66 kv spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i Bø kommune og Melrabben i. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kv) i de respektive kommunene. I tillegg er det også en 66 kv regionalnettslinje som forsyner Hinnøysiden i Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via transformatorstasjonen Sortlandsund (66/22 kv), plassert nær Sortlandsbrua, på Hinnøysiden. Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning på ca. 840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca km, og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Høyspent og lavspent nett i Regionalnett VK Nett fikk rundt år 2000 bygd en ny 66 kv regionalnettslinje til Melrabben, samtidig som den gamle linjen fra 1963 ble beholdt parallelt med den nye. Selv om innkobling av den gamle linja baseres på manuelle operasjoner som innebærer utrykning til anleggene, representerer gammel-linja en svært viktig reserve i en gitt feilsituasjon. SIDE 12 AV 38

13 Vel så viktig er det å kunne opprettholde forsyning til bl.a. fiskeindustri og andre sentrale samfunnsfunksjoner når hovedforsyningen («nylinja») planmessig må kobles ut for vedlikehold år om annet. Hovedforsyningen over Melrabben transformatorstasjon har de siste årene nærmet seg sin kapasitetsgrense for hovedtransformatorene. Med bakgrunn i ekspansive planer for lokalsamfunn og industri i Øksnes, planlegger VK Nett for tiden å mer enn doble kapasiteten over Melrabben transformatorstasjon. Utvidelsen planlegges gjennomført i løpet av Distribusjonsnett I består det høyspente distribusjonsnettet av en lett blanding mellom luftlinje og kabel (22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftlinjenett (22 kv). Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i er i hovedsak forsynt fra Melrabben transformatorstasjon. I tillegg kan to 22 kv-ledninger, den ene («Vik-linja») via Lifjorden mot Alsvåg og den andre («Holmstad-linja») via Steinlandsfjorden, forsyne deler av Øksnes kommune. Disse linjene kan i gitte situasjoner avlaste stasjonen på Melrabben, samt være en reserve som kan forsyne deler av kommunen dersom hovedforsyningen (regionalnettet) faller ut. Distribusjonsnett er bygget opp som kombinert luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet for det meste utført som kabelnett. Kapasiteten i lokalnettet er jevnt over tilfredsstillende og nettbyggingen består hovedsakelig av gjeninvesteringer i bestående nett. Det er tilstrekkelig linjekapasitet fra Melrabben og «støttelinjene» på 22 kv-nivå til å opprettholde en god og stabil forsyning til de forskjellige forbrukstyngdepunktene i kommunen (tettsteder og bygdesentra). Det er også gode muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet, ved feil eller vedlikehold (såkalt«redundans»). Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Enkelte utpregede «fritidsboligområder» står foran opprusting av gamle nett fra tallet, men nettet i Øksnes stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens forbrukssituasjon. Sårbarhet i elforsyningen i Bø kommune Gitt at Lofotringen og VK Netts forsyning fram til Melrabben er intakt, er den øvrige forsyningssikkerheten i Øksnes god. Sårbarheten for ligger derfor vel så mye i den generelle sårbarheten for sentralnettet i regionen, samt Lofotringen (se avsnitt foran), som utgjør hovedforsyning til Vesterålskrafts nett. Det finnes ikke vannkraftverk i Øksnes, og med beskjeden kraftproduksjon i lokalnettet er lokalforsyningen avhengig av forsyningen over sentralnettet. Ny vindkraft i området vil gi gode tilskudd til energibalansen i området, men vindkraft krever kobling mot et strekt sentralnett for å kunne bidra. Av hensyn til stabilitet i kraftsystemet vil man måtte koble bort vindkrafta, dersom man skal kjøre lokalnettet forsynt kun fra lokale kraftstasjoner. SIDE 13 AV 38

14 3.1.3 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere. Figur 3.2 Ikke levert energi 2012 (NVE) En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er avbruddsrapportering fra nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE publiserer hvert år avbruddsstatistikk for alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet. Statistikkene forteller blant annet om hvor mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har opplevd og hvor lange avbruddene har vært. Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2. For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket. Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi): Nordland fylke: 0,15 Vesterålskraft: 0,25 Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker: Nordland fylke: 2,62 Vesterålskraft: 4,40 Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker: Nordland fylke: Vesterålskraft: 206,2 minutt 144,5 minutt SIDE 14 AV 38

15 3.1.4 Annen energi Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Myre. Anlegget ble satt i drift ca. 1988, og overtatt av Vesterålskraft Produksjon AS i Anlegget ble fullrenovert og satt i drift igjen i april Dette anlegget nytter sjøvarme som energikilde, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 1,5 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 400kW Spisslast Elkjele 770kW, oljekjele 400kW Samlet installert effekt varmesentral: 1570kW Gjennomsnittlig leveranse i årene er 1,1GWh/år. Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Øksnes finnes næringsvirksomhet registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 3.5 og figur 3.6. SIDE 15 AV 38

16 Lysoepning 1,4x1,95 DN 125 DN 65 DN 40 DN 100 DN 50 DN 65 DN 100 DN 100 DN 50 Lokal energiutredning 2013 kwh Effekt (KW) Type Energibehov Hovedveksler Tappevann Myreheimen/Helsesenter Rådhuset Skolekvartalet Videregående Myre Tabell 3.5 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Myre Figur 3.6 Kart over fjernvarme i Myre, Øksnes kommune, per 2012 SIDE 16 AV 38

17 3.2 Stasjonær energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmaterial går kun til 2009, og dermed er energibruk for andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m Tall t.o.m er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert. Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger. Figur Totalt energiforbruk i Øksnes Energiforbruket i Øksnes har i perioden 1991 til 2011 økt med ca. 41 %. Denne økningen skyldes i første rekke en meget sterk økning i forbruket av gass. Forbruket av biobrensel er doblet i den samme perioden. Biobrensel brukes alt vesentlig i privat husholdning. Elektrisitetsforbruket er relativt stabilt mens forbruket av oljeprodukter (fyringsoljer) er mer enn halvert. Figur Energiforbruk husholdninger i Øksnes Husholdninger står for ca. 39 % av det totale energiforbruket i. Forbruket av biobrensel tilsvarende 7,6 GWh i 2011 antas alt vesentlig å være forbrenning av ved og pellets. SIDE 17 AV 38

18 Figur Energiforbruk tjenesteyting i Øksnes Energiforbruket innen sektoren tjenesteyting er redusert i perioden, og av figuren over ser vi at redusering i bruk av elektrisitet er hovedårsaken til den samlede reduseringen. Figur Energiforbruk primærnæringer i Øksnes Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i kommunen, men har hatt en sterk økning i perioden. Figur Energiforbruk industri i Øksnes Innen industrisektoren finner vi en sterk reduksjon av antallet ansatte samtidig som vi finner en meget stor økning innen energiforbruket. Økningen i gassforbruket avspeiler utviklingen ved bedriften BioMar. SIDE 18 AV 38

19 3.3 Lokal energitilgang Det skjer ingen kraftproduksjon i utover fjernvarmeproduksjonen, se Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er fremstilt grafisk i Figur 4.1. Figuren illustrerer at Øksnes kommune fram til 2025 kan miste ca 493 innbyggere eller ca 11 % av befolkningen i Innen 2025 kan det forventes at drøyt 60 % av befolkningen i Vesterålen bor i kommunene Sortland eller Hadsel, eller mer nøyaktig på aksen Sortland Stokmarknes. I øvrige områder og kommuner i Vesterålen forventes en gradvis nedgang i folketallet. 0,2000 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000-0,0500-0,1000-0,1500-0,2000-0,2500-0,3000 Befolkningsutvikling i Vesterålen. Prognose (2030) Relativ utvikling Lødingen Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Vesterålen Kilde SSB, aug 2009 Sortland etter alt MMMM, Øvrige etter alt LLML. Figur 4.1 Folkemengde og framskrevet For kan dette også illustreres slik for perioden : I følge denne prognosen kan det forventes en betydelig reduksjon i barnegruppene og i ungdomsgruppene i perioden. Også i etablerergruppen aldersgruppen år vil reduksjonen være stor. For aldersgruppen voksne etablerte i alderen år vil reduksjonen være mindre. 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0 Befolkningsendring i i perioden Funksjonelle aldersgrupper. %-endring. 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 år og over Figur 4.2 Folkemengde aldersfordelt framskrevet i Øksnes For aldersgruppene over 67 år (pensjonister) er den prognostiserte befolkningsutviklingen i Øksnes positiv. SIDE 19 AV 38

20 I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden I er det registrert planer om 25 nye boligtomter, og 8 nye leiligheter som omsorgsboliger. Figur 4.3 Totalt energibruk i Øksnes med framskriving Denne prognosen innebærer en økning i energiforbruket i Øksnes på 26,7 % i perioden SIDE 20 AV 38

21 5 Alternative energiløsninger 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering Områder med lokale energiressurser For er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til de to siste punktene, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene for utnyttelse av lokale energiressurser. 5.2 Kommunal bygningsmasse Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon om bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført normtallsanalyse og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt. Fig.5.1 Energiforbruk i kommunale bygg NB! Se oppdatering av tabellen neste side. SIDE 21 AV 38

22 Myre barne- og ungdomsskole ble omgjort til kombinert skole i 2011 med trinn. Figur 5.2 oppdateres med følgende arealer i bruk for skolen: Myre trinn: 4925 m² (2450 m² nybygg, 2475m2 eksisterende bygningsmasse) Adm. fløy og sløyd: 1775 m2 Aula og basseng: 1675 m² (Gulfløya og skolekjøkkenet revet i forbindelse med bygging) Sum 8375 m2 Innenfor de fleste sektorer er det større muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi-og klimaplanen omfatter og som har relevans til energiutredningen følgende: Potensiell reduksjon / produksjon Prosjekt: Aktivitet: Ansv.: Klimagasser Energi Finansiering Alsvåg Etablering Energileverandør 2,5 tonn. +3 Energileverandør. av varmesentral GWh ENOVA på Alsvåg BioMar / Gjenvinning Energileverandør Myre av kjølevann GWh Havn Offentlige bygg Se pkt GWh ENOVA SIDE 22 AV 38

23 Gjennom denne handlingsplanen vil oppfylle sin målsetting om reduksjon av klimagassutslippene samtidig som aktiviteten økes og produksjonen av ren energi til storsamfunnet kan økes med ca. 4 GWh. 5.3 Fremtidig energibruk i kommunen Næringsarealer I oktober 2013 ble det vedtatt reguleringsplan for Kartnesbukta i Myre havn. Området er utlagt til byggeområde industri. Det tillates oppført inntil 1500 m² BRA innenfor hele planområdet Områder for utbygging, boliger Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for Langryggen II, et område som er regulert til boligformål. Planen omfatter totalt 10 nye boligtomter. Området ligger inntil sentrumsområdet Myre. Det foreligger også en reguleringsplan for ca. 15 boligtomter i området på Sommarøy som ligger i sentrumsområdet Myre/Sommarøy Kommunale planer for egne bygg Det planlegges utbygging av ny omsorgsbolig med 8 leiligheter i Myre sentrum. SIDE 23 AV 38

24 5.4 Utnyttelse av lokale energiressurser Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i er vist nedenfor: NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 krsum potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1868 Øksnes 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,5 0 0,0 0,0 2 0,4 1,5 Fig. 5.2 Potensial for småkraft i Bø kommune Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det er foretatt utredninger for etablering av vindkraft på Gisløya av Vesterålskraft Vind AS. Foreløpig er planene lagt på is pga. kostnadsnivå. SIDE 24 AV 38

25 5.4.3 Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i følge tall fra Enova var det i 2011 installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.3. Figur 5.3 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. SIDE 25 AV 38

26 5.4.5 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.4 Figur 5.4 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Se for øvrig omtale foran av eksisterende fjernvarmeanlegg i Myre Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er registrert virksomhet i kommunene som avgir spillvarme egnet for utnyttelse. Dette omfatter spesielt virksomheten knyttet til Biomar på Myre. SIDE 26 AV 38

27 5.4.7 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i tilveksten av skogvirke. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Skogkultivering og utstrakt bruk av trevirke til flisfying, vedfyring og tømmer til bygningsindustrien mv., binder utslipp av karbondioksyd og virker derved positivt inn i forhold til utslipp av klimagasser. Imidlertid er avvirkningen av skog i Vesterålen av meget beskjedent omfang som vist i følgende tabell: Region: Skogavvirkning i m 3 i 2008 Skogavvirkning i m 3 i 2012 Nordland Vesterålen Bø kommune Ut fra dette vurderer vi at skogbruk som energiressurs og evt. klimatiltak vil ha en svært liten betydning i r Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I følge SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette er en nedgang på ca. 196 kg avfall per innbygger sammenlignet med tall fra er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS som eies av samtlige Vesteråls-kommuner. SIDE 27 AV 38

28 5.4.9 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i i årene fremover. SIDE 28 AV 38

29 6 Vedlegg VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 3. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 4 og 5 og 6. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 4. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 15 første ledd er utredningsansvarlig. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. 5. Energiutredningsmøte Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. Innhold i lokale energiutredninger SIDE 29 AV 38

30 Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat. SIDE 30 AV 38

31 VEDLEGG 2: Avbruddsstatistikk Kortvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett (NVE) SIDE 31 AV 38

32 Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett og fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 32 AV 38

33 Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 33 AV 38

34 VEDLEGG 3: Forbruk fordelt på brukergrupper Energibruk - Husholdning, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 34 AV 38

35 Energibruk - Tjenesteyting, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 35 AV 38

36 Energibruk - Primærnæring, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 36 AV 38

37 Energibruk - Industri, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 37 AV 38

38 Energibruk Samlet stasjonær, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 38 AV 38