Ingen fiskegleder i fisketomme vann

ph-status nr. 2 2003 1 2 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Kalking en seier for særinteressene?...eller grunnlag for barne- og ungdomsaktiviteter. side 3 Kalking, fiske og skole Storsatsing på skolebarn og fiske. side 5 Forsuringsmodeller Modellene viser at dagens avtaler ikke er nok. side 6 Dramatiske kutt Regjeringen foreslår dramatiske kalkingskutt. side 6 Ikke mindre bly i fugl Til tross for redusert langtransportert forurensing. side 9 Utslipp fra Mongstad Områdene rundt det store oljeraffineriet registrerer forsuringsskader og korrosjon. side 10 Tiltak på fiskebåter Fiskeflåten står bak 15 % av de norske NOx-utslippene. side 11 Nytt fra Tefa/Teft Fra styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget og om god lakseproduksjon i Lygna. side 12 Kutt i overvåkingen Flere stasjoner må legges ned. side 16 Hornsjøen (Akershus) er et av mange vann der kalking og fiskeutsettinger igjen har gitt gode fiskemuligheter. Nå benyttes det bl.a. av skoleklasser til fisketurer. Ingen fiskegleder i fisketomme vann Som en del av uteundervisningen, får nå mange skolebarn muligheten til å prøve fiskelykken. For å få det til, trengs et vann i nærmiljøet som huser gode fiskebestander. Kalking og fiskeutsettinger er årsaken til at mange av skolene nå kan tilby elevene fisketurer i sitt nærmiljø. Selv om en del av skolene har tilgang til fiskevann uten forsuringsproblemer, er det klart at tilbudet er veldig mye bedre når over 3.000 kalkede vann, mange av dem nærfiskevann kan inkluderes. Les mer på side 5.

2 ph-status nr. 2 2003 Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf. 73 58 05 00. Trygve Hesthagen, NINA. Tlf. 73 80 14 00. Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 37 29 50 55. Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf. 51 56 89 03. Roar Flatland, TEFA/TEFT. Tlf. 37 01 76 05. Opplag: 3.700. Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf. 63 99 82 75 Fax. 63 99 80 38. e-mail: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 På forsommeren starter årets lokale kalkinger. Forut for kalkingene, er det en rekke praktiske oppgaver som er utført lokalt. Vannprøver er tatt. Kalkingsveier og helikopterlandingsplasser er ettersett, og vedlikeholdt. Låser på skogsbilveiene skal åpnes, slik at det er klart når kalken kommer, og skal spres i vassdraget. I det hele tatt er det mange oppgaver som hver på sin måte gir et viktig bidrag til helheten. Men sesongens oppgaver slutter ikke når kalken er i vannet. Dessverre har jeg flere steder hørt at oppryddingsarbeidet er glemt. Spesielt der det brukes storsekker til bekke-kalking, er det svært viktig å huske å fjerne de tomme sekkene. En klar oppfordring sendes herved alle lag og foreninger, påsé at dette blir fulgt opp! Forsommeren er også den fineste tiden for fisketurer. Som kjent, så er kalking en forutsetning for fisking i mange områder. Spesielt når vi snakker om barns fiskemuligheter. Skal vi ha med barn på tur, er det viktig at reiseavstanden ikke blir for lang. Skal skolene ta med seg elever ut, er det kanskje enda viktigere med kort avstand. Dermed synliggjøres et av de kanskje aller viktigste resultatene som kalkingen har gitt. Blant de over 3.000 vannene som kalkes, er det en rekke nærfiskevann, som igjen åpner for barns muligheter til å bli kjent med det levende og livgivende vannet. Den som blir glad i naturen, vil også ta vare på den. Det er store investeringer, og et enorm apparat som er satt inn for å få i stand avtalene om utslippsreduksjoner. Dermed er det også svært viktig å vite om utslippsreduksjonene faktisk gir de forventede miljøforbedringene. Da trengs både gode overvåkingsprogrammer og modeller for fremtidig utvikling. I dette nummeret presenteres en modell som viser forventet utvikling i vannkvaliteten ved ulike utslippsreduksjoner. Det tar lang tid før naturen er restaurert. Men modellen viser også hvilke områder som aldri vil bli restaurerte, med mindre ytterligere tiltak settes i gang. Tett oppfølging er også viktig for å kunne korrigere feil kurs. Utslippene av VOC er et eksempel på det. Her klarte Norge ikke å gjennomføre sine forpliktelser (i Genéveprotokollen). Nye tiltak settes nå i gang, og mye tyder på at målene som ble satt i Gøteborgprotokollen etterhvert vil bli nådd (se orienteringen i bladet). For meg er det underlig at myndighetene i år har kuttet tilskuddene til overvåkingsprogrammet. Lange tidsserier har vært selve grunnlaget for en lang rekke forskningsresultater (se både dette og tidligere nr. av ph-status). Solid faglig dokumentasjon er en forutsetning både for å gi god dokumentasjon på dagens utviklingstrekk, og ikke minst dersom ettertiden vil vise at det er behov for ytterligere tiltak. Jeg håper kuttene er forbigående. I det ph-status gikk i trykken, kom Regjeringen med sitt forslag til revidert statsbudsjett. Det er med sjokk og vanntro jeg leste det. Som om ikke tilliten til politikerne var tynnslitt nok. Miljøvernministeren har lovet en opptrapping av kalkingen (se ph-status nr. 1 i fjor). Nå varsles avvikling av hvert tredje kalkingsprosjekt!

ph-status nr. 2 2003 3 Kalking seier for særinteresser eller grunnlag for barne- og ungdomsaktivitet? TEKST OG FOTO: TORE LARSSON, NJFF-TELEMARK For de som vokste opp på 50-, 60-, 70- og 80-tallet er historien bak kalkingen av vann og vassdrag relativt godt kjent. Imidlertid begynner nye grupper å stille spørsmål rundt kalkingsinnsatsen både i forhold til naturfaglige spørsmål og ikke minst hvorvidt det er riktig å benytte så store ressurser til kalking når tilførsel av sur nedbør har en nedadgående trend. For å redde nye vassdrag fra å dø ut og for å opprettholde de positive effektene av mange års arbeid er det viktig å vektlegge de dypere motivene bak kalking av sure vann og vassdrag. Det er videre av betydning å gi bevilgende myndigheter (les Stortinget) og politikere faktisk innsikt i konsekvenser av ulike veivalg. Det være seg stabile bevilgninger eller reduksjoner i årlige budsjettildelinger. Det er til det kjedsommelige dokumentert positive miljømessige og økonomiske effekter av å kalke surt vann. Men finnes det annet enn biologiske argumenter for kalking? Min påstand er at fiske er den desidert viktigste friluftslivsaktiviteten blant barn og unge. Den krever minimale investeringer for den enkelte. Den stimulerer til felles opplevelser mellom barn og foreldre/besteforeldre. Fritidsfiske har naturgitte "anlegg for friluftsliv" over hele landet. Uten en omfattende kalkingsinnsats hadde store deler av landets byer, tettsteder og landsbygder vært frarøvet muligheten til å videreføre denne tradisjonen i norsk friluftsliv. Tapte arenaer for friluftsliv Utover 60-tallet og senere så vi en sterk og bekymringsfull trend. Skadene som følge av forsuringsprosessene bredde seg utover og ble mer komplekse. Tap av biologisk mangfold og endrede sammensetninger av vannlevende organismer ble godt dokumentert. I forhold til utøvelse av fiske så vi en annen negativ konsekvens av forsuringsskadene. I områder med store skader og tapte bestander sank interessen for fiske blant barn og unge. Uten fiskemuligheter i nærmiljøet blir fritidsfiske en like naturlig aktivitet for barn i Norge som skileik er for barn i sørlige deler av Marokko. Gode tilbud i nærmiljøet er viktig for å skape naturinteresse blant barn og unge. Kampen om arealene er en velkjent problemstilling. De siste måneders utvikling i strømmarkedet aktualiserer utnyttelse av vann og vassdrag til kraftproduksjon. For å sikre tilslutning til målet om å frita de resterende reguleringsfrie vassdrag fra slik påvirkning er det av stor betydning at vann er mer enn et landskapselement. Vann skal og må være en arena for opplevelse og aktivitet. Dette betinger levende vann og innsats fra samfunnet for å bøte på skader. Fiske stimulerer til felles opplevelse og glede mellom barn og foreldre/besteforeldre. Fra dugnad til industri Skadene på norsk natur ble tidlig identifisert av sportsfiskermiljøene. Det var også i disse miljøene tiltakslysten for å redde vann og vassdrag fra totalødeleggelse oppsto. En enorm dugnadsinnsats grodde fram. Manuell kalking ble et viktig aktivitetssentrum i lokale lag og foreninger. At kostnaden ved

4 ph-status nr. 2 2003 mange av dagens ødelagte rygger til en viss grad burde regnskapsføres som forsuringsskader er det liten tvil om. Etter hvert som forskning på sur nedbør skred fram vokste det fram en industri basert på ulike automatiserte løsninger gjennom bruk av båt, helikopter og etterhvert automatiske kalkdoserere. Det som har kjennetegnet sportsfiskermiljøene og kalkingsvirksomheten har vært tilliten til forskning og særlig en stadig søken etter mer effektive metoder som også gir de ønskede resultater uten skadelige bieffekter. Parasittisme på kalkingsmidlene Takket være godt dokumenterte resultater av kalking, et godt påvirkningsarbeid særlig fra Norges Jegerog Fiskerforbund og det faktum at langt de fleste Stortingsrepresentanter selv har en barndom med fiske som hverdagsaktivitet, økte bevilgningene til kalking fra en håndfull millioner til over 100 millioner på 90-tallet. I takt med økt kalkingsomfang og mer midler til forskning omkring forsuring og tiltak mot dette begynte korpen å kretse over potten med kalkingsmillioner. Det må slåes fast at det er gjennom kritisk og grundig forskning vi har hevet kvaliteten på kalkingsarbeidet i Skandinavia. At noen i mangel på egne kvaliteter og rennomé velger å hoppe på en bølge av motstand mot selve kalkingen burde kanskje vært forventet. Særlig i et politisk klima der forsknings- og undervisningsinstitusjonene i større grad enn tidligere ble overlatt til egen økonomisk seilas. Det kan være lett å bli fristet til å ta faglige svarveier for å synliggjøre sin egen innsats i et høyt faglig miljø. Likevel går det langt over stag når man fra antatt seriøst hold får fremsatt påstander om at kalking ødelegger naturlig utvikling og at de forsurede lokaliteter på sikt ville blitt utsatt for etablering av forsuringstålende arter. I en tilnærmet suggestiv argumentasjon endres fokus fra hvordan skal vi kalke riktig til hvor mye galt som kan skje under kalking. Endring av vannkjemi til noe tilnærmet en naturlig tilstand er faktisk selve målet ved kalking. Senest sist høst så vi at seriøse forskere, som gjerne må ha et generelt kritisk syn på kalkingsvirksomheten, blir tatt til inntekt for journalistiske torgvandringer der kalkingsvirksomheten nærmest er den store stygge ulven i norsk naturforvaltning. Er virkelig hukommelsen så dårlig at ikke man husker de livstomme vannene over hele Sørlandet fra sist på 70-tallet? Spørsmålet er ikke hvorvidt vi skal kalke, men hvordan vi gjør det I en situasjon der tilførsel av sur nedbør er på vei ned samtidig som kalkingen setter flere og flere vann og vassdrag i stand til å selv å reprodusere sin egen fisk og øvrige vannlevende organismer, er vi inne i en kritisk fase i forhold til å opprettholde bevilgninger som viderefører den positive utviklingen. Dokumentasjonen på positiv effekt av kalking, tilpassing av metoder etter som ny forskning gir ny kunnskap og det sentrale punkt at det i de tidligere fisketomme landsdeler igjen er blitt en naturlig nærmiljøaktivitet for barn og unge å dra på fisketur er de viktigste elementene i arbeidet for fortsatt tilstrekkelig midler til kalking. Fra helsevesen og forskning uttrykkes det økende bekymring om oppvoksende generasjoners manglende friluftslivsaktivitet, problemer knyttet til belastningskader av overdreven "hallbasert" aktivitet mens det fra naturforvaltningshold pekes på fremmedgjøring i forhold til natur. Skal man lykkes i målsetningen om at barn og unge skal ta tilbake naturen må samfunnet sørge for at naturen får tilbake grunnlaget for opplevelse og aktivitet, og at vilt og fisk forblir synlige og målbare representanter for frisk natur. Skal vi klare å synliggjøre de viktige sammenhenger i naturen må man erkjenne at opinionen vil ha sine oppfatninger basert på symbolarter. Selv om man gjerne kunne ønske det motsatte er det ikke sannsynlig at majoriteten av befolkningen (og våre tillitsvalgte på Stortinget) har kunnskap som omfatter mikrobiologiske sammenhenger og vannkjemiens mysterier. Det må erkjennes at frisk fisk er en svært god metafor for friske vann og således en god parameter på miljøtilstanden. Kalking er nyere tids enestående, største og mest effektive miljøaksjon vurdert ut fra geografisk område og antall berørte personer. I forhold til debatten om midler til kalking versus forskning må disse sees i sammenheng. Argumentasjonen må være basert på erkjennelsen av at levende fiskebestander avgjort er et langt mer salgbart mål på urørt og frisk natur i forhold til bevilgninger enn mange av de øvrige vannlevende organismer. Frisk fisk er en god metafor for friske vann. Foto: Bjørn Erik Lauritzen.

ph-status nr. 2 2003 5 Kalking har vært en forutsetning for et vellykket Skolestangprosjekt HJALMAR EIDE, NJFF-AKERSHUS I fjor startet NJFF Skolestangprosjektet i samarbeide med Sølvkroken og Statskog, økonomisk støttet også fra Direktoratet for naturforvaltning. Lokalforeninger over hele landet delte ut klassesett med fiskestenger. Til sammen ble det delt ut 30.000 stenger. Den eneste forutsetningen var at det skulle arrangeres minst én fisketur sammen med skoleklassen i forbindelse med overrekkelsen av stengene. Mange skoler benytter i dag kalkede vann som sine nærfiskevann. Nærmeste vann med mye fisk Enkle fisketurer legges naturlig nok til aktuelle vann i nærområdene. En forutsetning for et vellykket arrangement er selvfølgelig at flest mulig barn får fisk. Mange av vannene som ble brukt, er kalket. Uten kalking ville de være fisketomme eller ha altfor tynne bestander. I vårt område har kalking derfor vært en grunnleggende faktor for at våre lokalforeninger har kunnet tilby skolebarn en ny og spennende opplevelse. I Akershus deltok 65 skoleklasser på ulike arrangementer over hele fylket i fjor. Enkelte kommuner hadde vært helt avskåret fra å delta totalt ble mer enn hvert femte arrangement lagt til et kalket vann. Agderfylkene hadde enda flere. Tar vi med årets avtaler vil det, i følge min kollega, være nær 100 klasser ute på fisketur, hvorav de aller fleste til kalkede lokaliteter. Blir kjent i nærmiljøet Gjennom Skolestangprosjektet har barna sett hvilke muligheter de har til friluftsaktiviteter i nærmiljøet og forhåpentligvis lært hvor enkelt det er å komme seg ut. Prosjektet har fått uvanlig mye mediaomtale med mange oppslag med blide og fornøyde barn. Hornsjøen er i dag et meget velegnet, og mye brukt fiskevann, ene og alene pga. kalkinger og fiskeutsettinger. Bildet viser et par av de mange barna som fikk fisk da Bjerke JFF og Maura skole arrangerte fisketur. Spesielt fornøyd var Inger-Lise Wilberg (th.), som opplevde å få sin aller første fisk den dagen. Satser videre I år satses det på nytt. Hovedmålet er å få flere barn interessert i friluftslivets gleder ved å tilby fisketurer i regi av skolene. Når vi målsetningen for i år har vi delt ut 70.000 fiskestenger i løpet av to år.

6 ph-status nr. 2 2003 Hva er en dynamisk forsuringsmodell? THORJØRN LARSSEN OG RICHARD WRIGHT, NIVA Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt et av Norges største miljøproblemer. Årsaken er langtransporterte svovel- og nitrogenforbindelser fra utslippskilder i Europa. Siden midten av 1970-tallet har utslippene i Europa generelt gått ned, og dette har resultert i en nedgang av det sure nedfallet i Norge. Som resultat av nedgangen i den sure nedbøren har vi fått en forbedring av vannkvaliteten i vann og vassdrag. Men til tross for forbedringen er det mange vassdrag som fortsatt er forsuret og som ikke har god nok vannkvalitet til å opprettholde en bestand av for eksempel ørret. En viktig årsak til nedgangen i nedfallet av sur nedbør i Norge, er internasjonale avtaler mellom landene i Europa om reduksjon av utslippene. Den nyeste av disse internasjonale avtalene ble undertegnet i Gøteborg i 1999 og kalles derfor Gøteborgprotokollen. Denne avtalen setter grenser for hvor mye svovel- og nitrogenforbindelser hvert enkelt land kan slippe ut og inneholder en plan for reduksjon av utslippene fram til 2010. For å kunne beregne hvor stor forbedring vi kan forvente i vannkvaliteten etter at målene i Gøteborgprotokollen er gjennomført i framtiden, brukes modellberegninger. Ved å bruke en såkalt dynamisk modell kan modellberegningene også gi informasjon om hvor raskt eller langsomt endringene skjer. Dette er et viktig poeng, fordi det ofte ligger store tidsforsinkelser i nedbørsfeltet. Modellberegningene kan dermed gi informasjon Det brukes modeller for å undersøke om dagens avtaler vil gi friske nok vann. både om vannkvaliteten blir tilfredsstillende etter et tiltak og om hvor lang tid det tar før målet er nådd. Før man kan gjøre beregninger av situasjonen i framtiden må modellen kalibreres. Dette innebærer at enkelte parametre i modellen som ikke kan måles direkte, må justeres ved å sammenligne modellresultater og observasjoner. Modellen drives av en rekke inngangsdata som for eksempel mengden av sur nedbør mottatt i dag og opp gjennom historien og sammensetningen av jordsmonnet i det aktuelle området. Modellberegningen settes igang langt tilbake i historien, i førindustriell tid da sur nedbør ikke var noe problem. Så regner modellen seg framover i tid helt frem til vår tid. Fordi vi har målinger av vannkvaliteten i enkelte områder, kan modellberegningene sammenlignes med måleverdiene. Hvis det er uoverensstemmelse mellom modellresultatene og observasjonene, endres noen av forutsetningene i modellen og modellkjøringen gjøres på nytt. Denne prosedyren gjentas inntil vi har en tilfredsstillende overensstemmelse mellom modellverdier og målinger. Etter å ha gjennomført en slik modellkalibrering kan vi gjøre prediksjoner av vannkvaliteten i framtiden. På denne måten kan vi undersøke hvordan ulike tiltak for å redusere sur nedbør vil påvirke vannkvaliteten i et vassdrag. En typisk anvendelse av modellen kan være å studere om reduksjonene i sur nedbør som følge av Gøteborgprotokollen er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet i et vassdrag eller om ytterligere reduksjoner er nødvendig. Modellen gir også informasjon om hvor lang tid det vil ta før tilfredsstillende vannkvalitet kan forventes.

ph-status nr. 2 2003 7 Modellering av forsuringsutviklingen i framtiden THORJØRN LARSSEN OG RICHARD WRIGHT, NIVA Den mest brukte av de dynamiske forsuringsmodellene er MAGIC-modellen. Den første versjonen av MAGIC ble laget allerede i 1985 i USA, og siden har den jevnlig blitt videreutviklet og oppgradert av en forskergruppe fra NIVA, og ved ulike institusjoner i USA og Storbritannia. Vi har brukt den siste versjonen av MAGIC til å beregne forsuringsutviklingen for ulike nedbørfelt i Norge. Vi beregnet framtidig vannkjemi forutsatt at det sure nedfallet vil reduseres slik som forutsatt i de siste internasjonale avtalene (Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv). Hovedkonklusjonen er at vi fortsatt kan forvente en viss forbedring av vannkvaliteten etter hvert som utslippene i Europa reduseres videre. Imidlertid vil fortsatt store deler av Sørog Sørvestlandet ha en vannkvalitet som ikke er tilstrekkelig god for å opprettholde ørretbestander uten videre kalking. nok for å oppnå tilstrekkelig god vannkvalitet mange steder, gjorde vi også beregninger med ytterlige reduksjoner. Vi benyttet et scenario for utslipp i Europa som forutsetter at alle utslippskilder installerer den beste renseteknologien som er tilgjengelig i dag. Dette vil gi ytterligere forbedringer i vannkvaliteten i forhold til hva som kan forventes med dagens avtaler. Konklusjonen er at med dagens internasjonale avtaler for reduksjon av forsurende utslipp kan vi fortsatt forvente en bedring i vannkvaliteten. Imidlertid kan ytterligere forbedring forventes dersom den best tilgjengelige teknologi for rensing tas i bruk på alle utslipps- Store deler av Sør- og Sørvestlandet vil fortsatt ha en vannkvalitet som ikke er tilstrekkelig god for å opprettholde ørretbestander uten videre kalking. kilder. Ut fra sammenhengen mellom ANC og ørretbestander i innsjøer i Sør-Norge, kan vi fastslå at ved ANC < 0 µekv/l vil vannet være fisketomt, mens ANC > 20 µekv/l gir grunnlag for gode bestander. MAGIC-prognosene tyder på at "Dagens avtaler" ikke er tilstrekkelig for å få til en levedyktig ørretbestand i f.eks. Storgama (se figuren nedenfor). Vi ønsket også å vise hvordan vi kan anta at utviklingen ville ha vært dersom ikke disse nye avtalene hadde eksistert, men den gamle avtalen fra 1994 (Osloprotokollen) fortsatt hadde vært gyldig. Denne protokollen inneholdt mindre reduksjoner enn dagens avtaler. Resultatene viser at de nyeste avtalene gir betydelig bedre vannkvalitet enn den gamle avtalen ville ha gjort. Siden dagens avtaler om utslippsreduksjon viser seg ikke å være ANC µ Figuren viser et eksempel på hvordan dynamiske modeller kan brukes til å modellere forsuringsutviklingen i framtiden. Eksemplet viser modellert (linje) og målt (punkter) utvikling av syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i bekken i Storgama i Nissedalsheia i Telemark.

8 ph-status nr. 2 2003 Regjeringen dreper norske fiskevann! - NJFFs reaksjon på revidert nasjonalbudsjett (lagt fram 15. mai 2003) ØYVIND FJELDSETH, NJFF Regjeringen foreslår et kutt på 20 millioner kroner i kalkingsmidlene i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg til akutt fiskedød i en rekke vann og vassdrag, betyr det også at de millioner som tidligere er brukt i disse vassdragene er kastet ut av vinduet. "En svært historieløs og særdeles uøkonomisk handling" er Norges Jeger- og Fiskerforbund sin karakteristikk av et slikt framlegg. Her er teksten slik den står i revidert nasjonalbudsjett (St.prp. nr. 65 (2002-2003)): Sitat: "Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. Tilførslene av sur nedbør har avtatt de seneste årene, og dette har ført til en forbedret forsuringssituasjon i mange områder. Berggrunn og jordsmonn i de mest forsuringsskadde områdene i Norge er imidlertid svært kalkfattige, og i akkurat disse områdene vil det ta noen år før de skadde økosystemene er restituert. Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 70. Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, foreslås redusert med 20,0 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på alle hovedaktivitetene innen vassdragskalkingen. Dette innebærer at noen større elveprosjekter og om lag 30 pst. av de lokale prosjektene vil bli avviklet. I den forbindelse vil nåværende og forventet utvikling av forsuringstilstanden og vannkvaliteten på lakseførende strekning bli særlig vektlagt. Omfanget av resultatkontroll og forskning vil bli noe redusert, samtidig som de aktivitetene som videreføres skal drives på en faglig forsvarlig måte. Det er aktuelt å trekke tilbake tildelinger som er gitt tidligere i år til fylkesmennene Regjeringen har nå forslått avvikling av hvert tredje kalkede vann. for å sikre at kalkingsmidlene blir riktig prioritert innenfor den nye bevilgningsrammen." Sitat slutt. Katastrofalt dårlig faglig vurdering Regjeringen foreslår altså at kapitel 1427, post 70, tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kuttes med hele 20 millioner kroner, (fra 98 millioner til 78 millioner kroner på årets budsjett). En slik reduksjon på over 20% vil nødvendigvis få dramatiske konsekvenser for vannkvaliteten og det biologiske mangfoldet i mange vann og vassdrag. Regjeringen anslår som sitert over at noen av de store elveprosjektene og rundt 30% av de lokale aktivitetene vil bli avviklet. Oppå dette er det avgjørende å huske på at kalkingsbevilgningene allerede er på et svært lavt nivå sett ut fra det reelle behovet (mer enn 200 millioner kroner årlig). I dag kalkes i størrelsesorden 25-30 prosent av de forsuringsrammede områdene. En avvikling av et flerårig kalkingsprosjekt vil raskt resultere i en redusering av vannkvaliteten som igjen gir fiskedød i det forsurede vassdraget. All tidligere innsats og de kroner som er lagt i restaurering av vassdraget er bortkastet. Dette kan ikke kalles noe annet enn en meningsløs bruk av offentlige midler. I tillegg vil en rekke restaurerte fiskebestander gå dukken som følge av kuttet i bevilgningene. Dette er svært dramatisk og et stort tilbakeslag for arbeidet med bedring av vannkvalitet og ivaretagelse av det biologiske mangfoldet som er utført i de seneste 20 årene. NJFF minner om at det er FNs internasjonale ferskvannsår, hvor alle land bes

ph-status nr. 2 2003 9 om å sette verdien av "det levende vann" i fokus. For Miljøvernminister Børge Brende må dette være en ytterst pinlig affære. Kalkingsbevilgningene utløser store lokale ressurser Mye av kalkingsvirksomheten er basert på en stor grad av frivillig og dugnadsbasert innsats. Tusener av frivillige tar vannprøver, bærer kalk og pleier vann og vassdrag. På det viset har man utløst verdiskaping mange ganger verdien av de statlige kroner som er bevilget. En bråstopp i kalkingsbevilgningene blir som et slag i ansiktet på de mange som har investert av egen tid for en dugnadsinnsats som kommer oss alle til gode. De politiske partiene reagerer også med vanntro Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg har i en pressemelding uttrykt at han er sjokkert over forslaget om kalkingskutt, og bruker begrepet kalkingskrise. SVs Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland gir en tilsvarende kommentar. Disse partiene vil nå arbeide for å omgjøre regjeringens forslag om kutt i kalkingsbevilgningene. NJFF håper nå at flere partier på Stortinget innser alvoret for kalkingsarbeidet, og stanser regjeringens kuttforslag. NJFF vil selvfølgelig arbeide hard inn mot denne saken med sikte på å få regjeringen på bedre tanker til beste for det biologiske mangfoldet i de forsuringsrammede områdene. Når neste nummer av ph-status kommer ut nærmer vi oss det ordinære statsbudsjettet for 2004, og det er vanskelig å se på regjeringens forslag som En svært historieløs og særdeles uøkonomisk handling. noe annet enn et forvarsel på hva en kan vente seg da. NJFF håper selvfølgelig at stortinget innen da har gitt klare signaler til regjeringen om at en ikke ønsker en nedtrapping av kalkingsvirksomheten, og at regjeringen faktisk forholder seg til dette signalet. Blynivået stabilt, til tross for mindre sur nedbør Tilførselen av bly via luft til Norge er betydelig redusert. Likevel viser nye undersøkelser at blyinnholdet i orrfugl og lirype er like høyt nå som for 10 år siden. Det er først og fremst i de sørvestlige delene av Norge at blyinnholdet i hønsefugl er høyt. Dette er de områdene som har vært hardest belastet av langtransportert luftforurensning. Selv om slik forurensning har blitt betydelig redusert de siste ti åra, viser prøver at blyinnholdet i hønsefugl er omtrent like høyt nå som for 10 år siden. Forskere forklarer dette med at hønsefugl tar opp bly som er akkumulert i jordsmonnet i løpet av det siste hundreåret. Grovt sett er blyinnholdet i hønsefugl på sørvestlandet 10 ganger høyere enn i nordligere deler av landet. Det er like mye bly i orrfugl nå som for ti år siden. Foto: Jan-Rune Samuelsen. Undersøkelsen inngår som del av Program for terrestrisk naturovervåking, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Stoffet er hentet fra: NINA oppdragsmelding 782.

10 ph-status nr. 2 2003 Utslepp fra Mongstad - og sjøsalt KARL-JAN ERSTAD, RÅDGIVANDE AGRONOMAR AS Nordhordland, Ytre Sogn og Sunnfjord ligg i skuggen av utsleppa frå raffineriet på Mongstad. Forsuringsskadane i ferskvatn er store, folk ser at metall korroderer sterkt, men noko av verknadene kan også skuldast fjerntransportert forureining og sjøsalt ved stormvér. NILU (Norsk Institutt for luftforskning) melder at nedfallet av svovel (S) i Noreg er halvert dei siste 10 åra, men det er ingen klar tendens for nitrogen (N). Gjødslingseffekten i tillegg til forsuring bringer nitrogen meir i fokus, og dermed også oljeraffineringa på Vestlandet. Foto: Øyvind Hagen, Statoil. Utslepp av S frå Mongstad Inntil midten av 1980-talet utgjorde svovelutsleppa frå smeltehytta for kopparmalm i Sulitjelma i Nordland 7% av norske utslepp. Dei hamna mest over på svensk side, men er no etter avvikling borte. Statoil sitt raffineri på Mongstad slepper årleg ut rundt 1.000 tonn S. Det er 50-60% av konsesjonskravet. Med totale norske utslepp på 14.000 tonn S pr. år utgjer dette 7% og er 12% av utsleppa frå prosessindustrien (61% av totalen). I staden for å betale kr 3,09 pr. kilo S i avgift til Staten går denne summen inn til Prosessindustriens Miljøfond, og på Mongstad er det fram til april 2003 investert 1 milliard kroner i eit nytt avsvovlingsanlegg. Dette vil ikkje verke spesielt inn på eigne utslepp, men derimot gi reinare bensin (EU-krav). Målet er at prosessindustrien skal få ned utsleppa av S til luft med minst 5.000 tonn frå år 2010. Utslepp av NOx fra Mongstad Gøteborgprotokollen tilseier at Noreg må redusere NOx-utsleppa med 30% frå 1997 til 2010, frå 223.000 tonn NO2 til 156.000 tonn NO2. Innanriks sjøfart tel med, men ikkje utanriks. Høgste nivå vart nådd i 1999 med 239.500 tonn, men var i 2002 nedi 213.000 tonn NO2. SSB (Statistisk Sentralbyrå) sine data for 2001 viser at mobil forbrenning utgjer heile 63% av NO2-utsleppa i Noreg, foredlingsindustri 13% og sjølve energisektoren 22%. Av siste posten utgjorde oljeraffinering 2.675 tonn, derav Mongstad vel 1.500 tonn NO2 (0,7-0,8% av totalen). Statoil sine miljørapportar syner ein nedgang frå 1.900 tonn i åra 1992-93 til 1.654, 1.587 og 1.590 tonn i høvesvis 2000, 2001 og 2002. Nye tiltak innan energiøkonomisering er på gong ifølge informasjonsleiar Kåre Ness på Statoil Mongstad. Også i perioden 1993-2002 har vi hatt ein relativ nedgang i utsleppa frå 0,27 til 0,18 kg NOx pr. tonn råstoff. Forsuring og kalking 1.000 tonn S og 1.590 tonn NO2 frå Mongstad gir ei årleg forsuring som krev høvesvis 3.100 og 1.730 tonn fullt løyseleg kalksteinsmjøl som er kjemisk reint (NV(CaCO3)=100). På innmarka i landbruket legg vi knapt merke til dette, fordi sur nedbør utgjer berre 2-5 kg kalk pr. daa av ei total årleg forsuring på 50-80 kg. Derimot er forsuringa langsiktig og snikande på utmarka der få mottiltak vert sett inn. Dominerande vindretning er sørvest, og nordaust for Mongstad har vi gåande store kalkingsprosjekt: Frøysetvassdraget i Masfjorden og Gulen, Brosvikvatnet i Gulen, Bøfjord-vassdraget i Hyllestad, og Flekke-/Guddalsvassdraget i Fjaler. I Høyanger skulle Daleelva på nordsida og Ortnevikselva på sørsida ha vore kalka om midla strekte til. Solund, Askvoll og Bremanger med kalkfattig berggrunn er kraftig forsura. Med rettvise påpeikar vi samstundes langtransportert sur nedbør inn mot Vestlandet, spesielt frå Storbritannia, som gir oss 6-7% av nedfallet over Noreg, dvs. 5.000 tonn S og 11.000 tonn NO2 (3.350 tonn N). Ukjente kjelder via høge luftlag utgjer heile 40% av totalnedfallet. Korrosjon på køyretøy og reiskap Mange spør oss om den sure nedbøren tærer på bygningar, maskiner og utstyr. Sjølvsagt gjer han det, jamvel om Noreg har færre utsette marmorstatuer og kyrkjer av kleberstein enn Kontinentet. Ute på gardstunet legg vi spesielt merke til rusting av traktorar, plog og gjødselvogner. Men her er det like mykje salt i regnvatnet som tærer. Lufta er aggressiv i sjøkanten. Ein konsekvens er at bileigarar veit det er lønsemd i ei god garasje, og miljøvern å få bilen til å vare jamvel om italienske venar sarkastisk seier at vi i Noreg bygger tempel til bilane våre.

ph-status nr. 2 2003 11 Fiskeflåten: Miljøsynder eller "renslig" nok? LEONOR TARRASÓN OG HEIDI LIPPESTAD, METEOROLOGISK INSTITUTT Europa har forpliktet seg til betydelige reduksjoner av utslipp av skadelige nitrogenoksider (NOx) til luft fram mot 2010. For Norge betyr dette en reduksjon av ca. 67.000 tonn NO 2 eller 30 % av nåværende utslipp. Reduksjonen Norge har forpliktet seg til, tilsvarer nesten det dobbelte av utslippet fra den norske fiskeflåten. Meteorologisk institutt (met.no) har beregnet bidraget fra den norske fiskeflåten til forsuring og overgjødsling i Norge på oppdrag fra Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn (SFT). Bidraget fra fiskeflåten Utslippene fra den norske fiskeflåten er beregnet spesielt for dette prosjektet, og beskriver NOx utslippene fra elleve ulike fartøytyper. Den samlede fiskeflåten slipper ut ca. 33.000 tonn NO 2 i året, eller 15 % av de totale NOx-utslippene i Norge per i dag. Dette er et betydelig bidrag når vi snakker om utslipp, men hvis vi ser på hvor denne forurensningen avsettes, ser vi at bare 7 % av alt som slippes ut fra fiskeflåten treffer land og avsettes langs kysten. Effekter av utslippsreduksjoner for ulike fartøygrupper. Foto: Eksportutvalget for fisk. Varierende tålegrenser Når forurensning fra fiskeflåten avsettes, bidrar dette til forsuring og overgjødsling av økosystemene langs kysten. Vi vet at økosystemene har ulike tålegrenser for forsuring og overgjødsling. Det langsiktige målet med utslippsreduksjoner er å minske avsetning slik at den blir liggende under grensen for hva naturen kan tåle. Oppdraget fra departementene og SFT har som mål å finne ut hvilke fartøytyper som vil gi den største miljøgevinst i forhold til utslippsreduksjon. met.nos beregninger viser at dersom fiskeflåten skal bidra til å minske luftforurensningen, vil det være størst miljøgevinster å hente hvis man går inn for å redusere NOx-utslippene fra industritrålere, notfartøy og ringnotsnurpere. Utslipp fra torsketrålerne og rekefrysetrålerne bidrar imidlertid lite til avsetninger i områder som er utsatt for forsuring og overgjødsling. Dette vises i figuren som illustrerer effektiviten av utslippsreduksjoner fra de ulike fartøytypene. Effektiv innsats Beregningene fra met.no er foretatt for å vise hvor store andeler av utslippene fra fiskeflåten som avsettes på det norske fastlandet og bidrar til forsuring og overgjødsling. Dette gir et grunnlag for å vurdere forskjellige virkemidler for å redusere utslipp til luft fra den norske fiskeflåten. På sikt bør det imidlertid også være et mål å finne den mest kostnadseffektive måten å redusere utslippene på. Dvs. at man ikke nødvendigvis reduserer utslippene fra de kildene som slipper ut mest forurensning, men at man reduserer de utslippene som gjør mest skade på økosystemene til minst mulig kostnadspris. Foreløpig tyder våre beregninger på at det ikke er reduksjoner fra utslippene til fiskeflåten som står for de største miljøgevinster. Fiskeflåten bidrar bare med 10 % av den norske avsetningen over Norge og med 6 % over områder som er utsatt for forsuring og overgjødsling. Det vil være vel så store miljøgevinster å hente på å redusere utslipp fra kysttrafikk og forurensningskilder på land. Norske myndigheter har imidlertid vist god innsikt på dette området, og bidratt til å få fram fakta av den type met.no her har presentert. Våre resultater er i de beste hender!

12 ph-status nr. 2 2003 Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf. 37 01 76 05 Faks: 37 01 75 15 E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no Informasjon fra TEFA og TEFT, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om TEFA og TEFT er gitt i ph-status 2/00. Tlf. 35 04 24 22 Faks: 35 04 24 30 E-post: sornorsk@tm.telia.no Årsmøtet i Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget. Årsmøtet i Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget blei halde på Froland verk måndag 7. april. Etter årsmøtet var det eit ope debattmøte om kalking av Nidelva der Stortingspolitikarane i Aust-Agder var invitert til å site i panelet. Laksen skal tilbake Målet er at elva innan 2010 skal ha ei levedyktig stamme av laks, som på sikt skal kunna gje ein årleg fangst på minst 6 tonn på stong. Ein viktig føresetnad for dette er at den kalkinga som er nødvendig blir gjennomført. Panelet besto av Jan-Olav Olsen (H), Torbjørn Andersen (Frp) og Gunnar Halvorsen (Ap). Det visa seg snart at alle hadde eit nært tilhøve til vassdraget og var godt orientert om mange av problemstillingane. Alle ville sloss for å halde tilskotet til kalking oppe, og Frp har tidlegare også gått inn for å auke tilskotet til 125 millionar. Stortingspolitikarane ønskte ikkje å legge seg opp i prioriteringa mellom enkeltobjekt, og meinte dette var byråkratiet sin jobb. Det er viktig med stort lokalt engasjement for å påverke resultatet av arbeidet med den nasjonale handlingsplanen for kalking, som er venta til hausten. Stortingspolitikarane vil på si side argumentere for at landsdelen blir prioritert og at kalkingsbudsjettet blir stort nok. Det blei her nemnt at Arendalsvassdraget er det einaste større kalkingsprosjektet i Aust-Agder. Kvart år er det ein kamp om kalkingsbudsjettet både i samband med revisjon av statsbudsjettet i mai og i oktober da det nye budsjettet skal vedtakast. Dei viktigaste føringane vil bli lagt i den nasjonale handlingsplanen for kalking. Det er viktig å ha kontakt med det politiske miljøet. Kjetel Vidar Kittelsen frå elveeigarlaget la vekt på at ein ikkje måtte stoppe opp før målsnøret er brote, og at ein må legge på dei siste millionane som må til for å fullføre løpet. Han meinte vidare at prosjektet hadde stor nytte/kostnadsverdi og ville tilføre store verdiar til lokalsamfunna. Han viste også til det store og vedvarande engasjementet lokalt. Totalt set var dette eit nyttig møte. Det var eit inntrykk som både tilhøyrarar og politikarar sat att med. Helge Kiland Mye lakseyngel på gang i Lygna Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring. Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Tidligere har det vært snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna, men det er nå forventninger om en generell økning i antall laksunger i vassdraget, og resultatet fra 1999 og 2002 viser klart at potensialet er der. Kalking Vassdraget kalkes ved hjelp av en kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn og ved Gysland, samt en doserer i sidevassdraget Litlåna. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. Doserer ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. Det er tidligere dokumentert flere kraftige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva. Dette vil man nå forhåpentligvis unngå etter oppstarten av den nye dosereren ved Gysland. Anadrom fisk I 2002 ble det funnet laksyngel på alle stasjonene i Lygna, med høy tetthet i hele vassdraget. Forholdene minte mye om situasjonen i 1999. Gjennomsnittlig tetthet økte fra henholdsvis 6 og 12 individer i 2000 og 2001, til 48 individer pr. 100 m 2 i 2002. Eldre laksunger ble så sent som i 1999 bare funnet i lite antall på to av stasjonene. Etter en økning i tetthet i 2000 var det en nedgang i 2001, men en svak økning igjen i 2002. Det blir først i 2003 vi vil få bekreftet om kalkingen er god nok og om vi får en økning i antall eldre laksunger som kan gi grunnlag for en større smoltutvandring våren 2004. Dette gir igjen forventninger om økt oppgang av smålaks i 2005,

ph-status nr. 2 2003 13 og grunnlaget for en varig reetablering av laks i Lygna. Fangsten av laks tok seg først opp i Lygna fra 1998, og i 2002 ble det meldt inn 600 kg laks og 750 kg sjøørret. Dette er de høyeste fangstene av laks siden 1940-tallet. Det er nå forventninger om en økning i antall laksunger i vassdraget, og resultatet fra 1999 og 2002 viser klart at potensialet er der. Ørret er fanget på alle eller, nær alle de undersøkte stasjonene i Lygnavassdraget i 1991-2002, og selv om tettheten har variert betydelig mellom år i denne perioden er det likevel en tendens til at tettheten har økt noe i løpet av 1990-tallet. Det har vært en gjennomgående trend i alle år at stasjonene nærmest Lygna har hatt den høyeste tettheten av ørret. Vurdering av kalking Sidevassdragene Litleåna og Møska representerer en potensiell risiko for dannelse av giftige aluminiumsblandsoner i nedre del av Lygna. Med den usikkerheten disse sidevassdragene representerer bør det innføres et høyere ph-mål (6,4) i den mest sentrale delen av smoltifiseringsperioden (1. april-31. mai). Dette vil sikre en raskere avgiftning av aluminium fra sure sidevassdrag og dermed en viss begrensning av omfanget på eventuelle aluminiumsblandsoner i hovedelva. Kalkdosereren ved Gysland, i Lygnavassdraget. Roar Flatland (Kilde: Niva). Utslippsmålet ble ikke nådd IGenéveprotokollen av 1991 under Konvensjonen om langtransporterte luftforurensinger, forpliktet Norge seg til å stabilisere de samlede utslippene av VOC (flyktige organiske komponenter) på 1988-nivå innen 1999. Det klarte Norge ikke. Snarere økte utslippene i den perioden med 44 prosent. I 2001 var utslippene økt med hele 50 prosent, sammenlignet med 1988. VOC inngår også i Gøteborgprotokollen. Norges forpliktelse i denne protokollen er å redusere VOC-utslippene til 195.000 per år tonn innen 2010, dvs. en reduksjon på 48 prosent fra 2001. Miljøverndepartementet sendte i april en redegjørelse til The Implementation Committee under Konvensjonen (i Genéve). Her gis en oversikt over VOC-utslippene, og det beskrives hvilke tiltak som nå vil bli satt i gang for å få utslippstallene ned. Over halvparten av de norske VOC-utslippene stammer fra lasting og lagring av råolje offshore. Operatørene på sokkelen (Statoil, Norsk Hydro, Shell og Esso) har nå fått pålegg fra SFT/MD om å redusere disse utslippene. Kravet innebærer at det fram til utgangen av 2005 må installeres anlegg for gjenvinning av VOC på bøyelastere og lagerskip. Nærmere halvpartene av de anlegg som trengs er nå i drift. Etter flere år med vekst, gikk de norske VOC-utslippene ned med 11% i fjor. Med de krav som nå er stilt til virksomheten på sokkelen, vil utslippene reduseres vesentlig de nærmeste årene. Norge ventes å overholde stabiliseringskravet i Genéveprotokollen fra 2005 og vil overholde VOC-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen innen fristen som er 2010. VOC bidrar til dannelsen av bakkenært ozon som bl.a. gir avlingsskader, men har ingen direkte forsurende effekt på naturmiljøet. Utslippene av VOC må betraktelig ned fra bl.a. norske oljefelt. Nye tiltak settes nå i gang. Foto: Statoil.

Sur nedbør Vannkjemi 14 ph-status nr. 2 2003 Smånytt FORSURING Internettadresser Diverse nytt Nye bøker, rapporter o.l Norges Jeger- og Fiskerforbund: www.njff.no Miljøverndepartementet: www. odin.dep.no/md (= www.miljo.no) Direktoratet for naturforvaltning: www.dirnat.no SFT: www.sft.no NIVA: www.niva.no NINA: www.nina.no NILU: www.nilu.no SSB: www.ssb.no Universitetet i Oslo: Miljøforum: www.uio.no/miljoforum Fylkesmannsetatene har også hjemmesider. Se www.fylkesmannen.no eller www.norge.no Miljøstatus i Norge er et felleskonsept fra Statens forurensingstilsyn, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk.: www.mistin.dep.no Det svenske NGO Secretariat on Acid Rain: www.acidrain.org På svensk: www.forsurning.nu Tips ph-status om smått og stort! Miljøstatus i Oslo/Akershus Internettsiden Miljøstatus er nå bortimot komplett. Målet var å finne miljøinformasjon for hvert enkelt fylke på denne siden, herunder informasjon om forsuringsproblemene i hvert fylke. I slutten av mars ble sidene til Oslo/Akershus klare. Nå gjenstår bare Sør-Trøndelag og Finnmark fylker. Adressen er: www.miljostatus.no 2003 er Ferskvannets år FN har utpekt år 2003 til "Ferskvannets år". Det er en invitasjon til internasjonal, nasjonal og lokal dugnad for å høyne bevisstheten om hvor viktig det er å beskytte, bruke og håndtere ferskvannsressursene på en bærekraftig måte. Mer informasjon finnes på: www.fn-sambandet.no/article/archive/350/og www.wateryear 2003.org. Handlingsplanen for kalking revideres Direktoratet for naturforvaltning har satt i gang arbeidet med å revidere den nasjonale kalkingsplanen. Den forventes å være klar i løpet av høsten. ph-status på nett ph-status ligger nå ute på internett. Alle eksemplarer fra og med år 2002 er klare (pdf-filer), og nye utgaver legges ut fortløpene. Adressen er: www.njff.no, på menyen til venstre klikkes på Fiske, deretter på ph-status. Informasjonsfolder om bekkekalking DN har nylig gitt ut en enkel informasjonsfolder om bekkekalking. Den oppsummerer hovedresultatene fra et treårig forskningsprosjekt på bruken av skjellsand og kalkstein i sure gytebekker. Selve forskningsprosjektet er rapportert i DN Utredning 2002-5, og er omtalt i ph-status 4/02. Effekter av kalking på fjellvann 6 innsjøer ble undersøkt i Telemark. Det var flere arter planteplankton i kalka enn ukalka vann, mens dyreplanktonsamfunnene var omtrent like. Biomassen av dyreplankton var lavere i kalka enn ukalka vann, og ble holdt nede av tette fiskebestander. (DN Utredning 2002-4). Kurs, konferanser Konferanse om EUs Rammedirektiv for vann NIVA og Kommunenes Sentralforbund arrangerer konferansen i Tromsø 13. og 14. mai, Bergen 4. og 5. juni og Oslo 18. og 19. juni. Konferansen er rettet mot kommuner og fylkeskommuner, men vil også være av interesse for andre som representerer bruker- og verneinteressene. For mer info, se www.vanndirektivet.no/kurs.asp.

ph-status nr. 2 2003 15 Kutt i midlene til sur-nedbør-overvåking Overvåkingsprogrammet for langtransporterte luftforurensninger kuttes nå vesentlig. ph-status har kontaktet de ulike fagmiljøene, for å høre hvilke effekter nedskjæringene vil få. Bevilgningene til overvåkingen av langtransportert luftforurensing ble betydelig redusert i år. Iflg. Statens Forurensningstilsyn (SFT) er kuttet på ca. 1,2 mill. kr. (15 %). Sur-nedbør-overvåkingen har pågått i mer enn 20 år. ph-status har spurt SFT om dette er et signal på at myndighetene ikke lengre ser på sur nedbør som et like stort miljøproblem. Kari Holden i SFT sier i en kommentar, at reduserte utslipp har ført til at belastningen har avtatt betydelig. Likevel er det fortsatt områder i Sør-Norge som er utsatt for og skadet av sur nedbør. Med andre ord, problemet er forsatt tilstede, men det forventes at situasjonen bedres i de kommende tiår. Holden sier videre: det sier seg selv at redusert overvåkningsaktivitet vil føre til dårligere kvalitet på resultatene. Fra forvaltningens side mener vi at vi etter kutt fremdeles står igjen med en forsvarlig overvåkning som gir oss grunnlag for å følge utviklingen, og samtidig dokumentere behov for ytterligere internasjonale tiltak. Den biologiske delen av overvåkingsprogrammet ble kuttet med ca. 20 % i fjor, og får et mindre kutt i år, i størrelsorden 5 %, opplyser Roy M. Langåker i Direktoratet for naturforvaltning (DN). ph-status har kontaktet de aktuelle fagmiljøene, og bedt om en oversikt over hva det i praksis vil bety for deres arbeidsfelter. Fagmiljøene fortviler Kuttene vil medføre en alvorlig svekkelse i datagrunnlaget som brukes for å vurdere effekter av forurensninger på både økosystemer og menneskers helse i Norge, sier Kjetil Tørseth ved Norsk institutt for luftsforskning (NILU). Vi blir nødt til å kutte ut flere av målestasjonene, sier han. Stasjonene ble benyttet for å registrere langsiktige endringer i nedbørens og luftens kjemiske sammensetning. Dette vil svekke vår evne til å kunne oppnå målsetningen om å kunne kvantifisere tilførselen av forurensninger til Norge med tilstrekkelig nøyaktighet. Denne type beregninger har vært spesielt viktig for å kunne vurdere hvor store avsetningene er, sammenlignet med naturens tålegrenser. God kunnskap om avsetningene er også vesesentlig ved konsekvensvurderinger når lokale utslippskilder vurderes opp mot det som tilføres fra regionale kilder, forteller han videre. Ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) opplyser Brit Lisa Skjelkvåle at kuttene er på ca. 25 %, og at de i våres måtte legge ned alle elvestasjonene i programmet, og at jordovervåkingen ble tatt ut. Overvåkingen av innsjøer fortsetter som før. Vannkjemien begynner nå å bli så bra at en kan forvente biologiske effekter. Det er derfor meget uheldig dersom vi i tiden fremover registrerer biologiske endringer som ikke kan knyttes mot vannkjemiske forbedringer, sier Skjelkvåle. Også Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) merker nedskjæringene godt. Vi mister nå muligheten til å fange opp de sure episodene, sier Svein Solberg i Skogforsk. Tidligere tok vi vannprøver hver uke. Så måtte det begrenses til hver 14. dag. Med de Flere målestasjoner er nå lagt ned. økonomiske rammene vi nå har fått, må det reduseres til én gang i måneden. I tillegg må vi legge ned overvåkingsfelter som vi har drevet helt siden 1986, samt kutte enkelte måleserier på de gjenværende feltene. Vi mister dermed de lange, og verdifulle seriene, påpeker han. Trygve Hesthagen i Norsk institutt for Naturforskning (NINA) sier at de foreløpig ikke vet om det blir noe kutt i år. Men de fikk et betydelig kutt i fjor, og håper å unngå ytterligere kutt i år. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI-Bergen) rammes heller ikke direkte i sitt arbeid. Men Gunnar Raddum påpeker at de nå vil måle biologiske endringer, uten å ha vannkjemiske data og relatere endringene mot. Da vet vi ikke hva endringene skyldes. Vi må ha de vannkjemiske dataene for å påvise årsakssammenhengen, understreker han. Overvåkingsprogrammet Overvåkingen av langtransporterte forurensninger i Norge ble etablert tidlig på 1970-tallet og er siden 1980 finansiert gjennom SFT. Formålet til programmet er blant annet å klarlegge endringer i luft, vannkjemi og jord relatert til langtransporterte luftforurensninger over tid og hvilken virkning dette har på vannlevende fauna. SFT har hovedansvaret for koordineringen av overvåkingsprogrammet. DN administrerer den biologiske delen. Det faglige ansvaret for de forskjellige delene av programmet er fordelt mellom NILU, NIVA, Skogforsk, NINA og LFI- Bergen.

B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks 64 2031 Nannestad Vanninfo ny vanndatabase I mars ble en ny vanndatabase VannInfo lansert. Databasen skal møte utfordringene ved forvaltning av miljøverdier i vassdrag og bidra til at befolkningen får bedre innsyn i miljødata. Basen skal gi en oversikt over vannområder med arter som er trua og sårbare. Slik informasjon er viktig i forbindelse med alle typer inngrep som kan skade disse artene og deres leveområder. Basen gir også en oversikt over den kalkingsvirksomheten som foregår i forsurede vassdrag. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks 64 2031 Nannestad Innhold VannInfo legger vekt på å være brukervennlig. Vannbasen inneholder bl.a. fiskedata fra 42.000 innsjøer, krepsdyrdata fra 2.700 innsjøer, bløtdyrdata fra 7.000 innsjøer og kalkingsdata fra om lag 1.000 innsjøer. All informasjon er knyttet til vannobjekter (ca 2 millioner). Et vannobjekt er en dam, tjern, innsjø, eller deler av en elv eller bekk. Databasen håndterer nærmere 200 ulike parametere innenfor temaer som areal og dyp, inngrep, organisering/eierforhold, tiltak, dyr, planter, vannkjemi, arealplaner, brukerinteresser, verdivurdering og referanser. Organisering VannInfo utvikles og driftes av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med NINA. Selve utviklingen er organisert som et prosjekt for perioden 2002-2006. DN har det overordnede ansvaret. EuroSpatial har utviklet databasen, geografisk informasjon og programverktøy. Tilgang I første omgang er det fylkesmennenes miljøvernavdelinger og omkring 40 kommuner som blir tilkoblet den nye databasen via en løsning med terminalserver. De resterende kommunene vil få tilbud om oppkobling i løpet av 2003. Stoffet er hentet fra: www.nina.no og www.vanninfo.no Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...