YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg tilblivelsen av ordningen og som beskriver regelverket for ordningene i privat og i offentlig sektor. Innledning Mye har skjedd i arbeidslivet siden AFP ble innført fra 1989. De siste 10 årene har arbeidsmarkedet endret seg betydelig med bl a store omstillinger og nedbemanninger i offentlig og i privat sektor. AFP har vært benyttet i en del sammenhenger for å gi overtallige en verdig avgang fra arbeidslivet. Hva hadde alternativet for disse vært dersom AFP-ordningen ikke hadde eksistert? Kanskje uføretrygd eller sosial støtte fra det offentlige, men uansett ingen verdig avlutning på et langt arbeidsliv. Ved omstillinger og nedbemanning har nok enkelte arbeidsgivere benyttet seg av AFP for å kvitte seg med med eldre arbeidstakere. En del av disse ville trolig kunnet fortsette noen år til i arbeidslivet dersom forholdene hadde vært lagt til rette for det. YS krever at AFP-ordningen skal videreføres som en selvstendig ordning, om en noen annerledes ordning, for tariffpartene i arbeidslivet, og ikke allmenngjøres slik NHO går inn for. YS ser videre for seg at AFP fortsatt skal være en rettighet som tilkommer alle våre tariffbundne medlemmer som i dag har rett til AFP. Men vi ser at AFP må innrettes annerledes enn i dag særlig av hensyn til arbeidslinjen i den nye folketrygden. I dag benytter godt under halvparten, og i enkelte sektorer ned mot 1/3, av de som har rett til AFP seg av ordningen. Regjeringen foreslår å gi alle som har rett til ordningen automatisk en AFP-ytelse i den nye ordningen. Dette vil få noen viktige konsekvenser. Regjeringens forslag vil innebære at AFP-beløpet per person vil bli tilsvarende mindre. På den annen side gir den nye folketrygden rett til å gå av ved 62 år, og AFP skal bli et påslag oppå folketrygden. De to ordningene må derfor ses i sammenheng. Jeg stiller spørsmål ved om det er fornuftig å gi AFP påslag til alle som er omfattet av en AFP ordning i stedet for å tilgodese de som har størst behov. Dette spørsmålet vil uansett stå sentralt i det videre arbeidet i det regjeringsoppnevnte utvalget. Det vil også hensynet til arbeidslinjen gjøre. Ny fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2010- aktuariell avkorting ved tidligpensjonering Stortinget har vedtatt et nytt opptjeningssystem for alderspensjon fra 2010, som skiller seg vesentlig fra dagens folketrygd. Bl. a. skal alle år med inntekt telle med på en likeverdig måte, og ikke de 20 beste år som i dag. Den viktigste endringen er at systemet for alderspensjon skal utformes nøytralt, slik at den enkelte arbeidstaker vil få like mye samlet i pensjon uavhengig av når pensjonen faktisk tas ut (også kalt aktuariell avkorting). La oss anta at arbeidstakeren har opparbeidet en pensjonsformue på 4 millioner kroner (i dagens kroneverdi) i løpet av sin yrkeskarriere på f eks 40 år. For en 62-åring (i gjennomsnitt for kvinner og menn) utgjør gjenstående forventet levealder 21,64 år. Dersom man fordeler pensjonsformuen på 21,64 vil årlig utbetaling resten av livet utgjøre om lag 185.000 kroner. Dersom arbeidstakeren venter ett år med å ta ut pensjon, vil gjenstående levetid reduseres til 20,82 år, altså skal 4 millioner kroner fordeles på 20,82. Den årlige pensjonen øker da til 192.000 kroner. Ved 67 år utgjør resterende forventet levetid 17,60 år, altså blir årlig pensjon på 227.000 kroner. I regnestykket er det ikke tatt med at pensjonsformuen også øker så lenge man er i arbeid. Hvor mye den øker, vil avhenge av inntekten og er derfor ikke lagt inn i regnestykket. Pensjonen vil imidlertid øke enda noe mer for hvert år man står i arbeid enn i de ovenstående eksempler. Dette betyr at de som kan stå lenge i arbeid etter 62 år vil få store fordeler i den nye folketrygden. Tilsvarende vil de som av helsemessige eller andre årsaker går av fra 62 år få en betydelig reduksjon i

sin varige alderspensjon, som tallene foran viser. Dette gjelder uansett hvor lang opptjeningstid arbeidstakeren har før fylte 62 år, avkortingen blir den samme (i prosent). En Gulrot fra regjeringen er at man fra 2010 kan jobbe samtidig som man tar ut alders-pensjon, uten at pensjonen blir avkortet mot inntekten. Men den pensjonen man faktisk tar ut vil bli avkortet etter dette nøytrale prinsippet. I tillegg til krav om nøytralitet har også myndighetene vedtatt såkalt leveladersjustering som betyr at når levealderen i befolkningen øker, kreves det også lengre opptjeningstid for å oppnå samme alderspensjon som tidligere. Sist, men ikke minst, fra 1. januar 2010 vil alle løpende pensjoner, dvs. både i folketrygden og i tjenestepensjonene i privat og i offentlig sektor, bli regulert på grunnlag av gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten i samfunnet. I dag blir pensjonen som hovedregel regulert i samsvar med lønnsutviklingen i samfunnet. I realiteten betyr dette at pensjonistene vil oppnå en reallønnsforbedring hvert år som utgjør omlag halvparten av det de yrkesaktive vil oppnå. Regjeringen har (foreløpig) lagt til grunn at det samme nøytralitetsprinsipper skal gjøres gjeldende for den nye AFP-ordningen, noe arbeidstakerorganisasjonene ikke har akseptert. Vi synes avkortningen er for sterk, straffen for å gå av tidlig blir for stor. Sliterne, dvs. de med lang yrkeskarriere og hardt fysisk arbeid, vil få en mye dårlige pensjon enn i dagens AFP-ordning. Hele AFP-ordningens fremtid vil således være avhengig av at partene i arbeidslivet sammen med regjeringen finner en god løsning for 62-åringene. Hvordan AFP vil bli indeksert og om levealdersjustering vil få betydning, er foreløpig et åpent spørsmål. Utvalgsarbeid frem til nyttår Utvalget og arbeidsgruppen som regjeringen har nedsatt med representanter fra arbeidslivet, har tiden frem til jul med å skissere ulike modeller for fremtidens AFP i privat sektor. Trolig vil det regjeringsoppnevnte utvalget, som ledes av Bjarne Håkon Hanssen, peke på alternativer løsninger og ulike konsekvenser av disse løsningene. Regjeringen må trolig være innstilt på at for å få til en bredest mulig løsning kan det bli nødvendig å legge mer penger i potten. I etterkant av utvalgsarbeidet vil det bli nedsatt egne utvalg i staten og i kommune-sektoren som skal utrede hvordan fremtidens AFP skal utformes i offentlig sektor. Spørsmålet om fremtidens AFP-ordning blir derfor den antatt viktigste saken i lønnsoppgjøret til våren i samtlige tariffområder. Noen fakta om Avtalefestet Pensjon AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført ved lønnsoppgjøret 1988. Formålet med ordningen var å tilby fysisk slitne arbeidstakere pensjon før den ordinære pensjonsalder på 67 år i folketrygden. Pensjonsalderen i ordningen er blitt gradvis redusert, og har fra 1.mars 1998 vært på 62 år. AFP er en arbeidsmarkedsbasert ordning der folketrygden ligger i bunnen. I AFP-ordningen kan ansatte i privat og offentlig sektor gå av med tidligpensjon dersom visse betingelser er oppfylt. I privat sektor forvalter LO-NHO kontoret den største ordningen. Denne gjelder alle tariffbundne virksomheter i NHO og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), samt en del frittstående virksomheter som har tariffavtale med LO eller YS-forbund. I finanssektoren har Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening fremforhandlet en egen avtale om AFP. I tillegg har virksomhetene i Spekter sin egen ordning som er gjort gjeldende i alle YS-Spekters tariffavtaler. Ordningene har fått stor utbredelse med tilsammen over 41.000 mottakere av AFP, hvorav vel 17.000 i LO/YS-NHO-området og nær 22.000 i offentlig sektor, likt fordelt på stat og kommune. Innenfor finans er det 1.400 og i Spekter vel 800 mottakere av AFP. De siste 7 årene har antallet AFPpensjonister økt med 10.000 personer. Befolkningsutviklingen fremover tilsier at det fortsatt vil bli en betydelig økning i antallet som tar ut AFP til trolig 60.000 i 2030. Hva får du i AFP i dag? Ytelsene i AFP er baserte på reglene for uførepensjon i folketrygden, dvs. at dersom du går av med AFP fra 62 år får du pensjon tilsvarende den alderspensjon du ville fått om du arbeidet til ordinær pensjonsalder på 67 år. Det gis således kompensasjon for inntil 5 ekstra poengår.

For å oppnå et godt nok inntektsnivå etter skatt som pensjonist i forhold til det du hadde som yrkesaktiv, får AFP-pensjonistene i NHO-området i tillegg til folketrygden utbetalt et skattefritt sluttvederlag eller AFP-tillegg på kr. 950 pr. måned (kr.11.400 pr. år). Ordningen med AFP i NHOområdet forutsetter således at bedriften har en sluttvederlagsordning. I stat og kommune, i finanssektoren og i Spekter-området er det istedet innført et AFP-tillegg på kr. 1.700 pr måned. (kr.20.400 pr. år). Tillegget er her større enn sluttvederlaget i privat sektor fordi det blir trukket skatt av beløpet. En 62-åring som går av med pensjon i disse områdene vil på denne måten oppnå en disponibel inntekt som en 62-åring i NHO-området vil oppnå. Vær oppmerksom på at det du får totalt i AFP-pensjon, inklusive AFP-tillegget, ikke kan utgjøre mer enn 70 % av tidligere arbeidsinntekt. Viktig forskjell på privat og offentlig sektor I privat sektor går arbeidstakeren på ordinær AFP fra 62 og frem til 67 år, mens for 65-og 66-åringer i offentlig sektor blir AFP beregnet etter reglene for ordinær alderspensjon, dvs at pensjonen utgjør 66 % av sluttlønn. Merk: Arbeidstakere med mindre enn 30 års opptjeningstid får ikke medregnet årene som AFP-pensjonist når alderspensjonen fra 67 år fra tjenestepensjonen skal utregnes. Man kan således miste inntil 5 års opptjening, som kan utgjøre mye i kroner og øre. Det vil derfor bli et (viktig) regnestykke som avgjør om fordelen med å gå av tidligere oppveier ulempen ved å få en varig lavere alderspensjon fra 67 år. Kontakt NAV eller Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP) dersom du er i tvil. Hvem har rett til AFP i privat sektor? Arbeidstakeren må ha vært ansatt i bedriften i de siste 3 år eller de siste 5 årene ha vært sammenhengende ansatt i virksomheter tilsluttet AFP-ordningen ha fylt 62 år og er ansatt og reell arbeidstaker i bedriften/virksomheten på det tidspunkt vedkommende tar ut AFP ha minst 10 års opptjening i folketrygden etter fylte 50 år til og med året før det året det søkes om AFP i det året vedkommende tar ut AFP og i det foregående år hatt en pensjonsgivende inntekt på årsbasis som overstiger folketrygdens grunnbeløp (kr 68.112 per 1. mai 2007) og i de beste 10 år fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp på uttakstidspunktet for AFP ikke motta noen annen pensjon eller tilsvarende ytelser fra arbeidsgiveren eller dennes forsikringsselskap, uten motsvarende arbeidsplikt ikke være forpliktet til, eller ha forpliktet seg til å fratre før fylte 67 år. Arbeidstaker som mottar AFP kan fortsette som medlem av tjenestepensjonsordningene i private virksomheten frem til alderspensjon fra 67 år. Dette forutsetter at virksomheten er villig til å fortsatt betale pensjonspremie for sine ansatte for den perioden de ansatte går på AFP, dvs i inntil 5 år. Bedriften har også anledning til å gi en gavepensjon ved siden av AFP for å sikre den ansatte et godt nok nivå på pensjonen i disse årene. Både gavepensjoner og adgang til å fortsette i tjenestepensjonsordninger er vanlig når arbeidsgiver (mis)bruker AFP i nedbemanningsprosesser. De fleste som går av med AFP fra 62 år må imidlertid tåle et betydelig tap på sin pensjonsordning som følge av at det ikke blir betalt premie i årene fra 62 til 67 år. Særlig på ytelsesbaserte ordninger kan tapet bli stort. Hvem har rett til AFP i offentlig sektor? For 62 til 64-åringer gjelder de samme vilkår for å kunne ta ut AFP som i privat sektor.

Utbetalingen skjer også her etter folketrygdens regler. De som har benyttet seg av ordningen fra 62 år, vil fra fylte 65 år få beregnet pensjonen etter de samme regler som gjelder for ordinær alderspensjon i stat eller kommune. Fra fylte 65 år har du således rett til AFP beregnet etter reglene i SPK eller KLP. Vilkårene er at du : må være i lønnet arbeid for å kunne gå av med AFP. I kommunal sektor praktiseres ordningen slik at permisjon uten lønn utover 3 måneder gir ikke rett til AFP (med unntak av verv som tillitsvalgt/offentlige verv). Sykmeldte arbeidstakere har imidlertid rett til AFP. I statlig sektor er regelverket slik at arbeidstakere på ventelønn blir tvunget til å gå av med AFP fra 62 år. må ha vært medlem av pensjonskasse i stat eller kommune i 10 år etter fylte 50 år Dersom du ikke oppfyller vilkårene om 10 års medlemskap, men oppfyller kravene som gjelder for 62-åringer, kan du få AFP beregnet etter folketrygdens regler (dvs. uførepensjon) samt et tillegg på 1.700 kroner per. måned frem til fylte 67 år. Ingen trenger å skynde seg å ta ut Avtalefestet Pensjon før 2010 for sikkerhets skyld Dette sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding 29. oktober. Dette gjelder personer som har fylt 62 år før 2010, altså de som er født i årene 1943 1947. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om at reglene for AFP for denne aldergruppen bør utformes slik at ingen får en lavere framtidig pensjon om de fortsetter i arbeid etter fylte 62 år, sier Hanssen. På bakgrunn av mange spørsmål fra folk som fyller 62 år før pensjonsreformen trer i kraft, ønsker både myndighetene og partene å unngå et kunstig rush av AFP-uttak som følge av usikkerhet knyttet til overgangen fra gammelt til nytt pensjonssystem. Overgangsreglene vil bli utformet med sikte på at ingen arbeidstakere skal få lavere pensjon etter 2010 enn det de ville fått dersom de hadde tatt ut AFP før 2010. For senere årskull (1948 og yngre) vil den nye ordningen avhenge av det partene og myndighetene kommer fram til. Pensjonsforliket på Stortinget innebærer at AFP-ordningen videreføres, men at den skal tilpasses den nye folketrygden som skal iverksettes fra 2010. Formen for videreføring drøftes nå av et utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren, og består av lederne for åtte organisasjoner i arbeidslivet: LO, NHO, Unio, HSH, YS, Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Finansnæringens Arbeidsgiverforening. I tillegg møter fornyings- og administrasjonsministeren og KS som observatører i utvalget, som representanter for arbeidsgiverne i offentlig sektor. Utvalget skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av året.

Noen ord og uttrykk Aktuariell avkortning: innebærer (i denne sammenhengen) at et beregnet pengebeløp skal fordeles over et visst antall år. Dersom antall år økes så blir beløpet per år mindre (avkortet). Nøytral alderspensjon: et annet navn på aktuarielt avkortet alderspensjon. Innebærer at kostnadene for trygden er den samme uansett når man går av og i den forstand er den (kostnads)nøytral. Arbeidslinjen: navn på en politikk som tar sikte på at flest mulig skal stå i arbeid lengst mulig. I denne sammenheng at man skal stimulere folk til å jobbe lenger ved å tilby bedre pensjon dess lenger man arbeider. Pensjonsformue: verdien av opptjente pensjonsrettigheter. Årlig pensjonsrettighet ganger antall år man statistisk har igjen å leve. Indeksering: i denne sammenheng betyr indeksering å regulere pensjonsytelsen i forhold til en bestemt størrelse, for eksempel prisveksten. Avkortning mot inntekt: betyr at man helt eller delvis fratas pensjonsytelser derom man har arbeidsinntekt.