MØTEREFERAT Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen. Tema: VA-faglig kompetanseutvikling Møtereferat nr 16, 3. juni 2009, Møtested: Glitrevannverket, Landfalltjern Deltagerliste: se vedlegg Referatet sendes følgende: Innlederne på møtet Prosjektstyret GVD. Arbeidsgruppen for felles hovedplan VA. Innledning/bakgrunn: Bærekraftig og trygg vannressursforvaltning neste generasjons hoved-utfordringer for Vannog avløpstjenesten i kommunene v/prosjektleder for hovedplansamarbeidet, Kari Solberg Økland FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENS-REGIONEN - UTFORDRINGSNOTAT - Strategiske kompetanseutfordringer i samarbeidskommunene Bakgrunn for plansamarbeidet De ni kommunene som omkranser Drammensvassdraget fra utløpet av Tyrifjorden, til Breiangen har igangsatt en felles planprosess, som høsten 2009 skal munne ut i en felles hovedplan for vannforsyning og avløp. Planarbeidet er politisk forankret i samtlige av samarbeidskommuner, jfr. utkast til felles saksutredning av 5. september 2008. I denne saken er også rammene for planprosessen gitt, bl.a. heter det: Planprosessen skal ta opp i seg følgende hensyn: Den lokale og regionale samfunnsutviklingen Brukerne av kommunale vann- og avløpstjenester Gebyrutviklingen Fagmiljøene Avgrensning og hovedperspektiver i planprosessen Planen tar utgangspunkt i en helhetlig tilnærming av kommunenes ansvar for vannressursforvaltningen, i denne omgang avgrenset av det ansvar som naturlig tilfaller kommunen som eiere av drikkevannskilder, ledningsnett og renseanlegg, og samfunnsoppgaver som følge av dette. I tillegg kommer myndighetsoppgaver knyttet til mindre, privat eide avløpsanlegg. Med utgangspunkt i relevante fellesnevnere i kommuneplanene i de 9 samarbeidskommunene vil planen særlig ta for seg to perspektiver: - Vannforsyning og avløp i et bærekraftperspektiv (herunder folkehelse) Hovedplan-Møtereferat nr 16-kompetanse.doc Side 1
- Vannforsyning og avløp i et samfunnssikkerhetsperspektiv (bl.a. i forhold til klimaendringene) Fagmiljøene Vann og avløpstjenestene i de ni samarbeidskommunene representerer et stort fagmiljø på nær 200 personer. Omlag halvparten har kompetanse som fagarbeidere, og resten fordeler seg på sivilingeniørog ingeniørkompetanse, samt merkantil kompetanse. Disse fagmiljøene representerer samfunnets, næringslivets og innbyggernes forsikring, med hensyn til at vitale interesser blir ivaretatt på en tilfredsstillende måt, jfr. utfordringene pekt på i kommuneplanene, og i samarbeidskommunenes visjon om å bli Norges ledende vannmiljøregion: Vann og avløp forvalter alene og sammen med andre fagmiljø store vannressursinteresser, der kravene er økende. Krav til samhandling skjerper kompetansekravene. Samfunnssikkerhet og folkehelse har høy og økende oppmerksomhet. Klimaendringene skjerper kompetansekravene. Fordeling type personale Hele Drammensregionen Driftsoperatører/ fagarbeidere 54 % Ingeniører og Administrativt personell 46 % Fagmiljøene kompetanseutfordringer En kartlegging av dagens fagmiljø, som omfatter omlag 200 fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører i samarbeidskommunene, viser at det både i enkeltkommuner og i regionen som helhet vil knytte seg store utfordringer til å rekruttere, utvikle og beholde relevant fagkompetanse fram mot 2020, som er planhorisonten. Utfordringene er illustrert under: 2
Disse personene representerer spisskompetanse innen flere områder: Driftsoperatører for vannverk Driftsoperatører for renseanlegg Fagarbeidere med ADK-sertifikat (arbeider på ledningsanlegg) Ingeniører/bachelorutdannede innen VA-teknikk Sivilingeniører/mastergradsutdannede innen VA-teknikk Antall medarbeidere eldre enn 62 år i perioden 2010-2020 Under 62 Over 62 35 12 5 10 9 5 15 4 0 1 6 Drammen Lier Hurum Modum Nedre Eiker Øvre Eiker Røyken Sande Svelvik GVD Glitrevannverket 3
Andre, sentrale utdanningsgrupper Utfordringene knyttet til vannressursforvaltning, vannmiljø og samfunnssikkerhet krever og vil kreve større faglig bredde i det VA-faglige miljøet. Særlig er personer med kjemi, biologi, limnologi, og personer med cand.scient. og cand.real-faglig bakgrunn svært relevant. Fagmiljøene hovedutfordringer En ser derfor hovedutfordringer langs to akser: Rekruttere, utvikle og beholde tradisjonell VA-faglig kompetanse Rekruttere, utvikle og beholde et fagmiljø med større faglig bredde Nasjonale utviklingstrekk (Lindholm/UMB og Moen/NORVAR 2006) I perioden 1999-2006 ble det uteksaminert til sammen 138 mastergradsstudenter innen VA-teknikk fra NTNU og UMB. Dette gir et årsgjennomsnitt på 17 sivilingeniører. Tilgangen på sivilingeniører med denne type kompetanse vil med denne trenden være redusert fra omlag 800, til omlag 600 på landbasis i planperioden (2020), gitt normal pensjonsalder og et stipulert frafall på 8 personer pr år. Det må utdannes ca 25 mastergradsstudenter pr år, for å oppebære dagens kompetanse miljø, i nasjonal målestokk. Den tidligere VA-faglige ingeniørutdanningen ved høyskolene er nedlagt, på grunn av få søkere. Det utdannes derfor svært få ingeniører fra norske høyskoler, med relevant bakgrunn. Av disse regner man at ca 15 personer utdannes årlig, med en fagkrets som er VA-teknisk relevant. Primært er det snakk om ingeniører med byggfaglig bakgrunn, og tilleggsfag i VA-teknikk. Tilgangen på ingeniører med denne type kompetanse vil med denne trenden være redusert fra omlag 1.100, til omlag 800 på landbasis i planperioden (2020), gitt normal pensjonsalder og et stipulert frafall på 11 personer pr år. Det må utdannes ca 30 bachelorstudenter hvert år, med VA-teknisk fagkrets, for å oppebære dagens kompetansemiljø. Tilsvarende oversikt for personer med ADK-sertifikat (arbeider på ledningsanlegg) viser at dersom tilgangen på 300 nye personer med dette sertifikatet opprettholdes på dagens nivå, vil tilgangen øke noe, fra omlag 8.700 personer i dag, til omlag 9.000 personer i 2020. Forutsetningene er normal pensjoneringsrate, samt frafall på 1 % pr år. For personer med driftsoperatørkompetanse ved renseanleggene er situasjonen vesentlig mer utfordrende. Av ca 800 i dag, forventes en nedgang til omlag 450 personer i 2020, gitt årlig tilgang på 10 nye pr år (dagens tilgang), samt normal pensjoneringsalder og frafall på 1 % pr år. Hensikten med seminaret 3.juni Igangsette en prosess, med sikte på å avklare: I hvilken grad kommunene er interessert i å etablere et strategisk samarbeide, som kan sikre kommunene nødvendig VA-faglig kompetanse, her under et fagmiljø med større faglig bredde enn i dag Hvilke strategiske samarbeidsområder som kan være aktuelle Overføringsverdier til andre kommunale sektorer, med sammenlignbare utfordringer Behov for samarbeide? Det ligger åpenbare utfordringer i kommunene, med hensyn til å sikre tilstrekkelig VA-faglig og annen relevant kompetanse i årene fremover. Konkurransen om fagfolkene vil være stor, både mellom offentlig og privat sektor, og mellom kommunene. Den kommunen og de regionene som kan tilby de mest spennende arbeidsplassene, de beste vilkårene og det mest attraktive bolig- og fritidstilbudet, vil ha størst mulighet til å tiltrekke seg de mest attraktive fagfolkene. Samlet sett har kommunene i Drammensregion dette, men har vi det i like stor grad hver for oss, eller kan vi med fordel presentere oss samlet? - Hvordan gjør vi i tilfelle dette, gitt dagens organisering og 4
samarbeidsprosjekter? Aktuelle, strategiske samarbeidsområder Det er naturlig å ta utgangspunkt i Å utvikle og beholde dagens ledere og medarbeidere i kommune Å rekruttere, utvikle og beholde nye medarbeidere Rekruttere Gjennom hovedplansamarbeidet og gjennomføringsprosjektene i GVD har samarbeidskommunene mange spennende oppgaver å tilby både erfarne og nyutdannede fagfolk, det være seg i den enkelte kommune, eller i prosjektadministrasjonen. Det å bruke dette samarbeidet aktivt ved rekruttering (stillingsannonser, intervjuer) av nye medarbeidere kan virke positivt på potensielle søkere. Samtidig vet vi at det for nyutdannede oppleves som viktig å få lov til å forsøke seg på flere typer oppgaver, f.eks. gjennom trainee-ordninger, der f.eks. flere kommuner kan gå sammen om å hospitere kandidater. Det er også et spørsmål i hvilken grad samarbeidskommunene skal gå aktivt ut til f.eks. videregående skoler i regionen, i forhold til å informere om mulighetene som ligger i å velge en VAfaglig/vannmiljøfaglig utdanning. Utvikle GVD har etablert et samarbeid med HiBu, som innebærer at man fra og med i høst har tilbud om 4- årig bachelor deltidsstudium. Studiet er i år åpent for ansatte med relevant fagbrev i offentlig og privat sektor, og vil bli åpnet for studenter med bakgrunn i studiespesialisering fra 2010. Tilbudet kan både sees på som en mulighet for å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetanse i kommunene. Kommunene har i dag ulik personalpolitikk i slike saker, og det er et spørsmål om kommunene hadde vært tjent med et koordinert/avstemt tilbud, som både favner dagens ansatte, og personer rekruttert gjennom dette studietilbudet. Beholde Det er behov for å beholde medarbeidere i alle faser i livet, fra nyutdannede i etableringsfasen, til medarbeidere med nedsatt arbeidsevne og seniormedarbeidere. De fleste kommuner har en personalpolitikk som tar høyde for dette, men erfaringsutveksling og nytenking med tanke på spesielle utdanningsgrupper kan være interessant, med tanke på de betydelige utfordringene bl.a. i VAsektoren. 5
Andre presentasjoner: Dagens samarbeidsprosjekter og organisering av Vann- og avløpssamarbeidet i Drammensregionen, hovedutfordringer v/ prosjektsjef for Godt Vann Drammensregionen, Arild Moen Vann- og avløpsfaglig kompetanse nasjonale utviklingstrekk og utfordringer v/daglig leder Terje Røren, Glitrevannverket IKS Mulige strategier og samarbeidsområder sett fra et personalpolitisk ståsted v/personaldirektør Drammen kommune, Kirsti Aas Olsen Presentasjon av nyetablert, skreddersydd bachelor studietilbud v/prosjektleder ved Høyskolen i Buskerud, Silja Sverresson Disse presentasjonene kan fremskaffes ved behov, men er ikke referert. Diskusjon og oppsummering: Mulige felles strategier og personalpolitiske samarbeidsområder plenumsdrøfting, ledet av kommunalsjef Øystein Følstad, Nedre Eiker kommune Noen momenter fra diskusjonen: Følstad: Det er et svært tema som omfatter både yngre og eldre medarbeidere. Schei: Samarbeidsviljen er tilstede, men økonomien setter begrensinger. Vi må opprette større fagmiljøer slik det foreslås for avløp fra spredt bebyggelse. Silset: Modum er avhengig av å være med i et fellesskap for å få til ting. Johannessen: Vi må samarbeide om å rekruttere. Vi må markedsføre oss med kort arbeidsvei og lokale arbeidsplasser. Det er flere store kommuner som har den samme utfordringen. Johnsen: vi må fortelle at vi utfører praktisk miljøarbeid på det lokale plan. Aas Olsen: Er det egentlig noen utfordring, når vi har gode oppskrifter fra Helse og Skole? Moen: vi må utnytte eventuelle dårlige økonomiske tider til langsiktig rekruttering. Ved oppgang forsvinner mange over i det private næringsliv. I 1991 ansatte DK-VA 4 dyktige rørleggere. 10 år senere er det ingen av disse igjen i kommunen. Økland: Rekrutteringsbehovet er veldig klart i forhold til de langsiktige mål. Vi må ha synlighet og markedspolitiske virkemidler samt interessante arbeidsoppgaver. Vi må harmonisere de lønnspolitiske virkemidler i de forkjellige kommunene. Schei: Vi må lage felles stasjoner som nyrekrutterte skal igjennom lage felles opplegg. Vari: Vi trenger rekrutteringspatruljer i de videregående skoler. Vi må tenke framover, handle når det er dårlige tider, langsiktighet. GVD må kjøre fagseminar og tilby utviklingsprosjekt. Oppsummering v/ rådmann i Røyken kommune, Bjørn Orhagen Det er ingenting som kommer av seg selv. Drammen har gjort en del bra grep hvordan vi andre kan være med på løftet og bli med på den positive effekten. spørsmålet er Samarbeid er et nøkkelord. Hvordan skal Svelvik klare å få nødvendig kompetanse? Selv Røyken har ikke sjanse til å få tak i kvalifiserte folk. 6
Vi må jobbe opp på et høyere nivå og få til en VA-kommune. Dette er vanskelig politisk. Det planlegges nå innen 4 samarbeidsområder: o o o o ADM/23.06.10 Advokater Kemner Lønn- og regnskap Byggesaksbehandling og deler av det tekniske Røyken, Drammen, Svelvik og Sande samarbeider om dette. Samarbeid og samarbeidsrelasjoner kan utvikles i større grad. Det er paradoksalt at Røyken har 12 ledige lærerstillingen med ingen søkere, mens Drammen etter presentasjon på lærerskoler har 500 søkere til 60 stillinger. Vi må etablere administrativt samarbeid, viske ut grensene og ikke la oss hindre av de politiske begrensningene. 7
Lederseminar om VA-faglig kompetanseutvikling i Drammensregionen Påmeldte/Deltagere/ forfall 3. juni 2009 nr Navn Org. Innledere 1 Kari Solberg Økland Prosjektleder, hovedplan GVD 2 Arild Moen Prosjektsjef GVD 3 Live Johannesen VA-sjef Drammen kommune 4 Kirsti Aas Olsen Personalsjef Drammen kommune 5 Silja Sverreson Gulbrandsen Prosjektleder, studieutvikling HiBu 6 Øystein Følstad Kommunalsjef Nedre Eiker kommune 7 Bjørn Orhagen Rådmann Røyken kommune Deltagere: 8 Helle Egeberg Vari Overing./ tillitsvalgt Tekna 9 Kjetil Opsahl Fagansvarlig drift VA/ tillitsvalgt Svelvik kommune / Nito 10 Vidar Gustavsen Fagansvarlig kommunalteknikk Lier kommune 11 Thorgeir Bjerknes Leder Lier Drift Lier Drift 12 Jørgen Roaldset Personalsjef Lier kommune 13 Liva Aronsen Organisasjonsjef Øvre Eiker kommune 14 Benedikte Zapffe Rådgiver Drammen kommune 15 Harald Silset Teknisk sjef Modum kommune 16 Endre Larsen Overingeniør Modum kommune 17 Jan Bjerknes Teknisk sjef Hurum kommune 18 Hendrik Panman Teknisk sjef Sande kommune 19 Tom Schei Virksomhetsleder Røyken kommune 20 Truls Bølgen Virksomhetsleder Nedre Eiker kommune 21 Vegard Knutsen Overing. Øvre Eiker kommune 22 Jarle Skaret Overing. Glitrevannverket 23 Elisabeth S. Arntsen Hovedtillitsvalgt Drammen kommune 24 Terje Røren (fra ca kl 13) Vannverksjef Glitrevannverket 25 Erling Aass Overingeniør Drammen kommune 26 Øivind B. Johnsen Overingeniør Nedre Eiker kommune 8