Veiledning i valgfaget sal og scene

Veiledning i valgfaget sal og scene Foto: http://commons.wikimedia.org 1

Innhold Forord... 4 1 Innledning... 4 2 Fagets egenart... 4 Forslag til faser i en produksjon... 5 3 Praktiske eksempler... 6 Eksempel 1: Danseproduksjon... 6 Eksempel 2: Konsert... 7 Ideer til fasene i produksjonen av en konsert... 7 Konsert... 8 Hovedområde: Skape... 8 Konsert... 8 Hovedområde: Formidle... 9 Eksempel 3 Filmmusikk... 10 Generelt... 10 Ideer til fasene i arbeidet med filmmusikk... 10 Filmmusikk... 11 Eksempel 4 Audiovisuell galleriutstilling... 12 Audiovisuell galleriutstilling... 12 Eksempel 5 Installasjon... 15 Generelt... 15 Ideer til mulige produksjoner... 15 Ideer til fasene i produksjonen av en installasjon... 16 Installasjon... 17 Eksempel 6 Musikal... 18 Dansere... 18 Koreografer... 18 Skuespillere... 18 Manusforfattere... 18 Sangere... 19 Band... 19 Orkester... 19 Teknikere... 19 Kulisser... 19 Rekvisitter... 19 Kostymer... 20 Scenografi... 20 Regi... 20 Et eksempel på ansvarsfordeling - Musikal... 21 Eksempel 7 Sirkusproduksjon... 22 Stor produksjon... 22 Liten produksjon... 22 Forberedelse... 22 Eksempel 8 Standup... 24 Ideer til fasene i produksjonen av et standup-show... 25 4 Aldersblandede grupper... 25 5 Støttemateriell... 26 Sirkus... 26 Installasjon... 26 Kilder og lenker:... 26 Filmmusikk... 27 Dans... 28 2

Vedlegg 1:... 29 Prosjektarbeidsmetoden... 29 Problemorientering... 29 Produktorientering... 29 Deltagerstyring... 29 Tverrfaglighet... 29 Eksemplarisk... 29 Torgmodellen... 29 Individuelt, Gruppe, Plenum (IGP)... 30 Gallerivandring... 30 3

Forord Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfag. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. 1 Innledning Eksemplene i denne veiledningen er ingen fasit på hvordan lærere bør drive opplæring i faget, men kan være nyttig når de skal tenke mål, kjennetegn, struktur og organisering. Et mål er at lærere kan benytte veiledningen som en mal til å komme i gang med faget og som et supplement til egen undervisningsmetodikk. De ulike maler og eksempler på tema, produkt og kjennetegn kan i noen tilfeller brukes direkte, men i de fleste tilfellene må lærere tilpasse dem etter lokale mål og forutsetninger. I arbeidet med en produksjon kan det være gode muligheter til å trekke inn samarbeid med andre fag, også andre valgfag. Faget er innrettet tverrfaglig, og henter elementer fra i hovedsak musikk og kunst og håndverk. På samme tid har faget muligheter til å implementere de fleste fag. For eksempel vil det i en oppsetning av en musikal være naturlig at fag som norsk, engelsk, kroppsøving, matematikk, andre fremmedspråk, samfunnsfag og RLE kan inngå, uten at det her er lagt direkte føringer for dette. Gjennom produksjon av en musikal kan elevene få vist en tverrfaglig kompetanse. I denne veiledningen gir kapittel 2 en presentasjon av innholdet i hovedområdene. Kapittel 3 gir eksempler, tips og råd. Kapittel 4 omtaler opplæring i aldersblandede grupper, og henvisning til støttemateriell finnes i kapittel 5. 2 Fagets egenart Målet med faget er at elever som velger faget får mulighet til å skape og formidle kreative uttrykk, både individuelt og sammen med andre. Faget vektlegger det audiovisuelle aspektet ved kunst, noe som innebærer at det som skapes og formidles både er synlig og hørbart. Dette kan være ulike produksjoner der det visuelle og auditive er presentert, for eksempel musikk, lyd, dialog til film, bilder, installasjoner eller sal- og sceneopptreden. Dette åpner igjen opp for mange muligheter og for samarbeid mellom elever med ulike, kreative og praktiske interesser. En produksjon er å arbeide fram et sluttprodukt. En slik prosess innebærer en vekselvirkning mellom idéarbeid, utprøving, evaluering og videreutvikling, før produktet er ferdigstilt og kan presenteres. Det er viktig at alle produktene som skapes og formidles er tydelig forankret i kompetansemålene, og at disse målene er konkretisert og kjent for elevene. Faget har to hovedområder, skape og formidle. Hovedområdet skape uttrykker at elevene skal få tid og mulighet til å utforske egne ideer til en skapende produksjon. I dette ligger det også en realisering av ideene. Her kommer prosessen og selve arbeidet med å utvikle ideen til et produkt. Det andre hovedområdet formidle uttrykker elevens presentasjonskompetanse. Formidlingen av kunst er en del av selve kunsten, og det kan ligge mye læring i selve formidlingen. 4

Hvert hovedområde har kompetansemål som grunnlag for opplæringen. Hovedområdene må ses i sammenheng, og kompetansemålene er slik innrettet at i en større produksjon vil for eksempel mange av dem være aktuelle. Forslag til faser i en produksjon 5

3 Praktiske eksempler I dette valgfaget er det naturlig med en tredelt struktur, - planlegging, gjennomføring, formidling, - og faget kan være prosjektbasert. For å oppnå en tydelig prosjektarbeidsmetode, må fagets mål og kjennetegn være kjent for elevene. Faget åpner opp for en variert praksis og mange muligheter, fra små produkter til større produksjoner. Eksemplene som følger er utformet forskjellig, og de er ikke uttømmende. Disse praktiske eksemplene er ment som hjelp for hvordan en produksjon kan organiseres, hva slags produksjoner man kan lage, og hvordan man kan tenke rundt underveisvurdering. I denne veiledningen er det til flere av oppgavene satt opp forslag på kjennetegn på høy grad av måloppnåelse som sier noe om hvilken kvalitet elevene presterer i sine arbeider. Eksemplene i denne veiledningen viser til konkrete metoder. Noen prinsipper og eksempler på arbeidsmetoder er beskrevet i vedlegg 1. Eksempel 1: Danseproduksjon Elevene skal lære å utarbeide en danseforestilling ut fra ideer. Elevene samler ideer og setter sammen bevegelser og posisjoner til en koreografi eller danseimprovisasjon. I arbeidet bør det fokuseres på grunnelementer som koreografi og/eller improvisasjon med fokus på bevegelse, posisjon og tid/telling/rytme. Elevene kan velge å utvikle en fastlagt koreografi eller å la dansen forbli improvisert. De kan utarbeide produksjonen som et rent bevegelsesuttrykk, eller knytte den til et tema, en historie eller å formidle et ønsket budskap. Improvisasjon og samtidsdans åpner opp for å utforske bevegelsesrepertoar. Denne sjangeren kan introduseres som en relativt fri form og utforskning av bevegelse. Selv om dans i moderne tid betraktes som en selvstendig kunstform, er det nærliggende å koble dans til musikk. Valg av musikk vil derfor ofte utgjøre en betydelig del av en danseproduksjon. 6

Eksempel 2: Konsert Dette eksemplet kan legge opp til en samtale om ulike konsertopplevelser, og eventuelt en historisk gjennomgang av hvordan konsertbegrepet har oppstått. Ideer til fasene i produksjonen av en konsert Introduksjon Vise konsertopptak fra store og små scener. Samtale om tidligere konsertopplevelser. Gjerne fellesoppleveleser gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Fortelle kort om hva som må til for å arrangere en konsert. Ta med elevene til konsertstedet og se på scenen og utstyr, og visualisere hvor musikerne og publikum vil være, og samtale om muligheter og begrensninger. Ideer La elevene individuelt, i grupper og i plenum samtale om muligheter og ideer. Torgmodellen kan for eksempel benyttes. La elevene samtale om hvilke låter som kan være aktuelle. Skal det være en rød tråd eller en tematikk i konserten? Utprøving Konsept Lage midlertidige grupper, fordele låter og la elevene forsøke seg på å spille låtene de har plukka ut. De kan utfordres til å plukke låtene, eller finne noter/besifring selv, eller lærer kan finne frem dette for de. Bruke enkelt utstyr i utprøvingen. Gitar, tamburin og sang kan være nok. Øve inn hele eller deler av låta og presentere det for de andre som skal være med på konserten. Samtale om hvilke låter som er mulig å få bra til. Utarbeide en plan for konserten. Har den et tema, eller et budskap? Hvilke låter skal med? Når skal konserten være? Hvem skal inviteres som publikum? Hva har vi, og hva trenger vi av utstyr og kompetanse? Hvordan skaffe det som trengs? Fordele arbeidsoppgaver. Når en plan foreligger kan denne med fordel evalueres og evt. utbedres. Produksjon Presentasjon Øvingsfase. Fordele tider for bruk av utstyr. Øve på samspill på skolen og på detaljer individuelt utenfor skoletid. Det bør avtales milepæler. Hvilke sanger skal være klare når? Hvilke andre oppgaver skal være ferdige når? Underveis kan det også legges opp til deling. Elever i forskjellige grupper kan vise for hverandre hvor langt de er kommet og gi hverandre konstruktiv kritikk. En generalprøve anbefales. Denne bør avdekke svakheter i planen og ansvarsfordelingen og dette må rettes opp før selve konserten. Så er det bare å kjøre på! Rock on! Evaluering Elevene kan individuelt besvare spørsmålene: Hva var bra? Hvorfor? Hva kunne vært bedre? Hvorfor? Deretter diskuteres de individuelle svarene i gruppene og de viktigste momentene fremmes i plenum. I plenum bør målet være å ende opp med ei liste over hva man må gjenskape i neste produksjon og hva som må forbedres. 7

Konsert Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Hovedområde: Skape Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse. utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt ellerscenisk uttrykk, inkludert tekniske løsninger sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Formidle ideer til produksjonen ved hjelp av dialog, skisser, demonstrasjon og ved å vise til eksempler. Samle ideer og avgrense prosjektet, planlegge og gjennomføre en ferdig konsert for et publikum. Utføre egendefinerte og tildelte oppgaver i samarbeid med andre. Inngå avtaler om ansvarsfordeling og tidsfrister for å gjennomføre oppgaver. Skal kunne bruke teknisk utstyr som forsterkere og effekter, og utnytte instrumentets potensial til å skape et kunstnerisk uttrykk i samarbeid med andre. Evaluere på bakgrunn av tilbakemeldinger og egen refleksjon. Kartlegge, innhente og disponere nødvendige ressurser og vurdere behov for innkjøp/leie av utstyr som mangler for å gjennomføre produksjonen. Holde orden på teknisk utstyr. Sette opp et budsjett for innkjøp/leie av utstyr, forholde seg til tildelte midler (penger) og føre regnskap. Det sentrale er å gjøre elevene bevisste på at budsjett og regnskap hører med i en produksjon. Kan delta i idémyldring, finne kilder og gjengi eksempler på ideer, fremme egne ideer, gi respons på andres ideer, ta i mot tilbakemelding fra andre, bruke tilbakemeldingene til videre idéutvikling, vurdere kilder og egne ideer kritisk, formulere målgruppe og ønsket hensikt med produksjonen Kan sette opp, koble til og aktivere teknisk utstyr, kjenne grunnleggende funksjoner ved utstyret, klargjøre instrument til bruk, justere innstillinger for å oppnå en ønsket virkning. Kan sammen med andre finne tekniske løsninger som framhever budskapet i framføringen. Kan muntlig beskrive egne oppgaver, føre logg som beskriver læringsprosessen (kan inneholde ideer, kjøreplan, avtaler, tidplaner, refleksjoner), formidle ønsker og behov til samarbeidspartnere, utføre oppgaver som avtalt og overholde tidsfrister, evaluere seg selv underveis og prosuksjonene som helhet. Kan utarbeide inventarliste over utstyr som ligger under gruppas ansvarsområde, utføre vareopptelling og etterse at utstyr er intakt og fungerer, utarbeide liste over utstyr som kan lånes, leies eller kjøpes inn, innhente prisinformasjon og sette opp budsjett for innkjøp/leie av utstyr, kartlegge mulige inntektskilder, avklare rettigheter og tillatelser for bruk av opphavsbeskyttet materiale (TONO), føre regnskap Konsert Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. 8

Hovedområde: Formidle Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse presentere en eller flere produksjoner for publikum samarbeid både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Framføre musikk for et publikum i form av en konsert eller som en del av en større produksjon Samarbeide, lytte til og tilpasse seg andre deltakere Beskrive og diskutere hvilke valg som er tatt, gjøre rede for begrunnelsen for disse valgene og vurdere virkningen av disse valgene opp mot alternative løsninger Kan delta i framføring av musikk, følge et fastlagt musikalsk arrangement, framføre rytmisk og harmonisk/melodisk korrekt, framføre med god frasering og intonasjon, tilføre musikken nyanser gjennom egne forslag og utveksling av ideer Kan samarbeide og reagere konstruktivt og profesjonelt på uforutsette hendelser, følge kjøreplan og kommunisere med de andre i produksjonen. Diskutere seg fram til de beste løsningene for produksjonen Kan beskrive valg som er gjort i utvelgelsen av et repertoar, gjøre rede for kunstneriske valg som er tatt i prosessen (valg av instrumentering, tempo, toneart og arrangement, valg av oppstilling, belysning, påkledning og framtoning på scenen), begrunne valgene sine, vurdere egne valg og diskutere andre alternativer 9

Eksempel 3 Filmmusikk Generelt Å arbeide med filmmusikk er selve uttrykket for en audiovisuell produksjon. Å sette musikk til film kan gjøres både som store og små produksjoner. En start kan være å lage små videoer på mobiltelefonen, der elevene kan sette sammen lydsekvenser eller enkle musikksekvenser til filmscener eller bilder. Enkle sammensetninger av lyd og musikk kan de gjøre med lyder som finnes på mobiltelefoner eller bruke gratis verktøy som finnes på nett. Som et større prosjekt kan elevene komponere, spille inn og sette dette til utvalgte filmscener. Lyd og bilde kan settes sammen på ulike måter som formidler budskap og følelser med ulik grad av kompleksitet. Å arbeide med musikk til film forutsetter at det er korte filmer eller filmsekvenser/scener tilgjengelig. Filmene kan for eksempel være produsert i en annen periode i faget, eller produksjonen kan foregå parallelt med andre elever som lager film/videoproduksjon. Elevene kan presentere filmmusikk som et selvstendig produkt eller som et produkt av et kunstnerisk samarbeid. Elevene bør være oppmerksomme på at det kan være nødvendig å innhente tillatelser i arbeidet med film, både når det gjelder å filme personer, steder osv, og når det gjelder å benytte opphavsbeskyttet materiale. Ideer til fasene i arbeidet med filmmusikk Introduksjon Elevene kan begynne med å lytte til utvalgt filmmusikk. Hva kjennetegner ulike typer filmmusikk? Hvilken musikk/lyd assosierer elevene med ulike filmsjangre? Elevene bør fokusere på å kunne «se» og høre musikken som en funksjon og som en del av handlingen i utvalgte filmscener (for eksempel gjennom heroiske motiver til en karakter). Elevene kan for eksempel forestille seg hvilke bilder musikken skal beskrive. Det kan være nyttig å kjenne til den grunnleggende historien om filmmusikk. Her kan læreren ta utgangspunkt i hvordan musikk til film oppstod, litt om stumfilmen og musikkens betydning, bruk av levende musikk til film, gullalderen til filmmusikken ca. 1930-1950, og litt om nyere filmmusikk fra 1990 og fram til i dag. Elevene kan introduseres for paradoksal bruk av musikk til film. Dette er musikk som «sier det motsatte» av det filmen viser. Her kan elevene reflektere over mulig tvetydige eller underliggende budskap i filmen som ikke nødvendigvis er visualisert, men som musikken framhever. Idéfase Tankekart og idémyldring Tavlestorm Lytting til ulik referansemusikk, for eksempel pionerkomponistene Erich Wolfgang Korngold, Alex North, Max Steiner, og Bernhard Herrmann. Og nyere filmkomponister som John Wiliams, Jerry Goldsmith, James Horner, James Newton Howard og Hans Zimmer. Utprøving Velge filmscener/sekvenser eller filme egne sekvenser som elevene setter passende musikk til. Dette er på utprøvingsstadiet, og de kan prøve ut om musikken passer til filmens budskap. Elevene kan bruke instrumenter eller musikkproduksjon på pc som en del av utprøvingen av mindre komposisjoner, melodier, rytmer, akkorder som assosieres med filmen, eller ulike orkestreringer som «fargelegger» musikken og filmen. Elevene kan analysere scenene og bestemme hvor det bør være og ikke være musikk. De må avgjøre hvor musikken skal starte og stoppe i scenene, og være bevisste på musikkens intensitet i forhold til «tempoet» i handlingen. De må være klar over hvordan det virker når tempo i musikk ikke stemmer med handlingen. 10

Elevene kan avgjøre hvilke musikalske tema eller motiv som kan være nødvendig til karakterer eller bilder i scenene. Kan et ledemotiv være mulig å bruke i filmen? Konsept Elevene definerer en klar idé om hvilke scener, musikksjangre og plasseringer av musikk til scenene de skal ha med. Realisering Elevene begynner å komponere, arrangere eller redigere musikalske skisser. Musikken kan være enkel eller mer kompleks, der bruken av musikkprogrammer som for eksempel Audacity kan være et hjelpemiddel. Elevene kan også komponere musikk og spille den inn, noe som krever bevissthet om rytmikk og tempo. Musikken og filmen må settes sammen. Musikken redigeres og synkroniseres med filmen/bildene. Evaluering Elevene evaluerer sin egen prosess fra begynnelse til slutt. Hvordan var forarbeidet? Har vi truffet riktig sjanger og tempo i musikken? Underbygger musikken filmens budskap, eller gir den feil assosiasjoner til det vi ser? Hva har vi lært om sammenhengen mellom film og musikk, og hvordan fremstår filmen som et endelig produkt? Filmmusikk Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy grad av måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Hovedområdene: Formidle og skape HO Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Skape 11 utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante løsninger Skal kunne formidle ideer til musikk som kan framheve filmens budskap eller tema gjennom spill på instrument eller vokal, noter eller musikkeksempler. Skal kunne samarbeide om å skape lyd/musikk som underbygger eller kontrasterer filmsekvenser. Skal kunne analysere filmscener og skape et lydbilde som assosierer det visuelle. Skal skape egen eller manipulere eksisterende musikk/lyd, produsere dette, gjøre et opptak, og sette dette til film. Kan presentere egne eller eksisterende noter eller musikkeksempler som ideer til musikk/lyd som kan framheve de ulike scenene på flere måter, og som gir filmen et musikalsk helhetsuttrykk der bilde og lyd spiller naturlig sammen. Kan gjøre utvalg av det beste av musikken. Kjenner til referansemusikk og hvordan den brukes i film. Kan samarbeide om å skape musikk/lyd til film der musikk og film har gjensidig påvirkning på hverandre, og som sammen hever filmens helhetsuttrykk. Kan diskutere med andre og finne balansen mellom lyd og bilde, dynamikk, bruk av effekter som framhever filmens dramaturgi. Kan benytte ulike effekter i musikk/lyd der det er naturlig, og der det framhever scenens budskap. Kan redigere musikken for å tilpasse den teknisk til filmen. Kan bruke tidslinje og

synkronisere bilde og lyd. presentere en eller flere produksjoner for publikum Skal kunne formidle det ferdige produktet gjennom filmvisning på selvvalgt arena. Kan presentere et ferdig produkt der film og musikk fremstår som enhetlig. Formidle utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. Eksempel 4 Audiovisuell galleriutstilling I dette eksemplet kan temaet som visualiseres hentes fra flere fag. Både i norsk og samfunnsfag kan ulike temaer være utgangspunkt for utstillingen som elevene presenterer. For eksempel vil en visualisering av den kalde krigen hente fagstoff fra samfunnsfag. Musikk eller lyd som benyttes kan hente ideer fra tidsperioden som er aktuell. I tillegg er koreografi, lys og lyddesign viktig. Levende musikk kan også brukes som en del av utstillingen. Audiovisuell galleriutstilling Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Hovedområdene: Formidle og skape HO Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Kan skissere enkle ideer til maleri, koreografi, kulisser og spille eller på annen måte vise musikalske ideer som utgangspunkt for en produksjon. Skape utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner Skal kunne formidle ideer til en audiovisuell galleriutstilling gjennom skisser, musikkeksempler, notater og dialog. Kan utvikle og formidle mer komplekse ideer og fordype seg mer i noen av dem. Kan presentere komplette skisser, notater til ideer, konkret idé til musikk/lyd som framhever temaet for produksjonen. Kan se sine ideer som en del av en større produksjon. 12

Kan på enkel måte bidra med deler til et scenisk eller audiovisuelt produkt. Kan arbeide både selvstendig og i et samarbeid om flere sider ved det sceniske uttrykket. samarbeid om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger Skal kunne male, tegne eller konstruere et visuelt produkt individuelt eller i samarbeid med andre. Produktet skal presenteres gjennom, eller til, noe auditivt. Skal kunne samarbeide om å skape musikk/lyd- elementer som en del av produksjonen. Kan presentere et utstillingsrom som koreografisk og lys/lydmessig formidler tematikken. Kan uttrykke et scenisk uttrykk gjennom selvstendig arbeid og i samarbeid med ande. Eleven påvirker alle sider ved det kunstneriske uttrykket. Kan skape musikk/lyd/kulisser/maleri som kommuniserer sammen i en helhetlig produksjon. Kan koble til grunnleggende teknisk lyd/lysutstyr i utstillingsrommet. Kan koble til og avspille lyd/musikk som del av en koreografisk eller auditiv setting eller tematikk. Kan bruke og videreutvikle lyd/lys/kulisser til en gitt tematikk, tilpasset et utstillingsrom. Kan skape og utvikle unike tekniske løsninger for en galleriutstilling. Kan vise en prosess fra utvikling av idé, til produksjon og gjennomføring. Kan reflektere over de tekniske løsningene som en del av helhetsuttrykket i produksjonen. Kan presentere enkle deler av en galleriutstilling sammen med andre. Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum Skal kunne formidle det ferdige produktet gjennom en utstilling. Kan presentere både visuelle og auditive sider ved en galleriutstilling. Kan presentere et helhetlig audiovisuelt produkt i en galleriutstilling. 13

utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosess og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen Kan loggføre enkle refleksjoner om arbeidsprosess, produkt og egen rolle i produksjonen. Kan reflektere over noen generelle sider ved utstillingen. Kan kritisk vurdere hele arbeidsprosessen, og konstruktivt peke på suksessfaktorer og vekstpunkter. 14

Eksempel 5 Installasjon Generelt Elevene skal lære å utarbeide en installasjon ut fra ideer. De samler ideer og setter sammen selvvalgte materialer/gjenstander for å skape en bestemt opplevelse hos publikum. Det kan være flytende overganger mellom skulptur og installasjon, men en installasjon inviterer ofte til publikumsdeltakelse. Gjenstandene som inngår i en installasjon, behøver ikke i seg selv å være et kunstverk, men blir en del av kunstverket på den måten kunstneren definerer det. En installasjon kan være permanent eller midlertidig og er ofte laget for å oppleves kun i det rommet hvor den er montert. Et rom kan også være utendørs dersom dette er hensiktsmessig. Publikumsdeltakelse kan bety at publikum blir invitert til å interagere med installasjonen, for eksempel ved å bli filmet av et videokamera, flytte på gjenstander, trykke på knapper, gå inn i installasjonene eller på andre måter samhandle med verket og på den måten viske ut barrieren mellom kunstner, kunstverk og publikum. Publikum deltar i å skape samtidig som de opplever kunstverket, og blir en del av det. I denne kunstneriske prosessen er idéarbeidet viktig. Elevene samler ideer til et avgrenset konsept som de så skaper, for deretter å invitere publikum til å oppleve det. Ideer til mulige produksjoner Lys og speil - Projeksjon og refleksjon Publikum har lommelykter og blir ledet inn i et mørkt rom hvor de skal orientere seg ved hjelp av lyktene. På veien inn lyser de rundt omkring og lyset treffer av og til gjenstander som gjør noe med lyset fra lommelyktene. Elevene skal planlegge og konstruere installasjonen med gjenstander som endrer lyset. Dette kan for eksempel være å reflektere eller blokkere. Det kan også være en eller flere åpninger i en gjenstand som slipper lyset gjennom. Det er mulig å bruke gjenstander som er gjennomsiktige, eller som farger/tilslører lyset på ulike måter. Installasjonen kan inneholde bilder, beskjeder eller oppgaver til publikum. Lydinstallasjon Installasjonen kan inneholde objekter som lager lyd. Elevene spiller inn og redigerer selvvalgt lyd og plasserer lydavspillere på valgfrie steder i et rom. En eller flere av lydavspillerne kan det være mulig å betjene av publikum ved for eksempel start eller stopp. Installasjonen kan også inneholde rekvisitter eller andre scenografiske elementer i installasjonen. Det er tillatt å utforske ulike avspillingsmedier som digitale lydformater (CD, MP3) eller analoge lydformater (LP og lydbånd). Installasjonen kan også inneholde levende lyd som utføres av elevene eller publikum i rommet. Installasjonen kan inneholde hemmelige meldinger slik at et bestemt lydkutt er et signal til at en bestemt handling som publikum skal utføre. 15

Ideer til fasene i produksjonen av en installasjon 16

Installasjon Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Hovedområdene: Skape og formidle HO Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Kan formidle ideer, formulere målgruppe og ønsket hensikt med prosjektet. utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner Skal kunne formidle ideer til installasjon ved hjelp av dialog, skisser og ved å henvise til eksempler. Kan sette idéer inn i en sammenheng og supplere med andres ideer. Kan gjøre selvstendige valg og begrunne dem, Skape samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger Skal kunne grunnleggende bruk av teknisk utstyr og evt. nødvendige verktøy som inngår i installasjonene. Skal også kunne montere, installere og klargjøre teknisk utstyr i tråd med felles plan og egne ideer i tett samarbeid med andre. Kan planlegge gjøremål og omsette ideer i praksis. Kan bruke det tekniske utstyret på en relevant og nyansert måte i tråd med prosjektet og i samarbeid med ulike aktører. Kan bruke teknisk utstyr på en hensiktsmessig måte. Kan i samarbeid og diskusjon med andre sette til relevant musikk og produsere effekter som framhever filmens budskap. Kan introdusere, presentere og formidle en ferdig installasjon som kommuniserer hensikten med prosjektet til et publikum som eleven selv har definert som målgruppe. Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Skal kunne formidle det ferdige produktet som installasjon på selvvalgt arena. Skal kunne reflektere over, skrive, fortelle om eller diskutere prosessen fra idé til ferdig produkt. Skal kunne se andre utviklingsmuligheter ved produksjonen. Kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om prosessen og produksjonen, både som helhet og i enkeltdeler. Kan også evaluere sider ved produksjonen og formulere konstruktiv kritikk. 17

Eksempel 6 Musikal Å sette opp en musikal er en aktivitet som kan dekke en stor bredde i faget. I en musikal kan artistene på scenen være både dansere, sangere og skuespillere samtidig. Om for eksempel en elev er både danser og sanger, eller bare har en av funksjonene, avhenger av hvor mange elever som deltar i produksjonen. Det samme gjelder for de fleste funksjonene som er beskrevet under her. I dette eksempelet er det beskrevet forskjellige funksjoner som kan være aktuelle i en musikal, tenkte rollebeskrivelser og behov for samarbeid mellom rollene. Beskrivelsene er ikke uttømmende, og lokale tilpasninger er nødvendig. Oppsetning av en musikal er ofte en stor produksjon, og kanskje kan elevene få en slik opplæring i samarbeid med den lokale kulturskolen. Eksempler på oppgaver og roller i en musikal Dansere Danserne kan følge en koreografi og øve inn dansenummer til musikalen. Det er viktig at dansere og musikere tidlig blir enige om arrangement for låtene som er med, slik at de øver mot samme mål, selv om de ikke øver sammen i hele prosessen. De må bli enige om tempo, solistiske innslag og dynamiske variasjoner ved begynnelsen av innøvingen slik at musikk og dans synkroniseres best mulig. Danserne må planlegge sin dans ut fra tilgjengelig scenerom og samordne dette med scenografi og skuespillere. Kommunikasjon med publikum er sentralt i formidlingen. Koreografer En koreograf planlegger og beskriver en dans. Improvisasjon er et godt verktøy i dette arbeidet. Det kan også være aktuelt å utarbeide koreografi til sangere, musikere og skuespillere. De kan skissere, tegne, instruere, vise mulige trinn og bevegelser. Dette krever kanskje en del forarbeid, men det meste av utviklingen av koreografien skjer gjerne på scenen sammen med danserne til utvalgt musikk. Danserne kan da prøve utdansen i praksis mens de setter sammen koreografien. Skuespillere Skuespillerne tar utgangspunkt i et manus med sceneanvisninger og øver inn replikkvekslinger og plassering på scenen. Skuespillerne må samordne sin bruk av scenerommet med musikere og dansere. Viktige elementer å huske på kan være tempo i bevegelser, dialog som er tilpasset scenerommet og publikum, mimikk og plassering av lys, og ikke minst kommunikasjon med publikum. Manusforfattere Et manus er forestillingens plan. Sceneanvisninger, replikker, lyd og lys, kulisser, kostymer og rekvisitter, dans og musikk kan alt beskrives i et manus. Å skrive et manus til en musikal innebærer altså ikke bare å skrive ut replikkene i handlingen, men også å samordne alt som skal vises fra scenen. Manuset kan være svært detaljert, men i noen produksjoner kan også en del elementer være improvisert. Hvilke deler som improviseres, bør derfor være tydelig i manus. Det viktige er at manuset er forståelig og instruerende for alle involverte i produksjonen. 18

Sangere Arrangement av låtene må samordnes med dansere og musikere. Både musikere og sangere kan være en del av historiefortellingen. Samspill og kommunikasjon på scenen og i formidlingen er sentralt. Band Et eller flere band med trommer, bass, gitarer og tangenter er en sentral del av produksjonen. Har man ikke tilgang til musikere, kan playback benyttes, men levende musikk øker læringen og løfter elevaktiviteten. Playback og levende musikk kan også kombineres. Musikerne i bandet arrangerer og øver inn låtene. Arrangementene av låtene må avklares i samarbeid med sangere og dansere. Kanskje kan elevene komponere musikk til tekst som andre elever lager. Orkester Orkester defineres som alt fra en blåsebesetning eller en strykekvartett, til et større korps eller orkester. Mange elever på ungdomstrinnet spiller i korps eller orkester på fritiden og oppsetningen av en musikal er en fin anledning til å la disse bruke sine ferdigheter på skolen. Orkesteret må øve inn sine arrangementer sammen med bandet. Kanskje er det elever som selv kan lage arrangementer for orkesteret, men om orkesteret er stort, er det en fordel å få tak i ferdige arrangementer, eller knytte til seg kompetanse på arrangering. Det lokale musikkorpset kan være et sted å kontakte for å finne slike arrangementer eller slik kompetanse. Teknikere Lyd og lys er nødvendig for å se og høre det som skjer på scenen, og er viktige kunstneriske elementer i en musikal. Ansvar for lyd og lys kan fordeles på to grupper elever, eller samme gruppe kan dekke begge deler. Det er viktig at teknikerne har god dialog med musikere, dansere og skuespillere, slik at scenerommet utnyttes, lyssettes og lydstilles for å framheve det scenografiske budskapet. Det vil være individuelt fra skole til skole hvor avansert de kan legge til rette for bruk av lyd og lys. Men enkelt utstyr kan skape mange lyd- og lyseffekter. Kulisser Kulisser er med på å skape tid og rom for handlingen. Kulisser kan være alt fra enkle tablåer malt på gråpapir, til digitale kulisser med bevegelige bilder som projiseres på et lerret på eller ved siden av scenen. Elever som jobber med kulisser må planlegge hva som trengs av materialer, og de må produsere kulisser slik at det kommuniserer tid og sted i handlingen. Rekvisitter Rekvisitter kan være alt fra stokker til danserne, en telefon eller en handlepose til en skuespiller, til møbler og større rekvisitter. Kulisser og rekvisitter henger ofte tett sammen, og rekvisittene kan definere tid og rom for handlingen. 19

Kostymer For kostymer gjelder mye det samme som for kulisser og rekvisitter. De rette kostymene er viktige elementer for å definere karakterer, kulturelle, historiske og geografiske settinger. Elever som jobber med kostymer, må planlegge kostymer som samsvarer med handling og uttrykk. Et forarbeid kan være å undersøke hvilke kostymer som er brukt i lignende oppsetninger. Scenografi Regi Scenografi handler om hvordan scenerommet utnyttes. Elever som er ansvarlige for scenografi, kan «analysere» scenerommet og visualisere hvordan det best kan utnyttes for formidling. De kan planlegge valg av farger, montasjer, typer og plassering av kulisser, muligheter for bevegelse og plassering av rekvisitter. En slik oppgave kan fordeles på flere roller. Det kan likevel være en idé å gi en eller flere elever et hovedansvar for å planlegge og samordne scenografien i musikalen. De som er ansvarlige for kulisser, rekvisitter og lys, må samarbeide med band og artister. Regi handler om å få alle delene i musikalen til å henge godt sammen. Overganger, sceneskift og samhandling mellom roller må planlegges. Som med scenografi er regi en oppgave der alle funksjoner må være bevisst, men det er en fordel å gi et hovedansvar for regien til en eller flere elever. Regissøren har kontroll på alle oppgaver og funksjoner og bør være bevisst på hvordan de henger sammen. En kontinuerlig dialog på tvers av alle involverte blir viktig. 20

Et eksempel på ansvarsfordeling - Musikal Vi anbefaler at elevene blir ansvarliggjort gjennom definerte ansvarsområder. Her er et eksempel på organiseringen av en slik ansvarsfordeling: 21

Eksempel 7 Sirkusproduksjon sirkusproduksjon. En sirkusproduksjon kan fokusere på det tverrfaglige, og det er mulig å ta utgangspunkt i spektakulære eller uvanlige talenter som elevene har. En slik produksjon gir rom for å implementere mange ulike roller og kompetansemål. Sentrale elementer i en sirkusproduksjon er trampolinekunst, sjonglering, balansekunst, akrobatikk i tau, fri bruk av kroppen, levende musikk og muntlige prestasjoner. Ulike roller som sirkusdirektør, dansere, klovner, tryllekunstnere inngår ofte i produksjonen. Koreografi, kostymer, sminke, rigging, lys, teknikk og valg av lokale er også en forutsetning. I dette eksemplet har vi tatt utgangspunkt i korte beskrivelser av mulige roller i en Stor produksjon En stor produksjon involverer mange elever i ulike roller, og produksjonsprosessen går gjerne over lengre tid. En gymsal kan danne en egnet arena for sirkusformidlingen med tilgang til ulike apparater og plass til flere rolleuttrykk. Det er rimelig å legge vekt på variasjon og kreativitet i samarbeid mellom flere aktører, snarere enn å kreve store prestasjoner av den enkelte eleven. Liten produksjon En liten produksjon kan involvere noen eller alle elevene, men scene, antall innslag, bruk av rekvisita, kostymer og lignende kan tones ned for å spare tid. For eksempel kan elevene gjøre et klasserom om til en manesje, der de har enkeltinnslag eller elevgrupper som framfører mindre omfattende og romkrevende sirkuskunster. Forberedelse En måte å legge til rette for en sirkusproduksjon er å ta utgangspunkt i de roller elevene kan tenke seg å ha i en oppsetning. Elevene kan deretter finne informasjon om den aktuelle rollen, og fokusere på et innslag, øvelse eller en oppvisning. Det finnes mange kilder til inspirasjon og undervisning på nett, fra enkle instruksjonsvideoer til profesjonelle sirkusforestillinger. 22

Eksempler på roller og oppgaver i en sirkusproduksjon Eksempler på Eksempeler på oppgaver roller Sirkusdirektør Blir sirkusets ansikt utad. Muntlighet, presentasjoner, mimikk, kostyme og karakter kan være kjennetegn for rollen. Flere elever kan ha denne rollen gjennom en forestilling. Sirkusdirektøren skal være forestillingens vert og presentere de ulike innslag. Skal kunne skape begeistring, spenning og forventning til de ulike innslagene. Klovner Ofte et fast innslag på sirkus. Disse har mange særegenheter knyttet til seg. Humor, klønete framtoninger, for små eller for store klær, særegen sminke. Klovnene kommuniserer gjerne direkte med publikum, har godt humør, gjør narr av seg selv, mislykkes ofte, men er plutselig svært gode i noe. Dette kan for eksempel være i akrobatikk, spill eller sjonglering. Akrobater Elever kan arbeide med oppgaver som er knyttet til KRØ. Her bør det som utføres ha noe egenartet og skille seg fra vanlig KRØ, men det kan likevel være noe som videreutvikler noe av dette. Det kan være akrobatisk bruk av tau, bom, ringer, fri bruk av kroppen, hip-hop akrobatikk og balansekunst. Sjonglører Elevene kan arbeide med ulike sjongleringskunster. Noen kan kanskje noen kunster allerede? Flere ressurser kan hentes fra nettet og legge grunnlag for det elevene kan arbeide med. Sjonglering med utradisjonelle gjenstander kan være et utgangspunkt. Kostyme Kostymer er en viktig del av imaget til sirkuset. Ethvert innslag kan ha ulike kostymer som assosieres med innslaget. Her ligger det et grunnlag for et nært samarbeid med Kunst og håndverk. Elevene kan for eksempel ta utgangspunkt i gamle og utgåtte klær som de finner hjemme eller andre steder. Rigg/kulisser Scenen som sirkuset presenteres på, må tilrettelegges. Kulisser, ulike innretninger til innslag, rigg til musikk og band krever tekniske løsninger. Det er mange grunner til at scenerommet passer best i en gymsal. Stor plass til innretninger, sikkerhetsløsninger, samt musikk og publikum gjør at elevene kan innrede scenerommet her. Lyd/lys Lyd og lys spiller en sentral rolle i presentasjonen på et sirkus. Konferansier, musikere, alle innslag må ha lyd og følgespotter. Lyd kan også framheve virkningen av det som blir formidlet. Her blir samarbeidet med band/musikere viktig. Band Musikken som spilles kan være svært variert. Denne kan assosieres med de innslagene som kommer etter hvert. Både melodisk og rytmisk er det utfordringer knyttet til at musikken skal følge innslagene. Samspillet mellom musikk og handling blir derfor viktig. Musikere må kanskje framheve enkeltinnslag med musikalske assosiasjoner. Budsjett Her er det mulig å lage en produksjon med budsjett. Elevene kan selge billetter og føre et enkelt regnskap over utgifter og inntekter. Sminke Sminke til karakterer, til alle aktører, er sentralt på sirkus. Sminke kan være innen en stil, for eksempel til klovner. 23

Eksempel 8 Standup Elevene lærer å skape tekstmateriale ut fra egne ideer og øver inn tekstmaterialet for så å presentere et standup-show for publikum. Standup forutsetter at det som blir sagt er morsomt, at det fanger publikum, og at det skaper interesse/engasjement. Elevene undersøker ulike teknikker for å oppnå en ønsket reaksjon med sitt komiske vesen. Framtoning og personlighet er sentralt, og elevene kan gjerne undersøke om det er elementer fra deres egen tilværelse som kan være kilde til tekstmateriale. Her kan egne observasjoner, synspunkter, meninger, tanker og erfaringer brukes og formidles på en måte som eleven føler seg fortrolig med. Ulike elever vil trekkes mot ulike komiske former, for eksempel galgenhumor, sarkasme, selvironi, ironi, parodi, satire, slapstick, absurditeter, banaliteter, musikalsk komikk eller ufrivillig komikk ut fra deres eget temperament. Historiefortelling, iscenesettelse og dramaturgiske elementer brukes til å etablere forviklinger, forventninger og oppbygninger til komiske innslag som skal komme. Her er underforståtte poenger, overraskende verbale vendinger, paralleller, sammenligninger og ytringer publikum ikke forventer, viktige verktøy. Referanser til dagsaktuelle temaer, tabuer eller gjenkjennbare situasjoner i samfunnet er hyppig brukt av profesjonelle komikere. Komikeren setter ord på det publikum bare tenker, men ikke tør å gi uttrykk for, enten det er pinlig, dumt, sant eller drøyt. Samtidig er det viktig å ta diskusjoner om moral og etikk med elevene for å forhindre at humoren blir sårende eller støtende. I standup-komikkens nakne form, er komikerens evne til å få fram latter med et minimum av rekvisitter et ideal. Låne og stjele av materialet til andre komikere blir sett på som uhørt, og stoffet bør komme fra komikeren selv. Noen samarbeider med andre i skriveprosessen, men med målsetning om at komikeren skal framstå som genuin med sin egen stil. 24

Ideer til fasene i produksjonen av et standup-show Vise konsertopptak fra store og små scener. Samtale om tidligere konsertopplevelser. Gjerne fellesoppleveleser gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Fortelle kort om hva som må til for å arrangere en konsert. Ta Introduksjon med elevene til konsertstedet og se på scenen og utstyr, og visualisere hvor musikerne og publikum vil være, og samtale om muligheter og begrensninger. Ideer La elevene individuelt, i grupper og i plenum samtale om muligheter og ideer. Torgmodellen kan for eksempel benyttes. La elevene samtale om hvilke låter som kan være aktuelle. Skal det være en rød tråd eller en tematikk i konserten? Utprøving Konsept Lage midlertidige grupper, fordele låter og la elevene forsøke seg på å spille låtene de har plukka ut. De kan utfordres til å plukke låtene, eller finne noter/besifring selv, eller lærer kan finne frem dette for de. Bruke enkelt utstyr i utprøvingen. Gitar, tamburin og sang kan være nok. Øve inn hele eller deler av låta og presentere det for de andre som skal være med på konserten. Samtale om hvilke låter som er mulig å få bra til. Utarbeide en plan for konserten. Har den et tema, eller et budskap? Hvilke låter skal med? Når skal konserten være? Hvem skal inviteres som publikum? Hva har vi, og hva trenger vi av utstyr og kompetanse? Hvordan skaffe det som trengs? Fordele arbeidsoppgaver. Når en plan foreligger kan denne med fordel evalueres og evt. utbedres. Produksjon Presentasjon Øvingsfase. Fordele tider for bruk av utstyr. Øve på samspill på skolen og på detaljer individuelt utenfor skoletid. Det bør avtales milepæler. Hvilke sanger skal være klare når? Hvilke andre oppgaver skal være ferdige når? Underveis kan det også legges opp til deling. Elever i forskjellige grupper kan vise for hverandre hvor langt de er kommet og gi hverandre konstruktiv kritikk. En generalprøve anbefales. Denne bør avdekke svakheter i planen og ansvarsfordelingen og dette må rettes opp før selve konserten. Så er det bare å kjøre på! Rock on! Evaluering Elevene kan individuelt besvare spørsmålene: Hva var bra? Hvorfor? Hva kunne vært bedre? Hvorfor? Deretter diskuteres de individuelle svarene i gruppene og de viktigste momentene fremmes i plenum. I plenum bør målet være å ende opp med ei liste over hva man må gjenskape i neste produksjon og hva som må forbedres. 4 Aldersblandede grupper Læreplanene i valgfagene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, men skal også kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. 25

Dette betyr at elevene kan enten velge det samme valgfaget for ett år, to år eller alle tre årene på ungdomstrinnet. For de elevene som for eksempel velger samme valgfag over flere år, skal elevene ha opplæring i de samme kompetansemålene. Læreren må da kunne undervise elever fra flere trinn i samme gruppe. Skolene står selv fritt til å velge om de vil organisere valgfaget i aldersblandede grupper, eller organisere opplæringen på trinn. Å gjennomføre en opplæring med faglig progresjon for elever som er organisert i aldersblandede grupper, vil kreve pedagogisk differensiering. Dette kan for eksempel være at elevene jobber med oppgaver med samme innhold, men i ulikt tempo, eller at elevene jobber med ulike typer oppgaver med forskjellig vanskegrad. 5 Støttemateriell Sirkus Kildene under viser til ulike sirkusaktiviteter og er ressurssider for de som vil lære mer om faget. Noen av sidene er kommersielle aktører, men de gir likevel et visst innblikk i faget og kan være til inspirasjon. Nettsiden wikipedia skriver litt om ulike sirkus og opprinnelsen til sirkuset. www.spinnsirkus.com/ www.sirkusanda.com/ www.cirkacirkus www.sirkuspilar.no no.wikipedia.org/wiki/sirkus www.sjonglering.com/ org.ntnu.no/sjongler/index.php?page=lenker Installasjon Teknisk Museum hadde en utstilling Klima X som hadde en stor isblokk som smeltet. Publikum fikk utdelt gummistøvler og vasset rundt i smeltevannet: http://www.tekniskmuseum.no/temporre-utstillinger/klima-x NOTAM - Norsk Senter for teknologi i musikk og kunst har en rekke gode eksempler på installasjoner hvor teknologi inngår: http://www.notam02.no/web/category/formidling/installasjoner/ På Årvoll skole i Oslo hengte barna isklumper opp i et tre i skolegården. Denne installasjonen endret seg i løpet av dagen, etter hvordan sollyset ble brutt i isklumpene. Temperaturendringene ble også synliggjort, da isklumpene forandret form etter hvert og til slutt forsvant. Kilder og lenker: http://en.wikipedia.org/wiki/installation_art http://www.dummies.com/how-to/content/understanding-installation-art.html http://www.tate.org.uk/tateetc/issue3/butisitinstallationart.htm http://www.installationart.net/ http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6126396 http://sveinnyhus.blogspot.com/2009/04/ung-installasjonskunst.html http://depesjer.no/kategorier/installasjonskunst http://www.pnek.org/ 26

Filmmusikk Lenkene under er ressurser til hjelp og faglig påfyll for den som vil fordype seg noe mer i filmmusikk. Her kan du lære om filmmusikk historie, teori, filmmusikk som skapes i dag, og litt fordypende kunnskap om en av de største praktiserende filmkomponister i dag, John Williams. http://filmsound.org/film-sound-history/ http://www.twyman-whitney.com/film/essentials/music-history.html http://no.wikipedia.org/wiki/filmmusikk http://no.wikipedia.org/wiki/john_williams 27

Dans Nasjonale lenker http://www.khio.no/norsk/balletthogskolen/ http://www.dnbh.no/ http://www.romfordans.no/ http://proda.no/ http://noda.no/ http://denkulturelleskolesekken.no/ http://www.dansenshus.com/ http://dansiskolen.no/ Internasjonale lenker: http://merce.org/company/ http://www.alvinailey.org/ http://limon.org/wordpress/ http://en.wikipedia.org/wiki/lester_horton http://en.wikipedia.org/wiki/laban_movement_analysis 28

Vedlegg 1: Prosjektarbeidsmetoden Uavhengig av hva slags produksjon man velger, er det nærliggende å se på produksjonen som et prosjekt. I et prosjekt er arbeidsprosessen tidsavgrenset med et klart sluttprodukt som mål. Noen prinsipper for prosjektarbeidsmetoden kan være: Problemorientering Elevene skal skape et kunstnerisk uttrykk og uttale en hensikt med produksjonen utover den emosjonelle opplevelsen hos publikum. Dette budskapet kan skape en ramme rundt produksjonen og være en katalysator til ideer og innhold. Man bør motivere og utfordre elevenes ønske om å prøve ut noe nytt og utforske hvordan et budskap kan formidles.. Produktorientering Det er vesentlig at målet med arbeidet i faget er et produkt som skal vises for publikum. Deltakerstyring Elevene må eie prosessen og sluttproduktet. Dette er naturlig i en egenprodusert framføring, men det er også mulig å framføre en ferdig produksjon etter et manus fra andre. Da må det åpnes for at elevene tar valg knyttet til detaljer i framføringen. Dette fremmer læring, og eleven blir mer ansvarliggjort. Tverrfaglighet Når elevene setter sitt arbeid inn i en helhetlig sammenheng, gir det en dypere forståelse av tematikken for deres produksjon. Se også eget punkt om tverrfaglighet. Eksemplarisk innholdsutvalg. Det er nærliggende å tenke at elevene i løpet av et skoleår lager flere produksjoner av forskjellig størrelse. Kompetanse og erfaring som er opparbeidet i arbeidet med en produksjon, er som regel relevant for arbeidet med en annen, og eleven bør veiledes til å se slike sammenhenger. Torgmodellen Torgmodellen er godt egnet til idéutveksling, men den er også god å bruke for å definere eller beskrive oppgaver i en produksjon. Det finnes flere varianter av torgmodellen, og i en idéfase kan man jobbe slik: Del elevene i grupper på 4-5 elever Gi hver gruppe tusj og flipoverark Hver gruppe velger en som skriver Fri idémyldring. Den som skriver, skal skrive ned alt i stikkordsform, og gruppa må sammen sikre en felles forståelse av alt som skrives ned. Etter noen minutter får elevene beskjed om at skribenten skal bli stående, mens alle andre finner seg en annen gruppe, helst ikke med noen de nettopp var på gruppe med. Skribenten forklarer hva som står på arket til de nye gruppemedlemmene. Det velges ny skribent, og de nye gruppemedlemmene supplerer. Gjenta gruppebytte 2-4 ganger (avhengig av hvor mange elever som er med, og hvor stor aktiviteten er). Gjennomgang i plenum. Arkene vil være ganske like, så grundig gjennomgang av ett ark med supplering fra de andre er nok. Når torgmodellen brukes til idémyldring, er det viktig at man ikke sensurerer eller diskuterer forslagene som fremmes i gruppene (det kommer i en senere fase). Man kan stille avklarende spørsmål til hverandre for å sikre en felles forståelse, men ikke kritiske spørsmål for å diskutere hvor gode ideene er. 29