Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste - sykehushelsetjeneste Diagnostikk av kreft hos fastlegen - om alarmsymptomer Informasjon til kreftpasienten -
Oppsummering forløp - kasustikker Fastlegen - sentral i diagnostikken 1.ledd i utredningen Ved sikker diagnostikk: kun teknisk ventetid for utredning lokalt (Helgelandsykehuset Nordlandssykehuset) Hvor (av hvem) pas. skal følges opp varierer etter krefttype og krav til teknisk behandling Fastlegen: alltid ha en åpen praksis - lett tilgjengelig selv der pas. kontrolleres ved sykehus Fastlegen sykehjemslegen ofte sentral i terminal fase
Diagnostikk hos fastlegen Fordeler: Kontinuitet: kjenner pasienten sykehistorie Åpen praksis: ingen henvisning Tid kan følge pasienten symptomutviklingen Kort ventetid ved alarmsymptomer Ulemper: Få tekniske hjelpemidler Lav prevalens av kreft liten trening vedr. spesialisert behandling Lav prevalens av kreft: diagnostiske tester lavere prediktiv verdi
Diagnostikk hos fastlegen Alarmsymptomer: To store studier: The value of warning signals of cancer in General Practice: Knut Holtedahl (Scand J Prim Health Care 1987) Alarm symptoms in early diagnosis of cancer in primary care.( Roger Jones et al. BMJ 2007.)
Alarmsymptomer Holtedahls studie: Kronisk sår, kul blødning føflekk, fordøyelsesbesvær, hoste-heshet, vekttap Jones studie: hematuri hemoptyse dysfagi rektalblødning
Alarmsymptomer Konklusjon i begge studier: generelt lav sensitivitet og spesifisitet lav predikitiv verdi Sensitivitet: andel av syke (med kreft) som har alarmsymptomet Spesifisitet: andel av friske (uten kreft) som ikke har symptomet Prediktiv verdi: sannsynlighet for å ha kreft dersom du symptomet Jones studie: alarmsymptomer nyttige særlig for de over 65 år, og for menn (gav høyest prediktiv verdi.)
Alarmsymptomer Alarm symptoms in early diagnosis of cancer in primary care.( Roger Jones et al. BMJ 2007.) Prediktiv verdi av alarmsymptomet: menn - kvinner Hematuri: 7,4 % - 3,4 % Hemoptyse: 7, 5 % - 4,3 over 75 år: 17,1 % Dysfagi: 5,7 % - 2,4 % over 65 år: 9 % Rektalblødning: 2,4 % - 2,0 %
Alarmsymptomer - oppsummering Alarmsymptomer: jo flere samtidig: økt prediktiv verdi Avtal oppfølging ved negative funn og vedvarende symptomer Bred utredning ved vedvarende alarmsymptomer og allmennsymptomer Laboratorieprøver Klinisk undersøkelse Supplerende undersøkelser Presis henvisning si hva du tenker
Informasjon om kreft til pasientene Hvor mye skal vi si til pasientene? Hvem skal vi gi informasjon? Hvordan skal den gis? Hva sier pasientrettighetsloven?
Hvor mye skal vi si fortelle? Individuelt - Sjekk ut hva og hvor mye pas. ønsker å vite Ulike mestringsstrategier Studier: Fallowfield LJ et al: Effective communication skills are the key to good cancer care (Eur J Cancer 1999) 87 % ønsket å få vite så mye som mulig 19 av 20 ønsket å få vite om helbredelse var mulig Tor Anvik: When patients have cancer, they stop seeing me: BMC Family Practice 2006. Kvalitativ studie.
Pasientrettighetsloven og informasjon 3.2: pas. har rett til informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen ikke mot pasientens utrykte vilje 3-3: nærmeste pårørende rett til informasjon om pas. samtykker ved manglende samtykkekompetanse: pårørende rett til informasjon
Hvordan skal informasjonen gis? Tilpass informasjonen Bruk tid Gjenta - prosess Ansikt til ansikt Kontroller at forstått Hva tenker du om dette selv? Er det noe som er uklart? Hva bekymrer deg mest?
Pasientrettighetsloven og informasjonens form 3-5 Informasjonen skal være tilpasset mottakernes forutsetninger (alder, modenhet, erfaring, kultur, språk) sikre seg at pasienten har forstått innholdet Opplysning om informasjonen som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal.