Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.
|
|
- Eskil Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Mai 2013
2 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon for pasienter Formål: Ivareta pasienters rettigheter og å hjelpe enkeltpasienter som er utsatt for feilbehandling Får driftstilskudd over helsedepartementets budsjett
3 Kort om Norsk Pasientforening Vi er et uavhengig hjelpetilbud for pasienter Vi bistår ofte dem som ikke har fått hjelp andre steder NPs bistand er gratis NP jobber med bakgrunn i pasientens fullmakt
4 Kort om Norsk Pasientforening Vi hjelper pasienter som har problemer overfor helsevesenet Vi hjelper alle, men det er de med størst problemer som virkelig trenger oss Vi har hovedvekt på god medisinsk og menneskelig behandling Vi bistår pasienter i å bearbeide opplevelse av svikt og manglende lydhørhet
5 De vanligste problemene Feilbehandling og manglende behandling Mangelfull informasjon om sykdom, diagnose og behandling Dårlig kommunikasjon/samhandling Uverdig behandling Klagesystemet Erstatning Journalinnsyn, endring av journal
6 Samhandling Innenfor kommunehelsetj/ spesialisthelsetj. Lege - pasient Ulike nivåer i helsetjenesten
7 Samhandling lege - pasient God kontakt og kommunikasjon mellom lege og pasient er avgjørende for god behandling Den gode samtalen: lyttende, lærende, respektfull, åpen Hvordan skape den gode tid? Skape rommene som er rause, åpne og samtidig meningsfylte
8 Samhandling lege - pasient Pasientens sykehistorie gir 80% av diagnosen Forståelig informasjon forebygger komplikasjoner Pårørende er viktige informanter
9 Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven regulerer pasienters rett til informasjon og medvirkning. Bestemmelsene stadfester viktigheten av å lytte til pasienten.
10 Pasientrettighetsloven 3-1. Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
11 Pasientrettighetsloven 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.
12 Pasientrettighetsloven 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
13 Pasientrettighetsloven 3-5. Informasjonens form forts Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.
14 Pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen
15 Dårlig samhandling lege - pasient - Årsak til mange feil i helsevesenet Manglende lydhørhet overfor pasienter og pårørende Mangelfull og uforståelig informasjon Dårlig menneskelig behandling
16 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 1 Pasient under marevan-behandling pacemakeroperert. Ikke informert om økt risiko for infeksjon. Tross symptomer på alvorlig sykdom ble pasienten ikke sendt videre til undersøkelser. Resultat: Alvorlig infeksjon med varig skade.
17 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 2 Kvinne uten noen historie om psykiske problemer søker hjelp for sterke smerter i underlivet. Blir mangelfullt utredet. Smertene oppfattes som å være psykisk betinget, tross stort vekttap og dårlig allmenntilstand. Etter to-tre år blir langtkommen underlivskreft funnet som ikke kan kureres. Pasienten får ingen beklagelse ei heller erstatning.
18 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 3 Pasient får mangelfull oppfølging under graviditeten. Blir ikke lyttet til når hun gjentatte ganger tar kontakt med helsevesenet og beskriver symptomer som tyder på for tidlig fødsel. Nødvendige tiltak for å utsette fødsel blir ikke iverksatt.
19 Pasienthistorie 3 Dårlig samhandling lege - pasient Barnet blir født prematurt med skader. I den delen av svangerskapet det her var snakk om teller hver dag ift å begrense skade. Dersom legen hadde lyttet til pasienten og gjort nødvendige tiltak kunne fødselen vært utsatt og skaden på barnet vært redusert.
20 Dårlig samhandling lege-pasient Pasienter som opplever manglende lydhørhet av behandler, føler seg dårlig behandlet. Disse pasienten får ofte ikke medhold i klagesaker. Journalen vektlegges mer enn pasient og pårørendes forklaring, selv der journalen er mangelfull og sykdomsforløpet støtter deres fremstilling.
21 Kompetanse om pasientdialog Legestudiet og sykepleierutdanningen inneholder mye teoretisk og praktisk utdanning i dialog med pasienter Spørsmålet er hvordan denne kompetansen følges opp etter endt utdanning? Er de menneskelige faktorene som behandler i tilstrekkelig grad tema i veiledning og opplæring i yrkeslivet? Her er det store forskjeller fra sted til sted
22 Faktorer som fremmer god dialog Hos behandler: Dialogkompetanse Lydhørhet God sosial kompetanse Raushet oppmerksomhet Helhetlig syn på pasienten
23 Faktorer som fremmer god dialog Organisering: Tid til pasienten Kontinuitet i pasientkontakten Gir trygghet for pasienten Gir legen god oversikt over pasientens (syke)historie NB! Viktig å sørge for oppdatering av informasjon ved hver pasientkontakt Helhetlig ivaretakelse av pasienten Åpenhet for tilbakemelding fra pasienten
24 Trusler mot den gode dialog Forhold ved behandler: Manglende dialogkompetanse Arroganse hos behandler Fremmedgjøring av pasienten Manglende helhetlig fokus på pasienten Manglende åpenhet for tilbakemelding
25 Trusler mot den gode dialogen Organisering: Lite kontinuitet i pasientbehandlingen Effektivisering lite tid til hver pasient Manglende helhetssyn på pasienten Fokus på kortsiktig inntjening Ensidig fokus på teknikk og prosedyrer
26 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Stor faglig spisskompetanse Økt press på produktivitet Funksjonsfordeling «oppstykking» av mennesket Lite kontinuitet i pasientbehandlingen Aktivitet som gir «poeng» prioriteres? Aktivitet som ikke gir «poeng» nedprioriteres? Hvor høyt i kurs står dialog med pasienten?
27 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Pasienter forteller om mangelfull dialog med helsepersonell og mangelfull kontinuitet Oftere med leger enn andre helsepersonell Pasienter forteller om større fokus på rutinemessig arbeid og mindre individuelt fokus i behandlingen Helsepersonell forteller om mindre tid med hver pasient og mindre kontinuitet i pasientkontakt Særlig på sykehus
28 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Det er store forskjeller mellom behandlere ift om og i så fall hvordan de undersøker om pasienten har fått med seg og forstått informasjonen de har fått Journalføringen av hvilken informasjon som er gitt varierer Informasjon om tegn på komplikasjoner/bivirkninger er det viktig å sikre at pasienten har fått med seg!
29 Dagens situasjon private spesialister Tid som brukes til å gi informasjon og for å bli kjent med pasienten varierer Mange kronikere har kontakt over lang tid med samme lege god kontinuitet Noen pasienter forteller historier om leger som har manglende lydhørhet arroganse Press på produktivitet / Økt fokus på inntjening?
30 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mange pasienter har kontakt med samme fastlege over lang tid god kontinuitet Noen pasienter bytter raskt lege dersom de ikke trives/har tillitt Noen pasienter sier i fra dersom de opplever å få dårlig informasjon Andre synes det er vanskelig
31 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mange behandlere intervjuer nye pasienter grundig om tidligere sykdommer og nåværende helse Noen gjør dette mer tilfeldig Viktig med god innsikt i pasientens totale helsesituasjon!
32 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Svært ulikt om og hvordan behandlere undersøker om pasienten har forstått informasjonen de har fått Journalføringen av hvilken informasjon som er gitt er varierende Det er viktig å kontrollere at pasienten har fått med seg informasjon om hvilke tegn til komplikasjoner/ bivirkninger de skal være oppmerksom på!
33 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mangelfull samhandling med og informasjonsoverlevering fra spesialisthelsetjenesten! Press på tiden til hver pasient på grunn av flere oppgaver? Noen pasienter forteller historier om leger som har manglende lydhørhet Økt fokus på inntjening?
34 Tålmodighet Interesse Dialog Pasienter trenger
35 Samhandling i spes.helsetjenesten Forutsetninger for god pasientbehandling: Se hele pasienten og alle pasientens behov Tverrfaglig samarbeid mellom involverte yrkesgrupper/spesialister Arena for møter på tvers av spesialitetene Ansvar for helhetlig oppfølging plassert
36 Samhandling i spes. Helsetjenesten Problemer vi møter i pasientsakene: Ny ventetid ved henvisning til hver spesialist Overføring av pasienter uten informasjon Dårlig kommunikasjon mellom avdelingene Funksjonsfordeling/fragmentering
37 Samhandling i spes. Helsetjenesten Pasienthistorie Mann med en rekke alvorlige kroniske sykdommer og behov for behandling fra flere spesialiteter og ulike sykehusnivå. Funksjonsfordeling av sykehusene i fylket. Pasienten må forholde seg til 3 forskjellige sykehus for å håndtere alle lidelsene lokalt i tillegg til universitetssykehus. Ingen ser hele pasientens behov og behandlingen av han blir svært fragmentert.
38 Samhandling i spes. Helsetjenesten Pasienthistorie (forts) Det oppstår uenighet i spesialisthelsetjenesten ift hvem som har ansvar for hva. Pasienten får stadig forverring av sin tilstand uten at noe skjer. NP får pasienten til universitetssykehus og pasienten får aktiv behandling. Pasienten dør på grunn av komplikasjoner av et kirurgisk inngrep. Dette kunne vært unngått om han hadde kommet til behandling tidligere.
39 Samhandling mellom nivåene Samhandlingsreformen Målsetting: Lik tilgang til gode og likeverdige helsetjenester og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted NP: - Pasientens beste og faglige hensyn må avgjøre hvilken oppfølging og behandling som gis på hvilket nivå!
40 Samhandling mellom nivåene Forutsetninger: Pasienten i sentrum Spille på lag tverrfaglig samarbeid Gjensidig respekt Faglig stolthet Rammene stimulere samhandling Hvordan inkluderes private spesialister i samhandlingen?
41 Samhandling mellom nivåene Pasienter med kroniske lidelser trenger langvarig oppfølging fra flere faggrupper, ulike spesialiteter og ulike behandlingsnivå Behandling og oppfølging går over lang tid Mennesker med kroniske lidelser har særlig behov for trygge relasjoner med helsepersonell - tillitt
42 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 1 Mann med Asberger syndrom får ikke botilbud tilpasset hans behov. Spesialisthelsetjenesten vurderer han til å ha behov for bolig med heldøgns bemanning. Kommunen plasserer han i en bolig med mindre bemanning. Tilbudet viser seg raskt å være utilstrekkelig. Har angst for å være alene og særlig på nettene da boligen ikke er bemannet. Pasienten blir utrygg og dette påvirker hele hans tilstand med økte symptomer.
43 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 1 (forts) Han kan ikke lenger nyttiggjøre seg annet behandlingstilbud. Pasienten må flere ganger legges inn i spesialist-helsetjenesten for å gi han og pårørende et pusterom. Fagpersonellet ser at botilbudet ikke dekker hans behov og at hans utvikling er negativ, men kommunen hevder at tilbudet er godt nok. Søknad om omsorgsbolig avslås.
44 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 Ung kvinne med psykisk utviklingshemming, insulinkrevende diabetes, overvekt og en rekke andre helseproblem. Behov for tilrettelegging i forhold til bolig, arbeid, økonomi, praktisk bistand samt betydelig helsehjelp. Bor alene i egen leilighet med 3 timers daglig praktisk bistand fra hjemmetjenesten. Viktige elementer i helsehjelpen er kostholdsveiledning og oppfølging av pasientens diabetesbehandling.
45 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 (forts) Pasienten kjøper mat og godteri som øker hennes overvekt og gir til tider alarmerende høyt blodsukker. Pårørende er bekymret for senfølger av diabetes. Liten kontinuitet i oppfølgingen, mye ufaglært personell utfører pålagte prosedyrer, men ser i liten grad helhetssituasjonen.
46 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 (forts) Gjentatte erfaringer om at blodsukkeret stabiliserer seg når pasienten får tettere oppfølging. Kommunen betegner tilbudet som godt nok, fastlegen støtter pårørende, sykehuset foreslår tvangstiltak
47 Samhandling mellom nivåene Mål for behandlingen og samhandlingen i hver enkelt sak: Optimalisere pasientens helse? Regulere økonomi begrense kostnader? Profesjonskamp? Klarer aktørene å samle seg om et felles mål?
48 Samhandling mellom nivåene Viktige kilder til informasjon: Pasient og pårørende Fastlege Hjemmesykepleie Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som kjenner pasienten Journal Observasjoner
49 Samhandling mellom nivåene Aktørene: Pasient/Pårørende Fastlege Hjemmesykepleien/hjemmetjenesten Ansvarlig spesialist Annet helsepersonell spesialisthelsetjeneste Forvaltningen - Vedtakskontor/tildelingskonto og lignende
50 Samhandling mellom nivåene Roller: Hvem er pasientens hjelper Hvem skal tydeliggjøre pasientens behov Hvem har ansvar for å opplyse saken Hvem har ansvar for helheten Hvem sørger for god kompetanse Hvem sørger for at de som tildeler tilbudet har tilstrekkelig nærhet til pasienten
51 Samhandling mellom nivåene NPs innspill Organisering av tjenestene med pasienten i sentrum Tverrfaglig kompetanse i team nært pasienten Fastlegen viktig for pasientens helhetlige oppfølging Spesialisthelsetjenesten tydeliggjøre pasientens plager og behovene for hjelp Privatpraktiserende spesialister inngår som en naturlig aktør i nettverket
52 Samhandling mellom nivåene NPs innspill En bestemt person tillegges ansvaret for helheten i tjenesten: Riktig fagkompetanse ift pasientens problemer, Kjenne pasienten godt Ha autoritet nok til å få gjennomslag for løsningene Det må samkjøres hvem som gjør hva Individuell plan et godt verktøy men ikke mål i seg selv
53 Hva kan pasient- og brukerorganisasjoner gjøre for å styrke pasientens rolle? - God informasjon om pasientrettighetene - Informasjon til pasienter om hvor de kan ta kontakt dersom de har problemer - Tett kontakt med helsetjenesten, alle enheter, om utfordringer som dere møter - Sette fokus på pasientenes behov og rettigheter i media - Jobbe for godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten
54 Lykke til med deres viktige arbeid! Takk for meg!
Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.
Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerPasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted
Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted Videreutvikling og krav til EPJ-systemer tilpasset sykepleiernes arbeidsprosesser 5. desember 2012 Holmenkollen Park Hotell Norsk Pasientforening Stiftet
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerPASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerDokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg
Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerOppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14
Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerHvordan kan du være med å bestemme?
Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra
DetaljerEtiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerPasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014
Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell
DetaljerLOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.
DetaljerLandsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013
Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerMED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten
MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging Agder 2.mars 2018 siw.helene.myhrer@helsedir.no Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2015-2020 Tre hovedpilarer Implementering
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerDokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
DetaljerHvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Lisbeth Normann NSHs lederkonferanse 3. februar 2017 Hva er integrerte helse- og omsorgstjenester? Vertikalt mellom nivåer
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerIndividuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005
Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Hva ønsker vi å oppnå med IP? Foredrag v/ 1. konsulent Eli Ådnøy, Klinikk for psykisk helse, tlf. 22 92 34 00 Aker universitetssykehus
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerSammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester
Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerGod kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS
God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerOddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018
Flere bør sikres bedre tannhelsetjenester hva kan ombudet bidra med? Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018 Ombudets mandat
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerNasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse
Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerUtskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger
Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger Innlegg på møte for helseledere og kommuneleger i Telemark Vrådal 16. oktober 2018 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerInformasjon om. pasientrettigheter
Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerFORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.
FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerLov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær
Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten Bjørnar Allgot generalsekretær Utfordringer Levealderen øker De med sykdom lever lenger Antall mennesker med kronisk sykdom øker Kropp
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerSamhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?
Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerErfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerDen utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
DetaljerSamvalg når pasienten er med og bestemmer
Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerOslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
DetaljerAktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste
Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerNærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon
Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Astrups gate 9 Deres ref.: 2010/0372 Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 11/201 Dato: 20.01.2011 6509 KRISTIANSUND N Lovtolkning - Pasientrettighetsloven 3-1 - Pasientens
DetaljerDEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
DetaljerSamarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern
Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerTrygg inn- og utskrivning av pasienter
Trygg inn- og utskrivning av pasienter KomUT Prosjekt i Norsk Helsnett Kompetansenettverk for kommunene Elektronisk meldingsutveksling Velferdsteknologi Legemidler og kjernejournal til PLO Digitale innbyggertjenester
DetaljerHelhetlig pasientforløp Fastlegens rolle hos eldre, multisyke pasienter. Andreas Nybrott Hals Fastlege Nordlandet legesenter og Praksiskonsulent
Helhetlig pasientforløp Fastlegens rolle hos eldre, multisyke pasienter Andreas Nybrott Hals Fastlege Nordlandet legesenter og Praksiskonsulent Definisjon «En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerPO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE
PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding
DetaljerHva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege
Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten
DetaljerAvtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken
Detaljer