DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?



Like dokumenter
DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI Arild Jansen AFIN 1

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Oppsummering DRI

Digidel-arena Nord-Norge

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Temaene. Oppsummeringsforelesning. Formalisering av data. Noen av datamaskinens karakteristiske trekk

Oppsummering DRI

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Sammen om verdiskaping

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Digitalisering av offentlig sektor

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Obligatorisk oppgave nr. 3 DRI 1001, høst 2005 skrevet av Marius Jahren, Marius Lifvergren og Lena Haugan Larsen. Innholdsfortegnelse

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

IKT utvikling i samfunnet.

Last ned Teknologien endrer samfunnet. Last ned. ISBN: Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Digitaliseringsskolen i Bergen

Statens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området?

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Deretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

#Omstilling Styring, Fornyelse og Innovasjon

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Informasjonssikkerhet og etikk hvordan henger dette sammen DRI

IT strategi for Universitet i Stavanger

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Psykososialt IT-miljø

Livet, døden, kjærligheten og digitale tjenester Digitalisering i et kommuneperspektiv, litt om innovasjon og smarte kommuner

RISIKO Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar Dag Slettemeås

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

IT-styring i departementene

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Digitalisering i Innovasjon Norge

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen Per Morten Hoff, IKT-Norge

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Canon Business Services

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Strategi 2024 Høringsutkast

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne

Arkiv i en digital forvaltning

Ledelse og teknologioptimisme utfordringer og muligheter

Framtidens arbeidstakere

Integrasjon en utfordring for SMB bedriftene! - Vi får bitene til å passe sammen!

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

NVU-konferansen Stavanger 2003

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

SPV. Hallgeir Isdahl. Konserndirektør Samfunnsansvar. Sparebanken Vest

Erfaring fra opplæringsprogrammer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Medier og kommunikasjon

IKT NORGE OG VERDEN. Av: Helge Krossøy, Gurusoft KARRIERESENTERET 2012

Hvordan forberede seg på den nye, digitale hverdagen? BENTE SOLLID STOREHAUG

Slik stoppes de fleste dataangrepene

Læringsmål i digitale ferdigheter

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com

Digitale sårbarhet og risiko i det norske samfunnet. Olav Lysne

Bruk av nye kommunikasjonstjenester - En kartlegging av det norske markedet for bedriftskommunikasjon

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Innhold. Forord Innledning Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Disrupsjon, digitalisering og Connected Cars. Bente Sollid Storehaug, CEO ESV Digital, Nordic

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

Rammeverk for. Digital kompetanse

Framtidens universitet

Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten

Prosjektplan. Atle Grov Willy Gabrielsen Einar tveit

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Transkript:

Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom teknologisk utviking og samfunnsmessige endringer, Litteratur Jansen (2013): Er teknologien styrbar? Et diskusjonsnotat 1 Teknologi og teknikk Begge ord stemmer fra gresk : techne, som betyr kunst eller kunstig noe menneskapt. Teknikk, fra gresk technikos, 1)en metode eller prosedyre, eller 2)grad av ekspertise, f eks en pianist sin spilleteknikk,. Teknologi, sammensatt av techne,(kuns, kunstig ) og logos, ord eller lære, og ordet betyr derved opprinnelig læren om det kunstige, det menneskeskapte. NB: Teknologi er mye mer enn bare IKT: F eks. boktrykkerkunsten, elektrisiteten, dampmaskinen, telegraf/telefon, radio/tv, gen- og bio- og nano-teknologier 2 Noen utsagn som basis for den IKT-politiske debatten St.mld 23 (2012) Digital Agenda: Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser. På bare 20 år har teknologi forandret livene våre radikalt. Teknologien er en stadig større del av hverdagen vår, enten vi vil det eller ikke. IKT er i alt i telefonen, bilen, tv-en, hvitevarene, heisen [ ] Internett, pc-er og mobiltelefoner har forandret måten vi finner informasjon på, kommuniserer med hverandre og blir underholdt på. Hva slags syn på teknologisk utvikling gir dette uttrykk for Internett påvirker hverdagen vår på grunnleggende måter. Det skaper grunnlag for nye sosiale omgangs- og kommunikasjonsformer. Det fremtvinger og bidrar til omstilling og fremvekst av nye tjenester. Det muliggjør også en produktivitetsvekst. Sammen med stadig billigere og bedre IKT-utstyr har internett gitt grunnlag for en betydelig innovasjon i næringslivet og en meget lønnsom IKT-bransje. Hva synes dere om disse påstander? 3 1

Fortsatt St. mld. 23 : For 15 år siden gikk de fleste i banken for å betale regninger. I dag har 86 prosent av oss nettbank. I andre bransjer har ikke digitaliseringen grunnleggende endret måten tjenester produseres og leveres på i like stor grad, [ ] for eksempel i mediebransjen, helse- og omsorgssektoren og deler av offentlig sektor. I årene fremover vil også disse gå gjennom tilsvarende endringer grunnet nye nettbaserte tjenester og forretningsmodeller. 800 ledende eksperter tror at de fleste framtidsutsikter vil påvirke den globale økonomien negativt, [ ] Det var bare ett unntak som var både positivt og sannsynlig og det var at «internett og sosiale medier er en katalysator for rask politisk og økonomisk forandring. Hva er budskaper i disse utsagnet og hvilket teknologisyn ligger under? 4 Hvordan skjer den teknologisk utviklingen? 3 ulike syn Teknologideterminisme - Teknologien som en autonom kraft i samfunnet Sosial konstruksjon av teknologi ( sosialdeterminisme Det er ulike samfunnsmessige forhold som styrer teknologiutviklingen Samspillsteorier Teknologisk utvikling skjer gjennom et et tett samspill av sosiale og ikke-sosiale aktører, 5 Bygger på antagelsen: Teknologideterminisme Teknologiutviklingen er uunngåelig, dvs. den er en autonom (selvstendig, uavhengig) kraft i samfunnet, som menneskene i liten grad kan styre Denne utviklingen har stor (avgjørende) innvirkning på samfunnsutviklingen [Denne revolusjonen er alt overveiende en fordel (positiv) for oss] Hvordan passer dette på oppfinnelser som boktrykkerkunsten, dampmaskinen, bilen, atomkraft, IKT, Er teknologiutviklingen den samme i alle land? 6 2

Konsekvenser av teknologideterminismeteorien - Vi kan bare i noen grad forutsi framtida ved å ekstrapolere teknologiske utviklingsprosesser - Politisk styring av teknologien innebærer at vi tilpasser oss en naturgitt utvikling, - f eks ved forskning skal utnytte ny teknologi, samt enkelte lover som skal regulere uønskete effekter, f eks personvern Spørsmål Hva styrte utviklingen av Internet og WWW, av MS Windows, av Linux, av Facebook? 7 Sosial konstruksjon av teknologien Bygger på Det er sosiale og samfunnsmessige forhold som styrer teknologisk utvikling Vi kan få den teknologien vi ønsker oss Systemperspektivet Utviklingen er i hovedsak et resultat av politiske og institusjonelle strukturer og prosesser (på makronivå) Styring kan skje på ulike nivåer, f. eks. Aktørperspektiv Det er lokale handlinger (på individ- eller mikronivå) som påvirker utviklingsprosessene Kan dere gi eksempler på begge former for konstruksjon? 8 Teknologideterminisme versus Sosial forming av teknologi Utvikling av teknologi og IKTsystemer/løsninger Teknologideterminisme Sosial forming av teknologi Organisasjonen og arbeidsformer, rettslig regulering osv, 9 3

Hvorfor har utviklingen av sosiale medier går så raskt? Utviklingen av Web2.0 (også kalt sosiale medier) har ført til helt nye brukere og bruksmåter av Internett (Facebook, Twitter, Instagram, ) Hvilke krefter og hvem sto bak denne utviklingen? 10 Konsekvens av teorien om sosial forming av teknologi (Samspillsteorier) Det sosiale og det teknologiske er tett integrert i form av sosio-tekniske vev, Vi har mulighet til å styre teknologiutviklingen Vår oppgave er å skaffe oss innsikt i de samfunnsmessige strukturer og prosesser som påvirker/styrer teknologiutviklingen, Men de ulike teknologier har spesifikke ulike egenskaper Vi må derfor klarlegge konsekvensene ved de alternative teknologier og konkrete tekniske løsninger Er våpenteknologier, genteknologier osv. resultat av politiske beslutninger? 11 Holdning til teknologisk utvikling Syn på teknolog Syn på styring Teknologideterminist Sosial forming av teknologi Optimistisk Teknologioptimist Teknologirealist Pessimist Teknologipessimist Teknologikritiker 12 4

Er teknologi utviklingen rettlinjet (lineære)- dvs at v i oppnår det vi ønsker? En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede, positive effekter Stemmer dette: Bilen, telefonen, datamaskinen, mobiltelefonen? 13 Teknologiutviklingen er ikke rettlinjet (lineær)- den kan ha mange ulike effekter! En alternativ, mer realistisk modell for teknologisk utvikling? Ny teknologi Resultater Tilsiktede positive effekter Forventede negative effekter Utilsiktede, men positive effekter Eksempler på disse ulike typer effekter Utilsiktede, uønskede Mobiltelefonen, PC-en, Internett, effekter 14 Hvordan styre teknologien Dette avhenger av mange forhold Synet på teknologien (e) Forståelse av teknologiens virkninger Er styring av teknologi er mulig? Hvem bør styre? To (vanlige) grunnleggende forskjellige syn: Nødvendig og viktig med statlig styring og inngripen versus Markedet er det beste styringsinstrument Men hvordan passer styringen av personvern her? 15 5

Spørsmål til diskusjon i timen : Opplever dere at universitetet prøver å styre studentenes bruk av IKT? Undersøk i hvilken grad og på hvilken måte UiO prøver å styre bruken, og gi en vurdering om denne styringen etter deres mening er effektiv. Dere kan gjerne avgrense besvarelsen til en type bruk av IKT, f eks. student-web, mine studier, nettveiviser, emnesidene, eller mer generelle systemer, bruk av Internett generelt osv. 16 Universitetets styring av studentenes IKT-bruk Student-web/ mine studier E-post Enmesidene (Vortex) Classfronter (for de som har brukt dette) IT-reglementet med mer http://www.uio.no/tjenester/it/brukernavn-passord/reglement/ UNINETTs etiske retningslinjer for bruk av nettet https://www.uninett.no/etiske-retningslinjer Andre styringshensyn : Personvern, rettsikkerhet, offentlighet, sikkerhet generelt 17 6