RAPPORT FJELLPROSJEKTET

RAPPORT FJELLPROSJEKTET Bedre tannhelse hos barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn 2005-2010

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 5 Målgruppe... 5 Tiltak... 5 Aktiviteter og samarbeidspartnere... 5 Beskrivelse av fremgangsmåte... 8 Prosjektgruppe og ressurser... 8 Planlegging... 8 Gjennomføring... 9 Oppgaver på Fjell helsestasjon... 10 Oppgaver for prosjekttannpleier på Fjell tannklinikk... 10 Innkallingsrutiner... 10 Resultater... 11 Diskusjon... 12 Videreføring og anbefalinger... 13 Konklusjon... 15 Referanser... 17 Vedlegg... 17 2011 1

Forord Prosjektet Bedre tannhelse hos barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn er et femårig utviklingsprosjekt som startet i 2005 i bydelen Fjell i Drammen. Prosjektet ble ledet av tannpleier Kari Anne Nisja frem til og med 2009, og fullført av tannpleier Eline Juel Bjørkevik. Disse er ansvarlige for utarbeidelse av prosjektrapporten. Innledning Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal sørge for at fylkets innbyggere har tilgjengelig tannhelsetjenester til hele Buskeruds befolkning som har rettigheter etter Lov om tannhelsetjenesten (1). Det jobbes etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå), og innsatsen justeres inn mot de som trenger det mest. Tannhelsestatistikk viste at det var dårligere tannhelse i Fjell bydel i Drammen hvor en stor andel av befolkningen har ikke-vestlig bakgrunn. Med dette som utgangspunkt startet Tannhelsetjenesten Buskerud FKF et prosjekt i Fjell bydel, Bedre tannhelse hos barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn. Til daglig kalt Fjellprosjektet. Planlegging av prosjektet startet høsten 2005 og prosjektperioden skulle vare ut 2008. Prosjektperioden ble endret til å gjelde ut 2010 for å inkludere data på femåringer. Disse hadde deltatt fra starten og var ett år ved prosjektstart i 2006. I planleggingsfasen ble betegnelse på målgruppen diskutert, og det ble valgt å bruke betegnelsen barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn. Disse ulike betegnelsene med definisjoner ble også diskutert (2): Innvandrer: Personer som er født utenfor Norge og som har to foreldre som også er født utenfor Norge. Personer med innvandrerbakgrunn: - norskfødte med innvandrerforeldre - innvandrere Ikke-vestlig og vestlig: Benyttes ikke lenger som begrep, men var i bruk i 2005 da prosjektet ble planlagt. I 2011 brukes nøytrale landgruppebetegnelser som deler inn etter verdensregioner. Flerkulturell bakgrunn: Alle som ikke er etnisk norske, også de med vestlig bakgrunn. Dette begrepet har endret seg, og i dag defineres det etter landgrupper: Landgruppe 1: EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand (3). Landgruppe 2: Europa utenom EU/EØS, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand. Sammendrag Kariesforekomsten i Fjell bydel var før prosjektstart høy i forhold til de andre bydelene i Drammen og Buskerud generelt. Målet med prosjektet var å utjevne forskjeller i tannhelse mellom barn med norsk og ikkevestlig bakgrunn. Dette er oppnådd for treåringer, men til tross for bedring i tannhelse for femåringer er forskjellen mellom Fjell og resten av distriktet blitt større for denne gruppen. 2011 2

I 2006 var 75 % av treåringene på Fjell kariesfrie, mot 92 % i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. Av de som hadde karies, var det 28 % som hadde mer enn fem kariesangrep. Av femåringene var 52 % kariesfrie i 2006, mot 72 % i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. Av de med karies var det 59 % som hadde mer enn fem kariesangrep. Resultatene i 2010 viser at 87 % av treåringene på Fjell er kariesfrie, mot 92 % i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. Av de som hadde karies, var det 18 % som hadde mer enn fem kariesangrep. Av femåringer var 60 % i 2010 kariesfrie, mot 83 % i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. Av de med karies var det 53 % som hadde mer enn fem kariesangrep. Resultatene viser en positiv utvikling av tannhelsen til treåringer i Fjell bydel. Forskjellen i kariesforekomst mellom Fjell og resten av tannhelsedistriktet er redusert. Andelen treåringer med karies har gått ned i prosjektperioden, det gjelder også andelen som har over fem kariesangrep. Tannhelsetjenesten har definert at fem kariesangrep eller mer hos barn utgjør en helserisiko. Blant femåringer har det også blitt bedre tannhelse, men bedringen i tannhelse har økt mer i resten av distriktet. Det er stor variasjon i etnisk tilhørighet på Fjell, og det er opp mot 80 % med ikke-vestlig bakgrunn i bydelen. Fjell helsestasjon har henvist ettåringer med ikke-vestlig bakgrunn til Fjell tannklinikk. Ettåringer har sammen med foresatte blitt innkalt til tannpleier. 297 ettåringer har blitt undersøkt, veiledet og har fått individuell tannhelseoppfølging. Kun to ettåringer har i løpet av prosjektperioden hatt behandlingskrevende karies. Fjell helsestasjon har hatt ansvar for å gi målgruppen informasjon om kosthold, mens hovedbudskapet på tannklinikken har vært tannpuss med fluortannkrem to ganger pr dag. I tillegg er det kartlagt hvor stor andel som ammer, drikker melk eller sukkerholdig drikke på flaske om natten. Foresatte har respondert godt på informasjonen som er gitt, og det har vært lite språkvansker. I løpet av prosjektet har bruk av tolk vært vurdert, og har vært brukt ved behov. Gjennom prosjektperioden har oppmøteprosenten på tannklinikken økt. I 2006 var det 25 % som ikke møtte, mot 7 % i 2010. En av grunnene til dette er at målgruppen ikke har blitt innkalt mellom mai og september på grunn av opphold i hjemlandet. Tannhelsetjenesten har i løpet av prosjektperioden etablert samarbeid med aktører innen kommunen, fylkeskommunen, spesialisthelsetjenesten og bruker- og interesseorganisasjoner i Fjell bydel. Samarbeidet med Fjell helsestasjon har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, og samarbeidet har blitt styrket i løpet av prosjektperioden. Bakgrunn Undersøkelser har vist at barn med ikke-vestlig bakgrunn har høyere kariesforekomst enn etnisk norske barn. Småtannprosjektet i Oslo 2002-2004 (4) viste at det er høyere kariesforekomst hos barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn. I Hedmark i 2003, viste prosjektet Femmer n (5) de samme resultatene. 2011 3

I Tannhelsetjenesten i Oslo har de prøvd ut en ordning med naturlige hjelpere 1999-2000, og prosjektet het Forebyggende tannhelsearbeid i en flerkulturell befolkningsgruppe (6). Prosjektets mål var at kvinner med minoritetsbakgrunn gjennom tannhelsekurs og hospitering på tannklinikk skulle få kunnskap om forebygging av tannsykdommer. Dette skulle føre til forståelse for viktigheten av at voksne tar ansvar for tannpuss på små barn. Som naturlige hjelpere kunne de bidra med å bedre tannhelsen hos små barn i egen familie og i nærmiljøet ved å formidle videre sin kunnskap om tannhelse. De naturlige hjelperne var på helsestasjonen i bydelene og jobbet med tannhelseinformasjon til andre med samme morsmål. Evalueringen fra helsestasjonens personell av helsestasjon som arbeidsplass for naturlige hjelpere viser at man har tro på at dette kan gi resultater, og det er viktig å nyttiggjøre seg den ressursen som innvandrerkvinnene vil kunne være i det forebyggende helsearbeidet. I NOU 2005:11, Det offentlige engasjementet på tannhelsefeltet (7) beskrives en studie utført på førskolebarn i Oslo, (Slåttelid, Espelid, Skaare og Gimmestad) (8) som viser at det er dårligere tannhelse blant barn av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn enn blant barn med vestlig bakgrunn. Totalt er gjennomsnitt DMFT for hele treårsgruppen 0,76. For ikkeimmigranter er den 0,47 og for immigranter 2,93. I konklusjonen anbefales forebyggende tiltak i svært ung alder og en individuell vurdering av oppfølging. Drammen kommune hadde i 2005 ca 57 000 innbyggere, 12,6 % av disse hadde ikke-vestlig bakgrunn. I 2010 er det i Drammen kommune 63 400 innbyggere og 16,8 % med ikke-vestlig bakgrunn. 17 prosent av elevene i kommunen var registrert med annet morsmål enn norsk. Bydelen Fjell hadde høyest andel tospråklige barn, mellom 70 og 80 %. Disse har 40 ulike språk. På Fjell barneskole går det ca 525 elever. Det er ni barnehager i Fjell bydel, og disse har egne språkgrupper. Etter gjeldende rutiner i tannhelsetjenesten innkalles barn første gang til undersøkelse hos tannpleier det året de fyller tre. Erfaring fra tidligere års tannhelsestatistikk og tall fra Fjell bydel i 2004, viste behov for tidligere intervensjon for barn med ikke-vestlig bakgrunn. Tannhelseresultater fra 2003 og 2004 på tre- og femåringer ble brukt som grunnlag for satsningen. Tannhelsedata for 2003 viste at 80 % av treåringene var uten karieserfaring i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. I distriktet varierte det fra 98 % kariesfrie på Åssiden, til 74 % kariesfrie på Fjell. Forskjellen var 24 % mellom beste og dårligste bydel. Av de 26 % som har karieserfaring på Fjell, var det 43 % som hadde mer enn fem tenner med karies som treåring. For femåringene viste statistikken fra 2004 at 74 % i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt var uten karieserfaring. I distriktet varierte det fra 81 % kariesfrie i bydelen Bragernes, til 61 % kariesfrie på Fjell. Forskjellen var på 20 % mellom beste og dårligste bydel når det gjaldt kariesforekomst. Av de 39 % av femåringene på Fjell som hadde karies, var det 48 % som hadde mer enn fem tenner med karies. Det vil si at de som har karies, ofte har mange angrep. 2011 4

Mål Utjevne forskjeller i tannhelse mellom barn med norsk og ikke-vestlig bakgrunn. Målgruppe Barn 0 6 år med mødre med ikke-vestlig bakgrunn i Fjell bydel. Tiltak Foreldre/foresatte til ettåringer skal få kostholdsinformasjon på helsestasjon Foreldre/foresatte til ettåringer skal få tannbørste og tannkrem på tannklinikken Foreldre/foresatte til ettåringer skal få informasjon om viktigheten av-, og veiledning i tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig Fokus i satsningen ble informasjon og veiledning til foreldre/foresatte med barn på ett år, for å legge til rette for gode kost- og tannpussevaner. Aktiviteter og samarbeidspartnere Tannhelsetjenesten har i løpet av prosjektperioden etablert samarbeid med aktører innen kommunen, fylkeskommunen, spesialisthelsetjenesten og bruker- og interesseorganisasjoner i Fjell bydel. Fjell helsestasjon Samarbeidet med Fjell helsestasjon har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. De ansatte har vist stor samarbeidsvilje og positiv holdning for å bidra til å nå målene for prosjektet. Ved Fjell helsestasjon jobber 5 helsesøstre, jordmor, lege og kontoransatt, og helsestasjonen har ansvar for oppfølging av 950 barn mellom 0 6 år. Det har vært jevnlige møter mellom ansatte ved Fjell tannklinikk og Fjell helsestasjon gjennom hele prosjektperioden. I tillegg til spesielle prosjektrutiner under prosjektperioden, er samarbeidet med helsestasjonen beskrevet i Samarbeidsavtale fra 2007: Tannhelse hos barn og unge, samarbeid mellom Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF (Vedlegg 1). Fjell nettverk I prosjektperioden har tannhelsetjenesten blitt deltaker i Fjell nettverk. Dette tverrfaglige nettverket jobber for å ivareta helse- og oppvekstvilkår for barn i alderen 0-6 år i bydelen. Tilsvarende nettverk finnes også i andre bydeler i Drammen. Fjell nettverk møtes to ganger i året og deltakere i nettverket er: Representanter fra barnehagene på Fjell: - Drafnkollen - Skoger naturbarnehage - Skattekisten - Sørbyløkka - Lilleløkka - Fjellhagen - Fjell - Austadgata førskole - Senter (åpnet i 2010) Fjell helsestasjon 2011 5

Fysioterapitjenesten Barneverntjenesten PPT pedagogisk/psykologisk tjeneste SVT Spesial pedagogisk tjeneste Språk 4 prosjekt Tannhelsetjenesten Åssiden videregående skole Tannhelsesekretærlinjen ved Åssiden videregående skole har i forbindelse med sitt årlige obligatoriske prosjektarbeid, valgt å samarbeide med prosjektet på Fjell. De har vært i forskjellige barnehager, og laget opplegg som passer for barn med ulike språk. De har laget filmer, skuespill og leker med fokus på sunn mat og tannpuss. På denne utdanningen har det gjennom prosjektperioden vært en stor andel elever med ikke-vestlig bakgrunn. Det har bidratt til at kommunikasjonen med barna i barnehagen har vært enklere. Elever fra tannhelsesekretærlinjen har gjennomført prosjekt i Åpen barnehage i 2005, Fjell barnehage i 2006, Fjellhagen barnehage i 2007, Skoger naturbarnehage i 2008, Skattekisten barnhage i 2009 og Senter barnehage i 2010. Tannhelsetjenesten har hatt informasjon om Fjellprosjektet for elevene hver høst. Samarbeidet mellom Åssiden videregående skole og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ble formalisert gjennom en partnerskapsavtale i 2010, og som en del av samarbeidet fortsetter tannhelsesekretærlinjen med prosjektarbeid i barnehagene på Fjell etter endt prosjektperiode. Barnehager Tannhelsetjenesten har vært på møter og informert om prosjektet og gitt tannhelseinformasjon til foresatte, barn og ansatte. Noen av barnehagene har besøkt tannklinikken under prosjektperioden. Barna som har vært på besøk har fått prøve tannlegestolen og fått informasjon om kosthold og tannpuss. Disse besøkene har bidratt til å gjøre barna tryggere til neste besøk på tannklinikken. I 2009 ble det gjennomført en kostholdsundersøkelse i barnehagene på Fjell, utarbeidet av klinisk ernæringsfysiolog Hilde N. Frantzen (Vedlegg 2). 6 av 8 barnehager på Fjell svarte på undersøkelsen. Den viste at det er fokus på sunt kosthold i barnehagene på Fjell, og at de kjenner de nasjonale retningslinjene. Vann er tørstedrikken i barnehagene, og er også tilgjengelig ved feiringer. Ingen av barnehagene har innført tannpuss. Tyrkisk forening I oppstarten av prosjektet ble det kartlagt interessegrupper hvor de med ikke-vestlig bakgrunn er representert. Det ble opprettet kontakt med en av de tyrkiske foreningene i Drammen. Samarbeid med Tyrkisk forening har gjort at informasjon om tannhelse og kosthold har blitt videreført til flere med tyrkisk bakgrunn som bor i andre bydeler. Representanter for prosjektgruppen har møtt stor velvilje og interesse for temaet på møter i foreningen. Denne formen for brukermedvirkning er nyttig for å etablere tillit mellom brukergruppen og tannhelsetjenesten. Etter endt prosjektperiode skal resultatene av prosjektet presenteres for foreningen. Pakistansk forening Prosjektleder deltok på samling med kvinner fra pakistansk forening juni 2009. Tema for samlingen var Fjellprosjekt, forebyggende tannhelse og diabetes. 2011 6

Introduksjonssenteret i Drammen Fra prosjektstart underviste man grupper med tolk tre ganger. I mai 2007 ble det skrevet samarbeidsavtale, men endring i undervisningsopplegget til senteret gjorde at samarbeidet ble utsatt. Høsten 2009 ble det på nytt etablert samarbeid med Introduksjonssenteret, og forpliktende samarbeidsavtale underskrevet. Tannpleier underviser med tolk på helsekurs ca hver åttende uke, og vektlegger tannhelseinformasjon for barn og voksne. Imente Senteret er et aktivitetssenter for deltakere som trenger oppfølging og veiledning innen kosthold og fysisk trening i forbindelse med jobbsøking, arbeidspraksis, data, norsk og andre tiltak som fører til jobb. Deltakerne blir henvist fra primærhelsetjenesten og NAV, og de har møteplikt til undervisningen. Tannhelsetjenesten har fast undervisning for de som er under opplæring. Asylmottak Tannhelsetjenesten har informasjon og undervisning for grupper på asylmottaket i Drammen kommune. Det er viktig å informere foreldre om barns rettigheter til tannhelsetjenester, og motivere for tannpuss og et kosthold uten for mye sukker. DiaHelse Tannhelsetjenesten ble i 2010 deltager i prosjektet DiaHelse (9) som er et folkehelse- og samhandlingsprosjekt som retter seg mot kvinner med ikke-vestlig bakgrunn som har diabetes. Deltagere i prosjektet er Drammen kommune, Vestre Viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Dette er en del av Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF sitt forpliktende samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Drammen sykehus (Vedlegg 3). Samarbeid med Barneavdelingen og Habiliteringsavdelingen Vestre Viken HF Tannhelsetjenesten startet i 2010 et samarbeidsprosjekt med Barneavdelingen og Habiliteringsavdelingen Vestre Viken HF (10). Prosjektet har som mål å opprette henvisningsrutiner mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten for barn med hyppige og/eller lange sykehusinnleggelser. Gjennom dette samarbeidet kan tannhelsetjenesten også få henvist pasienter som er i målgruppen til Fjellprosjektet. Barnevern Tannhelsetjenesten opprettet i 2009 rutiner for henvisning til barneverntjenesten i kommunene. Forpliktende samarbeidsavtaler ble underskrevet i 2010. Tannhelsepersonell skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten ved mistanke om overgrep eller omsorgssvikt. I tillegg er det utarbeidet rutiner for oppfølging av pasienter som ikke møter. Fjell 2020 Tannhelsetjenesten har vært i kontakt med prosjektleder i Fjell 2020 (11), og aktuelt samarbeid med tannhelsetjenesten har vært diskutert. Underveis i prosjektet har tannpleier undervist for mødregruppe på Fjell bydelshus. Det arrangeres kurs to ganger i uken for mødre som har tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Kursene foregår mens barna er i barnehagen. Et kvinnenettverk på Fjell er også under etablering i regi av Fjell 2020. Dette er en sosial møteplass for alle nasjonaliteter. De møtes tre timer hver måned med ulike temaer. Tannhelseinformasjon er et aktuelt tema. 2011 7

Fjell bydelsdag er en del av Fjell 2020, og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har deltatt med stand i 2010 og 2011. Dette er et sosialt arrangement for innbyggere i Fjell bydel, og aktører fra ulike organisasjoner deltar. Tannhelsetjenesten har utført en enkel spørreundersøkelse om tann- og munnhelse, med premiering til deltagerne. Informasjonsmateriell Norsk Tannvern har utarbeidet en tosidig plakat og en informasjons-dvd på 6 ulike språk, begge med tittelen Veiviser til god tannhelse for barn (12). Informasjonsmateriellet er spesielt tilrettelagt for mennesker med flerkulturell bakgrunn. To av prosjektgruppens medlemmer var med i utarbeidelsen av DVD-en, som ble støttet økonomisk av Helsedirektoratet. Dette informasjonsmateriellet er i daglig bruk både på helsestasjon og på tannklinikk. I 2010 utarbeidet Tannhelsetjenesten i Vest Agder en opplysningsfilm med støtte fra UDI, Happy teeth (13). Filmen inneholder informasjon om tannhelsetjenesten, kosthold og tannhelse på 17 ulike språk. DVD-en distribueres av Norsk Tannvern. Beskrivelse av fremgangsmåte Prosjektgruppe og ressurser Tannpleier på Fjell, Kari Anne Nisja fra oppstart til 01.01.10 Fra 01.01.10 tannpleier Eline Juel Bjørkevik Overtannlege i Drammen og Nedre Eiker/fylkestannlege Berit Binde Ledende tannpleier Liv Brattås Overtannpleier Eva Rydgren Krona Kari Anne Nisja og Eline Juel Bjørkevik har hatt det utøvende ansvar i prosjektet, og ansvar for kontakt med - og oppfølging av samarbeidspartnere. De øvrige i prosjektgruppa har hatt ansvar for å planlegge, følge opp og støtte prosjekttannpleier. Prosjektgruppa har hatt fire møter i året, og har vært på kurs og seminarer relatert til tema tannhelse for grupper med flerkulturell bakgrunn og utjevning av sosial ulikhet i helse og tannhelse. Prosjekttannpleier Kari Anne Nisja har gjennomført videreutdanning i folkehelse for tannhelsepersonell på høyskolen i Akershus (HiAk). Prosjektoppgaven hennes hadde tittelen: Hvordan legge tilrette for et friskt melketannsett? (14) og hadde fokus på tannhelseutfordringer hos barn med ikke-vestlig bakgrunn. Prosjekttannpleier har hatt 20 % stilling til prosjektarbeidet. I tillegg har prosjektgruppa brukt tid til møter, kurs og oppfølging. Prosjektet har vært finansiert av Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Tid avsatt til første besøk på klinikk til ettåring med foreldre/foresatt var 20 minutter, deretter har tiden blitt satt opp etter individuell vurdering. Planlegging Prosjektgruppa diskuterte ulike tiltak som kunne være aktuelle å iverksette for å utjevne forskjeller i tannhelse for barna på Fjell og i resten av Buskerud. 2011 8

Tidligere gjennomførte tiltak i forhold til målgruppa ble vurdert. Som et ledd i dette orienterte prosjektleder Ingrid Hagen Johansen fra Oslo om prosjektet: Forebyggende tannhelsearbeid i en flerkulturell befolkningsgruppe (4). Det var nyttig informasjon, men vi vurderte at det for oss ville være for ressurskrevende med opplæring og oppfølging av naturlige hjelpere. En tannpleier med bakgrunn fra Pakistan og to tannhelsesekretærer med tyrkisk bakgrunn ga prosjektgruppa nyttig informasjon om kultur og tradisjon, opplysninger om kontaktpersoner og mulige arenaer for samarbeid. Informasjon til foreldre/foresatte ble laget i samarbeid med helsestasjonen på Fjell og oversatt til tyrkisk og urdu, som er de to største språkgruppene i Fjell bydel (Vedlegg 4). Denne informasjonen ble utarbeidet for å forklare målgruppen om tiltaket, og utlevert på helsestasjonene ved 12-måneders kontroll. Ved å gi barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn tilbud om undersøkelse og veiledning fra ettårs alder, var målet å motivere til gode vaner og å forebygge karies. Fordi flere i denne gruppen har problemer med å forstå norsk språk, var det viktig å kvalitetssikre hvordan informasjonen skulle gis. Et av tiltakene var at helsestasjonen fikk hovedansvaret for kostholdsinformasjonen, mens det på tannklinikken ble fokusert på å innarbeide vanen med å pusse tenner to ganger daglig med fluortannkrem. Erfaring har også vist at det var nødvendig å snakke om flaske med melk eller sukkerholdig drikke om natten. Bruk av tolk ble vurdert individuelt ved informasjon og veiledning på tannklinikken. I de aller fleste tilfeller gjennomførte tannpleier konsultasjonen uten tolk, blant annet ved hjelp av visuell kommunikasjon. Gjennomføring Helsestasjonen har vært en viktig samarbeidspartner i prosjektet. I veileder (IS-1154): Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. (Sosial og helsedirektoratet 2003) (15), beskrives helsestasjonens ansvar i forhold til munnhule og tenner: Anbefalinger: Inspeksjon av barnets tenner ved 2-års alder Målrettet undersøkelse når det ut fra en totalvurdering foreligger risikofaktorer som f. eks medisinbruk, spesielle sykdommer og syndromer, dårlig kosthold og munnhygiene Henvisning til tannhelsetjenesten ved: Mistanke om karies Tannskader Særskilt informasjons- og veiledningsbehov Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene inngikk i 2007 en forpliktende samarbeidsavtale, som har til hensikt å fremme helse hos barn og unge, forebygge tannsykdommer og gi nødvendig tannhelsehjelp. Samarbeidsavtalen omfatter: Helseundersøkelse, veiledning og rådgiving om tema som direkte eller indirekte påvirker tenner og tannhelse Henvisning mellom helsestasjonstjenesten og tannhelsetjenesten ved behov Helsefremmende og forebyggende tiltak som bidrar til bedre helse og tannhelse 2011 9

Oppgaver på Fjell helsestasjon Barna ble innkalt til helsestasjonen den måneden de fylte ett år. Helsesøster henviste ettåringene i tre måneders bolker til tannklinikken Helsesøster informerte om kosthold når foreldre/foresatte var til kontroll med barnet, fortalte om prosjektet, ga ut informasjon på aktuelt språk, og informerte om innkalling på tannklinikk Oversikt over de som ikke møtte på tannklinikken ble levert helsestasjonen hver måned, så de kunne gi foreldre/foresatte beskjed om å henvende seg til tannklinikken for ny avtale Rapportering av oppmøte og informasjon om prosjektet ble tatt opp på forpliktende samarbeidsmøter hvert halvår. Referater er skrevet fra alle møtene Oppgaver for prosjekttannpleier på Fjell tannklinikk Barna i målgruppen ble registrert i journalsystemet Opus med opplysninger fra henvisningsskjema fra helsestasjon Barn født i januar ble innkalt i slutten av februar osv. fordi de var på helsestasjonen den måneden de fylte ett år Timekort ble lagt i konvolutt sammen med informasjon på norsk, og sendt ca 2 3 uker før timen. Den norske informasjonen ble sendt ut for at foreldre/foresatte skulle kjenne dette igjen fra informasjonen de hadde fått om prosjektet på helsestasjonen Informasjon om prosjektet til foreldre/foresatte: - Det er mye karies blant barn i Fjell bydel, og dette er et tiltak for å forsøke å bedre tannhelsen Tenner og munnhule ble undersøkt Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig var hovedbudskapet Flere forsto lite norsk, så Norsk Tannverns informasjonsplansje Veiviser til god tannhelse og andre bilder ble brukt Helsestasjonen informerte om kosthold, men bruk av flaske om natten var en utfordring, og informasjonen måtte gjentas i samtalen på tannklinikken Det ble registrert i journalsystemet om barna ammet, fikk melk eller sukkerholdig drikke om natten Tannpuss ble også registrert. De som ikke hadde begynt å pusse, de som pusset en gang pr dag, og de som pusset to ganger pr dag Ettåringene fikk tannbørste og tannkrem på første besøk, sammen med instruksjon i bruk Tannpleier henviste tilbake til helsestasjonen ved behov for ekstra oppfølging eller etter ønske fra foreldre/foresatte Innkallingsrutiner Etter første året ble det ikke sendt ut innkalling fra ca. 10. juni til 1. september på grunn av at mange reiser til hjemlandet disse månedene. Ellers ble det benyttet individuell risikovurdering for å fastsette innkallingsintervaller. Følgende faktorer lå til grunn for vurderingen; - amming om natta - melk eller sukkerholdig drikke om natta - begynnende kariesangrep - forståelse av tannhelseinformasjon - manglende tannpuss - kostvaner - ikke møtt til timen 2011 10

Resultater Tabellene nedenfor gjengir resultatene i prosjektperioden 2005 2010. All statistikk er hentet fra Opus elektronisk pasientjournal etter oppsatt utregningsformel: Antall % kariesfrie av gruppen undersøkt/behandlet, (= under tilsyn minus planlagt ikke innkalt): DMFT = 0: us/beh * 100 Antall % med DMTF >= 5 av gruppen med karies DMTF >= 5: DMTF > 0 * 100 Ettåringer i prosjektgruppen (tabell 1): Årskull: Totalt antall: Undersøkt: Behandlings behov: Flaske om natten: Ikke møtt: 2005 (us 06) 77 58 (75 %) 1 (2 %) 26 (45 %) 19 (25 %) 2006 (us 07) 86 66 (77 %) 0 30 (45 %) 20 (23 %) 2007 (us 08) 61 52 (85 %) 0 31 (60 %) 9 (15 %) 2008 (us 09) 86 61 (71 %) 0 26 (43 %) 25 (41 %) * 2009 (us 10) 66 60 (90 %) 1 (2 %) 32 (53 %) 4 (7 % ) * Bakgrunnen for det høye ikke møtt tallet i 2008 skyldes sykdom hos tannhelsepersonellet, og mange pasienter måtte avbestilles. Av de 25 som ikke møtte kom alle utenom 2 til undersøkelse i 2009. Treåringer i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt (tabell 2): År: Hele distriktet: Beste bydel: Fjell bydel: Kariesfrie >5 kariesangrep Kariesfrie >5 kariesangrep Kariesfrie >5 kariesangrep 2006 92 % (691) 31 % (21) 96 % (123) 40 % (2) 75 % (75) 28 % (7) 2007 92 % (704) 37 % (23) 97 % (101) 33 % (1) 84 % (77) 27 % (4) 2008 92 % (869) 28 % (19) 97 % (136) 0 82 % (107) 38 % (9) 2009 94 % (836) 28 % (15) 98 % (116) 0 87 % (89) 23 % (3) 2010 92 % (862) 26 % (18) 97 % (110) 33 % (1) 87 % (72) 18 % (2) Femåringer i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt (tabell 3): År: Hele distriktet: Beste bydel: Fjell bydel: Kariesfrie >5 kariesangrep Kariesfrie >5 kariesangrep Kariesfrie >5 kariesangrep 2006 72 % (534) 42 % (88) 79 % (65) 41 % (4) 52 % (42) 59 % (23) 2007 77 % (560) 24 % (52) 86 % (63) 10 % (4) 47 % (51) 33 % (20) 2008 76 % (592) 35 % (59) 91 % (92) 33 % (3) 60 % (60) 46 % (19) 2009 80 % (654) 41 % (68) 86 % (107) 47 % (8) 63 % (55) 41 % (13) 2010 83 % (711) 44 % (62) 85 % (101) 27 % (4) 60 % (78) 53 % (18) 2011 11

Diskusjon Prosjektets mål var å Utjevne forskjeller i tannhelse mellom barn med norsk og ikke-vestlig bakgrunn. Det er positive resultater i gruppen ett til tre år, og hos treåringene har det i 2010 blitt mindre forskjell i tannhelsetilstand på Fjell og i resten av distriktet. Statistikken på femåringer i 2010 sier noe om effekten av prosjektet, da dette er det første kullet som ble inkludert i prosjektet, altså de som var ett år i 2006. Til tross for bedre tannhelse hos femåringer har bedringen vært større i resten av tannhelsedistriktet, ulikheten har økt, og dette understreker betydningen av å sette inn ytterligere forebyggende tiltak med individuell vurdering fra barna er tre år. Første og siste undersøkelesesår, i 2006 og i 2010 ble det funnet karies hos en ettåring, til sammen to ettåringer i prosjektperioden. De to ettåringene hadde to behandlingskrevende kariesangrep hver i overkjevens front. Disse ble behandlet med lokal fluorbehandling, og foresatte har endret kost- og tannhelsevaner hjemme. Det har derfor ikke vært behov for konserverende behandling. De øvrige prosjektårene har det bare vært kariesfrie ettåringer. En hypotese før prosjektstart var at man ville finne en del behandlingskrevende karies hos ettåringer. I 2010 var det 51 % av ettåringene som fikk pusset tennene to ganger pr dag. 45 % pusset en gang om dagen og 4 % hadde ikke begynt med tannpuss ved første besøk på tannklinikken. Etter informasjon og veiledning av foresatte om viktigheten av tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig, har mange endret vaner, og følger de anbefalinger som blir gitt. Kommentar fra en far: Jeg trodde det ikke var behov for å pusse tennene før barnet klarer det selv. Til tross for kostholdsinformasjon på helsestasjon, ble det i 2008 registrert at 60 % av de undersøkte ammet eller brukte flaske med melk eller sukkerholdig drikke om natten. I 2010 var det 32 % som brukte flaske om natten, mens 22 % av ettåringene fremdeles ammet om natten, til sammen 54 %. Dette er en risiko for å utvikle karies senere, og er en utfordring i forhold til hvordan vi skal nå fram med informasjonen til denne gruppen. Det er viktig at helsestasjonen kartlegger dette, og henviser denne gruppen til oppfølging i tannhelsetjenesten, som følger opp med hyppigere innkalling for å prøve å endre vaner. Anbefalinger om amming har blitt endret i løpet av prosjektperioden, og fra 2008 følger tannhelsetjenesten Helsedirektoratet sine anbefalinger. Det er ikke dokumentert at amming gir hull i tennene. Men når barnet er fylt ett år, bør amming om natten begrenses til to ganger av hensyn til tannhelsen (16). Hos barna som ammet flere ganger om natten utover Helsedirektoratets anbefaling, ble foresatte informert om eventuelle skadevirkninger, og motivert til å redusere antall amminger om natten. Disse fikk tilbud om ny oppfølging hos tannpleier etter tre måneder. Både for tre- og femåringer har andelen av de med karies i fem tenner eller mer sunket i løpet av prosjektperioden. Hos treåringer har dette sunket fra 43 % (12) til 18 % (2), og for femåringer fra 59 % (23) til 53 % (18). Dette er prosentandel av de som har karies. I løpet av prosjektperioden har ikke-møtt andelen for ettåringene sunket fra 25 % til 7 %. Prosjektet har etter hvert blitt mer kjent hos foreldre/foresatte, og noen etterspør innkalling til sin ettåring når de har vært på klinikken med søsken. 2011 12