1 Fellesforbundets 6. Ordinære landsmøte 07. 12. Oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus. Dag 2, lørdag 08. oktober 2011 - Formiddagsmøtet Dirigent: Da er klokka 09:00, så vi må finne plassene og sette oss så vi får startet møte. Da må salen komme til så skal vi komme i gang. Jeg ønsker da velkommen til dag to i Fellesforbundets landsmøte. Det blir en spennende dag. Da sier vi at møtet starter. Vi må også be om i dag at alle husker å slå av mobiltelefonene sine. Og vi har jo en god tradisjon med å starte dagen med en sang. Sangheftene finner dere i kofferten deres. De ser sånn ut. Så vil jeg gi ordet til Trond Henriksen som skal lede oss gjennom denne sangen. Vær så god. Trond Henriksen, sanger: Mitt navn er Trod Henriksen, jeg har lyst til å si et par ting først. Jeg kommer fra arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, og det er vi som tar vare på samtiden for evigheten. Så alt det dere sier på dette Landsmøtet blir bevart for evigheten. Det må dere tenke på. Før vi starter med en allsang så skal jeg synge en egen sang som heter To tomme hender og som er et manifest fra han som ikke en gang fikk plass ved bordet men som står helt nederst ved døra. Trond Henriksen sang egenkomponert sang: To tomme hender Trond Henriksen: Og så er vi over til den fine tradisjonen med allsang. Da tenkte jeg at nå skal vi virkelige synge ut. Jeg var her og sang på forrige landsmøte også, da var det noen sånne pressefolk som greide å si at det var en ynkelig forsamling når det gjaldt sang. Det vil vi ikke ha noe av i år, så jeg foreslår at vi reiser oss, og så lukker vi øynene, og så tror vi at vi står i dusjen! Det følger med et sanghefte, og jeg tenkte vi skulle begynne med den som heter Vi bygger landet. Og så er det greit, siden jeg skal være forsanger, at dere følger meg, da. Og en annen ting, det er kanskje dumt å lukke øynene når man skal følge med på teksten. Landsmøte sang allsang med Trond Henriksen som forsanger: Vi bygger landet Dirigent: Da takker vi Trond Henriksen for en god start på dagen, og så skal vi i gang med dagen her. Det er langt ut dagsreferater på bordene deres fra gårsdagen. Og så skal vi også gi ordet til lederen av protokollkomiteen, Stein Bruse, vær så god. Han kommer springende her nå, ser jeg.
2 Godkjenning av protokoll fra Landsmøte 1. dag Representant 275, Stein Bruse, protokollkomiteen: Dirigent, Landsmøte. Protokollkomiteen har da gått gjennom protokollen for i går, og har følgende innstilling fra protokollkomiteen 7.10 2011. Protokollkomiteen har 7.10 2011 gjennomgått protokollen for Landsmøtets forhandlinger den 7. 10 2011. Protokollkomiteen innstiller på at Landsmøtet fatter følgende vedtak: Landsmøtet godkjenner protokollen fra Landsmøtets forhandlnger 7.10 2011 uten merknad. Og den er da signert komiteens medlemmer. Dirigent: Takk for det. Vi minner om at det er protokollen som er Landsmøtets offisielle dokument, og innholdet i protokollen gjorde jo vi vedtak på i går i forhold til forretningsorden, men det er også lagt ut de referatene på baksiden av de referatene, så har dere en side som det går an å hvis en har ting, eller føler at en ikke er blitt riktig referert i referatet, så kan en skrive på bakpå her og så levere det til sekretariatet. Er det noen som forlanger ordet til protokollen? Er det noen Vedtak: Protokollen fra gårsdagens møte ble enstemmig godkjent. Dirigent: Litt opplysninger om landsmøtefesten, her. De som meldt seg på landsmøtefesten og likevel ikke skal være med må melde i fra om det snarest i informasjonsskranken senest til lunsj. Det gjelder også de som er ledsagere. Aller siste frist for å hente ut ledsagerbillettene til landsmøtefesten på tirsdag er i dag klokka 15.00 i informasjonsskranken i foajeen. Og husk at da at det adgangstegnet som dere bruker for å komme inn her, som også er adgangstegnet på landsmøtefesten, forutsetter at det er merket med en LF i hjørnet. Og så har vi fått inn en delegat som hat bedt om ordet i forhold til forretningsorden, som heter Peder Arne Fagerberg, representant nr. 92. Representant 92, Peder Arne Farberg, til forretningsorden: Dirigenter, Landsmøtet. For ordens skyld heter jeg Farberg og ikke Fagerberg, selv om jeg ser fager ut. Det gjelder fortsatt landsmøtefesten. Det gikk noen innbydelser ut om om samboere og det ene og det andre, og en gang så var det da og ledsagere. Noen har tatt med seg ledsagere, blant annen fra vår avdeling, folk som da bruker hele uka til å sitte på tilhørerbenken her. Nå fikk de da beskjed om at de ikke var registrerte samboere så de fikk ikke være med. Vi ber da administrasjonen om å snu den saken, sånn at de som har fått billetter til landsmøtefesten faktisk får være med på den. Takk. Dirigent: Skal du ha svar på det, Arve? Forbundsleder, Arve Bakke: Ja, ordet til forretningsorden kan jo brukes til å mangt. Jeg skal ikke blande meg borti dette her med å håndtere dirigentbordet, og det er ikke all verden. Men la meg si, når vi skal arrangere Landsmøtet, så prøver vi å tenke igjennom alt, også dette med Landsmøtefesten, størrelsen på den, for det er igjen litt avhengig av hvor hen kan vi plassere den. Og så prøver vi å være nøkterne, vi føler at et landsmøte kan invitere til en middag, en festmiddag, på en nøktern måte. Og medlemmene ute vil akseptere det og synes det er greit. Så sier det seg selv da at vi da er nødt til å lage en sånn liten ramme omkring hvem er det vi kan ta med oss. For hvis alle sammen tok med seg en, ja da ville det bli nede i Spektrum vi måtte være. Og da sa vi da at det ville være helt naturlig at den som har med seg, skal vi si enten en ektefelle, samboer, partner, samme hva det er, de må få lov til det, og så bare varsler
3 de. Basert på tidligere erfaringer, så tror vi da at det skal være lokaliteter som vil kunne håndtere oss. Og det var det. Så jeg sier ikke mer enn det at vi prøver å legge noen rammer rundt lik behandling og innenfor nøkternbegrepet og så videre. Så blir det helt sikkert nok en hyggelig fest. Dirigent: Takk for det. Da må jeg jo spør Landsmøtet om vi fortsatt skal forholde oss til det som er sagt i invitasjonen at vi forholder oss til samboere og ektefeller som ledsagere? Kan Landsmøtet være enig i det? Nei, men da må vi ta en avstemming over det. Arve har bedt om ordet. Forbundsleder, Arve Bakke: Ja, dirigent når jeg sa at jeg regnet med at dere håndterte det, så oppfattet jeg Peder dit hen at har jeg blant annet de som sitter oppe her, en del av de i alle fall, de har fått klarsignal og jeg oppfatter også landsmøtesalens reaksjon, at når de har fått beskjed om at det var greit så er det greit. Applaus far salen Dirigent: Ja, men det var bra oppklart, så da er vi enige om det. De som har fått klarsignal, der er det greit. Da går vi videre. Det er også sånn at i dag er det også en som har fødselsdag, så vi ber om at delegat nummer 451, Erik Hørsrud, kommer opp her for å få en påskjønning. Applaus fra salen Forbundsleder, Arve Bakke gratulerer representanten med dagen Forbundsleder, Arve Bakke: Og da håper jeg at du bruker bursdagen din positivt og snakker godt om ledelsen! Følgende permisjonssøknader ble innvilget: Representant 432, Cecilie Søllesvik, søker om permisjon fra klokka 09. 00 i dag og utover dagen på grunn av sykdom. Representant 160, Lars Erik Andersen, søker permisjon fra lørdag 8. oktober klokken 20.00 til søndag 9.oktober klokken 23 på grunn av barnedåp som jeg skal fadder. Representant 467, Bjørn Hanssen fra rep.skapet, søker permisjon lørdag 8.10 på grunn av sykdom. Representant 464, Per Moen søker permisjon fra Fellesforbundets landsmøte lørdag 8.oktober fra klokken 18.00 til og med 10. oktober klokken 09.00 for å delta i barnebarns barnedåp (tvillinger). Representant 72, Vebjørn Olaussen, søker permisjon fra klokken 15 til 18 på grunn av kamp med laget. Dirigent: Så skal vi redegjøre litt for kjøreplanen i dag. Vi skal i dag behandle dagsordens punkt 5, og skal holde på med det hele dagen. Først skal vi da ha innledning av Hans- Christian Gabrielsen. Så blir det debatt frem til lunsj klokken 13.00. Lunsjen varer frem til 15 og da settes møtet på nytt. Så holder vi på frem til klokken 18.00 slik som det da er vedtatt i
4 forretningsorden. Og om vi ikke er ferdige med debatten og innskrevne talere da, så vil det bli en middagspause og fortsette debatten fra klokken 20.00 og utover kvelden så lenge vi trenger. Alle forslag som er til dagsordens punkt 5 må reises under behandlingen i løpet av dagen. Vi vil komme tilbake når forslagene skal være levert, men vi vet at de som har vært med på disse landsmøtene før, er at på et eller annet tidspunkt så får dirigentene tilslutning til å sette strek. Dagsorden punkt 5: Organisasjon, rekruttering og vedtekter Dirigent: Da er vi klare for å starte punkt 5 om organisasjonen og rekruttering og vedtekter. De innkomne forslagene i dagsorden, i punktene på dagsorden og representantskapets innstilling finner dere i hefte 5, som heter for Forslag om vedtekter og organisasjon. Vi vil også ta opp i forhold til forslag ombevilgninger under det samme punktet, for ut ifra dirigentens oppfatning er også det innenfor Fellesforbundets interne organisasjon. Alle forslag som blir levert med bevilgninger blir foreslått oversendes til bevilgningskomiteen som Landsmøtet tidligere har valgt. Vi starter da behandlingen av dagsorden punkt 5 med en innledning av 2. nestleder Hans Christian Gabrielsen, og det går an å tegne seg på talerlisten under hans innlegg. Og vi har fått et sånt podium foran her i år, så vi for å gjøre det så vi slipper lange køer oppover her, så foreslår vi at de som vil ha ordet leverer det på enden av bordet på min venstre side. Så vær så god, Hans Christian! Hans-Christian Gabrielsen, 2 nestleder, innleder: Tusen takk! Jeg setter pris på at dere klapper før jeg er ferdig! Kjære Landsmøte! I allsangen i dag, så startet Trond med å si at vi er de tusener som bygger landet. Og det er en veldig god start på hele denne debatten om vår egen organisasjon. Sist vi var samlet i Folkets Hus for 4 år siden, så var vi midt i en høykonjunktur. Vi var i en periode med økonomisk oppgang og medlemsvekst. Året etter traff finanskrisen oss med stor kraft. I motsetning til mange andre, så rammet virkningene av finanskrisen Fellesforbundets medlemmer med stor styrke. Men selv i en periode og en situasjon med et turbulent og et omskiftelig arbeidsliv så har vi klart å oppretthold en stor medlemsrekruttering. Som forbundslederen sa i går, I denne 4- årsperioden så har vi rekruttert nesten 75000 nye medlemmer til forbundet! Det står det veldig stor respekt av, men samtidig hvis vi ser på noen av konjunkturene innefor bransjene våre så burde tallet faktisk ha vært enda høyere. Og når vi i tillegg vet at vi har mistet flere medlemmer enn det vi har rekruttert, så synliggjør det noe av utfordringen som vi står foran. For medlemssituasjonen og medlemsutviklingen den utfordrer oss. Men vi skal forsette å være ambisiøse på medlemsrekruttering. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne ha en økning i medlemstallet vårt. For det viktigste, det viktigste for vår organisasjon er og vil alltid være å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår.
5 Så Landsmøte, målet vårt for den kommende 4-årsperioden må være økt medlemstall og økt organisasjonsgrad innenfor våre bransjer! Og vi skal være ambisiøse. Men vi må også stille oss spørsmålet: Hva slags organisasjon vil vi at Fellesforbundet skal være i fremtiden? Jo, vi skal være en medlemsorganisasjon. Vi skal fortsette å være en medlemsorganisasjon. Vi skal fortsette å være en interesseorganisasjon. Og som en medlems- og interesseorganisasjon skal vi være gode på å yte hjelp. Vi skal være gode på å yte service ovenfor medlemmene i deres arbeidssituasjon. Vi skal yte medlemsservice på en måte som sikrer lojalitet til medlemskapet slik at vi beholder de medlemmene vi har, også når de skifter jobb. Ja vi skal være minst like gode som det beste forsikringsselskap i vår bistand og hjelp til medlemmene. Men vi skal ikke være bare, og vi skal verken bli, eller kun være et forsikringsselskap eller en serviceorganisasjon. Vi skal også være en samfunnsaktør. Vi skal ha gjennomslagskraft i tariffoppgjørene. Vi skal være en drivkraft, kjære venner, i utviklingen av et godt arbeidsliv, av et seriøst og inkluderende arbeidsliv. Ikke bare nasjonalt, men også lokalt. Og for å oppnå det og fortsatt ha en sterk posisjon i arbeidslivet, så må vi få flere medlemmer og flere arbeidstakere organisert. Også blant den store andelen som er enten innleide, midlertidig ansatte, eller vikarer. Og disse målsettingene som jeg nå skisserer det kan ikke nås gjennom skippertak. Det vet dere godt. Det kan vi kun klare gjennom et fortsatt systematisk arbeid basert på målrettet og overordnet strategier for rekruttering for organisasjonsutvikling i den landsmøteperioden vi nå står foran. Så i tillegg til det jeg sa i stad så må også vårt mål være å videreutvikle organisasjonen vår til å bli en enda bedre organisasjon sentralt og lokalt med dyktige tillitsvalgte og dyktige ansatte. Vi må bygge en enda sterkere organisasjon, en enda mer samhandlende organisasjon og en sterk organisasjon den bygger vi nedenfra. Vi må bli flinkere til å få frem for medlemmene sammenhengen mellom hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og ikke minst hvem vi gjør det for. Da er vi avhengig av å ha dyktige tillitsvalgte, vi er avhengige av å ha dyktige ansatte som har god kompetanse, har de rette verktøyene. Ny teknologi er viktig, ja, men jobben den må gjøres ute i organisasjonen. Og Landsmøtet, det kommer til å gjøre avdelingenes rolle enda viktigere i tiden fremover. Blant annet fordi over 75 % av våre medlemmer er ansatt i bedrifter med færre enn 20 ansatte. Og det gjør som dere vet, oppgaven og rollen til de tillitsvalgte ute på klubbene krevende. Siden Fellesforbundet ble dannet for snart 75, nei, 25, vi får slå av litt for 25 år siden, 23 år siden faktisk, så har antallet avdelinger blitt redusert betydelig fra nær 700 i 1988 til rundt 100 i dag. Vi hadde hatt en helt annen organisasjon dersom dette antallet hadde fortsatt. Mange avdelinger har slått seg sammen. Mange avdelinger har fått en eller flere heltidstillitsvalgte..
6 Og denne utviklingen har skjedd gjennom frivillighet, og det mener jeg fortsatt skal være den bærende normen. For det er ikke noe mål i seg selv å redusere antall avdelinger. Det er ikke noe mål i seg selv å fastsette noen spesifikke størrelseskrav. Det er ikke noe likhetstegn mellom størrelsen på en avdeling og måten den fungerer på. Men det vi ser, det er at sammenslåinger har skapt grunnlag for økt aktivitet, for flere ansatte og for flere ressurser til avdelingene. Samtidig vet vi at utfordringene er store og ulike avdelingene imellom. Og jeg holdt på å si, selv om vi bruker samme metriske måleenhet her i Norge, så er det faktisk sånn at avstandene mellom medlemmene er større i noen av våre nordligste fylker og de er her sør. Men samtidig så er også utfordringene knyttet til sosial dumping og useriøsitet stor bland mange avdelinger her. Med dette som et bakteppe, så bringer dette meg over på noen av de konkrete forslagene representantskapet innbyr Landsmøtet til å fatte. Representantskapet har innstilt blant annet på mange endringer i vedtektene våre. Og jeg skal komme med noen kommentarer knyttet til disse. Det første dreier seg om økonomi. Representantskapet ser klart et behov for at avdelingene skal ha en forutsigbar økonomi. Ved forrige landsmøte vedtok vi at det årlig skulle avsettes 2,5 % av forbundets andel av kontingenten til oppfølging av de prioriterte oppgavene. Vi la altså økonomi bak målsettingen om en aktivitetsstyrt prioritering. Og erfaringene våre, og som landsmøterapporten som vi behandlet i går også vier, så sier den at det har gitt økt aktivitet. Det har virket, og det har fungert slik som Landsmøte ønsket. Men erfaringene har også vist at det har ført til mye byråkrati, mye arbeid for avdelingene, mye arbeid for administrasjonen, mye arbeidet for Forbundsstyret. Så representantskapet foreslår derfor to viktige grep for å styrke økonomien i avdelingene. Det ene er å gi avdelingene en større del av det medlemmene betaler inn i kontingent. Det andre forslaget er at det hvert år skal gis en viss andel av avkastningen av forbundets egenkapital til arbeidet i avdelingene. Og jeg føler behov for å utdype disse forslagene littegranne: For det første; Representantskapet foreslår at avdelingene skal få mer av medlemskontingenten enn de gjør i dag. I dag er det slik at avdelinger som ikke er rene bedriftsavdelinger får etter vedtektene 0,29 prosent av medlemskontingenten, mens forbundet får 1,21 prosent. Representantskapets foreslag går ut på at fordelingen heretter skal være 1,18 % til forbundet og 0,32 % til avdelingene (til bedriftsavdelinger: 0,25 % og til forbundet 1,25 %). Dette innebærer en styrkning av avdelingenes økonomi med over 10 millioner kroner. Det andre grepet som foreslås kan sammenlignes med Stortinget handlingsregel ved bruk av landets oljepenger, hvor man bruker avkastningen men ikke av selve formuen. Så det representantskapet foreslår er altså en slags Fellesforbundets handlingsregel hvor vi hvert år av 1/3 av forbundets egenkapital beregner en avkastning på 3,5 prosent som overføres avdelinger som ikke er rene bedriftsavdelinger. Og det baserer seg på den totale
7 kontingentinngangen til avdelingen som da baseres på en total kontingent på 1,5 prosent. Ja, dette ble kanskje mye desimaler og komma og prosenter tidlig på morra n, og da er det sikkert mange som lurer på: Hva betyr nå dette her i reine penger? Det kan vel kanskje være interessant å få svar på. Så la oss ta en liten matematikkøvelse nå tidlig på en lørdag: Hvis vi tar utgangspunkt i balansen fra 2010 som dere så i oversikten i går som Steinar redegjorde for, så hadde vi en egenkapital på vel 1,35 milliarder kroner. 1/3 av dette er ca 450 millioner kroner. Og som alle vet, så er jo 3,5 % av 450 millioner, det ser selvfølgelig 15,7 millioner kroner. Så totalt så snakker vi om en overføring tila avdelingene her på nær 26 millioner kroner. Og dette innebærer en forutsigbarhet og et fast inntektsgrunnlag for avdelingene som styrker økonomien deres med, samlet sett, hvis du tar utgangspunkt i 2010-tallet, med 26 millioner kroner. Så er det sikkert noen som kommer til å spørre: Men hvorfor skal vi bare beregne av 1/3? Hvorfor kan vi ikke beregne av halvparten eller av hele egenkapitalen? Jo, det har sammenheng med hvilken troverdighet vi skal ha i tariffoppgjørene. Det har sammenheng med hvilken konfliktberedskap dette forbundet skal ha. Dersom vi skal ha troverdighet når vi stiller krav i tariffoppgjørene, så må vi også ha en konfliktberedskap som gjør at vi har økonomi til å sette makt bak kravene. På samme måte som vi må ha høy organisasjonsgrad ute på den enkelte bedrift for at truslene om en streik skal være virkningsfullt, så må også arbeidsgiversiden vite at vi har økonomiske muskler til å sette makt bak kravene dersom det skulle bli en konflikt. Og hvis det var sånn at vi skulle ta mer av dette, så må vi da altså ta mer inn i kontingent for å opprettholde konfliktberedskapen. Og dere, det er i så fall det motsatte av hva vi burde gjøre. Strengt tatt, så burde vi nemlig redusere kontingenten. Om vi ser på medlemsundersøkelsene vi har gjennomført i perioden, så viser den at ett av de elementene som oftest tas frem når folk svarer på hvorfor de ikke ønsker å bli medlem, så er det størrelsen på kontingenten. Dette er selvfølgelig ikke et aktuelt tema nå, men jeg nevner det sånn at dere har det med i vurderingene og har det med som en total del i hele vurderingen deres. OK, det var egenkapitalen. Men hva med kontingentfordelingen da? Kan vi ikke øke den, kan vi ikke ta mer og overføringen til avdelingene? Jo, det kan man strengt tatt gjøre. Men da må man samtidig vurdere på hvilke områder man ønsker å redusere forbundets aktivitet. For husk, da snakker man ikke om å redusere kontingenten vi overfører til LO, for den er fast, den er basert på det medlemstallet vi har. Det handler ikke om å redusere forsikringspremiene, for de ligger fast slik som kontingentsystemet vårt er innrettet. Det vi betaler i kollektiv hjem og det vi betaler til grunnforsikringen, det ligger fast. Nei, det vi da snakker om, for å være helt åpne med dere, det er da i realiteten antall årsverk i forbundet. Og som dere vet, så har Fellesforbundet vært gjennom tunge bemanningsreduksjoner både i 2004 og i 2010 sånn at vi skal kunne drifte forbundet i balanse med medlemskontingentene slik vi skal etter vedtektene. Så en ytterligere vridning av kontingent fra forbund til avdelinger vil bety at vi blir nødt til å ytterligere redusere antall årsverk i forbundet med de tilhørende konsekvenser det vil ha for aktivitet. Jeg velger å være så åpen med Landsmøtet slik at det ikke skal herske noen tvil om konsekvensene av de ulike forslagene. Og jeg velger å si det på den måten sånn at representant for jeg mener at representantskapet i sin innstilling har strukket seg langt for å
8 finne en god balanse mellom, på den ene side å gi avdelingene en styrket og forutsigbar økonomi, samtidig som vi ikke reduserer forbundets mulighet og evne til å drive en sterk og faglig aktivitet. Slik at vårt motto Styrke og Troverdighet ikke bare skal bli ord uten innhold. Så til to andre områder hvor representantskapet foreslår større endringer: Det første området er forslaget om å nedlegge seksjonsrådene og erstatte dem med tariff/bransjeråd. Etter snart 25 år har vi vært gjennom en lang prosess siden forbundet ble dannet i 1988. Den gang forbundet var nytt var det viktig at de gamle forbundene kunne kjenne seg igjen og bringe videre ordninger og tradisjoner fra de gamle forbundene. Men målet har hele tida vært å skape et enhetlig forbund. Sakte men sikkert har forbundet endret seg i den retning. Vi er ikke lenger nå en samling av gamle forbund, vi er nå et forbund som har en egen identitet. Da forbundet var nytt, hadde vi egne seksjoner. Nå har vi bare seksjonsrådene tilbake. Og seksjonsrådene har også endret seg mye siden starten av forbundet. Og de sju rådene vi nå har, de jobber på forskjellige måter. Noen seksjonsråd har få områder og få bransjer, mens andre igjen har veldig mange områder og veldig mange bransjer som de behandler. Dette gir eksempelvis et seksjonsråd som jern og metall store og særskilte utfordringer ressursmessig for å kunne drive målrettet virksomhet innenfor de områdene som de dekker. Sånn at representantskapets innstilling og forslag betyr at flere overenskomstområder kan få egne tariff- og bransjeråd. For eksempel et område som bilbransjen, et område som byggeindustrien, for å nevne to. For forslaget fra representantskapet, det går på å sette grensen for etablering av tariff/bransjeråd ved 1000 yrkesaktive medlemmer. Det kommer til å gi oss en dekningsgrad på over 95 % av de medlemmene som er fordelt på overenskomst. Og jeg tror, i likhet med representantskapet, at denne modellen vil kunne gi med diskusjon om de enkelte bransjer. For det er viktig at forbundet har fora der tariff og bransjepolitiske utfordringer kan bli drøftet, utviklet og forankret i prosesser mellom administrasjonen og lokale representanter fra overenskomstområdene. For vi ønsker å styrke det viktige tariff- og bransjearbeidet. Vi vil bli enda flinkere i tariffpolitikken. Det er viktig at vi i vårt daglige arbeid ser sammenhengen mellom organisering, velferd og verdiskaping. Representantskapet legger derfor vekt på at tariff/bransjerådene skal drøfte bransjepolitiske utfordringer og problemstillinger ut over det som har en naturlig sammenheng med tariffpolitiske spørsmål. Det er viktig at tariff/bransjerådene får muligheter til å arbeide med de oppgaver de er tiltenkt på en god og effektiv måte. Så representantskapet forutsetter derfor at forbundets ledelse fordeler ressurser på en slik måte at de kan utføre sine tildelte oppgaver på en best mulig måte. Som en konsekvens av dette forslaget, hvor sju forbundssekretærer hadde ansvar for hvert sitt seksjonsområde, så foreslår vi også at vi endrer forbundets ledelse. I stedet for en todelt ledelse som vi har i dag, med fem i den daglige ledelsen og sju forbundssekretærer, så foreslår vi en samlet ledelse med én leder, én nestleder og fem forbundssekretærer. Hvorfor nettopp 7? Representantskapet mener at en samlet ledelse, en enhetlig ledelse på 12 vil være altfor stort. Det vil ogås være en utfordring å få det til å fungere effektivt. Men
9 samtidig så er det viktig at vi i et stort forbund som Fellesforbundet har en valgt ledelse som reflekterer mangfoldet i organisasjonen vår og bredden i organisasjonen. Dette tilsier en større ledelse enn dagens 5 i den daglige ledelsen. Representantskapet mener dette vil bli en mer effektiv ledelse. Mange stusser kanskje på at vi fjerner 2. nestleder, at vi fjerner hovedkasserer, at vi fjerner førstesekretær-titler. Men jeg kan forsikre Landsmøte om at det naturligvis vil være folk i ledelsen som har et ansvar for organisasjon, som har et ansvar for økonomiforvaltning og opplæring i forbundet. De fem forbundssekretærene vil få politisk ansvar for ulike områder. Samtidig så vil det og være naturlig at folk i ledelsen får et ansvar for de største overenskomstene og bransjene. På den måten blir også dette arbeidet enda mer koordinert enn det har vært kanskje tidligere. Som en konsekvens av at forbundets daglige ledelse økes med 2, så foreslår også representantskapet at Forbundsstyrets antall økes til 28. Dette gjør vi for å sikre balansen mellom den valgte ledelsen og Forbundsstyret. Så er det kanskje noen som lurer på hvorfor vi ikke øker representantskapet. Og det er et godt spørsmål. Det er faktisk så godt at det ble bemerket under representantskapets behandling i juni. Jeg tror det var unge Svingen faktisk som var oppe da også og var lesekyndig og rask på labben. Og det er klart at han har et veldig godt poeng, men det er ikke endret i innstillingen til Landsmøtet. Men jeg foreslår at vi fra denne salen legger med en klar forventning til arbeidet i komiteen, at antallet i representantskapet må justeres slik at det ikke er noen tvil om hvilket organ som har flertall i periodene mellom landsmøtene, nemlig representantskapet. Ja, vi har en omstillingsdyktig organisasjon. Og det viser også de mange endringene ungdomsarbeidet har gjennomgått i løpet av årene. Fra de periodene vi hadde en ansatt sekretær og så får jeg i parentes skyte inn av varierende alder, med ansvaret for ungdomsarbeidet til den ordningen vi innførte i 2005 med en valgt ungdomssekretær, valgt av ungdommen selv. Denne ordningen mener representantskapet har fungert så godt at den foreslår vi blir vedtektsfestet. Så er det flere avdelinger har foreslått å vedtektsfeste Forbundsstyrets retningslinjer for ungdomsarbeidet, nær sagt i sin helhet. Dette mener representantskapet ikke er noen spesielt god løsning, fordi det vil hindre oss i å ha en dynamikk, å ha en dynamisk utvikling av ungdomsarbeidet. Representantskapet mener derfor at denne oppgaven fortsatt bør ligge til forbundsstyret. Likevel, og la meg legge til det, likevel så ser vi jo at det er store forskjeller i ungdomsarbeidet ute i avdelingene. Det vet dere, og det ser dere. Men det er heller ikke et mål at dette skal være identisk eller uten rom for lokale tilpasninger. Men, vi må ha fokus på hvordan vi best skaper gode samarbeidsarenaer, gode samarbeidsformer, som bidrar til å løfte ungdomsarbeidet. Og dette må vi har fokus på i den landsmøteperioden vi gå inn i. Forbundets ungdomsarbeid er viktig. Med det skaper vi faglig aktivitet og vi skaper politisk engasjement blant yngre medlemmer. Ungdomsarbeidet gir forbundet en profil som er viktig
10 for å organisere unge arbeidstakere, og det er igjen helt essensielt for oss for å sikre en levende og omstillingsdyktig organisasjon. I tillegg sikrer ungdomsarbeidet rekruttering av nye unge tillitsvalgte til alle ledd i organisasjonen. Representantskapet deler intensjonene i forslagene fra avdeling 23 og 89 som foreslår at forbundets prinsipprogram skal endres i tråd med dette. Representantskapet ønsker å tydeliggjøre viktigheten av ungdomsarbeid, og jeg mener at representantskapet legger opp til dette i sin innstilling. I den kommende landsmøteperioden skal forbundet være aktive pådrivere i arbeidet med å videreutvikle medlems- og tillitsvalgtopplæringen. Bakgrunnen for dette er de tillitsvalgtes krav til god opplæring og behovet for økt tilgjengelighet, relevant og fleksibelt innhold og måter å gjennomføre det på må utvikles. De tillitsvalgtes rolle og arbeidssituasjonen endres hele tiden sammen med samfunnet. Derfor er det en krevende oppgave å hele tiden være i stand til å sette de tillitsvalgte i enda bedre stand til å fylle denne rollen. Det krever at vi har bedre opplæring for å sette de tillitsvalgte i stand til at de alltid har den beste kunnskapen og kompetansen. Her er vi allerede i gang gjennom ett forprosjekt som ble gjennomført hvor vi nettopp ser på innholdet i omfanget av og kvaliteten i den opplæringen som tilbys ovenfor avdelingene om den står i forhold til de behovene som finnes. For det er de tillitsvalgtes behov som må være vår rettesnor i forhold til opplæringen vi skal tilby. Og nettopp derfor, Landsmøtet, så må vi ha en økt satsning på medlems- og tillitsvalgtopplæring i den perioden vi nå går inn i. Jeg snakket innledningsvis om viktigheten av å bygge en sterkere og mer samhandlende organisasjon. Og i tillegg til det jeg har nevnt så foreslår representantskapet en rekke, både vedtektsmessig og andre forslag, for å nå disse målene. Et eksempel på det er forslaget om å gi avdelingene tilbud om å drifte et arkiv og saksbehandlingssystem. Et omfattende forslag som, hvis Landsmøtet vedtar det, så er det helt nødvendig at vi setter ned en gruppe med betydelig representasjon fra avdelingsmiljøene som kan avklare alle forhold rundt en slik løsning. Men målsettingen også i dette forslaget er jo nettopp det jeg sier å bedre kommunikasjonen og utvikle en sterkere og mer samhandlende organisasjon For å avslutte, dirigent, å utvikle og videreutvikle en organisasjon, det er på mange måter en evig prosess. Når vi tror vi er kommet i mål, så ser vi nye mål. Når vi tror vi er i havn, så ser vi nye farvann. Sånn at vi vil ikke komme til noen ende. Men vi vil se når vår organisasjon fungerer Når vi ser medlemsvekst, og når vi ser at vi beholder medlemmene over tid. Når medlemmene opplever lik service uavhengig av bosted og bransje. Når styrke og troverdighet er det som kjennetegner oss i alle ledd, da ser vi at organisasjonene våre fungere. Jeg startet denne innledningen med å skissere vårt mål for kommende landsmøteperiode; og det er medlemsvekst, og økt organisasjonsgrad innenfor våre bransjer. Og organisasjonen vår