INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 3

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 3 1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ...4 1.1. AKTIVITET I 2010... 4 1.2. STUDENTTALL... 8 1.3. PLANER FOR 2011... 8 2. KUNSTNERISK OG DESIGNFAGLIG UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING... 15 2.1. AKTIVITET I 2010... 15 2.2. PLANER FOR 2011... 16 3. SAMFUNNSROLLEN OG FORMIDLING... 19 3.1. AKTIVITET I 2010... 19 3.2. PLANER FOR 2011... 21 4. FORVALTNING AV RESSURSER...24 4.1. TILSTANDSVURDERING 2010.... 24 4.2. PLANER FOR 2011... 24 4.3. BUDSJETTPRIORITERINGER... 25 4.4. INVESTERINGER... 26 2

0. SAMMENDRAG De viktigste tiltak innenfor de ulike deler av virksomheten: Utdanning og læringsmiljø Videreutvikle satsningen på nye medier, i samråd med kunstavdelingene på KHiB. Videreutvikle praktisk pedagogisk utdanning ved KHiB, slik at faget, gjennom dets struktur og innhold, ytterligere forankres og legitimeres som utdanning ved institusjonen. Styrke sentrale formmessige og funksjonelle aspekter ved utdanningen, gjennom å bygge ut spekteret av metoder, som redskaper for de ulike faser av designprosessen. å videreutvikle undervisningsformene, blant annet ved å utvikle flatene mot samfunnet, få til en drening fra undervisning til læring og ta FOU-basert undervisning ett skritt lenger. Sikre god rekruttering til studiene gjennom å bidra til å utvikle nye rekrutteringstiltak. Designfaglig utviklingsarbeid og forskning Med utgangspunkt i institusjonens og avdelingens identitet utvikle satsningsområder for FOUvirksomheten, blant annet i form av paraplyprosjekter innenfor områder der avdelingen ønsker å utvikle spesialkompetanse. Dette vil også være et tydeligere utgangspunkt for å rekruttere til master- og stipendiatprosjekter. Formidling og samfunnsrollen Formidle resultater av avdelingens FOU-virksomhet og studentprosjekter gjennom ulike typer arrangementer og formidlingskanaler. Avdelingens fagstab skal være aktiv i det offentlige rom med sin spesialkompetanse, for på ulike måter å fylle KHiBs samfunnsrolle. Forvaltning av ressurser Bidra til at prosesser gjennom studieåret preges av bedre flyt (særlig bedre informasjonsflyt og raskere prosesser) og avklarede roller (særlig dekanrollen). 3

1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1. Aktivitet i 2010 Hovedpunkter fra avdelingens studievirksomhet og læringsmiljø i 2010. 1.1.1. Studievirksomhet: Nye studieplasser og satsing på nye medier Den store satsningen i 2010 var tilretteleggingen for og gjennomføringen av økt antall studenter på visuell kommunikasjon, i form av en større satsing på såkalte nye medier. Dette ble ikke bestemt før januar 2010, så det ble ikke redegjort for satsingen i virksomhetsplanen for 2010. Arbeidet med dette, i form av en arealplan, justert undervisningskalender og et utredningsarbeid om konseptet for utdannelsen, tok mye tid og ga mindre rom for å arbeide med flere av de prioriterte satsningene for året. Utredningsarbeidet har fortsatt gjennom høsten 2010 på fagområdet og med samtaler med dekan og stab ved Avdeling Kunstakademiet. Arbeidet som har vært gjort kan også beskrives som en lenge ønsket oppgradering/modernisering av BA-studiet i visuell kommunikasjon. Praktisk pedagogisk utdanning Våren 2010 uteksaminerte PPU-studiet det første kullet av studenter, med godt resultat. Utdanningen ble fra høsten 2010 lagt til Avdeling for design. Praktisk pedagogisk utdanning er inne i sitt andre år som studium ved KHiB. Dette studieåret har KHiB hatt fokus på å videreutvikle og harmonisere studieplaner og undervisningsplaner i henhold til KHiBs faglige profil. Eksamensformer og vurderingskriterier har vært opp til kritisk gjennomgang. Det har også vært arbeidet med planer for deltidsstudium og ansettelse av faglig personell. Studiekooordinator har lagt særlig vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre skoleslag om praksisplasser for studentene. Også overtagelsen og integreringen av PPU-studiet har tatt noe av fokus bort fra oppgaver som ble prioritert for 2010. Det tverrfaglige felles masterprosjektet Fellesprosjektet tidlig i MA-studiet har siden oppstarten av masterstudiet vært en hjørnestein i avdelingens undervisningsvirksomhet i kraft av kursets tverrfaglighet og dets utadrettede og problemorienterte karakter. Høstens prosjekt var et samarbeidet med Buskerud Fylkesbibliotek og Fuggibaggi Design. Bibliotekssektoren er inne i en endringsprosess, der bibliotekets rolle i samfunnet blir drøftet samtidig med at selve formidlingen av litteratur og kunnskap får nye krav og utfordringer. Prosjektets overordnede tema var Lukter det fremtid? Studentene deltok på nasjonalt seminar i Drammen med samme tittel, der de presenterte sine funn i researchdelen i prosjektet. Studentene utviklet deretter egne visjoner ut fra fire ulike tilnærminger til temaet. Erfaringene tilsier at kursopplegget bør revideres. Studentene etterlyser bedre grunnlag for å drive undersøkende virksomhet på høyt nivå, og hadde forventet seg mer coaching-hjelp. Dette tas til etterretning i planleggingen av nye fellesprosjekter. 4

Teoritilbudet Teoritilbudet er i større grad forsøkt integrert teori i kurs og prosjekter. En viktig nyvinning var en serie forelesning om billedforståelse ved professor i kunsthistorie Sigrid Lien. Våren 2010 ble det også gjennomført et nytt opplegg i arkitekturhistorie i en videre kulturrell kontekst. Også introkurset for nye BA-studenter er utviklet videre, bl.a. gjennom et opplegg som oppmuntrer til kritisk refleksjon omkring det å virke som designer. Etiske problemstillinger gikk som en rød tråd gjennom høstens program i foredragsserien Design i sammenheng. Det er også lagt større vekt på miljøaspektet, blant annet i oppstartskurset for de ferske bachelorstudentene. Forskningsbasert undervisning Dette er tematisert i avdelingsseminarer og i fellesseminarer på institusjonsplan og er utgangspunkt for flere undervisningsopplegg gjennom året. Skriving Et nytt opplegg ble introdusert høsten 2010 i samarbeid med kompetanse fra Univ. i Bergen. Målet er å utvikle kritisk refleksjon, ved å se designfaglig virksomhet i en større samfunnsmessig kontekst, og utvikle evnen til å formulere dette skriftlig. Metodeutvikling Gjennom året er det gjennomført en rekke idéutviklingsworkshops. Dette er en del av en bred utvikling av designmetodikk i undervisningen. Det hadde vært ønskelig å komme lenger i løpet av året, men det er lagt et godt grunnlag for å utvikle researchmetodikk, bl.a. gjennom kontakt med Designskolen i Kolding for samarbeid vinteren 2011. Tverrfaglige kurs Videre utvikling av det tverrfaglige kurset tidlig på høsten i 3. året, med vekt på research og konseptutvikling. Møbel og romdesign videreutviklet samarbeidet med fagområdet tekstil i form av en workshop, prosjektperiode og studietur. Tverrfaglig er også en større satsning på temaet lys i det offentlige uterom, bl.a. med et kurs i høstsemesteret, utviklet i samarbeid med fagstab ved lysdesignutdanningen v. Høgskolen i Buskerud/Drammen. Form/farge/rom I form-/farge/romkurset i 1. året ble det lagt større vekt på teori og et bredere spekter av kompetanser ble involvert. Også et pågående utredningsarbeid om Form/farges videre utvikling ble videreført. Tilbudet innenfor fom/farge/rom er en viktig del av avdelingens faglige profil, og videre utvikling internt og eksternt må støtte dette arbeidet. BAS Bergen Arkitektskole Avdelingen har vært i kontakt med Bergen Arkitektskole om utvikling av undervisningssamarbeid. Dette har i liten grad resultert i konkrete tiltak. 1.1.2. Læringsmiljø: Kong Oscars gt. 62 Avdelingen har gjennom 2010 arbeidet for å gjøre Kong Oscars gt. 62 til et mer hensiktsmessig og helhetlig læringsmiljø, blant annet med etablering av et nytt video- og animasjonsstudio med greenscreen og lysrigg og en dedikert high-end datalab for tyngre operasjoner. Det er selvsagt en sammenheng mellom læringsmiljø og sosialt miljø. Etablering av et sosialt rom i Kong Oscars gt. 62 fra høsten 2010 er et viktig tiltak i så måte. 5

Utbedring av utilfredstillende verksteder og labber i tilknytning til møbel- og romdesign I påvente av nytt bygg står mye på vent når det gjelder utviklingen av fasiliteter for undervisningsvirksomheten. Det er til dels utilfredsstillende arbeidsforhold på verkstedene til møbel- og romdesign, med gamle maskiner og små lokaler. PC-laben består i all hovedsak av utrangerte maskiner. Mot slutten av året ble noen få maskiner skiftet ut. Etablering av rom- og lyslaboratorium i Strømgaten 1 er blitt forsinket og første trinn kom først på plass mot slutten av 2010. Men dette vil bli en viktig tilvekst til avdelingens verksteder og labber. Større kull Økningen fra 14 til 24 studenter på visuell kommunikasjon fra høsten 2010 har vært en utfordring. Det har vært prøvd ut flere undervisningsopplegg, men erfaringene forteller at vi har fremdeles har noen utfordringer med å få en så stor gruppe til å fungere optimalt i undervisningssammenheng. Aksentuering av generiske læringsmål Undervisningsopplegget i de ulike kurs er forsøkt lagt tydeligere opp mot de generiske læringsmålene avdelingen har definert. Dette innebærer å differensiere undervisningstilbudene mer, med en større variasjon når det gjelder læringsmål, åpenhet i designprosessen, krav til sluttprodukt o.a. En serie utadrettede kurs, mot ulike samfunnsflater Også i 2010 arrangerte avdelingen en serie utadrettede kurs og prosjekter. Et identitetsdesignprosjekt i 3. året på visuell kommunikasjon, arrangert i samarbeid med Megafon i Bergen (et tidsskrift som tar opp situasjonen til og selges av! vanskeligstilte i Bergen), er et eksempel på hvordan studentene blir stilt overfor ulike designutfordringer gjennom møter med ulike deler av samfunnet. Felles prosjektpresentasjoner Høstsemesteret ble avrundet med presentasjon av et knippe prosjekter fra høstens program, for å gi en bedre oversikt over og forståelse av hva som skjer av faglig virksomhet på avdelingen, og for å gi studentene øvelse i å presentere sin faglig virksomhet i en offentlig sammenheng. Aktiv deltagelse i avdelingsstrukturdiskusjonen. Introopplegget for nye BA-studenter er blitt utviklet bl.a. ved å involvere de eldre studentene i utvikling og gjennomføring av workshops og fadderopplegg ved starten av studieåret. 1.1.3. Rekruttering: Nettløsninger Avdelingen har bidratt aktivt i videreutviklingen av nettsidene til kunsthøgskolen, særlig med tanke på rekruttering av nye studenter. Representanter for avdelingen har deltatt i utvalget som arbeider fram en ny nettløsning for kunsthøgskolen. Mailinglister I tillegg til papirbaserte annonser har PPU-studiet i stor grad vært markedsført gjennom bransjeorganisasjonenes mailinglister (HKS, Grafill o.a.) og nettsider (DRB). 6

1.1.4. Internasjonalt utdanningssamarbeid: Utveksling En rekke bachelorstudenter har i 2010 vært på utveksling. Tilsvarende har et knippe studenter fra ulike utenlandske institusjoner vært knyttet til avdelingen, først og fremst i høstsemesteret. Samarbeidsprosjekter Den tredje internasjonale trefestivalen i Bergen ble avviklet med deltagelse fra en rekke institusjoner i inn- og utland, bl.a. en designutdannelse i Egypt som Avd. for design har samarbeidet med gjennom flere år. Gjennom Form/farge/rom har avdelingen samarbeidet med institutt for Design ved Jingdezhen Ceramic Institute Design avdeling, i form av en workshop og ut fra temaet Exploring Cultural Differences between Porcelain Tableware in China and Norway. Fragstaben knyttet til Form/farge/rom har også hatt ansvar for Reverse Fabrication, et samarbeidsprosjekt med design- og kunstavdelingene ved Kunstakademiet i Warzsawa, med en større gruppe studenter fra både kunst og design. Med utgangspunkt i feilvare fra Figgjo Porselen ble fat oppgardert til unikaprodukter. Prosjektet ble avsluttet med utstilling på Vestlandske Kunstindustrimuseum. Kontakt for fremtidig utdanningssamarbeid Avdelingen har gjennom året hatt kontakt med en lang rekke utenlandske institusjoner for å få til større internasjonalt utdanningssamarbeid de kommende år. Det er tatt kontakt med institusjoner i Sao Paulo for samarbeid i anledning at avdelingen inngår et bredere samarbeid med Children at Risc Foundation i Bergen, en organisasjon som arbeider med gatebarn i Brasil. Dette vil være en viktig del av virksomhetens internasjonale akse. Det har også blitt knyttet kontakt med britiske utdanningsinstitusjoner (London og Leeds), for å få til samarbeid innen feltet nye medier. Repr. for designavdelingen har også i 2010 deltatt på Cirrus og Cumuluskonferanser (fra Island til Shanghai) og i den anledning knyttet kontakter med andre institusjoner for å få til fremtidig samarbeid, også innen FOU. 1.1.5. Avdelingens arbeid for å kvalitetssikre oppfølgingen av studietilbudet og studentene i 2010: Med utgangspunkt i det grundige profilarbeidet avdelingen har vært gjennom, de halvårlige semesterevalueringene og en kritisk gjennomgang av studieplanen, ble det i planleggingen av undervisningstilbudet for studieåret 10/11 gjort viktige endringer: Klarere definerte læringsmål for de ulike kurs (med vekt på å utvikle både fagspesifikk og generisk kompetanse). Avdelingen har ut over dette fulgt opp semesterevalueringene ved å ta opp negative tilbakemeldinger i allmøter og i dekanens medarbeidersamtaler med den enkelte faglig ansatte. 1.1.6. Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet innen etter- og videreutdanning i 2010: Det ble i avdelingens regi tilbudt et begrenset antall kurs, færre enn opprinnelig planlagt (mye som resultat av en utilfredsstillende administrativ støtte for dette). Kursene ble i stor grad arrangert i samarbeid med Design Region Bergen. 7

1.2. Studenttall Dette kapittelet må utarbeides i samråd med Studieadministrasjonen, slik at tallene er kvalitetssikret fra begge hold. 1.2.1. Studenttall for vår og høst 2010 Se vedlegg 1 nederst. Gjennomføringen i både bachelor- og masterstudiet er meget god. 1.2.2. Studentprognose for 2011 Se vedlegg 2 nederst. Det er å forvente at det blir en god kandidatproduksjon i masterstudiet i 2011. Det er også å forvente at kandidatproduksjonen i bachelorstudiet vil ligge på samme høye nivå som tidligere år. 1.3. Planer for 2011 På hvilke måter tar avdelingen sikte på å organisere studievirksomheten og læringsmiljø i 2011 med sikte på å oppfylle målsetningene i strategiplanen. Det vil bli lagt stor vekt på opplegg som leder til kritisk refleksjon, både gjennom kurs, diskusjonsfora og skriving av fagteorioppgaver. Se mer om dette under avdelingens resultatmål og tiltak. Avdelingen ønsker å videreføre vekten på en problemorientert tilnærming i prosesser. Det vil bli oppmuntret til tverrfaglighet, gjennom kurs på tvers av fagområdene og med de andre avdelingene. Dekanene vil arbeide med å videreutvikle samarbeidet mellom avdelingene, med sikte på å utvikle konkrete tiltak. Det blir lagt stor vekt på å utvikle studentenes samfunnsengasjement, gjennom kurs, prosjekter og teoriopplegg som på ulike vis er samfunnsrelaterte. Evnen til å tenke strategisk utvikles gjennom større prosjekter som gir strategiske utfordringer. Hovedutfordringer i avdelingens arbeid for å kvalitetssikre oppfølgingen av studietilbudet og studentene i 2011. Studiekontrakten og bruken av individuell arbeidsplan: Det vil bli lagt vekt på at veilederne er tilstrekkelig åpne for individuelle valg og at studieopplegget faktisk gir rom for valgfrihet. Hovedveilederordningen: Avdelingen vil gjennom fordelingen av veiledere sørge for at ordningen bedre utnytter den enkelte veileders spesialkompetanse. Semestervurderingen: Det vil bli lagt vekt på at nok tid blir satt av til denne prosessen. Rekruttering: Kunsthøgskolen i Bergen gjennomfører en rekke tiltak for å rekruttere nye studenter. På fellesnivået er det studieadministrasjonen og informasjonsenheten som særlig har med dette å gjøre, men avdelingen bidrar aktivt til utvikling av relevante tiltak. Planene for 2011 innbefatter revisjon av tekstene som ligger på nettsidene. Avdelingen skal utarbeide en plan for å skaffe gode søkere, med særlig fokus på god og kontinuerlig kontakt med 8

elever og ansatte på forskolene. Vi vil arbeide for at det produseres en rekrutteringsvideo for bruk på blant annet You Tube. Avdelingen ønsker å prioritere sosiale medier, nettannonsering og mailinglister som viktige kanaler for rekruttering. Internasjonalisering: Lanseringen av en engelsk versjon av kunsthøgskolens nyhetsbrev vil være nyttig i profileringen av virksomheten vår til et internasjonalt publikum. På hvilke måter og på hvilke områder tar avdelingen sikte på å drive frem etter- og videreutdanningstilbud i 2011 med sikte på å oppfylle målsetningene i strategiplanen. Avdelingen ser frem til at de administrative ressurser styrkes, slik at KHiB med større kraft og mer systematisk kan utvikle kurs innen etter- og videreutdanning. Det er et betydelig potensial for utvikling av slike kurs i designfeltet, i samarbeid med DRB. Virksomhetsmål 1.1 Universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. 1.3.1. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil i 2011 arbeide videre med en plan for å bedre rekrutteringen til designstudiene, med en gjennomgang av de viktigste aspekter og tiltak. Avdelingen har som mål å knytte undervisning, utviklingsarbeid og forskning tettere sammen, på ulike måter. Avdelingen vil styrke studentenes samfunnsforståelse, et grunnlag for utvikling av design som er relevant i forhold til samfunnets behov. Også dette punktet blir utdypet under. 1.3.2. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Avdelingen har satt seg som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Dette er en ambisjon som er i tråd med uviklingen i design i dag. I større grad settes det fokus på design som problemløsning med utgangspunkt i en brukersentrert designtenkning der innlevelse og innsikt i brukerens situasjon har fått større betydning. Dette får form av en mer systematisk undersøkelse av problemer, vanligvis i samarbeid med andre profesjoner, for å håndtere oppgavens kompleksitet. En mer brukersentrert, åpen, kreativ og metodisk funksjonstenkning vil bety en videreutvikling av avdelingens designtilnærming. Dette er en del av avdelingens arbeid med å balansere vektleggingen av funksjonalitet og den tradisjonelle vekt på god form. Skal studentene etter studietiden utvikle fremtidsrettede og relevante designløsninger, kreves også en større forståelse av samfunnet slik det utvikler seg. Nærkontakt med ulike deler av virkeligheten, gjennom et bredt spekter av designprosjekter, er en del av dette. Møtet med det fremmede og ukjente utvikler studentene som mennesker. Utvikling av mot og evnen til helhetstekning og til innlevelse i andre menneskers livssituasjon, gjør studentene også til bedre designere. 9

En viktig del av arbeidet med å gi et undervisningstilbud som er relevant, er å gi muligheter for å arbeide med medier som er relevante innen profesjonene og den teknologiske utvikling. (Dette favner også 1.2. Læringsmiljø) Tiltak, i prioritert rekkefølge: Nye medier Videre utvikling av satsningen på nye medier innenfor fagområdet visuell kommunikasjon, men også i samarbeid med de øvrige avdelingene. Avdelingen ønsker bl.a. å utvikle visualiseringsdesign som et kompetanseområde innen nye medier. En viktig del av dette arbeidet vil være å rekruttere fagkompetanse på høyt nivå innen ulike deler av feltet. Praktisk pedagogisk utdanning Avdelingen vil arbeide med å videreutvikle praktisk pedagogisk utdanning ved KHiB, slik at fagets struktur og innhold ytterligere forankres og legitimeres som utdanning ved institusjonen. Metodeutvikling Det vil bli lagt stor vekt på å samordne, systematisere, synliggjøre, kombinere og utvikle metodebruk, som et spekter av redskaper til bruk i tilnærmingen til løsning av designoppgaver. Særlig vil research-metodikk bli vektlagt, som utgangspunkt for å legge større vekt på brukerorientering og brukerinvolvering. Et samarbeid med Designskolen i Kolding vil være et godt utgangspunkt for dette. Teoritilbudet Målet er å legge større vekt på designs miljøutfordringer i teoriopplegget og gjennom økt kunnskap om materialer og materialbruk. Også etiske aspekter ved designfaglig virksomhet vil bli vektlagt. Generelt er det et mål å gi studentene en bedre forståelse av det samfunn de skal designe for, gjennom seminarer og foredrag, perimært innenfor Design i sammenheng. Opplegget i Billedforståelse vil bli utviklet videre, og det blir innført et undervisningsopplegg i kommunikasjonsteori for bachelorstudentene. Utvidelse og justering av form-, farge- og romundervisningen Det er i ferd med å bli utarbeidet en meny/brosjyre med eksempler på de ulike typer tilbud som vil bli gjenomført i løpet av året. Dette vil skape en bedre oversikt over den faglige virksomheten. Nye studieplaner Studieplansarbeidet vil foregå gjennom det meste av 2011. Dette vil være en anledning til å gjennomtenke avdelingens utvikling mer systematisk med utgangspunkt i både kvalifikasjonsrammeverket og endringene som skjer i designfagene og med designerrollen utenfor KHiBs vegger. Det vil også være en mulighet til å nedfelle i studieplansform det utviklingsarbeid som har foregått på avdelingen i årene etter at forrige studieplaner ble formulert. Endringer i fagstab tilførsel og tap av kompetanse I 2011 vil avdelingen tilsette flere nye faglige medarbeidere, bl.a. knyttet til utviklingen av PPUstudiet og satsingen på nye medier. Samtidig vil flere medarbeidere slutte i løpet av 2011, og med det vil avdelingen miste fagkompetanse på høyt nivå som det skal bli en utfordring å erstatte. 10

1.3.3. Etter- og videreutdanning: Resultatmål: Styrke designnæringene i regionen, som i neste omgang bidrar til vitalisering av regionens nærings- og samfunnsliv. Tiltak: Avdelingen ser frem til ansettelse av ny EVU-koordinator og en samlet og integrert plan for etterog videreutdanningstilbudet, og vil være aktiv med i utformingen av nye tiltak. Avdelingen ønsker å initiere kurs, i stor grad i samarbeid med Design Region Bergen, som gir regionens designere praktiske redskaper i det daglige og tilbud som mer fundamentalt bidrar til at designvirksomheten i regionen utvikles videre (bl.a. innenfor metodeutvikling og brukerorientert designtenkning). Risikovurdering: Problemer med å rekruttere til faglige stillinger vil gjøre det vanskelig å drive undervisning som er på høyt nivå, er på høyde med utvikling innen fagfeltet og er basert på interessant FOUvirksomhet. Virksomhetsmål 1.2 Universiteter og høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 1.3.4. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen legger stor vekt på å opprettholde en høy gjennomføringsprosent. Avdelingen vil bidra til at undervisningsinformasjon på nettet blir videreutviklet innen rammen av kunsthøgskolens websider. I forlengelse av det nasjonale arbeidet med utvikling av kvalifikasjonsrammeverket, vil Avd. for design følge opp med revisjon av egne studieplaner m.m. Integreringen av PPU i avdelingens faglige virksomhet gir anledning til å utvikle tiltak som styrker fagstabens pedagogiske kompetanse. Avdelingen bruker aktivt semester- og kursevalueringer i planlegging av tiltak for å sikre og forbedre læringsmiljøet. Undervisningsinformasjon på nettet: Gjennom en opprydding i det som står om avdelingens virksomhet, vil relevant nettinformasjon bli lettere å finne for både søkere og studenter. Utvikling av pedagogisk kompetanse: Det er et mål å styrke stabens kompetanse, gjennom deltagelse på fellessamlinger, seminarer og konferanser. Det tas også sikte på å få til faglige og pedagogiske kurs/seminarer for staben. Avdelingens lokaliteter: Det er uheldig for fagmiljøet at verkstedene er for små. Det er også uheldig at 2. år MA-studenter til dels opplever seg som isolerte fra fagområdet. KUP: Bruke semester- og kursevalueringene aktivt for å forbedre undervisningen, ved å ta hovedlinjene og enkeltpunkter opp i allmøter gjennom semesteret og melde om hvordan problemer og ønsker blir løst. 11

1.3.5. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Resultatmålene skissert under Virksomhetsmål 1.1 over, gjelder også for læringsmiljøet. Avdelingen ønsker å utvikle et læringsmiljø som skal være preget av lekenhet og frihet, av stimulerende utfordringer og en forståelse av forpliktelser for bedre å realisere utviklingspotensialet til den enkelte student. Dette forutsetter også tilfredsstillende redskaper og lokaliteter, ikke minst datalabber og verksteder, som gir gode arbeidsmuligheter og er en funksjonell ramme og redskaper for veiledning og samarbeid. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Større spekter av flater mot samfunnet Læringsmiljø handler også om flatene mot en mangfoldig virkelighet langs både en lokal/regional akse og en internasjonal akse også for å gi et bredere spekter av designutfordringer for studentene i ulike faser av utdannelsen. Et nytt tverrfaglig prosjekt i Vik fengsel vil være et regionalt prosjekt, med vekt på brukermedvirkning og brukerorientering og en utfordring av designerrollen. Samarbeidet med Children at Risc Foundation vil kunne åpne for kurs og prosjekter som adresserer designutfordringer i andre deler av verden. Det tverrfaglige og utadrettede fellesprosjektet i MA-studiet må justeres, med en bedre håndtering av research- og prosjektmetodikk, og med en bedre logistikk. Tiltak for å håndtere de større kullene på visuell kommunikasjon Fra høsten 2011 vil to av kullene i bachelorstudiet på visuell kommunikasjon være på 24 studenter. Dette gir både pedagogiske og logistiske utfordringer som må håndteres, ut fra erfaringene med kullet som startet høsten 2010. En naturlig løsning er å dele kullet i to mindre grupper, med en klarere vektlegging av nye medier i den ene gruppen. FOU-basert undervisning Avdelingen arbeider mot at større deler av undervisningen skal være basert på avdelingens FoUvirksomhet. Bedre sammenheng mellom elementene Utvikle og kommunisere en bedre sammenheng mellom de ulike deler av undervisningsopplegget, slik at de ulike elementene styrker og befrukter hverandre. En måte å gjøre dette på er å gi semesteret et mer helhetlig preg, gjennom et semestertema eller lignende. Det er et mål å utvikle ulike koblinger mellom teori og praksis, særlig ved å integrere flere av teorielementene i kurs og prosjekter. Det vil også bli arbeidet med å gjøre Design i sammenheng til en mer egnet ramme for kritisk refleksjon og diskusjon og klarere koblet til skriving av teorioppgaver. Fra undervisning til læring En del av konteksten for å utvikle undervisningsformene er å få til en dreining fra undervisning til læring. En sentral del av dette blir å legge til rette for at studentene mer aktivt deltar i undervisningen, bl.a. med en mer utstrakt kollokvering. Avdelingen arrangerer våren 2011 et internseminar om læringsformer. Oppstartsopplegget for nye studenter Videre utvikling av oppstartsopplegget for nye studenter med et bedre fadderopplegg og med inputs som allerede fra første dag setter i gang en refleksjon over viktige sider ved det å virke 12

som designer i dagens samfunn. Opplegget gir også en mulighet for å etablere en tverrfaglig tenkning og en problemorientert og konseptuell tilnærming til design. Faglig samarbeid på tvers Avdelingen vil i 2011 fortsette dialogen med de øvrige avdelingene om utviklingen av det faglig samarbeid, for bedre å utnytte potensialet som ligger i institusjonens samlede ressurser. Dette vil foregå både på dekannivå og med fagområdene, med fotografi og ikke minst med keramikk og tekstil, i form av samarbeid om metodikk, prototyping o.a. Møbel/romdesign ønsker å videreutvikle prosjektet i 2. studieår med fagområdet tekstil. Dette arbeidet kan settes inn i enda større sammenheng, også med en kobling til Form og farge i første del av perioden. Dette er et krevende prosjekt siden utgangspunktet for studentene fra tekstil og møbel og rom er så vidt forskjellig. I denne perioden inngår også studietur til både teknologi, møbel og tekstilbedrifter. Også samarbeid med andre institusjoner vil bli forsøkt utviklet. Dette vil være del av utviklingen av et større kompetansenettverk som vil kunne styrke både undervisningen og FOUvirksomheten. Kontakten med eksterne samarbeidspartnere vil både bidra med kompetanse og en forståelse av de krav som vil bli stilt til prosjekter i den virkelige verden. Konkrete samarbeidspartnere vil være lysutdanningen ved Høgskolen i Buskerud/Drammen og Høgskolen på Gjøvik (Fargelab/fargeforskning) og Kriminalomsorgen. Avdelingen (ved Mette L orange) er nå invitert med inn i et forskningsprosjekt om sykehjem, finansiert av Norges Forskningsråd. Lokaliteter og utstyr En videre opprusting av en rom- og lyslab i øverste etasje i Strømgaten 1 vil gjøre det mulig å gjøre forsøk og eksperimentere med lys og lys/romproblematikk samt forsøk relatert til objekter i rom. Videre utbygging av labber og studios for nye medier blir prioritert, og avdelingen vil føre videre arbeidet med å legge til rette for flere studenter i Kong Oscars gt. 62. Verkstedene i Marken 37 må rustes opp. Skolen er utdatert når det gjelder utførelse av 3d objekter. Tegneverktøyet vi bruker i undervisningen i dag gir muligheter til form og utrykk som vi ikke lenger klarer å utføre på verkstedene. Derfor må vi som et supplement til verkstedene ta i bruk både 3d printing og cnc-fresing. Dette kan ikke vente til vi kommer i et eventuelt nybygg. 3d printer har førsteprioritet. Dette er den maskinen som har lavest brukerterskel og er lettest å sette i produksjon. Dette vil også gi verdifull erfaring med henblikk på innkjøp av cnc-fres som er en tyngre sak å få i gang. Endelig er det nødvendig å oppgradere PC-laben i nye, egnede lokaler, fortrinnsvis i Marken 37. Videreutvikling også av sosiale arenaer, med utvikling av opplegg for bruken av de sosiale rommene for studentene. Etablere/utvikle arenaer for presentasjon av aktivitetene i kurs og prosjekter gjennom studieåret, både i form av fellespresentasjoner for hele avdelingen (og andre interesserte) og gjennom å etablere utstillingsmuligheter, særlig for å gjøre den faglige virksomheten synlig på tvers av årstrinn og fagområder. Risikovurdering: For dårlig og lite oppdatert utstyr og for små verksteder er på lengre sikt en betydelig hemsko for utviklingen av læringsmiljøet. 13

Virksomhetsmål 1.3 Universiteter og høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. 1.3.6. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil oppmuntre til og legge til rette for utveksling til gode og relevante institusjoner i utlandet og gi plass til studenter fra utenlandske institusjoner. Gjennom 2011 vil avdelingen søke å føre frem til konkrete tiltak kontakter som er knyttet med utenlandske institusjoner i 2010. Avdelingen vil høsten 2011 prioritere deltagelse på Cumulus-konferansene. Dekanen vil i tillegg delta på ELIA-konferansene. Videre vil avdelingen søke å finansiere lærerutveksling og et økt kurssamarbeid med andre nordiske institusjoner gjennom Norplus. 1.3.7. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Avdelingen har som mål å utvikle utstrakt internasjonale utdanningssamarbeid, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å kunne dekke undervisningstilbud som vi ikke klarer å dekke alene. Tiltak: Avdelingen vil arbeide for å etablere solide og langsiktige samarbeidsrelasjoner med utenlandske institusjoner, i form av samarbeid om kurs og prosjekter. Vi vil utvikle kontaktene som ble opprettet i 2010 med utenlandske institusjoner til konkrete samarbeidsprosjekter. Samarbeid med designinstitusjoner fra andre deler av verden vil bli prioritert. Avdelingen tar sikte på at samarbeid med institusjoner i Sao Paulo vil bli utviklet til konkrete tiltak. Nordisk møbeldesignworkshop: Fagområdet møbel og rom vil igjen arbeide for å få i gang en ny nordisk workshop, denne gang med Konstfack, Danmarks Designskole, Novia Finland og Skive Ervervsakademi. Disse planene er utsatt flere ganger, hovedsakelig pga. tidspress på fagområdet ved KHiB. Avdelingen vil oppmuntre til og legge til rette for studentutveksling mot utenlandske institusjoner. Risikovurdering: Lite internasjonalt utdanningssamarbeid vil svekke avdelingens faglige utvikling. Det er derfor nødvendig å ta flere konkrete initiativ overfor utenlandske institusjoner og utnytte de nettverksmuligheter som eksisterer og som KHiB er en del av, bl.a. samarbeidet om Nordisk møbeldesign-workshop og Cirrus. 14

2. KUNSTNERISK OG DESIGNFAGLIG UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 2.1. Aktivitet i 2010 Pågående prosjekter og prosjekter under utvikling ved fagstab Fellesprosjekt: Vær så god sitt. Levende norsk møbeldesign har hatt en utpreget tverrfaglig karakter, med Dave Vikøren (møbel/utstillingsdesign), Jorunn Småland (de grafiske elementer m.m.) og Einar Wiig (møbel faghistorie). Prosjektet er en forening av forsknings- og utviklingsvirksomheten, med vekt på formidling til et bredt publikum, gjennom en rekke grep: fokus på både det estetiske og det funksjonelle; Publikum ble invitert til å prøve ut møblene; blikket ble vendt mer fremover enn bakover mot fortiden ved å presentere en rekke prototyper som forteller om utviklingen akkurat nå. I løpet av 2010 ble utstillingen videreutviklet for visning i Oslo (Nasjonalmuseet) og i Seoul. Ashley Booth: Søppelrefleksjoner. Problemstilling: Hvordan kan en visuell undersøkelse gjennom symboler og piktogrammer uttrykke de forskjellige oppfatningene av søppel og oppfordre til filosofiske betraktninger om hva som er søppel." (Har mottatt FOU-midler.) Eli Kirstin Eide: Prosjektet Morgendagens Kontorarbeidsplass ble avsluttet. Utvikling av ny arbeidsarena i henhold til ny måte å planlegge, organisere og utføre arbeid på gjort mulig av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nytt prosjekt ble innledet: Sanselig Arkitektur. Utforske rommet/arkitekturen ut i fra våre sanser: Syn, hørsel, følesans, luktesans, kinestetiske sans og bevegelse. Og å undersøke hvordan rommet oppleves når en eller flere av sansene ikke fungerer. Utforske materialer og virkemidler. Petter Bergerud: Petter Bergerud: Former i tre. Eksperimentelle romlige strukturer, formmessige studier og erfaringsbaserte prinsipper. Bergen International Wood Festival 2010 del av dette prosjektet. Publikasjon har vært under forberedelse i 2010 (Har mottatt FOU-midler) og jobber mot en ferdigstillelse vår 2011. Torkell Bernsen: Å avdekke en fortelling - historiefortelling og dramaturgi med utgangspunkt i fagfeltet Motion Graphics. Åse Huus: Publikasjon for stipendiat Caroline Slotte. Fokusområde: hvordan visuell formidling påvirker leseoppleve/oppfattelse av prosjektets innhold. Hovedfokus: Helhetlig visuell kommunikasjon og typografi. Voices in Freedom international Collection of Posters til The international Biennial of the Poster in Mexico, Eleventh edition : Invitasjon til Voices in Freedom. Utarbeidelse eget bidrag til samlingen (januar 2010) Arbeidet også med å få satt opp denne internasjonale utstillingen i Bergen (høst 2010). Nytt prosjekt m arbeidstittelen Gjenkjennelser. Einar Wiig: Fra stoler til sitteredskaper. Prosjektet skal lede frem til en avhandling. (Har mottatt FOU-midler.) Danner grunnlaget for deler av prosjektet under. 15

Charles Michaelsen: Object in transition. Fokus på objekter og globaliseringsprosessen. Design av table-ware i Kina og Norge. Forskjell og fusjon Kina og Norden. Arbeider med å utvikle/prototype ett sett for vårt Nordiske bord, samtidig som fire kolleger i Jingdezhen arbeider med å designe tilsvarende. Prosjektet skal avsluttes med ett felles sett som kan representere framtid og kulturell overlapping knyttet til bordet, servering, sosiale riter, osv. Mette L Orange: Farge mellom kunst og arkitektur. Fokus på metodeutvikling for innovativ fargebruk og utveksling av kunnskap mellom fagområdene. Case studies i forhold til ti kunstnere, designere og arkitekter. Mål: Publikasjoner til fargeundervisningen og utstilling 2011-12. Liv Andrea Mosdøl: Illustrasjonen på vei inn i det digitale og ut i det fysiske rom Stipendiater ved avdelingen Linda Lien, Visuell kommunikasjon: Tema: Stedsidentitet. Stipendiatutstillingen åpnet 3.12.2010. Vurdering ved bedømmelseskomiteen, bestående av Jeremy Welsh, Anne Mellbye, Henriette Koblanck (komiteleder) konkluderte med følgende: Linda Liens stipendiatprosjekt åpner for en diskurs om hvordan begrepet visuell identitet påvirkes gjennom brukerinvolvering. Komiteen finner at stipendiatens arbeid genererer nytenking rundt identitetsdesign. Komiteen vil berømme den fine balansen mellom etikk og estetikk. Komiteen finner en høy grad av refleksjon som også gir seg uttrykk i det praktiske. Komiteen konkluderer at kandidaten tilfredsstiller kravene til Bestått. Hanna Hilt, Rom og møbeldesign, Tema: Utstillingsdesign. Hilt har gjennom det meste av 2010 vært i morspermisjon og sykemeldt i anledning ny graviditet. Oppstart nytt prosjekt fra 1.10.10: Frode Ljøkjell: Å leve mens man overlever i en teltleir. Problemstilling: Hvordan kan romformgivning være relevant nødhjelp i forbindelse med humanitære katastrofer? Helhetstenkning for utforming, etablering og bruk av teltleir for kriserammede, med målet å imøtekomme kulturelle variasjoner med standardiserte løsninger. Avdelingen har et ønske om å styrke tilbudet til stipendiatene og har i forlengelse av oppstarten av Frode Ljøkjells stipendiatperiode tatt kontakt med Fakultet for design v. KHiO for å få til et samarbeid om bl.a. designrelevant metodeopplæring av stipendiatene ved de to insititusjoner. En del av utgangspunktet for dette blir erfaringene Linda Lien har fått gjennom sin stipendiatperiode. Øvrig aktivitet Gjennom høsten 2010 har avdelingen arbeidet med flere søkere/søknader for opptak i 2011. FOU-seminar i samarbeid med Produktdesignutdanningen ved Høgskolen i Akershus våren 2010. Seminaret ga verdifulle inputs for det videre FOU-arbeid ved avdelingen. Internasjonal dektagelse (England, Sverige. Deltager fra Designskolen i Kolding måtte melde forfall på kort varsel). Aktiv deltagelse på FOU-seminar på KHiB i begynnelsen av studieåret der alle i fagstaben presenterte pågående/planlagte FOU-prosjekter. 2.2. Planer for 2011 På hvilke måter tar avdelingen sikte på å organisere og stimulere kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning i 2011 med sikte på å oppfylle målsetningene i strategiplanen. 16

Virksomhetsmål 2.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdeling for design legger stor vekt på å rekruttere til stipendiatprogrammet og aktivt integrere stipendiatene i avdelingens fagmiljø. 2.2.1. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Etablere et miljø av stipendiater med prosjekter som åpner for samarbeid innen avdelingens satsningsområder. Tiltak: Sikre god fremdrift på stipendiatprosjektene gjennom 2011, ut fra definerte milepæler. Oppnå dette gjennom tett oppfølging og integrering i miljøet. Arbeide for å rekruttere minst en stipendiat for 2011, som resultat av en offensiv rekrutteringsprosess og tett oppfølging gjennom søknadsprosessen. Risikovurdering: Rekrutteringen til stipendiatprogrammet har vært en utfordring for avdelingen. Potensielle søkere er motiverte rett etter at de er ferdige med studiene, men har da ikke lektorkompetanse. Det har vist seg at det er vanskelig å rekruttere potensielle søkere når det har gått mer enn ett år etter de gjorde seg ferdig med masterstudiet. De er da godt i gang med karrieren og ønsker ikke å avbryte denne. Tiltak for å håndtere dette: Legge mer arbeid i rekrutteringen til stipendiatstillingen, med tett oppfølging gjennom hele prosessen. Virksomhetsmål 2.5 Kunsthøyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøyskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. 2.2.2. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil i 2011 ta initiativ til FOU-samarbeid med andre institusjoner, beskytte stabens FOU-tid og ta initiativer til paraplyprosjekter der flere i staben er involvert. Resultatmål: Utvikle en FOU-virksomhet med større kraft ved å bringe den mer i overensstemmelse med kjernen av avdelingens virksomhet/spesialkompetanse, forene krefter i utviklingen av bredere og tyngre prosjekter og bringe ut resultatene av prosjektene mer effektivt. 17

Tiltak, i prioritert rekkefølge: Videreføre og sluttføre prosjektene som er listet opp under 2010 og bringe prosjekter til publisering og andre former for formidling. Nye tilsettingen vil føre til en større satsning på FOU innen nye medier og PPU. Initiere nye prosjekter, fortrinnsvis som større paraplyprosjekter som involverer flere innen tydeligere definerte kompetanseområder, gjerne med deltagelse fra eksterne og med plass for definerte master- og stipendiatprosjekter. Sette fokus på den avsluttende prosjektrapportering. Linda Lien vil i løpet av våren 2010 sluttføre sitt stipendiatprosjekt, i form av en disputas. Sensuous Knowledge har utviklet en arena for diskusjon, presentasjon og inspirasjon kunstnerisk utviklingsarbeid, men avdelingen vil arbeide for at prosjektet forankres enda tettere og dypere i KHiB s fagstab og med større vekt på design. Kunsthøgskolens egne FoU-arbeider bør i større grad få mulighet til å bli presentert og diskutert i et internasjonalt forum som Sensuous Knowledge. Risikovurdering: Det er en utfordring å beskytte FOU-tiden i en krevende arbeidssituasjon. Det er også et problem at miljøene blir for små og prosjektene privatiserte. Tiltak for å redusere risikoen: Beskytte FOU- tiden og få til flere brede, tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter. Styrke kvaliteten på interne FOU-søknader. 18

3. SAMFUNNSROLLEN OG FORMIDLING Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1. Aktivitet i 2010 Vær så god sitt Utstillingen ble i løpet av 2010 vist på Nasjonalmuseet i Oslo og i Seoul i Sør-Korea, med spesialtilpassede opplegg begge steder. Vær så god sitt -prosjektet innholdt også et stort element av undervisningsopplegg for etter og videreutdanning av lærere og for ungdomsskoleelever, både i Bergen og Oslo. Den norske ambassaden i Seoul melder at Vær så god sitt var den mest besøkte paviljongen på hele utstillingen. Medie-dekningen var massiv. Stipendiatutstillingen KVA(M) NO? Stipendiat Linda Lien åpnet i desember sin stipendiatutstilling i høgskolens galleri ROM 8 i Vaskerelven 8: Utstillinga «KVA(M) NO, eit prosjekt om stader, identitet og designarar» er det designfaglege resultatet av det treårige stipendprosjektet til Linda Lien ved Kunsthøgskolen i Bergen. Under opningen ble det også lansert et nettsted som handler om å finne og formidle visuell stedsidentitet. Med utgangspunkt i bygda Ålvik og kommunen Kvam i Hardanger presenterte Linda Lien en alternativ måte å visualisere stedsidentitet på. Utstillingen og websidene dokumenterte flere års aktivitet i Kvam og særlig bygden Ålvik, med sterk involvering av lokalbefolkningen i visualiseringen av stedsidentitet. Møbelmessen i Stockholm For sjuende år på rad deltok tredjeårsstudenter på bachelorstudiet i design med spesialisering i møbel- og romdesign/interiørarkitektur fra Avd. for design på den internasjonale møbelmessen i Stockholm. Bildene av de 11 objektene som ble vist brukes på samme måter som bildene fra masterutstillingen. Tre av studentene fra kunsthøgskolen som stilte ut på møbelmessen i Stockholm i 2009, har fått antatt produktene sine av kjente produsenter som viser dem på sine stands i år. I tillegg markerte fire av fagstaben seg på møbelmessen også denne gangen. Ambassaden inviterte til mottakelse. Substans 2010 Årets masterutstilling fikk av studentene selv navnet Designing the Social World. Tittelen og prosjektene ga uttrykk for en viktig side ved avdelingens profil slik den har utviklet seg de siste årene. Besøkende fikk se mange eksempler på god formgivning, men de fikk også se prosjekter som på ulike måter handler om å skape gode rammer og redskaper for livsutfoldelse og sosial samhandling. Totalt viste 17 studenter arbeidene sine på utstillingen. Utstilingen fant også denne gangen sted på Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum (VK) og ble godt besøkt. VK arrangerte omvisninger for et generelt publikum og for skoleklasser. I tillegg inviterte kunsthøgskolen styret og administrasjonen ved KHiB til omvisninger. Også denne gangen inviterte kunsthøgskolen sentrale politikere i Bergen, ledelsen ved universitetet og høgskolene og andre samarbeidspartnere til omvisninger ved utstillerne selv i utstillingen. Særlig vellykket var en omvisning for byråd for kultur i Bergen, Harald Viktor Hove, som fikk presentert prosjekter utviklet for byen. Utstillingen ble dokumentert, og KHiB bruker bildene i profileringssammenheng 19

på KHiBs nettsider, i årboken, studiebrosjyren, presentasjoner og annonser fram til Substans 2011. I samarbeid med Design Region Bergen arrangerte avdelingen seminaret Designing the Social World. Laura Stein, creative director hos Bruce Mau design i Canada/USA, holdt hovedinnlegget. I tillegg ble det arrangert DesignJam, som er etablert som en happening i designmiljøet i bergensområdet og samler utøvere fra hele feltet. Masterutstillingen i design og masterutstillingen i kunst er de utstillingene kunsthøgskolen legger mest energi i å profilere, både i forhold til media (inkl. pressemelding og pressevisning), på nettsidene, i nyhetsbrevet og via direkte mailinglister. Bachelorutstillingen Avdelingen produserte bachelorutstillingen i kunsthøgskolens egne lokaler. Nettkatalog ble publisert på kunsthøgskolens nettsider. Dette medførte at utstillingen var mindre tilgjengelig enn den har vært de årene den har vært vist utenfor kunsthøgskolen. Åpen dag Åpen dag er viktig for rekruttering av nye studenter, og nytt denne gangen var at arrangementet var direkte timet til søknadsfristen til bachelorstudiene. Avdelingen åpnet verkstedene og klasserommene og inviterte publikum med på gjennomganger der studentene fikk tilbakemelding fra kursansvarlig og medstudenter. Prototyper av møbler ble vist i tillegg til resultatene av fem kurs. Avdelingen hadde en representant i opptakskomite på informasjonsmøte, og dekanen deltok på møtet med rektorer og fagansvarlige ved forskolene. Design Region Bergen Avdelingen hadde, gjennom dekanen, en ledende rolle i realiseringen av DRB som organisasjon. Dekan og stab har deltatt i ulike programkomiteer. Arbeidet har fortsatt gjennom 2010, med deltagelse i styret og gjennom aktivitet i arbeidsgruppen for Konsept Design Bergen med mål å etablere prosjekter med en klarere tjenestedesignprofil. Avdelingen deltok med dekan og professor på seminar i regi av Bergen Kommune om byutvikling i anledning av Arkitektur nå? kulturdepartementets arkitekturplan. ADA Avd. for design, ved Eli-Kirstin Eide, har vært med i arbeidsgruppen for utvikling av et Design- og arkitekturhus i Bergen, foreløpig kalt ADA, i samarbeid med DRB, BAS, BAF, NIL, NID, Grafill. ADA skal bli et ressurssted for alle grupper innen arkitektur og design. Inkubator Design USF Avdelingen fulgte opp det som er etablert. Videre jobbing med å øke tilbudet. Inkubatoren ble i 2010 fylt opp etter at det en tid var flere ledige plasser. Byfriksjoner Avdelingen arrangerte et debattmøte om sykling i Bergen, med vekt på design som middel til å utvikle mer funksjonelle løsninger. NRK 3 Presentasjon av TV-vignetter utviklet i kurs på visuell kommunikasjon. 20

Colours of the Fjords Avdelingen arrangerte i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune et ukeseminar/workshop om Landskapsparker i Ulvik og Stalheim i Hardanger. Publikasjon med alle kunstprosjektene er under utvikling. Årboken Avdelingen bidrog med to artikler, begge ved avdelingens dekan: Den første med utgangspunkt i utstillingen Vær så god sitt: Levende møbeldesign. En utstilling også for kroppslige erfaringer, med refleksjon over utstilling av møbler. Den andre, Design nå? Designerens rolle i byutvikling, var en kommentar til den manglende vektlegging av designs betydning for byutvikling i Kulturdepartementets rapport Arkitektur nå? - koblet til Nina Malteruds artikkel om ByFriksjoner samme sted. Se vedlegg for oversikt over omtale på kunsthøgskolens nettsider, nyhetsbrev og medieomtale. 3.2. Planer for 2011 På hvilke måter tar avdelingen sikte på å organisere og drive formidlingsarbeid i 2011 og på hvilke måter vil avdelingen fokusere og videreutvikle samfunnsrollen i 2011. Virksomhetsmål 3.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avd. skal bidra til å utvikle strategisk og helhetlig formidling av FoU-virksomheten i relevante medier, herunder institusjonens nettsider bl.a. med sikte på å utnytte alle utadrettede prosjekter til profilering av institusjonen. Avd. skal også bidra til å opparbeide visningsrommet i Vaskerelven 8 til å bli et attraktivt sted for formidling av våre aktiviteter. I oppfølgingen av avdelingene skal det fokuseres på formidling av avdelingenes faglige virksomhet på KHiBs nettsider. Avdelingen arbeider for å etablere en langsiktig og utvidet faglig samarbeid med Kunstmuseene i Bergen/VK for Masterutstillingen Substans, og å sikre gode formidlingstiltak rundt denne utstillingen. 3.2.1. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Gjennom konkrete prosjekter og gjennom deltagelse i debatter o.l. formidle den kompetanse og de kunnskaper som er utviklet gjennom FOU-virksomheten. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Gjennom utvikling av større FOU-prosjekter innenfor avdelingens kjerneområder, få frem resultater som kan formidles med større kraft og tyngde. Petter Bergerud vil i løpet av 2011 avslutte arbeidet med en bok basert på hans FOU-prosjekt Former i tre. 21