NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER



Like dokumenter
Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Grunnleggende nevrobiologi

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?

CANNABIS Gammelt og nytt

Avhengighet og nevrobiologi

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Nevrobiologi og rusmidler

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Cannabis avhengighet i et nevrobiologisk perspek2v Jørg Mørland Fagdirektør, Helsedata og digitalisering, FHI Professor em, UiO

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Alkohol og benzodiapiner:

Predisponerende faktorer for rusbruk

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din?

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Nye rusmidler tegn og symptomer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Hva er avhengighet? Rusen sin rolle

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

The pharmacology of (meth)amphetamine

Akutte rusmiddelforgiftninger

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Nevrobiologisk forståelse av

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Slope-Intercept Formula

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF

Fakta om ulike rusmidler

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Rusforståelse. Tegn og symptomer, gjenkjenning

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

(Met)amfetamin og akutt psykiatri

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Pasienter tatt inn i behandling i 2011 for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende legemidler

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Legemiddelavhengighet hos eldre

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

UNIVERSITETET I OSLO

Emneevaluering GEOV272 V17

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

Transkript:

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER Jørg Mørland, professor, dr.med. Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt Rusomsorg og psykisk helsevern Nordlandssykehuset 050908

Rusmidler Neurobiologi ved enkeltinntak Neurobiologi ved gjentatt inntak Neurobiologi som kan knytte psykisk lidelse og rusmiddelbruk til hverandre

Rusmidler og avhengighetsskapende stoffer 1. Alkohol 2. Løsemidler (sniffestoffer)» Toluen» Trikloretan» Alifatiske hydrokarboner (bensin, lighterbensin)» Andre beslektede 3. Cannabis» Marihuana» Hasjisj 4. Beroligende medikamenter» Benzodiazepiner (Valium, Vival, Stesolid)» Meprobamat 5. Sovemidler» Benzodiazepiner (Rohypnol, Flunipam, Mogadon m.fl.)» Zopiclon (Immovane)» GHB

Rusmidler forts. 6. Opiater & beslektede stoffer (Opioider)» Heroin» Morfin» Kodein» Etylmorfin» Petidin» Metadon» Dextropropoxyfen» Buprenorfin» Ketobemidon 7. Sentralstimulerende» Amfetamin & beslektede («Ecstasy»)» Kokain» Khat» (Nikotin)» (Kaffein)

Rusmidler forts. 8. Hallusinogener (psykomimetika)» LSD» Meskalin» Psilocybin 9. Phencyclidin» PCP («englestøv») 10. Andre» Muskelrelakserende (Somadril, Trancopal m.fl.)» Antiparkinson medikamenter» Antihistminer

Rusvirkning: Summen av de virkninger som utløses via de(n) farmakologiske receptor(er) rusmidlet virker på

Acute actions of some drugs of abuse Drug Action Receptor signallling mechanism Opiates Agonist at µ-, δ- and κ-opioid receptors G i Cocaine Amphetamine Indirect agonist at dopamine receptors by inhibiting dopamine transporters Indirect agonist at dopamine receptors by stimulating dopamine release G i and G s G i and G s Ethanol Facilitates GABA A receptor function and Ligand-gated Inhibits NMDA receptor function channels Nicotine Cannabinoids Phencyclidine (PCP) Hallusinogens Inhalants Agonist at nicotine acetylcholine receptors Agonist at CB 1 and CB 2 cannabinoid receptors Antagonist at NMDA glutamate Receptors Partial agonist at 5-HT 2A serotonin receptors Unknown Ligand-gated channels G i Ligand-gated channels G q NATURE

NATURE

Glial cell GABAergic nerve terminal Glutamatergic nerve terminal GABA GABA B autoreceptor Steroids Allopregnanolone Alphaxolone Propofol Benzodiazepine Volatile anaestetics and alcohols Halothane Ethanol Lanthanum Zinc α γ/δ/ε/π P Ionotropic receptor Cl - β HCO 3 - P Steroids Allopregnanolone Alphaxolone β/θ α GABA Loreclezole Etomidate Mefenamic acid Furosemide Metabotropic receptor Picrotoxin TBPS PTZ Inhibitory steroid Pregnenolone sulfate DHEAS Allosteric modulators CGP13501 GABA B1 GABA B1 P CGP7930 α β γ G i /G o protein GABA B heteroreceptor Ca 2+ K + Adenylyl cyclase

Receptorsystemer som affiseres ved etanolkonsentrasjoner under 1 promille: VIRKNING RECEPTOR ENDOG.LIGAND antagonist NMDA-R glutamat agonist GABA A -R GABA agonist 5HT 3 -Rserotonin agonist N-Acetkol-R acetylkolin agonist OP3(µ)R endorfiner

STIMULERENDE 1. PRATSOM 2. HJERTEAKSJON/ BLODTRYKK 3. ØKT MOTORISK AKTIVITET 4. ØKT ASSOSIASJONSEVNE 5. ØKT SELVFØLELSE 6. TAR SJANSER 7. TANKEFLUKT 8. URO 9. FORVIRRING RUS 1. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. HUKOMMELSES- OG INNLÆRINGSSVIKT 4. KRITIKKLØSHET PSYKOTOMIMETISKE 1. ILLUSJONER 2. HALLUSINASJONER 3 MANGLENDE ORIENTERING FOR TID, STED OG SITUASJON DEMPENDE 1. TREG REAKSJON 2. LANGSOM TALE 3. AVSLAPPET MUSKULATUR 4. NEDSATT OPPMERKSOMHET 5. TRETTHET 6. USTØHET 7. SØVNIGHET 8. SLØVHET 9. BEVISSTLØSHET

RUS 7 STIMULERENDE 1 2 8 9 3 4 5 6 10 DEMPENDE PSYKOTOMIMETISKE 1. ALKOHOL 6. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 7. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BEROLIGENDE 8. PSYKOTOMIMETIKA MEDIKAMENTER 9. PHENCYCLIDIN 5. SOVEMIDLER 10. ANDRE

Noen rusvirkninger er felles for alle rusmidler Det er bare rusmidlene som har disse (f.eks. vil andre psykofarmaka som antidepressiva, antipsykotika m.fl. ikke gi disse rusvirkningene) Disse fellesvirkningene (basalrusen) formidles via endret aktivitet i sentrale strukturer i hjernen, der rusmidlene kan virke direkte og indirekte og der endring i dopaminformidlet signaloverføring står sentralt

Det mesolimbiske striocorticale system Av betydning for: Frontal cortex Prefrontal cortex Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning (liking) Motivasjon (wanting) Betydning Forventning (placebo) Hippocampus Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Nucleus accumbens VTA Amygdala

Natural stimulation: Food Water Social interaction Reward Euphoria Liking Sex Nursing NAc- neuron NAcneuron DA VTA DA- neuron Salience Motivation Wanting

Ved rusmiddelbruk (enkeltdose) Langtidslagring fra korttidsminnet Impulsivitet Feilkontroll Angst Glede (liking) Motivasjon/betydning (wanting)

Akutte effekter av rusmidler Opioids Cannabis Reward Euphoria Liking Opioids MOR NAc- neuron DA-R Amphetamin Ecstasy Cocaine DA Ethanol 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R GABA-R GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol

BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans

Neurotransmitter Distribution in the Central Nervous System Functions Affected Drugs That Affect It Dopamine Midbrain, Ventral tegmental area (VTA), Cerebral cortex, Hypothalamus Pleasure and reward Movement, Attention, Memory Cocaine, Methamphetamine, Amphetamine. In addition, virtually all drugs of abuse directly or indirectly augment dopamine in the reward pathway Serotonin Midbrain, VTA, Cerebral cortex, Hypothalamus Mood, Sleep, Sexual desire, Appetite MDMA (ecstasy), LSD, Cocaine Norepinephrine Midbrain, VTA, Cerebral cortex, Hypothalamus Sensory processing, Movement, Sleep, Mood, Memory, Anxiety Cocaine, Methamphetamine, Amphetamine Endogenous opioids (endorphin and enkephalin) Widely distributed in brain but regions vary in type of receptors, Spinal cord Analgesia, Sedation, Rate of bodily functions, Mood Heroin, Morphine, Prescription painkillers (Oxycodone) Acetylcholine Hippocampus, Cerebral cortex, Thalamus, Basal ganglia, Cerebellum Memory, Arousal, Attention, Mood Nicotine Endogenous cannabinoids (anandamide) Cerebral cortex, Hippocampus, Thalamus, Basal ganglia Movement, Cognition and memory Marijuana Glutamate Widely distributed in brain Neuron activity (increased rate), Learning, Cognition, Memory Ketamine, Phencyclidine, Alcohol Gamma-aminobutyric acid (GABA) Widely distributed in brain Neuron activity (slowed), Anxiety, Memory, Anesthesia Sedatives, Tranquilizers, Alcohol NIDA Notes, Carl Sherman 2007

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Common effects Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Various brain systems Analgesia Hyperthermia Autonomic nerve system effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems Reward Euphoria ( Liking ) Salience Motivation ( Wanting )

Rusopplevelsens betydning Genetiske faktorer (vet noe for alkohol) Miljø (tidligere erfaringer) Endret prefrontal funksjon Valg Impulvitet Feilkontroll, inhibitory control Tar mer enn planlagt Tar andre stoff enn planlagt Etterlater mer eller mindre positiv erindring om rusopplevelsen

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. NIDA Notes, Lori Whitten 2007

Up-regulation of wanting after repeated stimulation Salience Motivation Wanting NAcprojection neuron VTA DA- neuron Increased number of synapses and D2R

Gjentatte enkeltepisoder med rus vil etter hvert føre til en langvarig, men ikke nødvendigvis permanent tilstand

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

Gjentatt rusmiddeltilførsel kan lede til et adaptivt respons Det opptrer i de nervecellene der rusmidlene har akutt-virkninger Det er gjerne motsatt rettet akutt-virkningen (homeostatisk) Det varer lenger enn rusmiddelet er i kroppen; og foreligger derfor i en rusmiddelfri organisme

FYSISK AVHENGIGHET

Down-regulation of liking after repeated stimulation Reward Euphoria Liking

Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment

Liking Increased risk of more drug taking because of: anhedonia decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use the increased motivation for use (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress

Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Innlæring Rasjonell kontroll Feilkontroll Impulsivitet Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) SUM: Gjentatt bruk Langvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk

Gjentatt rusmiddelbruk induserer en rekke endringer i det mesolimbiske system og prefrontal cortex. Dette kan føre til økt rusmiddelbruk ved mange forskjellige mekanismer. Disse endringene er tilstrekkelige til å forklare alle diagnostiske kriterier som inngår i avhengighet etter DSM IV og ICD10. Genetiske forhold, andre faktorer kan påvirke hastigheten og graden av denne induksjonen

Risiko knyttet til gjentatt rusmiddelinntak En ikke-permanent tilstand kan bli permanent ved neuronskade redusert neuroneogenese anoksi, celletap hjerneblødning

Gjentatt inntak av opioider CNS-stimulerende Nedsatt neuroneogenese i hippocampus Konsekvenser: - Kognitiv reduksjon? - Redusert evne til å korrigere rusmiddel indusert feillæring

Reversibel Irreversibel nevronskade redusert neurogenese anoxi, celletap hjerneblødning Ødeleggelse av kontrollmekanismer, kontrollstrukturer Kognitiv reduksjon

Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Innlæring Rasjonell kontroll Feilkontroll Impulsivitet Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) SUM: Gjentatt bruk Langvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk

Prefrontal Cortex Glu Glu NAc DA VTA Long-term drug intake also reduces the prefrontal control of VTA/NAc

Prevalence of drug use in populations of patients with psychiatric disorder Patients with schizophrenia are 3 times more likely to have alcohol substance disorder than persons without mental illness 6 times more likely to have other illicit drug disorder 70-90% of schizophrenic patients are smokers

Prevalence of mental illness in patients with drug problems Approximately 50 per cent of alcohol dependent/abusers also had a psychiatric diagnosis Approximately 60 per cent of drug dependent/abusers also had a psychiatric diagnosis

Drug influence, estimated by blood drug concentrations % of admissions P Psychiatric Medical No drugs in blood 53 67 0.04 Not likely influenced 21 19 0.70 Likely, moderate or marked influence 26 14 0.03 Likely 17 9 0.11 Moderate or marked 9 5 0.22 J. Mordal et al (in press, 2008)

Drug Intake Psychiatric Disorder Acute effects of: THC (30% experience episodes with psychiatric symptoms) MDMA (high doses) Hallucinogenes (LSD, Mescalin, Psilocybin etc.) PCP Illusions and hallucinations might be present during the intoxication period. The symptoms disappear in conjunction with the disappearance of other drug effects

Drug Intake Psychiatric Disorder DA increases (for some period of time) due to drug abuse might inhibit striatal complexes sufficiently to cause cerebral hyperarousal Cerebral cortex Glutamate + Dopamine - Striatal complexes - Thalamus Subst. nigra/vta Behaviour Sense organs Schematic representation of the hypothesis that the cerebral cortex can protect itself from an overload of information and from hyperarousal. (According to A. Carlsson)

Drug Intake Psychiatric Disorder Could cerebral hyperarousal for a certain period of time give rise to more long-lasting/permanent changes compatible with long-lasting psychiatric disorder Could some people be predisposed to this effect

Forest plot showing adjusted odds ratios and 95% CI for any psychosis outcome according to ever use of cannabis in individual studies Exposure was ever use of cannabis in all studies except for the NPMS, in which the measure was ever use over the past 1 year only. *Additional data were provided by investigators in these studies.[31] and [34] Results were unaltered when the 4% of cases with simplex schizophrenia were omitted. Lancet, vol 370, 2007 Theresa HM Moore MSca, Dr Stanley Zammit PhDa, Anne Lingford-Hughes PhDa, Thomas RE Barnes DScd, Peter B Jones PhDe, Margaret Burke MScb and Glyn Lewis PhDa

Forest plot showing adjusted odds ratios and 95% CI for any psychosis outcome according to most frequent use of cannabis in individual studies *Results were not adjusted for other drug use. Lancet, vol 370, 2007 Theresa HM Moore MSca, Dr Stanley Zammit PhDa, Anne Lingford-Hughes PhDa, Thomas RE Barnes DScd, Peter B Jones PhDe, Margaret Burke MScb and Glyn Lewis PhDa

Drug Intake Psychiatric Disorder Cannabis use might interfere with dopamine regulation in the mesolimbic system DA D2R Release anandamide D1R + - CB1R Psychotic symptoms Humans: High frequency cannabis use CSF anandamid

Drug Intake Psychiatric Disorder PCP Repeated Neuro- Ketamine intake toxicity Acute symptoms Memory difficulties dementia positive psychiatric symptoms

Psychiatric Disorder Drug Intake Cannabis use as self-medication for positive schizophrenic symptoms: DA D2R Release anandamide D1R + - CB1R Psychotic symptoms THC The clinical support for the self-medication hypothesis is, however, debated.

Psychiatric Disorder Drug Intake In schizophrenia there is a dysregulation of DA levels in the prefrontal cortex. This is linked to reduced working memory and increased stimulation of VTA: _ PFC + + VTA VTA NAc Increased stimulation of VTA could act through DA release in NAc as a primer of drug intake

Hippocampal dysfuntion - a common denominator in psychiatric disorder and drug abuse GABA Glu NAc DA VTA Thalamic structures PFC HC AM ENTRHI Hippocampal control at NAc is the most important and other brain regions exert their control at NAc mainly or partly through hippocampal projections on NAc

Hippocampal dysfuntion - a common denominator in psychiatric disorder and drug abuse Neurodevelopmental hippocampal abnormalities are thought to underly schizophrenia according to this theory GABA Glu NAc DA VTA Thalamic structures HC PFC AM ENTRHI These changes would reduce Glu control of NAc and increase NAc s responses to DA The same changes would also reduce the ability to screen out irrelevant stimuli (latent inhibition), typical of schizophrenia Reward related learning may be altered by hippocampal dysfunction

Conclusions There are several neurobiological links between drug abuse and psychiatric disorder. Drug effects 1. Psychotomimetic symptoms during intoxication (cannabis, ecstasy, LSD, PCP etc.) 2. Brain hyperarousal due to increased mesolimbic inhibition from dopamine increases due to drug intake 3. Loss of anandamide control by chronic cannabis use Psychiatric disorder 1. Self medication with drugs of abuse 2. Hypofrontality leads to senzitisations similar to those found after longterm drug intake, associated with increased wanting Common background 1. Hippocampal dysfunction may underly neurological/functional changes seen in both schizophrenia and drug abuse