Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå
Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014 og på bakgrunn av drøftinger i personal og ledelse. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Utdanningsetatens strategiske kart. Det er fire gitte mål vi skal jobbe med innenfor Brukerperspektivet: Strategisk mål 1.1: Alle skal lære mer. Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Strategisk mål 1.2: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. Strategisk mål 1.3: Alle skal ha et godt lærings- arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold. Strategisk mål 1.4: Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag. Fra Kvalitetsutviklingsperspektivet har vi valgt ut følgende mål: Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Dette målet støtter opp under mål 1.1 som handler om at alle elever skal lære mer. 2
STRATEGISK PLAN 2015-2018 Årets strategiske plan er hovedsakelig konsentrert rundt ett viktig område. Vi har påbegynt en større satsing innen matematikk og regning i alle fag. Dette vil prege arbeidet i fellestid gjennom året. Vi skal gjennomføre en omfattende kompetanseheving og endre praksis til det bedre. Å satse på ett område betyr ikke at vi ikke gjør mye annet som også er viktig, men vi må prioritere og satse skikkelig når vi først ønsker å heve kvaliteten innen et område. Høsten 2015 innføres læringsplattformen Its Learning i Osloskolen. Av erfaring vil det gå med mye tid til opplæring og organisering av Its Learning. Vi ser det dermed som lite hensiktsmessig å ha flere prosjekter enn matematikksatsingen i tillegg til innføring av denne. Evaluering av arbeidet med fjorårets strategiske plan Regning står som ett av flere satsingsområder i fjorårets strategiske plan. Vi har imidlertid ikke full måloppnåelse i forhold til målene for 2014. På Bogstad skole er vi ambisiøse på elevens vegne og setter oss høye mål. Vi vil nå gå enda grundigere til verks for å nå målene vi setter oss i årets plan. Det finnes en del nyere forskning som forteller oss hvilken type opplæring som gir god og langsiktig læring innen regning og matematikk. Denne forskningen danner grunnlaget for årets tiltak. 3
Grunnleggende ferdigheter og basisfag (1.1) Matematikk og regning På Bogstad skole henter vi den teoretiske forankringen fra et større forskningsarbeid gjennomført i USA, ledet av Jermy Kilpatrick (Kilpatrick & Swafford, 2002; Kilpatrick, et al., 2001). Elevene blir matematisk kyndig når de arbeider med å utvikle alle trådene i bildet over samtidig. Da styrker de forbindlesen mellom trådene og utvikler kunnskap som er solid, varig, tilpasningsdyktig, nyttig og relevant. En kort beskrivelse av de fem trådene: 1. Forståelse 4
Forstå matematiske begreper, representasjoner, operasjoner og relasjoner. 2. Beregning Utføre prosedyrer som involverer tall, størrelser og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt. 3. Anvendelse Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer. 4. Resonnering Forklare og begrunne en løsning til et probelm, eller utvide fra noe kjent til noe som ikke er kjent. 5. Engasjement Være motivert for å lære matemtikk, se på matematikk som nyttig og verdifult, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk. En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp. (1.2) Halvparten av frafallet i videregående skole skyldes at elevene ikke mestrer matematikken. Analyser viser også at en andel av elevene som begynner på VGS ligger på 3. 4. klassenivå i faget. Vi kan finne elever i norsk skole som henger etter på 3. trinn og som aldri klarer å ta igjen det tapte slik at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i matematikk på høyere trinn. Vårt bidrag i denne sammenheng blir å ha fokus på begynneropplæringen. I tillegg vil vi jobbe systematisk med tiltak og oppfølging for å heve kompetansen til elever som kommer på eller under kritisk grense på de nasjonale kartleggingsprøvene på 1. 3. trinn. Videre anvender vi et bredt utvalg av andre kartleggingsprøver og tester for å følge elevene og sette inn tiltak ved behov på alle trinn ved skolen. 5
Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon (1.3) Opplevelsen av et godt arbeidsmiljø er viktig for god læring og utvikling. For mange av elevene våre melder i Elevundersøkelsen at de opplever å bli forstyrret i skoledagen. Vi har tidligere jobbet mye med VI-skolen som utgangspunkt for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø: Vi har på teamene og skolen utviklet felles holdninger til forventet atferd hos elevene, felles regler og felles konsekvenser av brudd på regler. Vi mener at vi i stor grad lykkes i dette arbeidet, selv om det aldri kan bli godt nok. Når vi nå ønsker at elevene skal bli mer fornøyde med eget arbeidsmiljø, tror vi at høyere motivasjon hos elevene vil gjøre at færre forstyrrer andre. Vi mener at det å satse på mer utfordrende oppgaver for de elevene som trenger det, og mer variasjon i arbeidsformene for alle, vil gi høyere motivasjon hos flere og gi mindre uro blant en del av elevene. Dette er i tråd med det mange av elevene uttrykker når vi snakker med dem. Fjorårets Elevundersøkelse viste stor grad av trivsel blant elevene; 91,8 % av elevene melder om at de trives godt eller svært godt. Det er vi fornøyd med. Likevel må vi tenke på den andelen elever som ikke opplever det slik. Det forebyggende arbeidet mot mobbing vil alltid ha høy prioritet hos oss, selv om vi ikke setter inn nye initiativ i strategisk plan. Vi mener å ha innarbeidet gode tiltak for å sikre det sosiale miljøet på skolen. De siste årene har vi innført skolemegling og trivselsprogram, ved siden av det daglige arbeidet lærerne gjør i sine klasser. Ledelsen har jevnlige møter med elevrådslederne der vi tar opp elevmiljøet og drøfter hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Vår strategi for dette kalenderåret er å foredle de tiltakene og rutinene vi allerede har innført for å sikre den enkelte elev et godt miljø i sin skolehverdag. Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og AKS samlet gir bedre læringsutbytte (1.4) Vi opplever stor tilfredshet med tilbudet vårt på Aktivitetsskolen. Vi ønsker imidlertid stadig å forbedre oss og tenker at samarbeidet mellom skole og AKS er viktig for å gi et helhetlig tilbud ved skolen. Kurstilbudet på AKS skal være variert og det skal være tilbud som retter seg inn mot skolens periode- og temaplan. Vi vil ha ekstra fokus på tilbudet for elever på 4. trinn. Tilbudet på AKS skal være så godt for denne gruppen at de blir på AKS ut 4. trinn og elevene på 3. trinn skal glede seg til de begynner i 4. trinn på AKS. 14.01.15 Brynhild Farbrot Ronny Engebråten Gry Stubberud rektor assisterende rektor undervisningsinspektør 6