Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU



Like dokumenter
NTNU O-sak 10/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RLA Arkiv: 9/14358 N O T A T

Svein Kyvik NIFU STEP

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i forskerutdanningen

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

UTDANNINGSSTRATEGI

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Norsk doktorgradsutdanning fram mot Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

UNIVERSITETET I BERGEN

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Fakultet for kunstfag

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad

Gjennomføringstiden for Ph.d.-utdanningen

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Hovedaspekter Delaspekter Rutiner Oppfølgingsansvar. Det skal foreligge rutiner for utlysning av stipendiatstillinger ved UiO

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Modell for styring av studieporteføljen

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Deltakelse i PISA 2003

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

FU-SAK 53/ INFORMASJONSSAKER

Forskningsstrategi

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Ph.d i studier av profesjonspraksis

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Arbeidsplan for NRØA: Høst Høst 2011, Vedtatt av NRØA Ajourført januar 2009

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Merethe Bremer, gruppeleder forskerutdanning, Medfak. Evaluering av opplegget for avhandlingsdelen

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Agnete Vabø 03/

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU

Rutiner for innstillingskomiteer ved ansettelser i stipendiatstillinger

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

SIU. Harstad, Gunn Mangerud, direktør

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

9. Forskning og utvikling (FoU)

Dekanens orientering fra virksomheten

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Transkript:

1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby

2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning ble etablert for å: bidra til å videreutvikle og styrke forskerutdanningen ved NTNU, og gjennom det posisjonere universitetet nasjonalt og internasjonalt innenfor forskerrekruttering og ph.d.-utdanning for å møte en situasjon med økende konkurranse om de beste forskertalentene

3 Satt i gang høsten 2008 Tre delprosjekter: - Rekruttering og kvalitet - Tverrfaglighet - Internasjonalisering Innhenting av informasjon og faktaunderlag - Spørreundersøkelse til stipendiater og veiledere på NTNU - Samtaler med ledelse på alle fakultet - Samtaler med andre universitet - Oppdrag satt ut til NIFU STEP - Flere fakultet har bidratt med undersøkelser og underlagsmateriale

4 En tiltaksorientering rapport forelå sommeren 2009 Viktigste anbefalinger: 1. Øke synliggjøring av ph.d.-utdanningen 2. Styrke kvaliteten gjennom hele ph.d.-løpet 3. Vurdere alternative modeller for organisering 4. Styrke inkludering av ph.d.-stipendiatene 5. Styrke opplæringsdel en(kurs) 6. Styrke veiledningen 7. Økt internasjonalisering 8. Diploma supplement 9. Dele og spre beste praksis internt ved NTNU

5 Mye bra; ett eksempel: Vurdering fra det utenlandske medlemmet i komitéen om nivået på doktorgradsavhandlingen (lavere, samme nivå eller bedre enn i komitémedlemmets hjemland (data fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi i 2008). 12 10 8 6 Bedre Samme Antall 4 2 0 Australia Danmark Sverige Frankrike Canada Nederland Island Finland Sveits Tanzania Tyskland UK Brasil Belgia Polen Ungarn Italia Spania USA

6 Yrkesaktive med doktorgrad fra NTNU (2977) Offentlig sektor 44% Privat sektor 56% Primærnæringene 0,1% Olje, gass, bergverksdrift 9% Undervisning 34% Helse og sosialtjenester 5% Forskning og utviklingsarbeid 19% Tjenesteyting 16% Industri 12% Offentlig administrasjon m.m. 5% Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU STEP og System for persondata, SSB

7 Oppfølging av rapporten H 2009- Utvelgelse av stipendiater og veiledere => Veiledningen => Gjennomføringen => Kursdelen => Avslutning og disputas Synliggjøre ph.d.utdanning => Stort strategisk fokus og økende lederoppmerksomhet ved NTNU. Konkrete forbedringstiltak iverksettes.

8 Utvelgelse av stipendiater/prosjekter og veiledere. Institusjonenes ansvar - Kvalitet på kandidat ved opptak (karakter, egnethet, motivasjon) - Kvalitet, kompetanse og kapasitet hos veileder (faglig kompetanse, forskningsaktivitet, internasjonal orientering) - Kvalitet på forskningsprosjektet Veiledningen - Normalordning 2 veiledere; avprivatisering - Utvikle veilederkompetanse- og kvalitet

9 Gjennomføring. Institusjonenes ansvar. - bedre årsrapportering og oppfølging - midtveisevaluering - tydeliggjøre ansvaret for å gi, motta, iverksette tiltak ved bekymringsmeldinger - økt fokus på terminering av doktorgradsløp (de få tilfellene) - inkludering medarbeidersamtaler -Synliggjøre stipendiatgruppen i arbeidsmiljøundersøkelser som grunnlag for god personalbehandling

10 Kursdelen - kvalitet og relevans - tilrettelegge for tverrfaglighet (fleksibilitet) - internasjonalisering (fleksibilitet mht godkjenning) Avslutning og disputas - gjennomføre lik praksis ved NTNU Synliggjøring markedsføring av ph.d.kompetanse

11 5 prosjekter blir nå satt i gang: 1. Bedre systemer for rapportering 2. Revisjon av ph.d. forskriften 3. Revisjon av ph.d. avtalen 4. Kvalitetssikring av ph.d.-løpet 5. Synliggjøring av NTNUs ph.d.utdanning

12 2. Revisjon av ph.d. forskriften Opplæring, veiledning, innlevering, alternative modeller organisering, internasjonalisering, styrke NTNUs ansvar, sterkere krav til adressering. 3. Revisjon av ph.d. avtalen Veilederrolle, arbeidsgiveransvar og faglig ansvar, kandidatenes rettigheter, medarbeidersamtaler, internasjonalisering, inkludering, nærings-ph.d., økonomiske forhold, reell prøvetid.

13 4. Kvalitetssikring av ph.d.-løpet fra opptak til disputas a. Normativ beskrivelse for kvalitet i ph.d. utdanning ved NTNU som bygger på beste praksis. b. Implementere kvalifikasjonsrammeverk c. Kvalitetssikring av emner 5. Synliggjøring/markedsføring av NTNUs ph.d. utdanning Planlegge og iverksette bred markedsføring til studenter og arbeidsgivere

14 Kriterier for akkreditering En god forskerutdanning må bygge på tre elementer: Sterke, robuste forskningsmiljøer Gode veiledere Gode rutiner for oppfølging og inkludering i hele dr.gradsløpet

15 NTNU mener så langt at - Kunnskapsdepartementet må spesifisere krav i forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning - at kvalitet er viktigere enn kvantitet - men at størrelse ikke er uten betydning - at bredere programmer kan være en vei å gå - men at det langt fra er entydig

16 Vi anbefaler en tydeliggjøring av forskriftens pkt 2 og kombinasjon av krav om kvantitet og kvalitet noen forslag: Kvantitet: antall vit.ans.m veil.komp; antall stip (min. ca 20 til enhver tid, ikke krav om årlig opptak); vit.publisering (poeng) Kvalitet: publisering siste 5 år; internasjonal orientering; evaluering av kvalitet; aktivitet Gjennomføringskompetanse resultater etablerte rutiner for kvalitetssikring, bl a oppfølging, inkludering og veilederskolering

17 Hovedbudskapet Krav til aktivt fagmiljø bør utdypes kvantitet og kvalitet Forskriften bør sette krav til gjennomføringsevne Institusjonene skal forventes å styrke arbeidet for økt kvalitet Doktorgradsgivende institusjoner bør styrke sitt ansvar for alle på ph.d.programmene også de som er ansatt i instituttsektoren og ved høgskolene Kvalitet koster finansiering og insentiver nødvendig RBO gir ikke stimulans til økt kvalitet

18 Forskrift er viktig men institusjonene må også gjøre sitt NTNUs strategiske satsning på forskerutdanning: Målet er å ha dyktige og tilfredse stipendiater som lykkes i forhold til de mål de har satt seg!