Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008
Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi, jus og medisin Annen generasjon de ambivalente: ingeniør, odontologi, veterinær, agronom Tredje generasjon akademisering under tvil: velferdsstatens yrker, siviløkonom- og teknikerutdanningene
Lov om universiteter og høyskoler (2005) Også 3. generasjons profesjonsutdanninger skal være forskningsbasert Både universiteter og høyskoler kan ha ansvar for grunnforskningen
Den firfoldige utfordringen Den selvfølgelig faglige Den relasjonelle til primærbrukeren Den relasjonelle til brukerens relaterte Den systemiske skolen, sykehuset mm
Et nytt samfunn en kompleks yrkesrolle Mindre homogent læreren mellom advokater, børsmeglere og etniske minoriteter Brukerne/deres familie har ofte høyere utdanning enn profesjonsutøveren Tradisjon og disiplin viker for refleksivitet og forhandlingskultur Rasjonalisering av institusjonene skaper stress
Derfor Fag og kunnskap viktig, men samtidig bare en av en rekke forutsetninger for mestring Relasjons- og forhandlingsevne får større betydning Læring og personlig utvikling hos den profesjonelle blir sentralt Det må satses på alle tre områdene samtidig
Mjøs-reformen fører til et nytt institusjonslandskap
Arbeidsdelingen mellom u- og h- brytes ned 8 nye høgskoler har universitetsambisjoner I 2020: 12 universiteter og flere på vei? I 2020: Halvparten av studentene i de korte profesjonsutdanninger er universitetsstudenter Forskjellene mellom universitetene og høyskolene blir mindre og mindre Større forskjeller universitetene imellom Større forskjeller høyskolene imellom
Dagens system fragmenterer forskerutdanningen 18 institusjoner har rett til å tildele doktorgrad og det blir stadig flere 16 dr.gradsutdanninger i høyskolene siden 2000 ønsker om 20-25 til Små miljøer og få uteksaminerte fra nye dr.gradsutdanninger = lavere kvalitet
Konkurransen skaper små mastermiljøer Fra 2003: 60 nye masterstudier i høyskolene I 2004: Bare fire av de 21 masterstudiene som var etablert to år før, uteksaminerte mer enn 10 kandidater I gjennomsnitt 7 uteksaminerte samme år
Rekrutteringsproblemer Synkende ungdomskull etter 2015 Pensjoneringsbølgen Urbaniseringen og studentenes preferanser svekker høyskolene i distriktene Mangel på lærere, sykepleiere, ingeniører?
Prosent Prosentvis vekst i antall 20-24 åringer 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 Vekst 2005-2015 Vekst 2015-2025 -15,0 Figuren er basert på midlere verdier på forutsetninger: Den mest sannsynlig utviklingen. Oslo/Akershus Østlandet for øvrig Sør- og Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Hva gjør det? Mange små og svake konkurrerende vitenskapelige miljøer på doktor- og masternivå For sen og utilstrekkelig kompetanseutvikling i profesjonsutdanningene Små miljøer med mange unntak mindre produktive og utviklingsdyktige? Omstillingspress i de mindre institusjonene
Allmennlærerutdanninga Tilbys ved 20 institusjoner Mange små fagmiljøer med lav FOUkompetanse og virksomhet For svakt læringstrykk? Studentenes forventninger innfris i mindre grad enn i andre profesjonsutdanninger Stort studentfrafall lite kunnskap om hvorfor Hva skjer hvis/når mastergraden kommer?
Utdanning viktig rekruttering enda viktigere? Lærerens status i samfunnet må styrkes Læringstrykket i de fire årene økes Utdanninga bør bli femårig på lengre sikt FOU-kompetansen i personalet må styrkes og rettet inn mot praksis, yrkesroller, yrkesfelt Lærerutdanningsmiljøene i høyskolene og universitetene bør samles?
Utvalget foreslår Et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene på 50 100 mill. kroner i 5 år
Situasjonen i høyere utdanning: Vi har fått et nytt universitetsbegrep Utviklingen fører til stadig mer heterogene institusjoner og flere små forskningsmiljøer Sterkere omstillingspress Institusjonene skjermer sin autonomi og er lite opptatt av det nasjonale systemet Den fins ingen nasjonal strategi på politisk nivå Politikerne er opptatt av barnehager og grunnskole, men ikke av høyere utdanning
Mer samarbeid og styring, mindre institusjonell konkurranse Et styringsnivå mellom Hernes (nasjonal plan) og Mjøs (fragmentering og konkurranse) Større institusjoner med ansvar for en samlet plan for arbeidsdeling, prioritering, forskerutdanning og mastergrader Nasjonal innflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene Struktur, akkreditering, finansiering og ledelse skal bygge opp under dette
Utvalgets forslag En prosess- og differensieringsmodell Institusjonene foreslår selv hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med 38 institusjoner reduseres til 8-10 en del små studiesteder foreslås vurdert nedlagt Regjeringen og Stortinget fastsetter den endelige institusjonsstrukturen De nye institusjonene utvikler sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet
Samarbeid om mastergrader og et nasjonalt grep for å styrke dr.gradsutdanningen Arbeidsdeling og samarbeid om mastergrader i nye større institusjoner All forskerutdanning skal skje gjennom forskerskoler eller liknende opplegg Nye doktorgradsutdanninger i høyskolene bør baseres på tverrinstitusjonelt samarbeid
En reform som bygger på Mer samarbeid mellom institusjonene, mindre konkurranse Mer plan, mindre marked Mer politisk styring, mindre økonomiske insentiver Mer konsentrasjon av faglige ressurser, mindre fragmentering