Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag, ønske om å forebygge Mange slutter videregående skole, sammenhengen mellom drop out og psykiske vansker er godt dokumentert: Angstrelaterte problem (OR: 8.15), Depresjonsrelaterte problem (OR: 12.22), Atferdsproblem (OR: 19.92), Rusproblem (OR: 26.10)
Bakgrunn for prosjektet BUP Økende henvisninger, lengre ventelister Mange har gått svært lenge før de henvises (kronifisering) Lite samarbeid med andre hjelpetjenester Behov for å endre eksisterende praksis Både for hjelpetjenestene Men ikke minst for barna
Tilstanden for barn og unges psykiske helse Mange sliter 75 % av alle psykiske lidelser ved fylte 26 debuterte før fylte 18 (Kim-Cohen et al 2003) Mange tilfredsstiller kravene til kravene til en psykiatrisk lidelse), men bare vel 1 av 3 går i behandling (Merikangas et al., 2010; 2011).
Hvorfor er det slik? Vi er for dårlig til å se psykiske vansker i debutfasen? Han vokser det av seg. Han sliter, men jeg vet ikke hva som er rett å gjøre Henvisningssystemet blir for tilfeldig? Hvem søker fastlegen og hva ser han/hun.. Behandlingskompetansen sitter for langt fra ungene og ungdommene?
Utvidet skolehelsetjeneste hva er det? Samhandlingsprosjekt: BUP Helse Nord-Trøndelag HF Nord-Trøndelag fylkeskommune Vertskommuner til de videregående skolene Todelt: Lavterskel tilbud videregående skoler, skal være på alle i løpet av 2014. Opplæringsprogram for lærere i videregående skole i Nord- Trøndelag
Lavterskel Ansatte fra BUP jobber på videregående skoler. Arbeidsoppgaver: Veiledning av lærere og hjelpepersonell på skolen, Vurderingssamtaler med elever, Kortvarige intervensjoner (max 5), Viderehenvisning & Undervisning/ informasjonsarbeid.
Lavterskel: Målsetting Tidligere hjelp til elevene Sett og kjent igjen før Bedre tilpasning Tilbud med en gang Hjelp basert på faglige vurderinger Intervensjoner Viderehenvisning Tilpasning Hjelpe skolene bli bedre for sine elever Fagfolk med kompetanse skal jobbe nærmere ungene
Hvordan jobbes det? Ungdommen i fokus De definerer hva som er problemet Hva de vil ha hjelp med Vi lager en problemliste og prioriterer Denne bestemmer fokus: Hjelp til bedre tilpasning, hjelp til videre henvisning, psykoedukasjon, samtaler og eksponering, veiledning til foreldre/ lærere.
Hvordan jobbes det? Vi har kort tid, max 5 ganger. Det vi kan bidra med er å: Utfordre tanker og fastlåste oppfatninger Problemløse Aktivisere Hjelpe å planlegge/ sette i gang nye løsninger Hjelp til å få videre hjelp Her er kognitiv terapi godt egnet
Hvordan jobbes det? Kognitivt arbeid: Psykologisk førstehjelp Basert på problemlisten Lager en miniformulering Hva er problemet Hvilke følelser skaper det Hva er det verste som kan skje? Andre mer realistiske/ optimistiske tanker? Leter etter og vurderer løsninger Hvem kan hjelpe meg?
Erfaringer Mange oppsøker tjenesten Den er effektiv 4-5 samtaler pr dag i tillegg til møter med skole personale hver morgen Relativt lite drop out (Ca 75% møter til samtale). De som gjør strever med reelle problemer Like «dårlige» som på BUP Bekrefter funn fra forskningen og sier noe om at ungdom går for lenge
Rapporterte oppstartsproblem Oppstartsproblem Prosent Depresjon 29 Omsorgsproblematikk 16.1 Sosial Angst 16.1 Rus 13 Tilpasningsproblemer 9.7 Selvskading 6.5 Spiseforstyrrelse 3.2 Traumer 3.2 Asberger 3.2
Erfaringer Vi får til effektive tiltak relativt raskt Særlig ift ungdom med angst og fravær som følge av det Ungdom som vi vet er i stor risiko for frafall og uføretrygd Effektive tiltak ift andre grupper også, men her er det mer langsiktige tiltak, samt råd og veiledning vi driver med. Liason tjeneste inn til spesialisthelsetjenesten Vi reduserer vondt i magen hos ansatte i skolene. Mange ser Vet ikke hva som er rett å gjøre Gjør lite, det virker ikke Vi hjelper dem å gjøre, men det gjør vondt Da er det godt å ha noen i ryggen
Erfaringer Fokus på løsninger og funksjon, mestring og muligheter virker positivt på ungdommene. Tilbakemeldinger vi har fått : 1. Nyttig å ha noen her på skolen som hjelper meg å rydde 2. Dette har hjulpet meg finne gleden igjen 3. Har lært meg å akseptere meg selv på en annen måte 4. Jævlig godt å slippe og reise til Levanger
Ungdom hvor samtale og tiltak ikke er nok. Strukturproblemungdommen. Manglende døgnrytme. Manglende egenomsorg Rot og rus. Kostholdsrot. Her er poliklinisk samtalebehandling ikke nok, samtidig er kanskje innleggelse dårlig egnet. Hvilket tilbud har samfunnet til disse ungdommene? Ikke lært noe om hvordan liv må leves hjemmefra. Ensomme barn som må klare seg selv.
Veien framover/ Tanker. Er dette en fruktbar måte for BUP å jobbe på? Vi har lange ventelister, skal vi bruke kreftene utenom huset? Tror det, men da må vi få på plass en annen holdning i alle ledd. Det er vår ungdom og vårt ansvar. Alle må bidra for god helse og livskvalitet hos ungdommen, da blir det også god læring. Her trenger vi hjelp.. Hva gjør vi med de som trenger mer enn samtaler, men som ikke skal legges inn? Det er et stort behov for en tjeneste hvor terapeuter har anledning til å gå veien sammen med ungdommene, være modeller, forbilder og treningspartnere.
Takk for meg!