ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300
ETABLERERBANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl Fellesskap, aktiv deltagelse og økt kunnskap Etablererbanken er en svært uvanlig bank. Det finnes ingen kunder der, bare medlemmer. Målet er at medlemmene i Etablererbanken skal delta aktivt i beslutningene, ha ønske om å øke kunnskapene sine og føle forpliktelser overfor de andre medlemmene. Fellesskapsansvar og utvikling av sjølstendighet er viktige prinsipper. I Etablererbanken har medlemmene sjøl styringa. De avgjør hvordan banken skal fungere, og bestemmer hvor mye penger som lånes ut og hvem som får lån. Etablererne trenger altså ikke å jobbe seg vei gjennom byråkratiet for å komme i gang med ideene sine, slik mange opplever at andre offentlige støtteordninger fungerer. Istedenfor å slite aleine får etablereren delta i et fellesskap, hvor hun kan høste av andres erfaringer. Medlemmene tar opp problemer de støter på underveis, diskuterer dem og prøver å finne fram til løsninger i lag.
Hvorfor en etablererbank? Offentlige støtteordninger for etablerere brukes i mindre grad av kvinner enn av menn. I år 2000 gikk 18 % av samlet støtte til enkeltbedrifter til kvinner. I perioden 1995 2000 lå andelen på mellom 15 % og 28 %. Lignende tall finner vi hvis vi ser på andre offentlige støtteordninger. Samtidig vet vi at kvinner også tar opp private lån i mindre grad enn menn. Dette kan ha mange årsaker, men en viktig grunn er at reglene for å få lån og tilskudd ofte ikke er tilpassa kvinner. F.eks. er det mange kvinner som ikke oppfyller kravet om egenkapital, eller de mangler fast eiendom som sikkerhet. Ofte vil kvinner satse på bedriftsideer som en tradisjonelt ikke har sett på som næring, eller det kvinner vil satse på blir sett på som for smått. Etablererbanken er tilpassa kvinner Etablererbanken har ikke slike begrensinger, og vil derfor passe bedre for en del kvinnelige etablerere. Etablererbanken skal også gi den enkelte etablerer et faglig og sosialt fellesskap. Mange hevder at dette er spesielt viktig for kvinner, fordi de i større grad møter usynlige vegger og motarbeiding i forsøket på å starte egen virksomhet. Sjøl om Etablererbanken i hovedsak skal være et tilbud til kvinner, vil det også være mulig for menn å delta. Kvinnene skal likevel være i flertall. Etablererbanken er et tillegg til andre låne- og tilskuddordninger, og ikke i stedet for disse.
Medlemskap Etablererbanken er i første rekke et tilbud til småetablerere. Du må ha mer eller mindre en klar plan om å skape egen inntektsgivende arbeidsplass, eller være i en etableringsfase. Virksomheta kan godt være i kombinasjon med annet arbeid, og trenger ikke å være så stor. Etablererbanken har rom både for de som ønsker å starte en deltidsarbeidsplass og for de som vil starte større virksomheter. Banken passer spesielt bra for de som vil bygge opp virksomheta si steg for steg. Fem medlemmer Etablererbanken i Tana består av to bankgrupper. Hver bankgruppe skal fortrinnsvis bestå av fem medlemmer. Etablererbanken avgjør sjøl hvem som skal bli medlemmer, men det skal være minimum tre medlemmer i hver bankgruppe. Medlemsmassen kan være variert. Det vil si at medlemmene kan ha ønske å etablere forskjellige type virksomhet og være på forskjellig nivå i etableringsfasen. Noen har kanskje bare vage ideer om hva de skal gjøre, mens andre kan allerede være godt i gang.
Nettverk Et mål med etablererbanken er at det skal danne seg et nettverk rundt Etablererbanken. Det kan bestå av tidligere medlemmer og av etablerere som ikke har vært med i banken. De som er med i nettverket vil kunne delta på en del av kursene og samlingene som Etablererbankens medlemmer tar initiativ til. Det kan dreie seg om kurs i regnskapsføring, egenutvikling, møteledelse eller lignende. Dermed kan også disse få økt kunnskapene sine og få bedre kontakt med andre etablerere. Tana kommune har bevilget støtte til fellestiltak mellom bankgruppene og har som en prioritert innsatsområde å stimulere til samarbeid fremfor å gi direkte støtte til enkelt bedrifter. Tillit og samarbeid Medlemmene i Etablererbanken møtes jevnlig. Medlemsmøtene holdes ofte slik at medlemmene skal få tillit til hverandre og for at de skal kunne samarbeide godt. På møtene får medlemmene blant annet høre om hverandres prosjekter og de vurderer eventuelle lånesøknader. Medlemmene driver Etablererbanken mest mulig sjølstendig. De vil likevel få hjelp når det er nødvendig. Etablererbanken er underlagt Tana kommune. Kommunen skal dermed sørge for oppfølging og veiledning både når det gjelder drift av banken og av medlemmenes egne prosjekter.
Låneordninga i Etablererbanken Hver bankgruppe har fått et engangstilskudd på kr. 200.000. Dette tilskuddet utgjør Etablererbankens fond, som medlemmene kan låne fra. Ingen byråkrater Det er ingen byråkrater som avgjør hva medlemmet får lån til og hvor mye den enkelte får i lån. Dette avgjør medlemmene sjøl i fellesskap. Den eneste forutsetninga er at lånesummen ikke er større en 50.000 kroner, og at medlemmene ikke tar opp lån andre steder så lenge de har lån i Etablererbanken. Det er likevel fullt mulig å få tilskudd fra offentlige næringsfond. Enstemmighet Medlemmene vurderer nøye om lånesøkeren har et godt nok prosjekt til å få lån, hvor stort lån medlemmet trenger, og hvor mye hun vil klare å betale tilbake. De må også se på hvor stort lånebehov de andre medlemmene i banken har. Alle medlemmene må være enige om avgjørelsen.
Rimelige lån, men kort betalingstid Renta i Etablererbanken er lav. De to første årene er den på 4 %, deretter er den på 7 %. Tilbakebetalingstida er derimot kort. Lånet må betales tilbake innen tre år. Dermed må lånetakeren komme fort i gang med virksomheta si, slik at hun får penger til å betale gjelda. Lånetakeren kan vente med å begynne tilbakebetalinga til hun begynner å tjene penger, men hun må uansett betale minimum 10 % av lånet det første året, 25 % det andre og 65 % det siste året. Moralsk forpliktelse Etablererbanken tar ikke pant. Konsekvensen av at lån ikke betales tilbake, er at det blir mindre penger igjen til de andre medlemmene. Sjøl om det kun er en moralsk forpliktelse til å betale tilbake lånet, har det vist seg at medlemmer av andre etablererbanker nesten alltid betaler tilbake det de skylder. De ønsker ikke å gjøre det vanskelig for de andre medlemmene å ta opp lån. Den enkelte lånetaker prøver heller å betale lånet fortest mulig tilbake. Ved tilbakebetalingsproblemer skal alternativer for innfrielse av lånet vurderes i samarbeid med Tana kommune. Oppstår det betydelige avvik i betalingsplanen kan et medlem bli ekskludert.
Fra Bangladesh til Tana Opprinnelig kommer ideen til denne typen bankvirksomhet fra Bangladesh. Der blir banken kalt Grameen bank. Etter hvert har lignende banker spredt seg over store deler av verden, og det er nå flere millioner medlemmer. Nesten full tilbakebetaling Erfaringene er gode, blant annet viser det seg at 98 % av lånene betales tilbake til rett tid! 91 % av alle medlemmene er kvinner, så det skulle jo tyde på at denne måten å tenke bank på er tilpassa kvinners virkelighet og behov. Varierte næringer I Lofoten starta de opp med kvinnebanker i 1992. I Tana ble det igangsatt etablering av til sammen to etablererbankgrupper i 1995 og 1996. I dag er det en rekke kvinnerbanker rundt om i landet. I Tana har et 10 talls etablerere vært innom etablererbanken. De har gått i gang innenfor næringer som reindriftsturisme, duodji, foto & souvenier, forskjellige typer kroppspleie, hytteuleie med mer. De fleste gjør dette i kombinasjon med annet arbeid. Interessert i å vite mer? Ta kontakt med utviklingsavdelingen Tana kommune, tlf. 7892 5300