Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015
Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
Kartleggingsmetoder u Ernæringsscreening Ø Mange ulike skjemaer (NRS2002, MUST, MNA, SGA) u ESAS SGA: brukes til kreftpasienter Vekt, høyde, endring i matlyst og aktivitet Ø Edmonton Symptoms Assessment System
SGA skjema
ESAS u Edmonton Symptoms Assessment System (Regional Palliative Care Program, Capital Health, Edmonton, Alberta, 2006) u Selvrapporteringsskjema som inkluderer de vanligste symptomene til palliative pasienter u Gir oversikt over plagene til pasientene u Godt utgangspunkt for kommunikasjon u Evaluering av behandlingstiltak
ESAS
Smaksendringer Smerter Forstoppelse Fatigue Diaré Dårlig søvn Munntørrhet Kvalme Den palliative pasienten Mangel på matlyst Ensom Intoleranser Mataversjon Vanskelig hverdag Mas fra pårørende
Underernæring u Forekomst av underernæring hos pasienter ila kreftbehandling: 30-90% u Svekket immunforsvar, predisponert for infeksjon og lungebetennelse u Økt risiko for frakturer og trykksår u Forlenger sykehusopphold u Redusert livskvalitet u Tåler behandling dårligere u Økte bivirkninger
Kartlegge pasienten u SGA screening og ESAS score u HVA ER MÅLET MED ERNÆRINGSBEHANDLING? u Hvilke utfordringer har pasienten med tanke på matinntak? u Kaloriberegning u Måltidsrytme u Bruker han/hun næringsdrikker? u Trenger pasienten alternativ ernæring?
Hvordan ernæringsbehandle? u Godt samarbeid med andre faggrupper u Forebygge/begrense underernæring så langt det er mulig Ø Kommer an på pasientens sykdomstilstand Ø Vanskelig å gå opp i vekt, mer fokus på å bremse vekttap, evt. stoppe det u Bør pårørende inkluderes?
Ernæringstrappen Normal kost Tilpasset kost Beriket kost Mellommåltider Næringsdrikker Sonde- Ernæring Intravenøs Ernæring
Hvem er den palliative pasienten? u Hvor i sykdomsforløpet er pasienten u Hjemmeboende, oppegående, sengeliggende, innlagt på institusjon, kort forventet levetid, lengre forventet levetid..
Den oppegående pasienten u Opprettholde god ernæringsstatus lengst mulig u Bremse vekttap, stabilisere vekt u Ta hensyn til diett? u Kostholdet skal være næringsrikt u Mellommåltider u Tilstrebe god matlyst u Pårørende
Forslag til dagsplan MELLOM- MÅLTID LUNSJ MELLOM- MÅLTID FROKOST/ KVELDS MIDDAG
Næringsdrikker u Anbefales ofte som tilskudd eller måltidserstatter u Kan være mer effektivt enn mat u MANGE forskjellige varianter u Kreftpasienter får dette på blå resept
Enteral- og parenteral ernæring u Nasogastrisk sonde eller perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) u Parenteral ernæring i perifert venekateter eller sentralt venekateter u Få det som eneste ernæring eller som tilleggsernæring u Passasjehinder i mage/tarm pga svulst eller annet u Tilpasses individuelt
Den sengeliggende pasienten u Pasienten ikke gjør seg lengre nytte av maten u Livskvalitet for pasient og pårørende u Små tilpassede måltider u Ivareta måltidsfellesskap u Godt munnstell u Kreative løsninger på måltider
Små, tilpassede måltider u Små porsjoner etter pasientens ønske u Kjente smaker og lukter u Friske, naturlige smaker u Når pasienten ønsker det
Godt munnstell u Munntørrhet, munnsårhet, svelgeproblemer og endret smakssans vanlig u Ikke belegg for at hydrering bedrer munntørrhet hos terminale u Godt munnstell vist å bedre munntørrhet u Personalet må ha kunnskap om aktuelle produkter (Salver, skyllemidler, svamper, geler, oljer osv.) u God erfaring med urteteer Salvie, kamille
Kasus: Kvinne 71 år u Ca. pulm med met., sopp i svelget u Sondeernæring ikke aktuelt pga sopp u Hovedutfordring: Minimalt med matlyst og sopp u Alternativ for avlastning av svelg og kaloriinntak: oppstart av parenteral ernæring
Kasus: Kvinne 76 år u Leukemi u Vekt ca. 42 kg u Ønsker opplegg for å gå opp i vekt u OK matlyst u Tilknyttet lindrende dagbehandling u Kostplan med mellommåltider, berikning, Calogen og næringsdrikker laget for henne
Kasus: Kvinne 72 år u Innlagt på døgn u Preterminal u Ønsker ikke mat u Nevø sier pasienten ønsker seg: pisket krem, vaniljesaus, potetgull og solo u I den fasen nå: gi pasienten det hun vil ha, glede rundt det hun vil spise, pårørende lagde en god stemning
Kasus: Kvinne 82 år u Ca. colon, met u Sengeliggende, svært dårlig u Kommer fra sykehus hvor de har startet opp med sondeernæring u Veldig kort forventet levetid u Fikk bare 400 kcal fra sondeernæring per dag, samtale med pårørende om å avslutte sondeernæring, gjorde henne ikke noe godt
Kasus: Mann 68 år u Ca. pulm, met u Vekttap, men ikke undervektig u Ingenting smaker, har smaksendringer u Prøvde ut næringsdrikker u La opp en kostplan for dårlige dager og en for gode dager. Opptil 4 næringsdrikker per dag (tot: ca. 1400 kcal) pluss noe mat. Til slutt, var lei næringsdrikker og mat smakte godt
Oppsummering u SGA ernæringsscreening og ESAS symptom registrering med på å kartlegge pasientens behov u Forebygge underernæring så langt det er mulig og oppnåelig u Følger ikke alltid ernæringstrappen u Den palliative pasienten: forskjellige behov, men god livskvalitet viktig! Ø Oppegående Opprettholde god ernæringsstatus lengst mulig Behandle symptomer som kan redusere matinntak Næringstett kost Ø Sengeliggende Livskvalitet Munnstell Kan velge alternativ ernæring u Samarbeid på tvers av faggrupper u Kommunikasjon med pårørende viktig