Lesing og læringsstrategier



Like dokumenter
Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Lærere må lære elever å lære

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

For lærere på 1. til 7. trinn

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Leseopplæring hos ungdom og voksne andrespråksbrukere Ellen Heber

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Leseplan for Hundvåg skole

Mal for vurderingsbidrag

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

SNO HVA ER LUREST Å JOBBE MED? HVORDAN JOBBE?

Kartleggingsprøve i lesing Vg1

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

7 Metakognisjon At vide

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

Læringsstrategier. alle fag

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdghet

Oppgaver knyttet til filmen

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

Hva kjennetegner den gode leser?

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Lesestrategier Å lese fagtekster på ungdomstrinnet

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

Hvorfor satse på lesing?

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars

Å bruke enkle strategier for leseforståelse

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

«Forstår du det du leser?»

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram

LESING OG SKRIVING I YF

Målretta lesing Selektiv lesing

Arbeidsplan 6. klasse

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Lese-og skrivestrategier

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Å holde en læresamtale

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Jeg klarte å lese en hel bok!

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

Når lesevansker blir fagvansker Tiltak som kan bedre leseforståelsen og kunnskapstilegnelsen hos lesesvake elever

Hva er læringsstrategier?

Klok av bok nett med vett

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

SOL systematisk observasjon av lesing

ARBEIDSHEFTE OM BUDDHISME

Transkript:

Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige

Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole Bakgrunnskunnskap / førforståelse Spiller på elevenes sjangerkunnskap Gir mye av innholdet (men ikke alt) Ordforråd Aktiviserer elevene De stiller spørsmål Rollekort

Rollekort til utskrift på nettsidene: Roller: Opplyser Kobler Ordkunstner Avsnittsguide Regissør

Lesing Lesing = Avkoding x forståelse Viktige faktorer i forståelsen: Bakgrunnskunnskap inklusiv ordforråd Motivasjon Strategier

Bakgrunnskunnskap Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse Styrker evnen til å gjøre inferenser og trekke slutninger. Viktig for Hva en forstår Hvordan en organiserer kunnskapen Hva en husker (Samuelstuen og Bråten, 2005)

Fra lærebok i diettlære kokk Vg2 Overfølsomhet for laktose kan være forbigående (akutt) eller vedvarende (kronisk). En forbigående laktoseintoleranse kommer gjerne i forbindelser med betennelser i mage- og tarmkanalen. I startfasen i behandlingen av cøliaki (se kapitlet om glutenfri kost side 144) kan det være behov for laktoseredusert kost. Melkeintoleranse forekommer ganske hyppig ved ulcerøs kolitt, og mangel på laktase forekommer oftere hos disse pasientene enn i befolkningen ellers.

Fra barn til ungdom typiske trekk (PISA+) Barneskole: Leselyst Ungdomsskole: Nytte Ikke lett/ vanskelig men kjedelig /interessant Ungdom leser når de forstår at lesingen har en hensikt og hvorfor det er viktig for dem å forstå en tekst. Myte at gutter ikke leser! Ofte mer nytteorientert enn jenter Kilde: Gutter og lesing,

Motivasjon varierer med kompetanse Individuell interesse Situasjonsinteresse Nybegynnar Litt kompetent Middels kompetent Godt kompetent Ekspert Patricia Alexander, 2006

Boksok.no

Strategier Før under etter lesing

Førlesingsfasen Målretting: Presisere intensjonen med lesingen Hva skal eleven ha lært etter å ha lest teksten? Hvordan skal elevene vurderes? Førforståelse: Aktivisere bakgrunnskunnskapene VØL (vet ønsker å lære har lært) Par- samtaler (Jeg tror, jeg vet ) Tankekart Forberede eller gi nødvendige bakgrunnskunnskaper

Førlesing 2 Inn mot teksten kan være Gjennomgå viktige ord Sette teksten inn i en sammenheng Skaffe seg oversikt over teksten (BISON) Gjennomgå tekststrukturen Foregripe hva som vil skje i teksten Hva med å gjennomføre god førlesing med tema elevene deres skal ha i klassen litt senere?

Under lesing Se Fagbok i bruk Arbeide med meningsinnholdet under lesingen og strukturere stoffet Nøkkelord Tankekart Ensetningssammendrag Overvåke ordforståelse Finne ut hva ord betyr Lage spørsmål til teksten selv (Startord) Gule lapper Forfatterens håndverk Rollekort

Tokolonnenotat Ord humanitær katastrofe bærekraftig utvikling Forklaring en stor ulykke/hendelse hvor mange mennesker lider en utvikling som tilfredsstiller menneskenes behov i dag og i framtida grunnleggende behov bærekraftig forbruk økologisk fotavtrykk

Etter lesing: For dyp forståelse: Gjøre noe krevende med teksten og bruke det en har lest Som: Å skrive sammendrag Å sammenfatte stoffet i en matrise Å finne eksempler Å utvide kunnskapen, reflektere rundt, finne mer, presentere for andre

Trekolonnenotat Ord Forklaring Eksempel humanitær katastrofe bærekraftig utvikling en stor ulykke/hendelse hvor mange mennesker lider en utvikling som tilfredsstiller menneskenes behov i dag og i framtida Haiti jordskjelv sykdommer grunnleggende behov bærekraftig forbruk økologisk fotavtrykk mat, klær, hus, helse, utdanning, samvær

Akkurat der Tenk og let Forfatteren og jeg/ tenk og let

Samtale Innhente informasjon fleksjon Samarbeid Muntlig / skriftlig

Tid til lesing Motivasjon Passe vanskelig tekst Rikt utvalg tekst Nytte? Leseforståelse Lesemengde Vokabular Lære nye ord Rikt muntlig språk Kunnskap om ord Bakgrunnskunnskap Forståelsessstrategier Bakgrunnskunnskap Avkoding Støtte i kontekst: Bilder, overskrifter Snakke om, skrive

Referanser Alexander, P. 2006. The path to competence: A lifespan developmental perspective on reading. National Reading Conference, http://www.nrconline.org/publications/thepathtocompetence.doc Hoel, T, 2008. Gutter og lesing. Stavanger: / Utdanningsdirektoratet. http://lesesenteret.uis.no/ Samuelstuen, M.S. & Bråten, I. (2005) Decoding, knowledge and strategies in comprehension of expository text. Scandinavian Journal of Psychology, 46, 107-117