Vold og overgrep mot barn tverrfaglig konferanse Harstad 7.mars Are Evang Psykologspesialist Statens Barnehus Tromsø
Hva er vold? Definisjon En hver handling som gjennom å true, skremme, skade eller krenke tvinger en til å gjøre noe en ikke vil, eller hindrer en i å gjøre noe en vil Fysisk Psykisk Materiell Seksuell Strukturell Latent Sonkin, Martin, Walker, 1985; Isdal, 2000
Haaland og Claussen, 2005 30 % kvinner voldsutsatt en gang i livet 8-10 % kvinner utsatt for vold siste år Mossige og Stefansen, 2007 25 % barn utsatt for fysisk krenkelse 10 % barn vitne (sett eller hørt) vold minst 1 gang 8 % barn utsatt for vold fra en av foreldrene 4 % Nye tilfeller av vold siste år 2% vitne til eller utsatt for gjentagende grov vold Omsatt til Nord-Norge tall 60 750 16 200 20 250 11 250 4 500 3 600 1 800 900 4
Episodisk vold og systematisk vold Vanskelig skille Episodisk vold og patriakalsk terrorisme Familievoldsparagrafen i straffeloven
Barn er mer enn vitner Direkte tilstede (øyenvitner) Tilskuer Griper inn mellom mor og far Blir involvert av mor eller far Henter hjelp blir involvert av andre Beskytter søsken Tilstede gjennom å høre volden Aggressive ord skrikene gråt/redsel fantasiene angsten uttryggheten avmakten Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden De fysiske, psykiske og materielle skadene Foreldres omsorgsevne Familiekultur en oppvekst i uttrygghet 7
En ulykke kommer sjelden alene Barnemishandling Seksuelle overgrep Omsorgssvikt Vold i nære relasjoner
Seksuelle overgrep i historisk perspektiv Til alle tider, og ikke alltid ulovlig Danmark i 1866, unge jenter ble dømt til døden for omgang med sin far. 1955 Weinberg: slo fast at incest forekommer i ett tilfelle blant en million. 1980 tallet ble seksuell barnemishandling satt på dagsorden i Norge. (Finkelhor /Hildebrand) Bjugn-saken og Baneheia-saken på -90 tallet. Alvdalsaken, Lommemansaken, Fjordlandsaken, Lyngen-saken
Hva er seksuelle overgrep Enhver seksuell eller seksualisert handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen form for krenkelse.
Typer overgrep Hands on og hands off Voldtekt Overgrep mot barn Incest Annen utuktig atferd (blotting, o.l) Overgrep på internett og sosiale medier 11
Rettsvesenets definisjon av seksuelt overgrep Straffeloven skiller mellom tre kategorier av overgrep med ulik strafferamme i forhold til alvorlighetsgraden: Seksuell/utuktig atferd Seksuell/utuktig handling Seksuell /utuktig omgang
Nova-undersøkelsen om seksualitet blant ungdom 22 % av jentene og 8 % av guttene oppga å ha blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep. 15 % av jentene og 7 % av guttene oppga å ha blitt utsatt for mer alvorlige krenkelser. 9% av jentene rapporterte om erfaringer med voldtekt eller voldtektsforsøk. (1 % av guttene)
Seksualisert atferd Atferd som avviker fra aldersadekvat seksuell utforskning Hyppighet Gjensidighet Type seksuell aktivitet Trenger ikke å bety at de selv er utsatt
Omfang seksuelle overgrep mellom barn 30-50 % av alle overgrep mot barn begås av ungdom Ca. 1/3 av alle seksuelle overgrep blir utført av ungdommer, de fleste av dem gutter under 18 år 50 % av voksne overgripere forteller om første grenseoverskridelse som ungdom Over 90 % av serieovergripere mot barn utviklet seksuell interesse for barn i ungdommen
Når skal politiet involveres? Kriminell lavalder: over 15 år alle saker anmeldes Straffeprossessloven 224 Etterforskningsplikt : fra 12 år Etterforskningsmulighet :under 12
It is easier to build strong children than to repair broken men. Fredrick Douglass, 1818-1895
Volden er skadelig selv om barnet er lite. Kanskje til og med mer skadelig jo mindre barnet er Fra 0 år og oppover!
Kortsiktige konsekvenser Eksternaliserende vansker Atferdsvansker Sinne og aggresjon Internaliserte vansker Depresjon Angst Traumer (enkle) PTSD Påtrengende minner, økt aktivering, unngåelse av påminnere
Langsiktige konsekvenser Konsekvenser på mange områder Fysisk helse Psykisk helse Helse / risikoatferd Varer livet ut
ACE-studien N= 18000 Kartlagt negative barndomserfaringer Gjentatt fysisk mishandling Gjentatt psykisk mishandling Seksuelle overgrep Fysisk og emosjonell omsorgssvikt Tap av en forelder i barndommen (uansett årsak) Vold mot mor En av foreldrene/ i fengsel / Alkohol eller narkotikamisbruk / psykisk syk
ACE korrelert med sykdom som voksen Hjerte og kar sykdommer Slag Kreft Kronisk luftvegssykdom Diabetes (type 2) Leverbetennelse (hepatitt) og gulsott Brudd (som mål på skader)
Funn i ACE-studien ACE mer utbredt enn det man trodde Litt over halvparten av kohorten hadde erfaring med 1 eller flere ACE 1 av 4 hadde 2 ACE 1 av 16 hadde 4 ACE Sterk sammenheng mellom ACE og risikofaktorer for sykdom Sterke sammenhenger mellom ACE og fysisk sykdom som voksen
Still-face eksperimentet http://www.youtube.com/watch?v=a pzxgebzht0 28
Hvordan vold kan forstyrre utvikling Vold påvirker utvikling av hjernen Vold i nære relasjoner forstyrrer tilknytningssystemet Barn tilpasning til volden kan bli problematiske i seg selv
Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet
Omsorgssvikt og hjerneutvikling
Sårbarhet og resiliens Faktorer i kulturen 1/3 uten symptomer 1/3 med noen symptomer Faktorer i lokalmiljøet 1/3 med alvorlige symptomer Faktorer i familien Individuelle faktorer
Andre glemte følger Tilpasning Vaktsomhet Sinne Reguleringsvansker Dissosiasjon
Vold går ikke over av seg selv 2/3 Gjentar voldsbruken innen et år Hos menn som blir arrestert for vold bruker mellom 19-25% vold på nytt 6-12 mnd etter arrestasjon Etter sinnemestringsprogram bruker gjennomsnittlig 36% vold på nytt Flertallet av menn som har brukt vold, gjør det igjen i nye parforhold
Grunner til at barn ikke forteller Skyldfølelse Ambivalens Nytelse Lojalitet Mangel på ord Trusler
It takes a village to raise a Child
Vold og overgrepssaker krever samarbeid Ingen instans har ansvaret alene Minst barnevern og politi Andre instanser har meldeplikt Samarbeidet går ikke over etter at meldinga er sendt
Rutiner 2 - avdekking Alle har ansvar for avdekking Rutinespørsmål om vold og overgrep hvordan er det med volden hjemme hos dere? Ta signaler på alvor still åpne spørsmål Snakk med barna de forteller ikke av seg selv Tydeliggjøring av meldingsrutiner
Rutiner ved grunn til mistanke Vær alltid minst 2 i saker om vold og overgrep Dokumenter godt alt som gjøres! Hent råd og konsultasjon Meld fra til barneverntjenesten ved grunn til bekymring Ikke automatisk beskjed til foreldre vurder sikkerhet og mulighet for bevisforspillelse
Hva gjør vi Prosedyrer ved mistanke Lytte, observere, notere, være åpen, ta på alvor Ved mistanke still åpne spørsmål i situasjonen Samle informasjon fra andre Drøft mistanken med kolleger / overordnede Ved grunn til å tro bekymring Ikke meld til pårørende / mistenkte Meld til barnevern politi Samarbeid om akuttfase
og kan være så frekk at jeg fullstendig mister besinnelsen og kan stå og rope til henne, eller riste henne til hun begynner å grine. Men ofte bare ler hun. Sist det hendte, sist jeg var så sint at jeg ristet henne, og hun bare lo, fikk jeg en innskytelse og la hånden på brystet hennes. Hjertet hennes hamret. Å, hvor det hamret.» Karl Ove Knausgård, Min Kamp I, 2009
Toleransevinduet Gjenopplevelser, hyperaktivering Tilstede værelse Mental kraft Kobler ut, bedøvet, gjesper, fjern
Generelle tiltak Snakke med barn om seksualitet generelt og overgrep/vold spesielt Snakke med barn om grenser, lover, regler, kropp, hemmeligheter osv Relasjonsferdigheter Likestilling og likeverd mellom jenter og gutter
Spesifikke tiltak Du vet at jeg vet hva du har opplevd Sikkerhetsplan Tilby samtaler ved behov Regulere nærhet og avstand Regulere problematisk atferd Avlæring og nylæring Hjelpe å fortelle til andre Beskyttelse i spesielle situasjoner
Spesialtiltak ved traumer, og dissosiasjon Kartlegge, forstå og unngå triggere Affektregulering Bruke toleransevinduet som pedagogisk verktøy hentes ut av dissosiasjon Uro-termometer Motarbeide unngåelse - eksponering
Sentral litteratur: Samtale med barn som lever med vold Arnell, Ami og Ekbok, Inger. och han sparkade mamma møte med barn som bevittnar våld i sina familjer. Radda Barnen, 1999. Geffner, Robert; Igelman, Robyn Spurling & Zellner, Jennifer. The effect of intimate partner violence on children. The Haworth Maltreatment & Trauma Press, New York. 2003. Graham-Bermann, Sandra A. og Edleson, Jeffrey L. Domestic Violence in the Lives of Children. The Future of Research, Intervention, and Social Policy. American Psychological Association, Washington, DC. 2001. Metell, Barbro; Eriksson, Maria; Isdal, Per; Lyckner, Birgitta og Råkil, Marius. Barn som ser pappa slå. Gothia, 2001. Peled, Einat og Davis, Diane. Groupwork With Children of Battered Women. A practitioner s Manual. SAGE Publications, Thousand Oaks.1995. The Neurodevelopmental Impact of Violence in Childhood. Bruce D. Perry. På nettet:http://www.childtrauma.org/ctamaterials/viol_apa _webversion.pdf
Litteraturreferanser Gilbert, R. Widom, C. S., Browne, K., Fergusson, D., Webb, E. & Jansson, S. (2009) : Burden and Consequences of child maltreatment in highincome coutries. Lancet, 373, side 68-81 Evans, S. E., Davies, C. & DiLillo, D. (2008) Exposure to domestic Violence: A meta-analysis of child and adolescent outcomes, Aggresion and Violent Behavior, 13, side 131-140 Ormhaug, S. M., Jensen, T., Hukkelberg, S. S., Holt, T. & Egeland, K., (2012) Traumer hos barn blir de gjemt eller glemt? Kartlegging av traumatiske erfaringer hos barn og unge henvist til BUP. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49:3, side 234-240 Holt, S., Buckley, H., & Sadhbh, W. (2008) The impact of exposure to domestic Violence on Children and young people. Child abuse and neglect, 32, side 797-810 Mossige, S. & Stefansen, K. (2007) Vold og overgrep mot barn og unge en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA-rapport 20/2007
Litteraturreferanser Levine, M. D., (1975) Interpersonal violence and its effects on the children: A study of 50 families in general practice. Medicine, Science and Law. Shonkoff et al, (2012) The lifelong effects of Early Childhood Adversity and Toxic Stress, Pediatrics, 129, e232-e246 Maniglio, R. (2009). The impact of child abuse on health: a systematic review of reviews. Clinical psychology Review, 29: 7, side 647-657 Salmon, K. & Bryant, R. A. (2002) Posttraumatic stress disorder in children. The influence of developmental factors., Clinical Psychological review, 22: 2, side 163 188 Jensen, T. K. (2011) Posttraumatisk stress hos barn og unge Forståelse og prinsipper for behandling, Tidsskrift for norsk psykologforening, 48 (1), side 57-63 Fletcher, K. E. (1996). Childhood posttraumatic stress disorder. In E. J. Mach & R. Barkley (Eds.), Child psychopathology (pp. 242-276). New York: Guilford Press.
litteraturreferanser Lehmann, P. (1997). The posttraumatic stress disorder responses in a sample of child witnesses to mother-assault. Journal of Family Violence, 12, side 241-257 Bogat, G. A., et al. (2006) Trauma symptoms among infants exposed to intimate partner Violence. Child Abuse & Neglect. 30, side 109 125 Dejonghe, E. S., Bogat, G. A. Levendosky, A. A., Von Eye, A., & Davidson, W. S. (2005). Infant exposure to domestic violence predicts heightened sensitivity to adult verbal conflict. Infant Mental Health Journal. 26L: 3, side 268-281. www. acestudy.org
Artikler fra ACE-studien
Mari anne
Mari anne Child Abuse & Neglect 28 (2004) 771-784