v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser
Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet i Varehandelsledelse BI-Varehandel BI-Corporate Institutt for Bransjeanalyser (IBA) Merkur-programmet
Kjøpesentre i historisk perspektiv Drivkreftene bak kjøpesentrenes fremvekst Fakta om norsk kjøpesenterbransje Noen utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt Effekten av etablering av kjøpesentre en ny undersøkelse Konklusjoner. Oppsummering
Eiksmarka 1953 Drabantby-sentre Kjøpmannsvarehus Ombygging av nedlagte fabrikkbygninger Eksterne, bilbaserte etableringer Etableringsstopp 1999 Satsing på kjøpesentre i sentrumsområder Tettstedssentre Handelsparker
Kjøpmenn Finansinstitusjoner Enteprenører/eiendomsutviklere Kjeder Kjøpesenterkjeder Handelshus Internasjonale eiere
Den nye forbruker - kjennetegn God kjøpekraft Tid som knapphetsfaktor Tilgang til bil Urban i livsstil Shopper Internasjonalt orientert Ønsker opplevelser i hverdagen
Den nye forbruker ønskemål Tilgjengelighet med bil Moderne handlemiljø One-stop- shopping Tilgang til velkjente kjedebutikker Opplevelser i tilknytning til handelen Trygghet under besøket Egnede møteplasser
Kommunenes ønske om utbygging av handelstilbudet Fange opp handelslekkasje Skape nye arbeidsplasser Profilering av etableringsstedet Senterutbyggernes/-eiernes ønske om god avkastning på investeringer
Norsk definisjon: Et bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet, eid og drevet som en detaljhandelsenhet. Salgsareal på minimum 2 500 kvadratmeter og omfatter minst fem ulike detaljhandelsenheter Definisjon benyttet av International Councils of Shopping Centers (ICSC): Shopping Center: A group of retail and other commercial establishments that is planned, developed, owned, and managed as a single property
A C C C C C B A = REGIONSENTER B = OMRÅDESENTER C = LOKAL-/NÆRSENTER Kilde: Institut for Centerplanlægning, København
450 Antall kjøpesentre 400 350 322 332 338 346 356 368 380 397 394 397 400 300 250 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09
20 Netto endring i antallet kjøpesentre 17 15 12 12 10 10 8 10 6 5 3 3 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09-5 -3
SENTRUMSLOKALISERT SENTER Kjøpesenter som er lokalisert i det tradisjonelle (handels)sentrum av byer og tettsteder RANDSONESENTER Kjøpesenter som er lokalisert i den eksisterende bebyggelse i byer og tettsteder, men utenfor det tradisjonelle (handels)sentrum eller i boområder/bydeler i byene og i tettstedenes ytterområder EKSTERNT SENTER Kjøpesenter som er lokalisert utenfor eller i ytterkant av eksisterende bebyggelse, som regel med god tilknytning til overordnet veisystem BYDELSSENTER Kjøpesenter som er lokalisert i boområder/bydeler, som regel i mer suburbane deler av byer og tettsteder
Antall kjøpesentre med ulik beliggenhet og endring i perioden 2000-2008 200 180 187 160 140 2008 120 100 80 60 81 62 67 Endring fra 2000 40 20 0 30 By-/tettsted 15 Sentrums randsone 4 Eksterne sentre 11 Bydelssentre
5000 Kjøpesenterbransjens salgsarealer (1000 kvm) 4000 3000 2761 2784 2843 2858 2946 3133 3390 3575 3720 4041 4200 2000 1000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09
10,0 Årlig prosentvis endring i kjøpesenterbransjens samlede salgsarealer 8,0 8,2 8,6 6,0 4,0 4,1 2,0 0,0 0,5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09
Kjøpesenterhandelens markedsandel (Butikkomsetningen i Norge = 100) 34 32 31,9 Bransjens andel 30 28 26 27 24 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09
Årlig omsetningsendring (%) 9 8 8,4 8,5 7 6 Kjøpesentrene 5 4 3 2 2,6 3,5 Butikkomsetningen 1 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antatt 09
Antall sentre 397 Samlet omsetning (ekskl mva) 118 mldr Markedsandel (% av butikkomsetning) 31,6 % Salgsareal 4,04 mill kvm Leietakere i sentrene 12 416 Kjøpesenteroms pr kvm (nto) kr 29 212 Kjøpesenteroms pr innb (nto) kr 24 598 Salgsareal pr innbygger 0,84 kvm
15,0 Omsetningsutviklingen pr måned 10,0 5,0 0,0 5,0 10,0 Kjøpesentre Detaljhandel
Region Innb pr 1/1 09 Butikkomsetningen 2008 mill kr % endring Dekningsgrader 2008 i % Totalt 52.11 52.4 Omsetning pr innb.(kr) Kristiansand 109216 8994 4,3 105,8 103,2 113,8 82353 Mandal 23930 1491 2,0 80,1 99,8 61,8 62301 Lyngdal/Farsund 18683 1513 6,4 104,0 104,9 115,5 80967 Flekkefjord 16404 1137 6,0 89,1 104,8 63,8 69310 Sum Vest Agder 168233 13135 4,4 100,3 103,1 101,7 78075 Kilde: Senterboken 2010
Dekningsgrad for butikkomsetningen i regionene i Vest-Agder (%) 110,0 105,0 102,6 105,8 104,0 Kristiansand 100,0 95,0 95,7 98,3 Mandal 90,0 85,0 80,0 87,2 80,6 91,0 82,8 89,1 80,1 Lyngdal/ Farsund Flekkefjord 75,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: Senterboken 2010
Region Antall sentre Nto oms mill kr Oms endr i % 2008 Oms andel i % 2008 Senteromsetning (kr) pr innb pr kvm Kristiansand 6 1569 8,5 17,4 14366 23466 Mandal 1 193 12,2 12,9 8065 20589 Lyngdal/Farsund 3 255 26,2 16,9 13649 17032 Flekkefjord 1 171 4,3 15,0 10424 54114 Sum Vest Agder 11 2188 10,3 16,7 13006 23186 Kilde: Senterboken 2010
Kjøpesenterhandelens omsetningsandel i regionene i Vest-Agder (%) 25 20 15 19,2 17,4 11,7 12,9 20,4 16,9 15,0 17,5 16,7 10 9,1 2003 2008 5 0 Kristiansand Mandal Lyngdal/ Farsund Flekkefjord Vest-Agder Kilde: Senterboken 2010
Sentrene blir større Areal Antall butikker Antall servicebedrifter Sentrene inkluderer nye områder Helse/Velvære Kultur Opplevelser Offentlige servicetjenester
Kjøpesenterkjedene vokser Egne etableringer Driftssamarbeid Konsekvenser for - Butikkdrivere - Tjenestetilbydere - Forbrukerne Sentrene oppgraderes Bygningsmessig Layout Leietakere
Senterdriften effektiviseres Sterkere profilering Nye kommunikasjonsformer med markedet Sentrenes markedsandel stagnerer Etablering av frittliggende storbutikker Etablering av handelsparker Bransjeglidning Nye salgsformer (outlets, internett, markeder)
Økende satsing på miljøtiltak Kjøpesentre i alle økonomiske regioner Handelslekkasje skal unngås Endringer i lovverket for etableringer Senterstørrelse Bransjeavgrensing/varekategorier Når og hvordan kan lovverket avvikes
Utvalg: 23 kjøpesentre Etablert i perioden 2002 2008 Etablering i 23 kommuner 19 økonomiske regioner Eneste kjøpesenter i kommunen Gj sn innbyggertall pr 1/1 2010 8 974 (landsgj sn 11 298) Beliggenhet Østlandet 3 sentre Sørlandet 3 sentre Vestlandet 4 sentre Møre/Trøndelag 8 sentre Nord-Norge 5 sentre
Gjennomsnitt for kjøpesentrene (2008): Utvalget Landsgj.sn. Salgsareal (kvm) 6 731 10 179 Antall leietakere 24 31 Netto omsetning (mill kr) 165 297 Omsetningsendring 2008 (%) 32,6 3,6 Endring for sentre etablert 2002-06 5,1 Omsetning pr kvm salgsareal (kr) 27 129 29 212 Landets 397 kjøpesentre i 2008 var fordelt på 174 kommuner Foreløpige data for 2009: Netto omsetning (mill kr) 187 Omsetningsendring 2009 (%) 13,2 4,0 Endring for sentre etablert 2002 06 5,7
Butikkhandelen i kommunene (Nace 47 47.3) Utvalget Norge Gjennomsnittlig nettoomsetning 2009 (mill) 645 787 Omsetningsendring 2008 (%) 9,1 3,6 Omsetningsendring 2009 (%) 5,6 2,8 Omsetningsendring 2004 2009 (%) 37,7 21,1 Dekningsgrad 2004 92,6 100 Dekningsgrad 2009 105,5 100 Endring dekningsgrad 2008 09 (prosentpoeng) 3,0 0 Endring dekningsgrad 2004 09 (prosentpoeng) 12,9 0
Dagligvarehandelen i kommunene (Nace 47.1) Utvalget Norge Omsetningsendring 2009 (%) 6,7 5,7 Dekningsgrad 2004 106,3 100 Dekningsgrad 2009 113,7 100 Endring DG 2008 09 (prosentpoeng) 1,0 0 Endring DG 2004 09 (prosentpoeng) 7,4 0
Faghandelen i kommunene Utvalget Norge Nettoomsetning 2009 (mill) 315 382 Omsetningsendring 2009 (%) 3,3 0,4 Omsetningsendring 2004 2009 (%) 58,1 23,5 Dekningsgrad faghandel 2004 77,7 100 Dekningsgrad faghandel 2009 101,9 100 Endring DG 2008 09 (prosentpoeng) 3,3 0 Endring DG 2004 09 (prosentpoeng) 24,2 0 Faghandelens andel av butikkoms. 2009 (%) 49 49
Dekningsgraden for regionene (19 regioner) Gjennomsnittlig DG 2004 88,9 Gjennomsnittlig dekningsgrad 2009 92,3 Endring DG 2009 (prosentpoeng) 1,1 Endring DG 2004 09 (Prosentpoeng) 3,4 Gjennomsnittsberegning 2008-tall (foreløpig 2009) Utvalget Norge Endring i butikkomsetning (mill kr) 51 (34) 27 (21) Kjøpesentrenes omsetning (mill) 41 (22) 10 (11) Omsetning andre butikker (mill) 10 (13) 17 (10)
Noen konklusjoner for de utvalgte kommuner: De nye kjøpesentrene skaper sterk vekst i kommunenes butikkomsetning - Sterk vekst i de første år etter etablering - 91 % av kommunene hadde sterkere vekst enn landsgjennomsnitt for perioden 2004 2009 Handelsbalansen for butikkhandelen ble endret fra en handelslekkasje på 7,4 % i 2004 til et handelstilskudd på 5,5 % i 2009 Dekningsgraden for dagligvarehandel øket fra 106,3 i 2004 til 113,7 i 2009 Dekningsgraden for faghandel øket fra 77,7 i 2004 til 101,9 i 2009 Dekningsgraden for butikkhandelen i de regioner hvor kjøpesentrene ble etablert, øket fra 88,9 % i 2004 til 92,3 % i 2009
Noen konklusjoner (forts) Kjøpesentrene i utvalget hadde en omsetningsvekst langt høyere enn landsgjennomsnittet - faktisk årlig vekst 13 32 % - organisk vekst over gjennomsnitt for kjøpesenterbransjen (5 av 6 sentre hadde sterkere vekst enn bransjen både i 2008 og ut fra foreløpige tall for 2009) Denne gode omsetningsutvikling er oppnådd selv om sentrene i utvalget har et omsetningsnivå ca 45 % lavere enn gjennomsnittet for kjøpesenterbransjen og 23 % færre leietakere Kommunenes handel utenom kjøpesentrene har hatt vekst også etter etableringene, men denne veksten har vært svakere i de analyserte kommuner enn gjennomsnittet for landets kommuner.