Foto: Terje Rakke - Nordic Life. Forfattere: Carl Erik Nyvold Pål Ove Henden Rune Finsveen

Transkript

1 Konsekvensutredning - Handel i Bodø Oktober 2013 Foto: Terje Rakke - Nordic Life Forfattere: Carl Erik Nyvold Pål Ove Henden Rune Finsveen

2 Sammendrag Handelsanalysen er utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø AS på oppdrag fra Norconsult. Analysen skal klargjøre lokale og regionale konsekvenser for handelen som følge av tiltaket, for det markedet det skal betjene. City Nord er en del av sentrumsområdet i Bodø, og er definert som et avlastningssenter for handel. Bodø kommune har hatt en omsetningsvekst som følger utviklingen i resten av landet. Sekundærmarkedet har utviklet seg svakere enn utviklingen nasjonalt. Bodø kommune hadde en dekningsgrad for detaljhandelen på 108,8 i Nivået har falt med 3,7 fra Dekningsgraden for markedsområdet har de siste årene vært rimelig stabil rundt 100. Dette betyr at handelen stort sett har ligget på et nivå som befolkningstallet skulle tilsi. Tall på dekningsgrad tyder på at Fauske har vokst fram til å bli et sterkere handelssentrum for flere av de omkringliggende kommunene, mens Bodø ikke klart å styrke seg som regionalt handelssenter. I perioden 2009 til 2012 var den årlige veksten innen detaljhandelen med unntak av bensinstasjoner i Norge på 3,2 prosent. Tilsvarende tall for Bodø var 4,0 prosent, men holder man utenfor handelen på City Nord og Trekanten har tilsvarende vekst vært 0,7 prosent. De samlede etableringene på Stormyra, og da spesielt forrige utvidelse av City Nord ser ikke ut til å ha hatt noen større konsekvenser når det kommer til antall handelsvirksomheter i bysentrum. City Nord, Trekanten og øvrige butikker på Stormyra utgjør om lag 1/3 av faghandelsbutikkene i sentrumsområdet, mens bykjernen har rundt 2/3. Kjøpesentrenes omsetningsandel i Bodø ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Ved etablering/utvidelse av kjøpesenter ser man at dette gir en økning i omsetningen i tiltakskommunen. Samtidig ser det ikke ut til å ha hatt stor innvirkning på handelen i øvrig markedsområde, med unntak av styrkeforholdet mellom Fauske og Bodø. Antall innbyggere i markedsområdet er ventet å øke med fram til Veksten vil i all hovedsak komme i Bodø kommune. Basert på boligreserver i kommunen er det ventet at den største befolkningsveksten vil komme for områdene Alstad/Hunstad/Mørkved, som alle ligger nærmere Stormyra enn bykjernen. Det er ikke vedtatt andre større utbyggingsplaner for handel i kommunen, eller i markedsområdet. Samtidig ser vi at det er behov for å etablere mer areal til handel for å møte fremtidig etterspørselsvekst. For å se på konsekvensene av tiltaket har man sammenlignet estimat for handelsutvikling, med og uten utvidelsen av City Nord. Konsumvekst og befolkningsutvikling gir en forventet vekst i omsetningen på 3 prosent, som ligger til grunn for beregning av 0-alternativet (uten tiltaket). Dette gir en detaljhandelsomsetning i 2022 på 5,42 mrd. kroner, en vekst på 1,39 mrd. kr sammenlignet med 2012.

3 Totalt forventes det at de nye handelsarealene vil generere en omsetning på 450 millioner kr. Av dette vil ca. 325 millioner være «ny» omsetning, da det resterende er knyttet til virksomheter som allerede eksisterer på Stormyra, men ikke som en del av City Nord per i dag. Beregningen er gjort ut fra de opplysningene som Coop Nordland har oversendt, med det forbehold at deler av butikksammensetningen ikke er endelig avklart. Det er skissert to ulike utviklingsløp for handelen i kommunen gitt at tiltaket gjennomføres (alternativ 1a og 1b). Disse skiller seg ved at alternativ 1a forutsetter at øvrig handel i kommunen klarer å opprettholde en vekst på 3 prosent gjennom hele perioden, mens alternativ 1b baserer seg på erfaringer fra forrige utbygging av City Nord, da det var en lavere vekst over en treårsperiode for øvrig handel i kommunen. I alternativ 1b, som vi anser som mest realistisk, vil omsetningen i kommunen i 2022 ligge på 5,64 mrd. kr, noe som er 223 millioner kr høyere enn for 0-alternativet. Akkumulert over perioden er differansen (i forhold til 0-alternativet) i omsetningen 1,27 mrd. kr. Dette tyder på at en etablering av tiltaket vil bidra positivt til omsetningsutviklingen for handelen i Bodø kommune. Samtidig ser man at en utvidelse av City Nord vil medføre noe økt konkurranse for enkelte varegrupper, hvor man i dag har flere etablerte virksomheter i bykjernen. Stormyra er definert som en del av sentrum av Bodø, noe som betyr at tiltaket ikke er berørt av forslag til ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesenter og handel. Dette begrenser imidlertid muligheten for etablering av større kjøpesentre utenfor sentrum i kommunen eller i markedsområdet.

4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Metode og datagrunnlag Definisjoner og avgrensning Handel i markedsområdet Handelskultur Utviklingstrekk som påvirker handelen Handelsutvikling uten utbygging (0-alternativet) Handelsutvikling med utbygging Politiske føringer, erfaringer og handelstrender Oppsummering... 31

5 Tabell og figuroversikt Figur 3.1 Sentrumsområdet, Stormyra og sentrumskjernen (bykjernen)...4 Figur 4.1 Omsetningsutvikling i markedsområdet...6 Tabell 4.1 Omsetningsutvikling i kommuner i markedsområdet...6 Tabell 4.2 Dekningsgrader for detaljhandel...7 Tabell 4.3 Dekningsgrader for butikkhandel...8 Tabell 4.4 Dekningsgrader for faghandelsbutikker...8 Tabell 4.5 Dekningsgrader i regionsentre med innbyggertall (2012)...9 Tabell 4.6 Handel i bykjernen Figur 4.2 Fordeling faghandelsbedrifter Stormyra og bykjernen Figur 4.3 Detaljhandelsomsetning i Bodø kommune Tabell 4.7 Kjøpesentrenes omsetningsandel Figur 4.4 Omsetning per innbygger i markedsområdet Tabell 5.1 Bostedsområde for besøkende på City Nord og Glasshuset i Figur 5.1 Bosted til Coop OBS! Hypermarkeds-kunder i Bodø Figur 6.1 Befolkningsprognose Bodø kommune og Norge Figur 6.2 Befolkningsframskriving markedsområdet Tabell 6.1 Boligreserve i kommunen Figur 6.3 Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend Figur 7.1 Omsetningsutvikling ved 0-alternativet Tabell 7.1 Faktorer som påvirker 0-alternativet Tabell 8.1 Estimert omsetning på nye handelsarealer Tabell 8.2 Forutsetninger for beregning av alternativer Figur 8.1 Fremstilling av omsetningsutvikling med og uten tiltaket... 27

6 1. Bakgrunn CNC Eiendom, et selskap eid av Coop Nordland, ønsker å utvide kjøpesenteret ved City Nord i nordvestlig retning. Av de nye arealene er om lag m² tiltenkt varehandel, øvrige arealer er knyttet til kontor, treningssenter og fellesarealer. Siden det legges opp til bygningsmasse med et nytt bruksareal på over m² utover det som er i området i dag, utløses det iht. Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning krav om at reguleringsplanen må konsekvensutredes (ref. forskrift om konsekvensutredning 2f). I den sammenheng skal det utredes virkninger planforslaget har i forhold til miljø og samfunn ved utvidelse av kjøpesenteret, og Kunnskapsparken Bodø AS ble engasjert for å gjennomføre en handelsanalyse. Metodikk og utredningstema baserer seg i stor grad på den eksisterende handelsanalysen som ble utført ved utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan for City Nord i I analysen er 0-alternativet samt alternativ ved utbygging utredet. Øvrige utredningstema ivaretas av Norconsult. 1

7 2. Metode og datagrunnlag I likhet med den forrige handelsanalysen har en rekke ulike informasjonskilder vært benyttet. Det er vektlagt at dataene skal være troverdige og fra anerkjente kilder. De antagelsene som legges til grunn er tuftet på historiske data og sannsynlige fremtidsbilder. Sentrale trekk ved utviklingen av handelen i Bodø og markedsområdet er basert på innkjøpt statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og Institutt for bransjeanalyser ved forskningsleder Per Gunnar Rasmussen. I tillegg er det hentet inn offentlig statistikk fra blant annet Brønnøysundregistrene. Handelsmønster og vaner har blant annet blitt dokumentert med blant annet handelsdata fra Coop Nordland. Disse dataene forteller mye om innsig av handel til Bodø fra markedsområdet. Coop Nordland har også gjort egne prognoser for handel som tiltaket vil generere. Flere kilder til sekundærdata har også blitt benyttet. Disse inkluderer blant annet sentrale dokumenter fra Bodø kommune, som for eksempel kommunedelplan for sentrum og befolkningsprognose. 2

8 3. Definisjoner og avgrensning Sentrale begrep Nedenfor er en forklaring på sentrale begreper som brukes i analysen. Dekningsgrad: Er beregnet som forholdet mellom omsetning per innbygger i kommunen og landsgjennomsnittet. Dersom en kommune har 100 prosent dekning (en dekningsgrad lik 100), så handler folk det de trenger i kommunen. Dersom dekningsgraden ligger på 80, betyr det at det er 20 prosent handelslekkasje ut av kommunen. NACE: NACE er en standard for gruppering av ulik type næringsvirksomhet. Den er en viktig standard i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenligne og analysere statistiske opplysninger. Varehandelen er delt inn i mange underkategorier. Ved å gruppere enkelte av disse underkategoriene får man fra ulike typer varehandel: Detaljhandel: Omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig forbruk eller til private husholdninger fra fast utsalgssted eller fra torgplass eller ved postordre. Detaljhandelen er alle typer varer. Detaljhandel er omsetning for NACE-kode 47, og inkluderer også omsetningen gjennom bensinstasjoner 1 og distansehandel. Butikkhandel: Defineres som detaljhandel med unntak av omsetning gjennom bensinstasjoner (47.3) og distansehandel (47.8 og 47.9). Faghandel: Er butikkhandel fratrukket butikker med omsetning av mat- og drikkevarer (47.1 og 47.2). For ytterligere informasjon om hva som inngår i de enkelte NACE-kodene se Avgrensing av sentrum, bykjernen og Stormyra, og vedtatte planer Vi velger å benytte Bodø kommunes avgrensing fra kommunedelplanen (KDP) for sentrum: Planområdet for sentrum er avgrenset av riksvei 80 i øst, flyplassen i sør og sjøfronten mot nord. Plassmyra og Stormyra med sentrale næringsarealer inngår som viktig del av planområdet. Stormyra er definert som en del av sentrum, dog ikke som en del av bykjernen. 1 Enkelte ganger er det hensiktsmessig å holde omsetning gjennom bensinstasjoner utenfor når man gjør beregninger av detaljhandelen. I de tilfeller hvor dette er gjort, er dette kommentert. 3

9 I de overordnede målsettingene i KDP for sentrum står det videre at: Bodø sentrum skal utvikles som en levende og attraktiv bydel med stor aktivitet i forhold til handel, tjenester, kultur- og servicetilbud. Bykjernen skal fortsatt være kommunens dominerende handle- og møtested med et mangfold av publikumsrettede virksomheter. Bykjernen skal utvikles med urbane kvaliteter, men slik at byens identitet bevares og understrekes. Stormyra-området skal ha en avlastende funksjon i forhold til bykjernen når det gjelder næringsvirksomhet. Figur 3.1 Sentrumsområdet, Stormyra og sentrumskjernen (bykjernen) Kilde: KPB Bodø Sentrum I planforslaget (arealbruk) i KDP for Bodø Sentrum står følgende: Bykjernen utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner for å sikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Dette som en forutsetning for å skape gode kollektivløsninger og mulighet for en bilfri hverdag. Bebyggelsen skal være bymessig med fokus på arkitektur og ta hensyn til historiske bygninger, gateløp, byrom og bevare siktlinjer og forbindelsen til havet. Kultur skal ha en vesentlig plass i bybildet. Bodø har et stort potensial når det gjelder å utvikle et handelstilbud og dekningsgrad for handel på høyde med sammenlignbare regionsentra. Vi må være 4

10 attraktiv også i forhold til større handelskonsepter, noe som er vanskelig å forene med gate- og kvartalsstrukturen vi finner i sentrumskjernen. Stormyra-området skal utvikles som avlastningssenter i forhold til næring, og handel spesielt. Det skal sikres en planstyrt utvikling som skal ses i forhold til bykjernen. Ved å stille et sentrumsnært område til disposisjon til dette formål, kan vi hindre spredning av slike etableringer som medfører økt bilbruk og er lite økonomisk i forhold til knappe arealer. Miljøvennlig tilgjengelighet med gang/sykkelvei- og kollektivløsninger skal stå sentralt i utviklingen i dette området. Øvrige næringsområder må forvaltes optimalt og ses i sammenheng med hvordan de er lokalisert I fylkesplanen for Nordland slås det fast at: I utviklingen av byer og tettsteder er handel, sammen med infrastruktur, kollektivdekning, kultur- og fritidstilbud, kontorer, servicetilbud og boliger viktig faktorer for å skape attraktive lokalsamfunn. Økt handel i sentrumsområdene gir positive ringvirkninger for både handelen generelt og annen virksomhet og vil bidra til å styrke stedets regionale betydning. Avgrensning av sekundærmarkedet og markedsområdet Bodø kommune har en viktig rolle som et regionssenter for handel. En rekke av de omkringliggende kommunene har i begrenset grad et handelstilbud til egne innbyggere. De øvrige kommunene utenom Bodø som er tatt med i denne analysen er Gildeskål, Meløy, Beiarn, Fauske, Saltdal og Sørfold. Disse vil i den påfølgende analysen omtales som sekundærmarkedet. Samlet utgjør Bodø kommune og sekundærmarkedet det som vil betegnes som markedsområdet. En gjennomgang av handelsdata fra Coop, sortert på postadresse, ligger til grunn for valg av sekundærmarkedet. Øvrige kommuner i Salten/Nordland har minimal handelslekkasje til Bodø, slik at å ta med flere kommuner ut over de som inngår i sekundærmarkedet vil ikke endre konklusjonene i denne rapporten. 5

11 Milliarder 4. Handel i markedsområdet Dette kapittelet gir en oversikt over historisk utvikling for detalj-, butikk- og faghandel i Bodø kommune, sekundærmarkedet, og samlet for markedsområdet. Figuren nedenfor viser omsetningsutviklingen for detaljhandelen (unntatt salg på bensinstasjoner) i markedsområdet. Figur 4.1 Omsetningsutvikling i markedsområdet Bodø Sekundærmarkedet Kilde: SSBs terminstatistikk NACE 47 unntatt salg på bensinstasjon Av figuren kan man se at Bodø kommune sto for litt over 70 prosent av omsetningen i markedsområdet i Denne fordelingen har vært rimelig stabil i perioden Omsetningen i Fauske utgjør om lag halvparten av omsetningen i sekundærmarkedet. Tabell 4.1 Omsetningsutvikling i kommuner i markedsområdet Netto omsetning (1000 kr) Prosentvis endring fra Bodø ,1 % 13,4 % Meløy ,5 % 3,8 % Gildeskål ,8 % 2,8 % Beiarn ,5 % 23,1 % Saltdal ,5 % 6,8 % Fauske ,8 % 10,7 % Sørfold ,1 % 11,0 % Sum sekundærmarked ,3 % 8,2 % Sum markedsområdet ,1 % 11,9 % Norge 3,6 % 13,3 % Kilde: SSBs terminstatistikk NACE 47 unntatt salg på bensinstasjon 6

12 For hele markedsområdet er omsetningen på 5,56 mrd. kr i 2012, en vekst på 2,1 prosent fra året før. Sekundærmarkedet har en svakere omsetningsutvikling enn Bodø kommune, med et fall på 0,3 prosent i Ser man på hele perioden fra , viser tabellen at Bodø følger utviklingen i resten av landet. Sekundærmarkedet har utviklet seg svakere enn utviklingen nasjonalt. Det er kun Beiarn kommune som kan vise til sterkere vekst i detaljhandelen enn Bodø og Norge. Samtidig har Beiarn og flere av de andre kommunene et begrenset handelstilbud og lav omsetning, hvor små endringer i tilbudet gir store prosentvise utslag. Dekningsgrader for handel Som nevnt tidligere er dekningsgrad er et mål på om en kommune har handelslekkasje, og på hvor stor den eventuelt er. Tilsvarende viser tallet for dekningsgrad i hvilket omfang kommunen tiltrekker seg kjøpekraft fra omlandskommunene. Dekningsgradene er beregnet ut fra et gjennomsnittlig innbyggertall i kommunene basert på antall innbyggere ved begynnelsen og ved utgangen av året. Tabell 4.2 Dekningsgrader for detaljhandel Bodø 109,0 108,2 109,2 112,5 108,8 Meløy 80,7 86,0 83,7 79,0 75,9 Gildeskål 51,1 50,4 49,9 51,4 51,1 Beiarn 46,1 49,2 55,2 60,1 52,0 Saltdal 82,9 84,4 81,8 82,0 78,1 Fauske 112,2 118,6 114,7 119,3 116,1 Sørfold 22,0 22,9 23,6 25,3 25,9 Sum sekundærmarked 84,2 88,4 86,3 87,3 84,3 Sum markedsområdet 100,1 101,1 101,1 103,7 100,3 Kilde: Institutt for bransjeanalyser Bodø kommune har en dekningsgrad for detaljhandelen på 108,8 prosent i Dette betyr at kommunen har noe høyere detaljhandel enn innbyggertallet skulle tilsi. Nivået har imidlertid falt med 3,7 prosentpoeng fra Man må tilbake til 2009 for å finne et lavere nivå på dekningsgraden. Dekningsgraden for markedsområdet har de siste årene vært rimelig stabil rundt 100. Dette betyr at handelen stort sett har ligget på et nivå som befolkningstallet i de berørte kommunene i markedsområdet skulle tilsi. Noen av de omkringliggende kommunene har i begrenset grad mulighet til å tilby et fullverdig handelstilbud til sine innbyggere, og dette er forklaringen på at disse har handelslekkasje. Handelslekkasje er en forutsetning for at det skal utvikles gode regionale sentre med et bredt tilbud til et omland som omfatter flere kommuner. 7

13 Bortsett fra Bodø er det kun Fauske som har en dekningsgrad på over 100. I perioden fra 2008 til 2012 styrket sin posisjon som handelssentrum for flere av de omkringliggende kommunene, som vist gjennom at dekningsgraden har styrket seg fra 112,2 til 116,1. Bodø har i samme periode hatt en liten nedgang fra 109,0 til 108,8. Dersom man ser bort fra omsetningen gjennom bensinstasjoner og distansehandel (i hovedsak torghandel og nettbutikker) får man oversikten i tabell 4.3. Tabell 4.3 Dekningsgrader for butikkhandel Bodø 113,5 113,1 113,9 117,5 113,1 Meløy 80,4 85,6 83,5 82,3 78,3 Gildeskål 51,7 50,6 51,0 51,8 50,6 Beiarn 41,3 44,6 48,7 54,4 44,4 Saltdal 74,5 76,4 74,1 76,2 74,2 Fauske 107,9 115,4 110,4 114,3 111,0 Sørfold 23,0 24,0 24,6 26,2 26,9 Sum sekundærmarked 81,0 85,6 83,2 85,1 82,0 Sum markedsområdet 101,8 103,3 103,0 106,1 102,3 Kilde: Institutt for bransjeanalyser Tallene viser at for markedsområdet som helhet har ligger omsetningen om lag på nivå med hva innbyggertallet skulle tilsi. Bodø har en dekningsgrad på 113,1, ett fall på 3,1 prosentpoeng fra Markedsområdet som helhet har et fall i dekningsgraden på 3,8 prosentpoeng. Det er kun Sørfold som har klart å styrke dekningsgraden noe, men dette er samtidig en kommune med lav omsetning knyttet til butikkhandel. Fauske er den eneste kommunen ut over Bodø som har butikkhandel større enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Tabell 4.4 Dekningsgrader for faghandelsbutikker Bodø 118,7 117,4 115,8 120,1 116,4 Meløy 52,5 56,1 51,2 49,7 46,9 Gildeskål 11,1 9,0 11,9 13,8 14,0 Beiarn 11,5 7,9 11,5 12,0 12,0 Saltdal 58,4 54,4 52,4 55,9 56,2 Fauske 103,7 116,6 107,5 107,2 107,1 Sørfold 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 Sum sekundærmarked 63,2 67,9 63,5 63,7 63,1 Sum markedsområdet 98,7 99,7 97,3 100,3 97,9 Kilde: Institutt for bransjeanalyser Faghandelen er definert som butikkhandel (detaljhandel uten bensinstasjoner og distansehandel), fratrukket butikker med omsetning av mat- og drikkevarer. Dette 8

14 er butikker som det i liten grad er grunnlag for å etablere på mindre steder, da det krever et visst volum av handlende for å opprettholde tilbudet. Av tabell 4.4 kan man se at Gildeskål, Beiarn og Sørfold i svært begrenset grad har et tilbud når det kommer til faghandel. Dette er handel de må reise til større handelssentra for å få gjennomført. I markedsområdet er det i likhet med tidligere to kommuner som skiller seg ut: Bodø og Fauske. Bodø har en dekningsgrad på 116,4, en nedgang på 3,7 prosentpoeng fra Av tabellen kan man se at Bodø ikke har klart å styrke sin posisjon som regionalt senter for handel. En sammenligning med perioden 2003 til og med 2007 viser at dekningsgraden i Bodø lå på mellom 117 og 120,3. Til tross for at veksten innen faghandelen i Fauske har avtatt de siste årene, er nivået høyere enn hva innbyggertallet skulle tilsi. Dette tyder på at Fauske har en sterk posisjon som handelssenter for både egne innbyggere og omkringliggende kommuner. Markedsområdet sett under ett har en dekningsgrad på 97,9. Det vil si at faghandelen i markedsområdet er lavere enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi, og man har derfor en handelslekkasje. Felles for beregningene av dekningsgrader, er at de viser betydelig økning i Dette kan til en stor grad forklares med at City Nord gjennom flere delåpninger tiltrakk seg stor omsetning dette året, som følge av nyhetsgraden. For 2012 viser tallene en svekkelse av dekningsgraden tilbake til nivået før utvidelsen. Uten en utvidelse av City Nord antas det at dekningsgraden ville vært lavere. Dekningsgrader i andre regionsentre Tabell 4.5 Dekningsgrader i regionsentre med innbyggertall (2012) Regionsenter/-kommune Detaljhandel Butikkhandel Faghandel Moss 96,3 96,2 106,2 Jessheim/Ullensaker 149,0 145,7 169,4 Hamar 126,0 133,1 154,6 Gjøvik 121,7 120,8 135,4 Sandefjord 152,8 99,3 93,9 Larvik 96,9 99,1 102,2 Arendal 114,1 115,7 122,3 Haugesund 163,5 173,3 211,4 Leirvik/Stord 109,9 115,0 122,4 Molde 134,2 143,4 161,7 Ålesund 142,1 154,8 185,5 Bodø 108,8 113,1 116,4 Tromsø 108,1 116,8 118,0 Uveiet gjennomsnitt 124,9 125,1 138,4 Uveiet gjennomsnitt i ,1 126,2 139,2 Kilde: Institutt for bransjeanalyser Sammenstillingen ovenfor viser dekningsgrader i regionssentre med innbyggertall mellom 50 og 100 tusen innbyggere. Videre bør det nevnes at tax-freeomsetningen ved flyplassene i Ullensaker (Gardermoen) og Sandefjord (Torp) er holdt utenfor ved beregningene av dekningsgrader. Definisjonene av detaljhandel, butikkhandel, og 9

15 faghandel er tilsvarende de som ble benyttet ved fremstilling av tabellene tidligere i dette notatet. Bodø som regionssenter har en dekningsgrad som ligger under gjennomsnittet i alle tre handelskategoriene. Gjennomsnittsverdiene har i liten grad endret seg fra 2008 til Lokale og regionale forhold for de ulike regionsentrene gjør en direkte sammenligning vanskelig, og derfor er ikke disse tallene analysert nærmere. Handel i sentrumsområdet De to sterkeste innkjøpsstedene i Bodø kommune er områdene rundt Stormyra, og bykjernen. Det er ett kjøpesenter i bykjernen, Glasshuset, som også inkluderer Kochsenteret, Glasshuspassasjen og enkeltstående butikker 2. Samlet har Glasshuset en flate på ca m², hvorav Koch utgjør m². I den forrige handelsanalysen var også Royal Arkaden på Radisson Blu-hotellet trukket frem som et mindre kjøpesenter. Den siste tiden er imidlertid mesteparten av arealet omdisponert bort fra varehandel. Stormyra har to kjøpesentre av signifikant størrelse og dette er City Nord og Trekanten Kjøpesenter. City Nord har et samlet areal på ca m², mens Trekanten har et areal på m². Bodø Storsenter er et kombinasjonsbygg i tre etasjer, hvorpå 1. og 2. etasje er butikker og 3. etasje er kontorer. Toys R Us åpnet sin butikk i senteret i desember 2012, mens Expert åpnet sin butikk i slutten av februar De resterende butikklokalene tiltenkt G-Max, som har annonsert at de skal åpne butikken før jul Det foreligger ikke offentlige regnskapstall for disse butikkene, da de er etablert så tett opp til dagens dato. Det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre en analyse av virkningen disse har hatt for handelen i kommunen. Alle disse konseptene er arealkrevende butikker, som i liten grad egner seg for etablering i bykjernen. For å si noe om butikkstrukturen i Bodø ble det kjørt ut lister fra bedriftsdatabasen Forvalt, som igjen er basert på innsendte årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Tabell 4.6 omhandler faghandelen 3, og oversikten tar kun med aktive virksomheter. Bedrifter med forretningsadresse med postnummer 8006 (tilsvarer samme området som defineres som bykjernen) ble brukt som grunnlag for denne analysen. 2 Heretter benevnt som Glasshuset 3 Nace-kode 47, eksklusiv kodene 47.1, 47.2, 47.3 og

16 Tabell 4.6 Handel i bykjernen Butikkhandel med Glasshuset Øvrige butikker i bykjernen Datamaskiner og utstyr til datamaskiner 2 Telekommunikasjonsutstyr 1 Audio- og videoutstyr 4 Tekstiler og utstyrsvarer 1 3 Elektriske husholdningsapparater 2 Møbler 1 Belysningsutstyr 2 Kjøkkenutstyr, glass og steintøy 2 1 Musikkinstrumenter og noter 2 Innredningsartikler ikke nevnt annet sted 5 Bøker 1 2 Innspillinger av musikk og video 1 Sportsutstyr 2 4 Fritidsbåter og -utstyr 2 Spill og leker 2 3 Klær Skotøy 2 5 Reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær 2 Medisinske og ortopediske artikler 1 Kosmetikk og toalettartikler 3 Blomster og planter 1 4 Kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr 1 Gull- og sølvvarer 3 1 Fotoutstyr 1 Optiske artikler 1 4 Ikke nevnt annet sted 4 9 Brukte varer ellers 6 Totalt Kilde: Bedriftsdatabasen Forvalt Sammenlignet med handelsanalysen gjennomført i 2007, er det blitt noe flere faghandelsbedrifter i bykjernen. Veksten har primært vært utenfor Glasshuset. I motsetning til Stormyra har bykjernen også et større antall faghandelsforretninger som ikke er tilknyttet kjøpesentre. Oversikten ovenfor viser at ca. to tredjedeler av faghandelsbedriftene i bykjernen ligger utenfor Glasshuset. Disse er i hovedsak lokalisert i Sjøgata, Storgata, Dronningens gate, Kongens gate og Torvgata. Figur 4.2 viser fordelingen mellom bykjernen og Stormyra innen hver NACE-kategori. 11

17 Figur 4.2 Fordeling faghandelsbedrifter Stormyra og bykjernen Butikkhandel med brukte varer ellers Butikkhandel ikke nevnt annet sted Optiske artikler Fotoutstyr Gull- og sølvvarer Kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr Blomster og planter Kosmetikk og toalettartikler Medisinske og ortopediske artikler Reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær Skotøy Klær Spill og leker Fritidsbåter og -utstyr Sportsutstyr Innspillinger av musikk og video Bøker Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Musikkinstrumenter og noter Kjøkkenutstyr, glass og steintøy Belysningsutstyr Møbler Elektriske husholdningsapparater Bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Tekstiler og utstyrsvarer Audio- og videoutstyr Telekommunikasjonsutstyr Datamaskiner og utstyr til datamaskiner Kilde: Bedriftsdatabasen Forvalt Bykjernen Stormyra Bykjernen har i tillegg et stort tilbud innen overnattings- og serveringsvirksomhet, samt et bredt spekter av servicetilbud innen helsetjenester, frisør, hud- og fotpleie, bank og forsikring, eiendomsmegling, advokattjenester og reisebyrå. I tillegg kommer offentlige tjenesteytere som Nordland Fylkesskattekontor, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, ligningskontor, folkeregister, turistinformasjon, Innovasjon Norge, Husbanken osv. Kjøpesentrene City Nord og Trekanten utgjør hovedtyngden av handelen på Stormyra, og består av 85 virksomheter. Av disse kan 56 defineres som butikker med faghandel. Det er også enkelte faghandelsbutikker som ligger utenfor de to kjøpesentrene. Tar man med disse ser man at City Nord, Trekanten og øvrige butikker på Stormyra utgjør om lag 1/3 av faghandelsbutikkene i sentrumsområdet, mens bykjernen står for rundt 2/3. Dette viser at bykjernen er tyngdepunktet både når det gjelder handel og privat og offentlig service, samt at det er et viktig transportknutepunkt. I bydelene Hunstad og Mørkved er det etablert flere virksomheter med handel. En del er samlokalisert på Mørkved Bydelssenter og Hunstadsenteret, samt i området rundt (eksempelvis Plantasjen, Europris, Jula og Eurospar). Mange av disse er underavdelinger, hvor det ikke er mulig å fremskaffe regnskapstall for å sammenligne utviklingen på tilsvarende måte som for bykjernen. 12

18 Figur 4.3 Detaljhandelsomsetning i Bodø kommune Kilde: SSB, City Nord og Trekanten Bodø City Nord og Trekanten Bodø eks. City Nord og Trekanten Figur 4.3 viser omsetningen i perioden for detaljhandel med unntak av bensinstasjoner. I den aktuelle perioden har den gjennomsnittlige årlige veksten i Norge vært på 3,2 prosent. Tilsvarende tall for Bodø var 4,0 prosent, og holder man utenfor City Nord og Trekanten har tilsvarende vekst vært 0,7 prosent 4. Det kan ikke dokumenteres hvordan utviklingen i Bodø hadde vært hvis ikke utbyggingen av City Nord hadde funnet sted, eksempelvis om dette ville ha ført til lik vekst men fordelt på andre virksomheter. For 2013 har City Nord budsjettert med en mer dempet vekst sammenlignet med de to foregående årene, og dermed en mer normalisering av handelen enn de første årene etter utvidelsen i Tabell 4.7 Kjøpesentrenes omsetningsandel Kommune Bodø 38,0 % 38,0 % 48,4 % Fauske 28.8 % 38,7 % 41,1 % Kilde: Institutt for bransjeanalyse (2013) Tabell 4.7 viser andel per kommune, og inkluderer butikkomsetning for detaljhandel unntatt bensinstasjoner. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med de som var med i den forrige handelsanalysen, da disse også inneholdt omsetningen til serveringssteder og servicetjenester. Det er knyttet en del usikkerhet til disse tallene da de blant annet baserer seg på modeller, skjønnsmessige vurderinger og faktorer som vi ikke har innsyn i. Tabellen viser at 48,4 prosent av butikkomsetningen for detaljhandelen fant sted i kjøpesentre i Veksten tilskrives i stor grad utvidelse av handelsareal på City Nord. 3 av de 4 kjøpesentrene befinner seg i sentrumsområdet (City Nord, Glasshuset 4 Tallene er ikke justert for prisvekst. 13

19 og Trekanten), hvor Glasshuset er lokalisert i bykjernen. Hunstadsenteret ligger utenfor det som er definert som sentrumsområdet. Tallene viser også at kjøpesenterandelen i Fauske har styrket seg betydelig fra 2009 til Dette skyldes utbygging av Amfi Fauske og etablering av Fauske Handelspark. Dette har gjort Fauske mer attraktiv som handelssted for beboere i tilgrensende kommuner. Kjøpesentrenes markedsandel i Norge er beregnet til 34,8 prosent i Kjøpesenterhandelens markedsandel i regioner, handelsfelt og landsdeler viser store variasjoner. Kjøpesenterhandelen i Nordland og Sør-Troms økte med 4,5 prosent fra 2010 til 2011 sammenlignet med 2,8 prosent som var gjennomsnittet for Norge. Utvidelse av arealene og økning av butikkantallet for kjøpesentre i regionene Brønnøysund og Bodø er viktigste årsak til den sterke veksten i kjøpesenteromsetningen. Omsetning per innbygger i markedsområdet Figur 4.4 Omsetning per innbygger i markedsområdet Kilde: SSB Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Uvektet gj.snitt markedsområdet Norge AMFI Fauske ferdigstiller utbyggingen i 2009 Fauske Handelspark åpnes 25. november 2010 City Nord utvider kjøpesenteret. Delåpninger av stadig flere butikker gjennom 2010 og spesielt Bodø Storsenter åpner første butikk i desember

20 Figur 4.4 viser at Bodø og Fauske er de sentrale kommunene for handel i markedsområdet. Markedsområdet har vokst i omsetning per innbygger som tilsvarer den nasjonale veksten. Ved etablering/utvidelse av kjøpesenter ser man at dette gir en økning i omsetningen i tiltakskommunen. Samtidig ser det ikke ut til å ha hatt stor innvirkning på handelen i øvrig markedsområde, med unntak av styrkeforholdet mellom Fauske og Bodø. Omsetningen i Fauske har i perioden 2008 til 2012 økt med 73 millioner kr, hvor den største prosentvise økningen skjedde mellom 2008 og 2009 (8,0 prosent), da Amfi ble åpnet. Mellom 2009 og 2010 var veksten 3,5 prosent (åpning av Fauske Handelspark), mens det i årene etterpå har vært en marginal nedgang (0,2 til 0,8 prosent nedgang). Dette kan forklares med at i forbindelse med åpning av de to nye kjøpesentrene ga dette større handel i Fauske fra sekundærområdet, mens det fra 2011 har vært mer stabilt. Handelen i kommunene ut over Bodø og Fauske er lav som følge av at disse i liten grad har et bredt nok handelstilbud til egne innbyggere, og da spesielt innen faghandelen. For å få gjort denne typen handel vil de ofte være avhengig av å reise inn til kommuner med større handelstilbud slik som Bodø og Fauske. 15

21 5. Handelskultur I forbindelse med handelsanalysen i 2007 ble det gjennomført en større spørreundersøkelse blant besøkende på henholdsvis City Nord og i Glasshuset. Undersøkelsen avdekket handelspreferanser og handelskultur. Det er ikke gjennomført en ny undersøkelse, da vi anser disse funnene som fremdeles gjeldende. I den forrige undersøkelsen ble de besøkende spurt om deres postnummer, slik at de kunne plasseres geografisk. Dette ga følgende oversikt: Tabell 5.1 Bostedsområde for besøkende på City Nord og Glasshuset i 2007 City Nord Glasshuset Samlet Sentrumsområdet 27,8 % 36,1 % 30,8 % Resten av kommunen 63,4 % 44,3 % 55,4 % Markedsområdet utover Bodø kommune 5,0 % 3,8 % 4,8 % Nordland utover markedsområdet 2,8 % 7,7 % 5,2 % Norge utover Nordland 0,9 % 8,2 % 3,8 % Av tabellen ser man at det ble registrert en større andel personer som er bosatt i sentrumsområdet blant respondentene i Glasshuset enn på City Nord. Det motsatte var tilfellet når det kommer til respondenter som bor i Bodø kommune, utover sentrumsområdet. Av de som kommer fra det øvrige markedsområdet ble det registrert flest på City Nord, noe som ikke er så unaturlig da de mest sannsynlig har kommet med bil, og finner det enklest å gjøre store innkjøp der. Både for Nordland utover markedsområdet, og Norge utover Nordland var det en klar majoritet i Glasshuset. Ved en gjennomgang av kundedata fra Coop OBS! Hypermarked ser man at 91 prosent av kundene i 2012 var bosatt i Bodø kommune, og 6 prosent var fra sekundærmarkedet. Resterende er kunder utenfor markedsområdet. Av kundene var om lag 19 prosent bosatt i sentrumsområdet i Bodø. Dette er betydelig lavere enn hva som ble registrert i den forrige undersøkelsen (27,8 prosent). Dataene baserer seg på noe ulikt utgangspunkt, da de siste kundedataene er primært fra dagligvarehandel (Coop OBS! Hypermarked), mens tallene fra forrige handelsanalyse var fra besøkende på City Nord generelt. For flesteparten av de handlende vil City Nord ligge nærmere hjemmet enn bykjernen. Ved den forrige undersøkelsen oppga 55 prosent at de bodde nærmest City Nord, mens 25 prosent svarte bykjernen. 16

22 Figur 5.1 Bosted til Coop OBS! Hypermarkeds-kunder i Bodø 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kilde: Coop Nordland Figur 5.1 viser hvor kundene til Coop OBS! Hypermarked (bosatt i Bodø kommune) kom fra i Oversikten viser at kundene i stor grad gjenspeiler bosettingen i de enkelte områdene av kommunen. «Udefinert» er i hovedsak bedriftskunder. Andre momenter fra forrige undersøkelse: En rekke av respondentene (39 prosent) pleier å være innom både City Nord og bykjernen når de skal foreta storinnkjøp. City Nord er også det av de to innkjøpsstedene som ligger nærmest hjemmet til majoriteten av respondentene. Parkeringsforholdene blir også oppfattet som mye bedre på City Nord. En prosentvis større andel mente at det var enklere å handle på City Nord på vei hjem fra jobb, enn i bykjernen. City Nord er også et mer effektivt handelssenter, hvorav 70 prosent av respondentene var der kun for handel, i kontrast til bykjernen hvor det kun var 30 prosent som kun var der kun for handel. Det vil si at handel er viktig for sentrumsmiljøet, men det er vel så viktig å ha et bredt utvalg av andre tilbud ut over handel. 17

23 Utviklingstrekk som påvirker handelen Befolkningsutviklingen vil være en viktig faktor for den fremtidige handelen i Bodø. I dette kapitlet vil det vises til forventet befolkningsvekst i kommunen og markedsområdet. Figur 6.1 Befolkningsprognose Bodø kommune og Norge SSB Bodø MMMM BK midt BK høy SSB Norge MMMM Kilde: SSB og Bodø kommunes befolkningsprognose Figuren over viser tre indekserte prognoser for befolkningsutvikling i Bodø kommune hvor 1. januar 2013 = 100, samt én indeksert prognose for nasjonal utvikling. Prognosene «BK midt» og «BK høy» viser til kommunens egne anslag fra juni 2012, mens SSB MMMM er Statistisk Sentralbyrås framskriving med middels nasjonal vekst i Bodø og Norge. Den flate utviklingen i kommunens anslag fra 2013 til 2014 kan forklares med at den faktiske befolkningsveksten fram til januar 2013 var høyere enn anslagene gjort i midten av Prognosene går frem til 2030, og anslagene varierer fra 19,1 til 22,6 prosent vekst i befolkningen. SSB sitt alternativ med middels nasjonal vekst i Bodø kommune viser en litt brattere vekst de første årene enn kommunens «BK midt» alternativ, for så å avta noe. I 2030 møtes SSB sin prognose for befolkningsvekst i kommunen og nasjonalt, samt kommunens alternativ med middels vekst. For varehandelen i Bodø betyr dette at etterspørselen i kommunen vil vokse gitt at norsk økonomi utvikler seg positivt i tiden som kommer. Ved å sammenstille SSBs midtre alternativ for Bodø kommune, med sekundærmarkedet får man en befolkningsutvikling som vist i figur

24 Figur 6.2 Befolkningsframskriving markedsområdet Kilde: SSB befolkningsstatistikk (MMMM) Oversikten viser at det forventes en tilnærmet flat befolkningsutvikling i sekundærmarkedet. For hele markedsområdet ventes det samlet sett en vekst på om lag innbyggere. Veksten vil i hovedsak komme i Bodø kommune. Basert på opplysninger fra Bodø kommune over tilgjengelige boligreserver (tabell 6.1) forventes det en dreining i befolkningsveksten i årene framover fra sentrum/rønvik til Alstad/Hunstad/Mørkved. Boligreserven er basert på planlagte boliger i vedtatte detaljreguleringsplaner pr. juni Dette betyr at en større andel av befolkningen i årene som kommer vil bo nærmere Stormyra enn bykjernen. 19

25 Tabell 6.1 Boligreserve i kommunen Boligreserve antall regulerte boliger Boligreserve prosent* Værran 20 0 % Kjerringøy 30 1 % Skjerstad 30 1 % Saltstraumen 60 1 % Tverlandet % Nordsia % Mørkved % Hunstad % Alstad % Rønvik 50 1 % Sentrum % Totalt 4590 Kilde: Bodø kommune Figuren nedenfor viser nasjonale tall for detaljomsetningen målt i volum fra januar 2006 og ut august Den viser at forbruket har hatt en jevn vekst, bortsett fra et fall under finanskrisen. Figur 6.3 Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend Kilde: SSB 20